Vi ser på: “Mordbrannene på Scandinavian Star” Del 1

Natten til 7. april 1990 oppsto det brann ombord på “Scandinavian Star” under en seilas fra Oslo til Frederikshavn. Det var 383 passasjer og 99 besetningsmedlemmer ombord. 159 mennesker omkom.

Det har fremkommet flere påstander om at omstendighetene rundt brannen ble mangelfullt etterforsket, slik at de egentlige brannårsakene ikke er kommet frem. Det har, i tillegg har det kommet frem informasjon om en svært uoversiktlig eierstruktur i forhold til skipet, og mulig forsikringssvindel.
Vi skal forsøke å legge frem informasjon om hva som har kommet frem av fakta i saken. Det er nærmest umulig å få alle fakta på bordet da Norske og Danske myndigheter nærmest har utvist en motvilje mot å komme til bunns i saken.
Hva skjedde egentlig? La oss gå helt tilbake til sjøsettingen av Scandinavian Star.

Sjøsetting og cruisefart

Skipet ble sjøsatt 19. januar 1971 og overlevert rederiet Compagnie de Paquebots hvor skipet ble døpt “Massalia”.

13. juli forlot hun verftet og satte kursen mot Marseille hvor hun ble satt inn i ruten Marseille – Málaga – Casablanca. I 1974 ble «Massalia» satt inn på ruten Marseille – Dakar, og i 1976 på ruten Marseille – Sète – Alicante – Casablanca.

Skipet seilte også på cruise i Middelhavet i denne perioden. I 1981 ble hun ombygd til cruiseskip og seilte mellom Toulon, Ceuta, Tanger, Casablanca, Safi, Agadir, Tenerife, Funchal. I 1983 ble skipet lagt i opplag i Toulon og lagt ut for salg.

Karibisk karriere for Stena

I oktober 1983 ble skipet solgt, og januar 1984 ble skipet overtatt av det Bahamas-registrerte rederiet Stena Cargo Line Ltd og omdøpt til “Stena Baltica”.

Hun ble ombygd i Tampa, Florida i november 1984 og deretter omdøpt til “Island Fiesta”.

I desember samme år ble skipet utleid til Scandinavian World Cruises (SeaEscape Ltd, Bahamas) og omdøpt til “Scandinavian Star”.

 

Brann ombord

Hun seilte på cruise til mars 1988 da det brøt ut brann i maskinrommet underveis fra Cozumel i Mexico til St. Petersburg i Florida. “Scandinavian Star” ble slept til Miami for reparasjon.

Solgt igjen

I mars 1990 benyttet SeaEscape seg av en tre år gammel opsjon og kjøpte skipet.

SeaEscape solgte så skipet videre til det Bahamas-registrerte rederiet Vognmandsruten KS AS, som satte det inn i DA-NO Linjen mellom Oslo og Frederikshavn i Danmark.

Noen viktigre datoer i forkant av katastrofen man bør merke seg er:

30. mars 1990: Stena solgte Scandinavian Star til SeaEscape.
30. mars 1990: Niels-Erik Lund ble registrert som ansvarlig reder i Bahamas’ skipsregister.
30. mars 1990: Forsikringer ble tegnet av Niels Erik Lunds SeaEscape.
1. april 1990: Scandinavian Star begynte i ruten mellom Oslo og Frederikshavn.

Niels Erik Lund sto altså registrert som eier av skipet denne skjebnesvangre aprilnatten. Hvorfor direktøren for  Vognmandsruten KS AS Ole B. Hansen, og den danske reder, Henrik Johansen, ble ansett som eiere, er usikkert, og bidrar ytterligere til forvirringen rundt eierskapet og ansvaret.

Det skal vi se på etter hvert, men først ser vi på selve tragedien.

Katastrofenatten

Natt til 7. april var «Scandinavian Star» underveis fra Oslo til Frederikshavn da det brøt ut brann ombord. 158 omkom ombord, og en person døde senere av skadene fra ulykken.

Christine Harsem, en av de som mistet livet i mordbrannen.
Screendump: konghalvor.blogg.no

En gravid kvinne, Christine Harsem, omkom også i brannen, så man kan kanskje si at katastrofen tok 160 liv.

Informasjoner som ligger til grunn for det som er kjent om brannen, er vitneavhør samt beregninger og brannforsøk gjort av Dansk Institutt for Prøvning og Justering (Dantest) og av Norges Branntekniske Laboratorium (SINTEF NBL).

Kaos allerede før avgang

Allerede ved innsjekking møter kaoset passasjerene. De som jobber i resepsjonen har det travelt.

Sardinia Nova Var innleid for DA-NO linjen 1989-1990

Klagene strømmer nemlig inn. De hadde ikke bestilt turen med dette skipet, men med et innleid skip ved navn “Sardinia Nova”, som hadde trafikkert strekningen. Mange av passasjerene har derfor fått tildelt lugarer utfra layout-en på “Sardinia Nova”.

“Scandinavian Star” ser helt annerledes ut. Flere får feil lugar, nøkler som ikke passet osv. Problemene sto altså i kø.

Flere av passasjerene sier at Scandinavian Star var den dårligste båten de hadde vært på.

Brannene starter

Første branntilløp om bord, startet om natten 7. april 1990 mellom klokka 01.45 og kl. 02.00. Det hadde begynt å brenne i noe henslengt sengetøy utenfor en lugar. Denne brannen ble raskt slukket av to passasjerer, Kristen Blindheim, og Arvid Rusten som hadde blitt oppmerksom på brannen når Kristen hadde hørt knitring og spraking i fra korridoren . Da de gikk for å sjekke, oppdaget de brannen i korridoren. Etter at de hadde klart å slukke brannen, ga de beskjed til besetningen om at det var en pyroman ombord. Dette varselet ble ikke tatt veldig seriøst av besetningen sier de. Resepsjonisten konkluderte med at faren var over, siden brannen var slukket.

Kaptein Hugo Larsen

Scandinavian Star hadde ikke automatisk brannvarslingsanlegg, kun et manuelt.

Det fungerte slik at dersom noen løste ut en manuell brannmelder, ville det lyse på en tavle på skipets bro, hvor besetningen manuelt kan utløse full brannalarm over hele skipet. Det ble ikke gjort. Kaptein Hugo Larsen befant seg på dette tidspunktet på sin lugar.

 

Brann nummer to

Vi skal ikke gå i detaljer på branntekniske forhold nå, for vi skal se på hovedforskjellene i de tekniske teorier som er fremsatt senere. Foreløpig skal vi fortsette å se på brannen slik det fortonet seg fra en mer menneskelig side.

En ny brann startet litt etter kl 02.00. Arnestedet var etter all sannsynlighet i korridorområdet i nærheten av en lugar, like ved inngangen til trappeløp 2 på styrbord side av dekk 3. Denne brannen var også antent med overlegg, noe som nok en gang indikerer at det er en pyroman ombord.

Fra dette tidspunktet utviklet brannen seg svært raskt, og det er på dette tidspunktet at teoriene til etterforskerne begynner å sprike.

Mens brannen nå herjet dypt inne i skipet, hadde folk det trivelig i barer, og publikumsområdene ombord. Ingen brannalarm hadde gått på dette tidspunktet.

Så utviklet brannen seg, ild og røyk bredte seg til enkelte områder i skipet.  store deler av fluktveiene har røyken vært svært tett, med sikt på langt under en meter. En resepsjonist forsøkte å benytte en manuell brannmelder, men den virket ikke. Resepsjonisten valgte da å varsle passasjerene ved å banke på lugardørene i håp om å vekke passasjerene, mens en annen resepsjonist purret Kaptein Hugo Larsen, som så gikk til broen. Da ble alarmen utløst.
To av mannskapet iførte seg røykdykkerutstyr og klarte å redde ut noen passasjerer.

Redningsaksjonen

Stena Saga var blant de skipene som fikk en nøkkelrolle i redningsaksjonen. Det er også video og radiokommunikasjon som vil vise at kaptein Hugo Larsen forlot skipet før alle passasjerene var i sikkerhet, noe han har fått mye kritikk for i ettertid. Kapteinen forlot skipet kl. 03.20.

I den neste artikkelen, skal vi se på brannen som oppsto etter at hovedbrannen var slukket. Den brannen oppsto under slepet til Lysekil
Les del 2

Likte du artikkelen? Støtt oss gjerne på Patreon!