Vi ser på Estonia ulykken

MS «Estonia» var en stor og moderne bilferge bygd i 1979 av verftet Jos. L. Meyer i Papenburg i Tyskland. Skipet ble drevet under flere navn og med flere eiere:

  • «Viking Sally» fra 1980 til 1990 i trafikk mellom Åbo og Stockholm. Eier Viking Line.
  • «Silja Star» fra 1991. Eier Silja line
  • «Wasa King» fra 1991 til 1993, da det gikk mellom Vasa og Umeå. Eier Wasa line.
  • MF «Estonia» fra januar 1993. Eier det svensk-estiske shippingselskapet EstLine Marine Company, som også drev fergeruten.

EstLine Maritime Company, var halvt estisk statseid og halvt svenskeid av rederiet Nordström & Thulin. MF Estonia gikk fra 1. februar 1993 til forliset i rutetrafikk mellom Tallinn i Estland og Stockholm i Sverige.

Etter oppløsningen av Sovjetunionen og jernteppets fall, ble det enklere å reise mellom de nordiske landene og de baltiske statene. Den første overfarten mellom Tallinn og Stockholm fant sted 1. februar 1993. Trafikken pågikk med avganger annenhver dag fra henholdsvis Tallinn og Stockholm. Fergen ble benyttet i hovedsak av svensker og estere, men også av mange nordmenn.

Forliset

MF «Estonia» skulle ha anløpt Stockholm kl. 09:30. Været var dårlig, med en vind på 20–25 m/s og 6–10 meter høye bølger. Noen meldte om 15 meter høye bølger og vind på over 30 m/s. I motsetning til andre ferger på ruten, gikk hun for full fart mot bølgene.

Fartøyet var et roroskip (Roll-on/roll-off) med store porter i baug og akterende som tillot hurtig lasting og avlasting av kjøretøy. Den offisielle årsaken til forliset var at låsene på løftebaugen sviktet under belastningen fra bølgene. Da baugen brakk løs fra båten dro den med seg rampen som dekket for åpningen til bildekket bak løftebaugen. Dette førte til at vann trengte inn på bildekket og destabiliserte skipet, noe som satte i gang en katastrofal kjede av hendelser som førte til at skipet sank. (Liknende problemer førte også til forliset av MV «Princess Victoria» i 1953 og «Herald of Free Enterprise» i 1987.)

De første faresignalene var uvanlige lyder av metall mot metall rundt kl. 01:00, da skipet befant seg utenfor Åbos skjærgård. Imidlertid viste en inspeksjon av baugporten ingen tydelig skade. Omkring kl. 01:20 ropte en svak kvinnerøst «Häire, häire, laeval on häire» (estisk som betyr «Alarm, alarm, det går alarm på båten») over høyttaleranlegget. Bare sekunder senere ble et internt alarmanrop utsendt til mannskapet over høyttaleranlegget. Livbåtalarmen ble dessverre utløst for sent, og den ble formidlet på estisk, så det var ikke mange av passasjerene som klarte å redde seg i livbåtene.

Raskt hadde fartøyet fått 30–40 grader slagside mot styrbord som gjorde det så å si umulig å bevege seg trygt ombord i skipet. Dører og korridorer ble omgjort til dødsfeller. De som skulle komme til å overleve befant seg da allerede på dekk. Mayday ble sendt ut av skipets mannskap kl. 01:22, men fulgte ikke internasjonale standarder. På grunn av strømbrudd fikk man ikke oppgitt posisjon, noe som forsinket redningsoperasjonen noe.

Passasjerfergen MF «Mariella» fra Viking Line var på plass ved ulykkesstedet kl. 02:12. Det første redningshelikoptret ankom kl. 03:05.

MS Estonia Memorial
Galarkyrkogarden Stockholm

Av et totalt antall på 989 mennesker ombord på skipet ble bare 137 reddet. Ulykken krevde 852 liv. 501 av de omkomne var svensker og seks av nordmennene som befant seg ombord var blant de omkomne.

Dødsårsaken var drukning og nedkjøling (vanntemperaturen var bare ca 8 °C). Bare 92 av det totale antallet omkomne er blitt funnet.

Skrogets posisjon er 59°22′N 21°41′Ø, 22 nautiske mil (41 km) 157° sør-sørøst for den lille finske øya Utö.