Frigjøringsdagen feires i dag, men hva er det egentlig vi feirer?

Britiske soldater fra Staffordshire Regiment i Oslo, 13. mai 1945.
Foto: Imperial War Museums
(Artikkelen er sist oppdatert: søndag, 8 ,mai, 2022 14:16)

Denne artikkelen er over to måneder gammel, og kan derfor inneholde utdatert informasjon.


Med ett Europa som på ny opplever krigshandlinger kan det virke noe vanskelig å feire denne dagen. Hva er egentlig Frigjøringsdagen?

8. mai 1945 er dagen da Nazi-Tysklands militære styrker kapitulerte etter nederlaget i andre verdenskrig. Krigen ble innledet med tyskernes invasjon i Polen 1. september 1939. Norge ble angrepet 9. april 1940, og tyske styrker okkuperte landet i fem år.

Etter at tyskerne overga seg 8. mai, ble Norge okkupert av allierte britiske og amerikanske militærstyrker fram til 7. juni 1945, når

Kongefamilien på slottsbalkongen vinker til folk som feirer freden og kongen 7. juni 1945, dagen da kong Haakon og kronprinsesse Märtha med barna Astrid, Ragnhild og Harald kom hjem til Norge etter krigen. Kronprins Olav kom til landet 13. mai.
Foto: Oslo Museum / digitaltmuseum.no

Kong Haakon VII, kronprinsesse Märtha og de tre barna, Prinsesse Ragnhild, Prinsesse Astrid og Prins Harald vendte tilbake til Oslo fra sitt eksil i London og USA.

Datoen regnes som de allierte seiersdag i Europa, dagen da den tyske militærmakten overga seg uten betingelser, andre verdenskrig i Europa var over og Hitlers Tredje rike opphørte. I det tidligere Sovjetunionen feires seiersdagen 9. mai på grunn av tidsforskjellen.

Det tysk-okkuperte Norge var sterkt befestet med over 300 000 tyske utstasjonerte soldater. Noen tyske militære ledere og ivrige nazister hadde planer om å fortsette krigen mot de allierte i Danmark og Norge, og den muligheten ble fryktet av motstandsbevegelsen i begge land, men ble aldri en realitet.
Den tyske øverstkommanderende i Norge fikk ordre fra den nye rikspresidenten Karl Dönitz om å overgi seg. Rikskommissær Josef Terboven var blitt avsatt 7. mai og hans myndighet formelt overført til general Franz Böhme. Böhme mottok kapitulasjonsordren fra Dönitz samme dag klokka 21.10.

Den allierte kommisjonen kom med fly til Oslo på ettermiddagen 8. mai. De alliertes militærkommisjon ble eskortert av tyske styrker til Lillehammer, der Böhme hadde sitt hovedkvarter.

Franz Böhme
Foto: Bundesarchiv

Kapitulasjonsbetingelsene ble levert til Böhme sent på kvelden 8. mai. Kommisjonen besto av kommandør Per Askim, brigader R. Hilton, oberst R.A. Hay og Pet Bennet. Den britiske oberstløytnant Robert Chew reiste fra Oslo til Bergen 10. mai som eneste allierte soldat og forlangte i møte med en motvillig general Johann de Boer at de tyske offiserene skulle gi fra seg våpnene.

Tyske styrker ble pålagt å trekke seg ut av viktige byer og militære installasjoner, og de skulle samles i avgrensete områder.

Reichskommissar Norwegen Josef Terbhoven
Foto: Riksarkivet

For å gjennomføre kapitulasjonen i Norge fikk tyske styrker beholde sin kommandostruktur, herunder bruke telegraf, radio og et lite antall lette våpen, blant annet fikk offiserene beholde sine pistoler.

NRK hadde dessuten nyhetssendinger på tysk, og det ble gitt ut tysk avis.

Norske hjemmestyrker holdt til dels vakt sammen med tyske soldater i den første tiden etter kapitulasjonen.

Josef Terboven, Wilhelm Redieß og Heinrich Fehlis tok sine egne liv.

Sverre Riisnæs
Jonas Lie
Henrik Rogstad

Om morgenen 9. mai ankom Quisling til hovedpolitistasjonen Møllergata 19, der han ble arrestert og fengslet.

De ledende norske nazistene Sverre Riisnæs, Jonas Lie og Henrik Rogstad forskanset seg på Skallum gård i Bærum.

Lie døde av stress og dårlig helse 11. mai

Rogstad skjøt seg

Riisnæs overga seg til hjemmestyrkene samme dag.

Lister over personer som skulle arresteres var utarbeidet på forhånd, og de første arrestasjonene skjedde 8. mai. Det norske politiet i Sverige hadde samlet inn informasjon fra over 50000 norske flyktninger og ut ifra disse utarbeidet en liste med over 16000 navn på mistenkte for landssvikere.

Mesteparten av de 12 000 mann i de norske polititroppene i Sverige ankom Narvik, Trondheim og Oslo 9. og 10. mai.

Polititroppene på oppstilling i Svolvær 15. mai 1945
Foto: Kanstadsamlingene / Nordlandsmuseet

Britiske styrker kom med fly til Oslo og Stavanger 10. mai, senere kom britiske marineenheter til de viktigste havnebyene. Senere fulgte amerikanske soldater, slik at den allierte styrken på det meste var oppe i 30 000 soldater.

Britiske og amerikanske styrker holdt seg sør for Tromsø, mens norske soldater hadde ansvar fra Tromsø til grensen mot Sovjetunionen.

Sovjetiske styrker gikk inn i Sør-Varanger 25. oktober 1944 og besatte området i omkring ett år før de trakk seg tilbake. General Andrew Thorne ankom 13. mai og var ansvarlig for de alliertes avvikling av okkupasjonsstyret.

Hjemmefrontledelsen nedla sitt verv 14. mai, etter en knapp ukes regjeringstid. Thorne overlot den 7. juni makten til den hjemvendte kong Haakon VII. De fleste allierte styrker forlot landet i september-oktober 1945.

I 2010 bestemte regjeringen at frigjøringsdagen også skal være veterandagen, en merkedag for veteraner fra andre verdenskrig, såvel som tjenestegjørende i FN-styrker og andre internasjonale operasjoner.

I dag er Ukraina okkupert av en krigsmakt vi tidligere var alliert med. En krigsmakt som bidro til å jage de nazistiske okkupantene ut av landet vårt, for så å forlate det, og leve som gode naboer i en årrekke. En gal leder i dette landet har nå, i strid med folkeretten okkupert ett annet naboland. Kanskje det nettopp derfor er viktig å markere denne dagen? Ikke bare i dag, i år, men for årene som kommer. Freden er dyrebar, la oss ta vare på den, og sette pris på den sammen. Dagen er definitivt den rette for å sende takknemlige tanker til de som ofret det største av alt, livet, for at vi skal kunne leve i ett fritt land. Måtte freden senke seg over Europa på nytt.

Likte du artikkelen? Støtt oss gjerne på Patreon!