Vi ser på: “Birgitte-saken” Oppdatert 5/9 2021

søndag, 5 ,sep, 2021 16:27 Redaksjonen Dokumentarer, Forsidesak, Krim, ROGALAND 0

Foto: Privat, Atelier Våge

Denne artikkelen er over to måneder gammel, og kan derfor inneholde utdatert informasjon.


Sist oppdatert søndag, 5 ,sep, 2021 22:47 av Redaksjonen

Først publisert: 6. mai 2021, kl. 14:27
Birgitte-saken er en mye omtalt uoppklart norsk drapssak som startet våren 1995 i Kopervik på Karmøy. Om morgenen lørdag 6. mai 1995 fant en lokal bonde, på leting etter noen sauer, 17 år gamle Birgitte Tengs voldtatt og drept i et buskas like ved Gamle Sundveg, noen få hundre meter fra hennes hjem ved Skår.

Saken førte til omfattende etterforskning og fikk bred mediedekning, men gjerningspersonen forble ukjent. I 1997 ble en fetter av offeret tiltalt for drapet, og deretter dømt til 14 års fengsel av Karmøy herredsrett. Han ble deretter frikjent for drapet av Gulating lagmannsrett i 1998, men retten opprettholdt erstatningsdommen fra herredsretten, noe som gjorde at fetteren måtte betale oppreisning til den dreptes foreldre. Lagmannsrettens skyldkonstatering ble senere av Den europeiske menneskerettsdomstolen ansett å være i strid med uskyldspresumsjonen i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Saken er fremdeles strafferettslig en uløst drapssak, og fetteren har gjort en rekke forsøk på å få gjenopptatt saken og omgjort dommen mot ham. I 2018 avviste Høyesterett for ellevte gang fetterens krav om å omgjøre dommen, og han er dermed ved rettskraftig sivilrettslig dom fortsatt erstatningsansvarlig for drapet. I 2019 klaget fetteren Norge inn for FNs høykommissær for menneskerettigheter for brudd på menneskerettighetene.

Drapssaken har opp gjennom årene vært gjenstand for stor medieoppmerksomhet, og saken ble portrettert i VG-podkasten Uløst, og i sannkrim-dokumentaren Hvem drepte Birgitte?. I 2016 besluttet politiet at Kripos’ cold case-gruppe skulle se på saken på nytt.

Etter et møte på Avaldsnes bedehus 5. mai 1995, tok Birgitte Tengs turen innom Kopervik sentrum før hun skulle dra hjem til foreldrenes hus på Sund, et stykke vest for sentrum. Ved 23.40-tiden fikk hun haik med tre jenter fra Haugesund inn til sentrum, og ble senere observert av flere personer på sin vandring gjennom gågaten i Kopervik. Etter midnatt var det ingen sikre observasjoner av Birgitte Tengs

En lokal sauebonde, som om morgenen 6. mai var på utkikk etter sauer på beitet, fant den døde Birgitte Tengs i et buskas like ved den lokale veien som førte til hennes hjem.

Etterforskningen
Kripos ble straks kontaktet, og bisto det lokale politikammeret. 8. mai etterlyste politiet føreren av en bil som vitner hadde observert i nærheten av drapsstedet.

Hårsporet
Rettsmedisinsk institutt analyserte 7. juni tekniske funn på drapsåstedet, og politiet bekreftet at hår som ble funnet i Birgittes hender, ikke stammet fra den drepte. Etterforskningen gikk da inn i en ny fase, og jakten på en mann med lyst eller blondt, langt hår startet. 23. desember var 1500 personer avhørt, 1030 tips var registrert i politiets omfattende dokumentmapper, og 325 blodprøver tatt. 3. mai 1996 ble etterforskningen trappet ned ved at Kripos forlot Haugesund.

15. oktober 1996 skjedde det et dramatisk vendepunkt i etterforskningen da nye analyser av hårprøvene viste at de likevel kunne stamme fra offeret. Politiet hadde kanskje fulgt feil hovedspor.

Ny etterforskning
Flere personer som var utelukket som gjerningsmenn gjennom de tidligere DNA-analysene, kom igjen i politiets søkelys.

Pågripelse
En fetter av offeret ble 8. februar 1997 pågrepet og siktet for ugjerningen. Den da 19 år gamle fetteren nektet først for å ha noe med saken å gjøre, men 25. februar 1997 tilsto han å ha utført handlingene.

Fetteren trakk imidlertid senere tilståelsen tilbake. Han hevdet at den var kommet som en følge av omfattende og langvarig press under politiavhør, noe som ledet til en falsk tilståelse.

Rettssakene
I oktober 1997 ble fetteren tiltalt for overtredelse av straffelovens paragraf 229, første straffalternativ; paragraf 193, første ledd, første straffalternativ; og paragraf 233, første og annet ledd. Tiltaltes forsvarer, Arvid Sjødin, hevdet overfor media at han var så overbevist om at den tiltalte var uskyldig, at han ville vurdere å avslutte sin advokatpraksis dersom tiltalte ble funnet skyldig.

I herredsretten ble han dømt, i samsvar med tiltalen, til fengsel i 14 år og til å betale oppreisning med 100 000 kroner til avdødes foreldre. Lagmannsretten frifant ham i juni 1998 for straffekravet, men stadfestet herredsrettens dom for så vidt angikk oppreisningen. Ved den strafferettslige frifinnelsen hadde han sittet 495 dager varetektsfengslet. Han anket idømmelsen av oppreisning til Høyesterett, som i september 1999 med tre mot to stemmer stadfestet lagmannsrettens dom.

Fetterens oppreisning
Saken opp for Den europeiske menneskerettsdomstolen
I mars 2000 klaget han til Den europeiske menneskerettsdomstolen, som i dom av 11. februar 2003 fant at uskyldspresumsjonen i Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 nr. 2 var krenket. Han ble da tilkjent 20 000 euro for ikke-økonomisk skade og 4 500 euro til dekning av utgifter. Dette fordi lagmannsretten hadde uttrykt for stor grad av sikkerhet om hans skyld.

I april 2001 tilkjente lagmannsretten ham erstatning med 400 000 kroner og oppreisning med 75 000 kroner, og hans foreldre og søsken under ett oppreisning med 50 000 kroner.

Både påtalemyndigheten og fetteren og hans foreldre og søsken påkjærte kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Utvalget besluttet i august 2001 at saken skulle avgjøres av Høyesterett. Høyesterett utsatte behandlingen av saken i påvente av menneskerettighetsdomstolens avgjørelse.

I høyesterettsavgjørelsen 4. desember 2003 la retten vesentlig vekt på «at pågripelsen, siktelsen og senere tiltalen for seksuelle overgrep og drap, den langvarige varetektsfengslingen, domfellelsen i herredsretten og ankesaken fram til frifinnelsen, medførte en ekstraordinær personlig belastning for A.fant retten bl.a. at politiavhørene de første ukene etter pågripelsen var meget omfattende og innebar en krenkelse av hans vern etter straffeprosessloven § 230 og påtaleinstruksen §§ 8-2 og 8-11.» Den samlede erstatning til fetteren ble etter dette av retten satt til 613 000 kroner og oppreisningen til 600 000 kroner (til sammen 1 213 000 kroner). Foreldrenes og søsknenes krav om erstatning og oppreisning etter straffeprosessloven § 448 førte ikke fram.

Siden har fetteren gjort en rekke forsøkt på å få omgjort dommen mot ham. I 2018 avviste Høyesterett for ellevte gang fetterens krav om å omgjøre dommen mot ham. I 2019 klaget fetteren Norge inn for FNs høykommissær for menneskerettigheter for brudd på menneskerettighetene.

Politiets cold case-gruppe som etterforsker saken på nytt, understreket i 2018 at fetteren ikke er mistenkt i den nye etterforskningen.

Spekulasjoner om gjerningsmann
14. september 1998 ringte en anonym person hjem til advokat Arvid Sjødin (fetterens forsvarer), og pratet med hans kone. I løpet av en nær 45 minutter lang samtale rakk vedkommende både å tilstå drapet på Tengs i 1995, erklære sympati med Birgittes fetter, og fortalte en god del om seg selv, før han avsluttet med å komme med flere slibrige bemerkninger. På grunnlag av dette tipset ble det satt i gang ny etterforskning, men denne førte ikke til annet enn injuriesak mot en av fetterens tidligere advokater.

Ny etterforskning
Saken har vært etterforsket på nytt flere ganger, og i 2016 besluttet Kripos’ cold case-gruppe å se på saken på nytt. Cold case-gruppen anbefalte samme år politiet å etterforske saken på nytt, og det ble opprettet en egen etterforskningsgruppe i Stavanger som skulle gjennomgå alle spor i saken på nytt.

Nye DNA-spor
I 2017 ble tidligere utestet biologisk materiale, samt tidligere DNA-prøver, sendt til selskapet GMI i Innsbruck i Østerrike for DNA-analyse. I april 2019 gjorde politiet det kjent at analysen skal ha resultert i nye DNA-spor.

I etterkant av TV2 s dokumentarserien «Hvem drepte Birgitte?» mottok både etterforskningsleder Ståle Finsal og Avaldsnes-lensmann Dagfinn Torstveit trusler fra seere som mente politiet ikke hadde etterforsket saken godt nok.
Ståle Finsal fikk drapstrusler og flere grove meldinger til sin mobiltelefon. «Håper du brenner i helvete din jævla korrupte, håpløse politi», «Gjør hele Norge en tjeneste, gå ned i kjelleren, sett løkka rundt halsen. Du fortjener å dø», «Du har klart det Hitler ikke klarte i 1945, å ta livet av en familie på Karmøy». Uansett hvor skremmende dårlig etterforskingen ble utført, er det helt uakseptabelt å hetse politifolk slik.

Saken er per 2020 fremdeles en uløst drapssak.

SISTE:

Fredag ble en mann i 50-årene varetektsfengslet etter å ha blitt siktet for drapet på Birgitte Tengs i 1995, og er også mistenkt for drapet på Tina Jørgensen i 2000.

Mannen er avhørt i begge sakene, både tidligere og på nytt denne uken. Siktelsen bygger på DNA-funn analysert i Østerrike. Mannen nekter for å ha noe med sakene å gjøre.

Politiet mener i følge NRK at det er skjellig grunn til mistanke slik saken står, dette på bakgrunn av DNA og andre opplysninger i saken.

Det var rettsmedisiner Inge Morild som obduserte både Birgitte Tengs og Tina Jørgensen, og han sier at «Begge hadde samme type skader».

Mannen ble pågrepet på Sørlandet onsdag. Pågripelsen gikk rolig for seg, ifølge politiet.

«Han er avhørt, men har ikke erkjent straffskyld, eller å ha hatt noe med drapet for øvrig å gjøre. Denne personen er det politiet tidligere har ansett som en kandidat og avhørt som vitne i saken tidligere», sier Politiinspektør Lars Ole Berge.
«De gangene han har vært inne som vitne var før vi mottok DNA-rapporten i 2019″, sier han.

Politiet fikk på pressekonferansen spørsmål om hvor sikre de er på at de nå har funnet gjerningspersonen. Berge sa da at han ikke vil forskuttere noe utfall nå, men mener det er skjellig grunn til mistanke.»…»Politiet vil heller ikke bidra til å identifisere den sikta mannen noe ytterligere».

Politiet opplyser i en pressemelding fredag ettermiddag at de ikke venter noen utvikling i saken i løpet av helgen.

Likte du artikkelen? Støtt oss gjerne på Patreon!
Become a patron at Patreon!

De siste sakene fra ROGALAND

  • Tradisjonen tro, holdt Hans Majestet Kong Harald sin årlige nyttårstale. Dersom du gikk glipp av den, kan du se den her: Her er talen skriftlig: Usynlege hender leier oss, skriver Jon Fosse, vår egen nobelprisvinner i litteratur, i et av diktene sine. Disse usynlige hendene kan være så mye forskjellig: Kjærlighet, vennskap, en gudstro, vilje, håp. Vi trenger alle noen usynlige hender. Og mange av oss trenger dem litt ekstra nå. Både her hjemme og i verden rundt oss. I kveld vil jeg oppfordre til å tenne lys. Et lys for alle som lider i kriger og konflikter. Et lys for mennesker vi savner. Og et lys for håp. Håp om at en bedre verden, der vi alle kan leve i frihet og fred med hverandre, må være mulig. Håp om at det som er vanskelig i livene våre må bli litt lettere å leve med. For meg ligger det et trassig håp i dette ene ordet: Vi. Vi er et lite, men romslig og vakkert ord. For vi, det favner oss alle. Det er det motsatte av oss og dem. Det motsatte av å sette hverandre i bås. Sammen bidrar vi til å skape et godt miljø på skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet vårt. Sammen har vi blitt enige om at i Norge skal vi ta vare på hverandre, sånn at vi alle har mulighet både til å gi og å ta imot i løpet av livet. Sammen skaper vi forståelse for rett og galt så vi kan oppføre oss ordentlig mot hverandre og ta vare på tilliten mellom oss. For å få til dette fellesskapet på ekte trenger vi Å lytte Å snakke sant om virkeligheten Å være tålmodig. Jeg har stor tro på det å lytte. Å lytte gir håp om et fellesskap med plass til alle. For det kan skje noe litt magisk når vi faktisk lytter til hverandre. Vi blir sett. Vi blir tatt på alvor. Vi retter oss i ryggen. Det er nesten for enkelt og godt til å være sant! Og det er noe vi alle kan få til. Det bekymrer meg at en del unge, men også eldre i Norge i dag ikke føler seg sett, forstått og regnet med. Jeg er redd det vil skape sinne og frustrasjon som kan skade fellesskapet vårt. Til hver og én av dere vil jeg si: Jeg vet ikke hvordan det er å være deg. Men jeg vil veldig gjerne forstå. Hold fast ved at du er et helt menneske på godt og vondt, som alle andre – spesielt når andre glemmer å minne deg på det. Ta imot hjelp når du trenger det. Og vær til hjelp for andre når du kan. Jeg håper du kjenner at usynlige hender leier deg. Kanskje ikke alltid. Men at du har noe eller noen som gir deg styrke og håp. Husk at du har en stemme. Bruk den når du klarer! Å lytte henger sammen med det å snakke sant om det som har skjedd, og erkjenne hverandres virkelighet. Det var også en forutsetning for Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, som ble lagt frem i sommer. Der ble rystende historier fortalt om uretten som er begått mot samer, kvener og skogfinner gjennom den brutale fornorskningspolitikken – som pågikk fra rundt 1850 til langt opp mot vår tid. Mennesker ble fratatt språket sitt, kulturen sin, selvtilliten og identiteten sin. For noen gikk det på livet løs. Og alt dette ble gjort i nasjonsbyggingens tegn – i et Norge som den gang selv trengte å bygge selvtillit som nasjon etter 400 år med dansk styre. Fornorskningen ble et tap for oss alle. Et tap av en kulturell rikdom som hørte – ja hører hjemme – i vårt eget land. Å se med åpne øyne på hva som faktisk har skjedd er avgjørende for forsoningsarbeidet som nå må følge i kjølvannet av den viktige rapporten. Dette gjelder også for andre forhold i livet – og i konflikter i verden rundt oss. Vi må erkjenne hva som har skjedd, hva som ikke kan gjøres om. Og hva vi har å bygge videre på sammen – tross alt. Å lytte, og å snakke ærlig tror jeg altså er avgjørende for et fellesskap. Og så trenger vi den vanskelige tålmodigheten. Jeg har levd lenge nok til å ha erfart at ting tar tid. Både i samfunnet, mellom mennesker, og i oss selv. Veldig mye av varig verdi har ingen kvikkfiks. Det har tatt oss generasjoner å bygge det samfunnet vi i dag kjenner som vårt, som vi er stolte av, og føler oss hjemme i. Et fundament i samfunnsbyggingen handler om hvor rustet vi er som folk og nasjon til å møte farer og trusler. Både indre og ytre. Vårt viktigste vern er et robust og utholdende folk som tåler en trøkk. Vi kan ikke ta fred og frihet, ressurser og fellesgoder for gitt. Vi må stå vakt! Norges beredskap er, når det kommer til stykket, summen av den enkeltes motstandskraft. Denne positive kraften bygger vi på hele tiden gjennom gode felleskap. Gjennom sterke lokalsamfunn. Gjennom å stille opp for hverandre, i troen på at det finnes et felles beste. Det gir meg stort håp, for dette er noe vi alle kan være med på. Både med usynlige og virksomme hender. Men så er det områder der det siste vi trenger er mer tålmodighet. Mange unge skriver til meg og uttrykker bekymring for at det ikke gjøres nok for å ta vare på naturen og jorda vår. Unge er i ferd med å gi opp voksne som ikke tar kraftige nok grep, og ikke fort nok. Jeg deler de unges bekymring, og deres utålmodighet. Håpet er at de nye målene verdens ledere har satt må bli fulgt av handling. Vi trenger nå alles utålmodighet før tiden renner ut for oss. Dette kan jeg ikke uttrykke sterkt nok. Kjære alle sammen, Når det er kaldt og mørkt, er det viktig å huske på all varmen, styrken og den gode viljen som vi mennesker deler med hverandre i det daglige. Det naturlige for oss er å LES MER

  • Stormen treffer Vestlandet i kveld, og har allerede fått navnet «Gerrit» i Storbritannia. For Jæren, Dalane, Ryfylke, Hardanger og de indre delene av Sunnhordland, er det oransje farevarsel. I dette området er det ventet vindkast på 33–42 m/s, noe som tilsvarer 118-151 km/t. For resten av Rogaland og store deler av Vestland gjelder det gult farevarsel og vindkast på over 30 m/s. Broer kan bli stengt og ferjer kan bli innstilt. Bygninger og tak kan bli skadet. Trær som faller ned kan ta strømmen, og mister du strømmen så kan det ta lang tid før du får den igjen. Spesielt hvis du bor litt avsides. Pia var en «bris» Stormen «Pia» påvirket mest kysten, mens denne stormen treffer mer innlandet. Det er to forskjellige stormer. De som bor i Ryfylke vil føle at «Pia» bare var en liten bris. Ved Gullingen værstasjon i Suldal er det ventet vindkast på opp mot 47 m/s, snø og minusgrader. 47 m/s tilsvarer nesten 170 km/t.  

  • Uværssenteret Pia har truffet Danmark med vindstyrker opp i orkan. Pia skaper også problemer i Norge Politiet ber folk være forsiktige i de sterke vindkastene. Tak har løsnet, trær har veltet, og samme skjebne gjelder også flere strømstolper. Vinden i sør og sørvest vil øke utover kvelden, og holde seg sterk ut over natten. Det er først på fredag formiddag at vinden vil avta. I områdene rundt Farsund og Flekkefjord kan vindkastene bli mellom 33 og 45 meter i sekundet ute ved kysten, i følge Meteorologisk institutt.

INNENRIKS

  • Torsdag 16. januar starter Troms politidistrikt undersøkelser i flere vann i Midt-Troms. Bakgrunnen for de nye søkene, er tips i Vålnes-saken, forteller politiet i en pressemelding. Ble meldt savnet 1. desember 2011. 26. november 2011 feiret Per Vålnes sin 50-årsdag. Dette skulle vise seg å bli den siste sikre observasjonen av ham. Det ble da satt i gang en større leteaksjon. Søndag 4. desember klokken 23.15 ble savnedes bil, en hvit VW Transporter, funnet ved en vinterstengt rasteplass ved E8 i Lavangsdalen ved Smalakelva. Bilnøklene ble funnet i elva som gikk like ved. Søsteren til Per Vålnes skal ha bedt politiet flere ganger om å sikre spor på gården der Per Vålnes bodde, fordi hun mistenkte at noe kriminelt hadde skjedd med broren. Først fem måneder senere ble Kripos kobla inn i saken. Nå innrømmer Politiet til NRK, som omtalte saken først, at de gjorde en tabbe i saken. – Dersom saken hadde skjedd i dag, så tenker jeg at vi hadde løst den på en annen måte. Seksjonsleder på etterforskningsavdelingen i Midt-Troms, Katrine Grimnes. Per Vålnes er aldri funnet, og han er heller ikke offisielt erklært død. Politiet fikk flere tips i saken etter en NRK-dokumentar.

  • Fem personer, menn i alderen 29–59 år, ble søndag arrestert og er nå varetektsfengslet i to uker i delvis isolasjon, samt brev- og besøksforbud. De ble pågrepet for ulovlig jakt på fredet rovvilt, ifølge Økokrim. I dette tilfellet skal i hovedsak de alvorlige lovbruddene dreie seg om ulovlig jakt av ulv, noe som har en strafferamme på 6 års fengsel, ifølge straffeloven. De fem ble varetektsfengslet i to uker med brev- og besøksforbud på grunn av fare for bevisforspillelse. I dag er ytterligere en person arrestert i saken. Ingen av de siktede har i følge deres advokater erkjent straffskyld. De arresterte skal være aktive jegere og kommer fra områder nær svenskegrensen i Innlandet. Enkelte av dem har markert seg i ulvedebatten gjennom flere år. Politiet ser alvorlig på saken Dette er en alvorlig sak med høy prioritet her hos oss. Politiadvokat i Økokrim, Tone Strømsnes Olsen. Ulvekonflikter Konflikter mellom ulv og menneske er nesten alltid av økonomisk karakter. Størst er konflikten mellom ulv og jegere, som typisk konkurrerer om de samme bytteressursene. Men det er også konflikt mellom ulv og beitenæringen, spesielt der beitedyr går fritt i utmark. Moderne forskning hevder at motivet bak enkelte folks ønske om kontroll med ulvebestanden skyldes økonomisk konflikt, noe som bekreftes av at de mest negative holdningene til ulv finner man blant jegere og folk som bor i områder der arten har vært utryddet i lengre tid. Frykten for ulv blir videre forsterket gjennom fordommer, sagn og eventyr, og mistolkninger av ulvens biologi.

  • Det er fordi det er meldt om glatte veier og snøskredfare i morgen at bussene innstilles. «Skolebussen vil heller ikke gå for elevene i grunnskole og på videregående skole». Det melder fylkesråd for samferdsel, Marianne Dobak Kvensjø, i en pressemelding. Det forventes også innstillinger og forsinkelser i kollektivtrafikken andre steder i fylket, og ber alle passasjerer om å følge med på reisnordland.no. «Vinterforholdene i Nordland er mer krevende enn noen gang før, og med bussulykkene vi har opplevd i fylket vårt de siste ukene er jeg glad for at bussjåførene og operatørene våre ikke tar noen sjanser», sier hun. Nye vurderinger vil bli gjort i løpet av formiddagen mandag.

  • Ett jordskjelv i Nordsjøen rammet også Vestlandet i dag. Jordskjelvet hadde i følge NORSAR en styrke på 4,3. Dette er ett av de områdene vi har endel jordskjelvaktivitet i Norge, men de fleste er svake, og det har så langt ikke blitt meldt om skader, verken på bygninger eller mennesker. Jordskjelvet som rammet Vestlandet i dag var ett av de sterkere som er målt, og kunne kjennes så langt som til Otta i Gudbrandsdalen. Episenteret for skjelvet lå ca. 50 km utenfor Stadtlandet. Det er ventet etterskjelv, men i følge NORSAR er etterskjelv av mindre styrke, men vil kunne forekomme en stund fremover.

  • Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Gisle Meininger Saudland, skal ha innført narkotika etter en privat utenlandsreise. Det er Aftenposten som melder dette. Han er derfor nå siktet og under etterforskning for narkotikalovbruddet. Øst politidistrikt, som etterforsker saken, sier til Aftenposten at det er snakk om et beslag som ble funnet av Tollen i bagasjen til vedkommende. Kripos har i følge Aftenposten analysert beslaget, og det skal i følge avisen være snakk om det narkotiske stoffet MDMA. Påtale-ansvarlig i Øst politidistrikt, Helene Eidsvåg, skal ha bekreftet dette i en skriftlig uttalelse til Aftenposten. 3FM Norge har ikke lykkes med å komme i kontakt med Saudland.

UTENRIKS

  • David Keith Lynch er død. Han var en amerikansk regissør. Lynch ble født i 1946 i Missoula i Montana i USA. Han studerte opprinnelig ved Pennsylvania Academy of the Fine Arts, hvor han fokuserte på oljemaling og skulptur. Senere fikk han et stipendiat ved AFI Conservatory, hvor han skrev og regisserte i 1977 sin første langfilm. Eraserhead ble karakterisert som surrealistisk og rar, og enkelte trodde at den ikke ville kunne bli sluppet fordi den var altfor sær. Filmen fikk raskt kultstatus. Neste film fra Lynch var Elefantmannen, som kom i 1980. Denne filmen ble godt mottatt av kritikerne og ble nominert til åtte Oscar, men vant ingen. I hovedrollene finner vi blant andre Anthony Hopkins og John Hurt. I 1967 giftet han seg med Peggy Lynch, men de ble senere skilt. Siden har Lynch vært gift ytterligere tre ganger. Alle ekteskap har endt i skilsmisse, etter at han også ble skilt fra Emily Stofle i 2023. På slutten av 1980-tallet hadde han også et lengre forhold til Isabella Rossellini. I 2005 startet han David Lynch Foundation For Consciousness-Based Education and Peace. Stiftelsen gir stipend til studenter som vil lære Transcendental meditasjon (TM), og finansierer forskning på TM og dens effekt på læring. Lynch har selv praktisert TM siden 1973, og han skriver om dette i boken Catching the Big Fish (2006, norsk utgave med samme tittel 2007 og 2022). Film Eraserhead (1977) Elefantmannen (The Elephant Man, 1980) Dune (1984) Blue Velvet (1986) Wild at Heart (1990) Twin Peaks – Fire Walk with Me (1992) Lost Highway (1997) The Straight Story (1999) Mulholland Dr. (2001) Inland Empire (2006) TV Twin Peaks (TV-serie) (1990, 2017)

  • I en melding fra Reuters sies det at det russiske nyhetsbyrået IFAX har meldt at den fengslede russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj er død. IFAX skal vise til en uttalelse fra fengselet der han var innsatt etter at han ble fengslet når han returnerte til Russland, etter å ha vært i Tyskland til behandling for en avorlig forgiftning. Det er fengselsmyndighetene i regionen Jamal-Nenets som kunngjør at han er død. Kreml bekrefter at Navalnyj er død, men hevder at de ikke har informasjon om dødsårsaken. Ifølge fengselsmyndighetene skal Navalnyj ha sovnet inn, etter å ha mistet bevisstheten etter spasertur. Helsepersonell skal ha forsøkt gjenoppliving til ingen nytte. Russisk helsepersonell fant heller ikke ut av hva han var rammet av da han ble forgiftet i 2020, noe det tok legene på Charitè sykehuset i Berlin relativt kort tid å finne ut av. Navalnyj fikk i 2013 den nest største oppslutningen ved valget til borgermester i Moskva. I 2017 offentliggjorde han en rapport der han angrep politisk korrupsjon og kritiserte Vladimir Putin og hans politiske allierte. Dette medførte antikorrupsjonsdemonstrasjoner i flere russiske byer og mer enn 1 000 arrestasjoner, blant annet av Navalnyj. Myndighetene hindret ham deretter i å delta i presidentvalget i 2018. Han er blitt kjent blant annet for sine forsøk på å bekjempe korrupsjon, og dermed en sterk regimekritiker. Forgiftet Det var i 2020 han ble behandlet ved Charité-sykehuset i Berlin for behandling. Tyske, franske og svenske eksperter bekreftet at Navalnyj var angrepet med den russiske, militære nervegiften Novitsjok. Den 20. august 2020 ble Navalnyj innlagt på sykehus i Omsk i Sibir etter å ha blitt akutt syk med voldsomme smerter under en flytur fra Tomsk i Sibir til Moskva. Flyet landet derfor i Omsk. Der ble han lagt i kunstig koma. Navalnyjs pressesekretær hevder han ble forgiftet på flyplassen i Tomsk før avgang. Sjefslegen som behandlet Navalnyj, hevdet de ikke fant spor av gift i kroppen hans, men politiet skal ifølge russiske helsemyndigheter ha funnet et kjemisk stoff av «industriell karakter» på hendene og håret hans. 22. august ble han ble han fraktet med ambulansefly til Charité-sykehuset i Berlin for videre behandling. I forbindelse med behandlingen i Berlin ble prøver sendt til spesiallaboratorier i Frankrike og Sverige for analyse. Disse bekreftet det tyske leger hadde konstatert, nemlig at Navalnyj var forgiftet av en nervegift i novitsjok-gruppen. Reiste hjem, ble arrestert Navalnyj ble arrestert 17. januar 2021, samme dag som han vendte tilbake til Russland. Den europeiske menneskerettsdomstolen avsa 17. februar 2021 kjennelse for at han skulle løslates av helbredshensyn. Ifølge domstolen sto hans liv i fare. Han ble 22. mars 2022 dømt til ni års fengsel for økonomiske misligheter, og for å ha fornærmet en dommer. I august 2023 ble han meddelt en dom på 19 års fengsel for ekstremistiske handlinger. Den samlede fengselsstraffen var dermed satt til 28 år. Navalnyj har gjentatte ganger blitt arrestert av russiske myndigheter, noe han hevder er politisk motivert. Navalnyj ble arrestert tre ganger i 2018 og 2019 for brudd på Russlands lover for offentlige demonstrasjoner. Navalnyj ble nominert til Nobels fredspris i 2021 Klandrer russiske myndigheter «Åpenbart at Putin drepte Navalnyj» Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj   Norske politikere reagerer I en kommentar til NRK sier Utenriksminister Espen Barth Eide at dødsfallet til Aleksej Navalnyj er en trist dag for demokratiet. – Dette er en dypt tragisk nyhet og en trist dag for demokratiet. Navalnyj var en politisk fange som døde i russisk fengsel og det betyr at russiske myndigheter bærer et stort ansvar. Espen Barth Eide til NRK   Høyre-leder Erna Solberg mener russiske myndigheter bærer hovedansvaret for opposisjonsleder Aleksej Navalnyjs død. – Dette er en trist dag for alle som har hatt håp om et bedre Russland Erna Solberg til NTB.   Også Sylvi Listhaug (Frp), sier at dette er en trist dag. – Ikke bare tar Putins regime livet av uskyldige ukrainere og sender egne soldater i døden som kanonføde, men fengsling, forfølgelse og drap på politiske motstandere er dessverre heller ikke noe nytt i Russland, Sylvi Listhaug til NRK. Ingen overraskelse For mange kommer nok ikke Navalnyj`s dødfall som noen overraskelse, siden han er en tydelig motstander av Putins regime. Han overlevde drapsforsøket hvor han ble forgiftet med nervegiften Novitsjok, en gift som nærmest skal være en signatur til SVR, som er «etterfølgeren» til det beryktede KGB, og dermed under kontroll av Putin. «Han har i lang tid blitt holdt fengslet under uverdige forhold, på grunnlag av anklager som er rent oppspinn. Mange har med rette vært bekymret for helsen hans, og nå har han måttet betale den aller dyreste prisen.» Erna Solberg Navalnyj ble 47 år gammel.

  • «Retten er klar over den menneskelige tragedien, og er dypt bekymret over det store tapet av menneskeliv i Gaza», sa dommer Joan E. Donoghue innledningsvis. Palestinerne i Gaza har rett til å bli vernet mot handlinger som folkemord. Den internasjonale domstolen i Haag konkluderte med at den har myndighet til å avgjøre Sør-Afrikas beskyldninger overfor Israel om at det foregår et folkemord i Gaza. De har også myndighet til å ta beslutninger i form av hastevedtak mot Israel. Dommeren sa at Israel hadde plikt til å følge folkeretten, og krever fremlagt en rapport innen en måned over hvilke tiltak Israel har innført. Uttalelser i media fra myndighetspersoner i Israel styrker mistanken om ett planlagt folkemord. Det har florert av uttalelser fra Israelske ledere, o det «Vi starter en fullstendig beleiring av Gaza. Ingen elektrisitet, ingen mat, ingen vann, ingen gass – alt er stengt» Israels forsvarsminister Yoav Gallant FN-domstolen i Haag krever også at den israelske hæren gjør alt for å unngå folkemord mot palestinerne. Det krever også at det umiddelbart settes inn hastetiltak for å beskytte den palestinske befolkningen. Israel er folkerettslig forpliktet til å følge det domstolen bestemmer, men det er en viss mulighet for at Israel ikke vil følge opp tiltakene domstolen krever. FN domstolen har ikke mulighet til å straffe Israel hvis de ikke følger opp påleggene.  

  • Klokken 13.00 avsa Den internasjonale domstolen (ICJ) sin avgjørelse i folkemordssaken mot Israel. Dersom retten bestemte seg for at det er fare for folkemord i Gaza, kan de komme med hastetiltak. Nå er det klart at domstolen ikke avviser saken. Dermed kan Israel få ordre om å stoppe angrepene mot den Palestinske Gazastripen, ett angrep som snart har kostet 30.000 sivile palestinere livet. Israel på sin side mener det kun er gammeldagse antisemittiske holdninger som fremstiller jøder som blodtørstige som ligger bak Sør Afrikas forsøk på å stanse Israels blodige angrep på sivile. Det er Sør-Afrika som har klaget Israel til FNs domstol. For knappe to uker siden ble saken behandlet i Fredspalasset i Haag. Hvis retten konkluderer med at det er en fare for at Israel er skyldig i folkemord, kan det bli en rettssak. Men det kan ta flere år før en slik sak kommer opp. Direkte fra rettsalen her: 

  • Russland sendte tirsdag nok en gang raketter som rammet flere Ukrainske byer, deriblant Kyiv og Kharkiv, melder ukrainske myndigheter. Minst seks personer er drept. I Kharkiv traff missilene 30 boligblokker som ble ødelagt. Ordfører Ihor Terekhov sier at et ukjent antall mennesker ligger begravd i ruinene. I følge Ukrainske myndigheter skal fem personer være drept, og 48 mennesker såret i de russiske angrepene. Én person skal også ha blitt drept i den sørlige byen Pavlohrad. Natt til tirsdag har iverksatt et rakettangrep på Kyiv og regionen rundt hovedstaden. «Luftvernet er aktivert i Kyiv. Bli i tilfluktsrom til alarmen er over», sier Serhij Popko, som er leder for militæradministrasjonen i Kyiv, på meldingstjenesten Telegram.