Denne artikkelen er over to måneder gammel, og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Sist oppdatert søndag, 5 ,sep, 2021 22:47 av Redaksjonen
Først publisert: 6. mai 2021, kl. 14:27
Birgitte-saken er en mye omtalt uoppklart norsk drapssak som startet våren 1995 i Kopervik på Karmøy. Om morgenen lørdag 6. mai 1995 fant en lokal bonde, på leting etter noen sauer, 17 år gamle Birgitte Tengs voldtatt og drept i et buskas like ved Gamle Sundveg, noen få hundre meter fra hennes hjem ved Skår.
Saken førte til omfattende etterforskning og fikk bred mediedekning, men gjerningspersonen forble ukjent. I 1997 ble en fetter av offeret tiltalt for drapet, og deretter dømt til 14 års fengsel av Karmøy herredsrett. Han ble deretter frikjent for drapet av Gulating lagmannsrett i 1998, men retten opprettholdt erstatningsdommen fra herredsretten, noe som gjorde at fetteren måtte betale oppreisning til den dreptes foreldre. Lagmannsrettens skyldkonstatering ble senere av Den europeiske menneskerettsdomstolen ansett å være i strid med uskyldspresumsjonen i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Saken er fremdeles strafferettslig en uløst drapssak, og fetteren har gjort en rekke forsøk på å få gjenopptatt saken og omgjort dommen mot ham. I 2018 avviste Høyesterett for ellevte gang fetterens krav om å omgjøre dommen, og han er dermed ved rettskraftig sivilrettslig dom fortsatt erstatningsansvarlig for drapet. I 2019 klaget fetteren Norge inn for FNs høykommissær for menneskerettigheter for brudd på menneskerettighetene.
Drapssaken har opp gjennom årene vært gjenstand for stor medieoppmerksomhet, og saken ble portrettert i VG-podkasten Uløst, og i sannkrim-dokumentaren Hvem drepte Birgitte?. I 2016 besluttet politiet at Kripos’ cold case-gruppe skulle se på saken på nytt.
Etter et møte på Avaldsnes bedehus 5. mai 1995, tok Birgitte Tengs turen innom Kopervik sentrum før hun skulle dra hjem til foreldrenes hus på Sund, et stykke vest for sentrum. Ved 23.40-tiden fikk hun haik med tre jenter fra Haugesund inn til sentrum, og ble senere observert av flere personer på sin vandring gjennom gågaten i Kopervik. Etter midnatt var det ingen sikre observasjoner av Birgitte Tengs
En lokal sauebonde, som om morgenen 6. mai var på utkikk etter sauer på beitet, fant den døde Birgitte Tengs i et buskas like ved den lokale veien som førte til hennes hjem.
Etterforskningen
Kripos ble straks kontaktet, og bisto det lokale politikammeret. 8. mai etterlyste politiet føreren av en bil som vitner hadde observert i nærheten av drapsstedet.
Hårsporet
Rettsmedisinsk institutt analyserte 7. juni tekniske funn på drapsåstedet, og politiet bekreftet at hår som ble funnet i Birgittes hender, ikke stammet fra den drepte. Etterforskningen gikk da inn i en ny fase, og jakten på en mann med lyst eller blondt, langt hår startet. 23. desember var 1500 personer avhørt, 1030 tips var registrert i politiets omfattende dokumentmapper, og 325 blodprøver tatt. 3. mai 1996 ble etterforskningen trappet ned ved at Kripos forlot Haugesund.
15. oktober 1996 skjedde det et dramatisk vendepunkt i etterforskningen da nye analyser av hårprøvene viste at de likevel kunne stamme fra offeret. Politiet hadde kanskje fulgt feil hovedspor.
Ny etterforskning
Flere personer som var utelukket som gjerningsmenn gjennom de tidligere DNA-analysene, kom igjen i politiets søkelys.
Pågripelse
En fetter av offeret ble 8. februar 1997 pågrepet og siktet for ugjerningen. Den da 19 år gamle fetteren nektet først for å ha noe med saken å gjøre, men 25. februar 1997 tilsto han å ha utført handlingene.
Fetteren trakk imidlertid senere tilståelsen tilbake. Han hevdet at den var kommet som en følge av omfattende og langvarig press under politiavhør, noe som ledet til en falsk tilståelse.
Rettssakene
I oktober 1997 ble fetteren tiltalt for overtredelse av straffelovens paragraf 229, første straffalternativ; paragraf 193, første ledd, første straffalternativ; og paragraf 233, første og annet ledd. Tiltaltes forsvarer, Arvid Sjødin, hevdet overfor media at han var så overbevist om at den tiltalte var uskyldig, at han ville vurdere å avslutte sin advokatpraksis dersom tiltalte ble funnet skyldig.
I herredsretten ble han dømt, i samsvar med tiltalen, til fengsel i 14 år og til å betale oppreisning med 100 000 kroner til avdødes foreldre. Lagmannsretten frifant ham i juni 1998 for straffekravet, men stadfestet herredsrettens dom for så vidt angikk oppreisningen. Ved den strafferettslige frifinnelsen hadde han sittet 495 dager varetektsfengslet. Han anket idømmelsen av oppreisning til Høyesterett, som i september 1999 med tre mot to stemmer stadfestet lagmannsrettens dom.
Fetterens oppreisning
Saken opp for Den europeiske menneskerettsdomstolen
I mars 2000 klaget han til Den europeiske menneskerettsdomstolen, som i dom av 11. februar 2003 fant at uskyldspresumsjonen i Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 nr. 2 var krenket. Han ble da tilkjent 20 000 euro for ikke-økonomisk skade og 4 500 euro til dekning av utgifter. Dette fordi lagmannsretten hadde uttrykt for stor grad av sikkerhet om hans skyld.
I april 2001 tilkjente lagmannsretten ham erstatning med 400 000 kroner og oppreisning med 75 000 kroner, og hans foreldre og søsken under ett oppreisning med 50 000 kroner.
Både påtalemyndigheten og fetteren og hans foreldre og søsken påkjærte kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Utvalget besluttet i august 2001 at saken skulle avgjøres av Høyesterett. Høyesterett utsatte behandlingen av saken i påvente av menneskerettighetsdomstolens avgjørelse.
I høyesterettsavgjørelsen 4. desember 2003 la retten vesentlig vekt på «at pågripelsen, siktelsen og senere tiltalen for seksuelle overgrep og drap, den langvarige varetektsfengslingen, domfellelsen i herredsretten og ankesaken fram til frifinnelsen, medførte en ekstraordinær personlig belastning for A.fant retten bl.a. at politiavhørene de første ukene etter pågripelsen var meget omfattende og innebar en krenkelse av hans vern etter straffeprosessloven § 230 og påtaleinstruksen §§ 8-2 og 8-11.» Den samlede erstatning til fetteren ble etter dette av retten satt til 613 000 kroner og oppreisningen til 600 000 kroner (til sammen 1 213 000 kroner). Foreldrenes og søsknenes krav om erstatning og oppreisning etter straffeprosessloven § 448 førte ikke fram.
Siden har fetteren gjort en rekke forsøkt på å få omgjort dommen mot ham. I 2018 avviste Høyesterett for ellevte gang fetterens krav om å omgjøre dommen mot ham. I 2019 klaget fetteren Norge inn for FNs høykommissær for menneskerettigheter for brudd på menneskerettighetene.
Politiets cold case-gruppe som etterforsker saken på nytt, understreket i 2018 at fetteren ikke er mistenkt i den nye etterforskningen.
Spekulasjoner om gjerningsmann
14. september 1998 ringte en anonym person hjem til advokat Arvid Sjødin (fetterens forsvarer), og pratet med hans kone. I løpet av en nær 45 minutter lang samtale rakk vedkommende både å tilstå drapet på Tengs i 1995, erklære sympati med Birgittes fetter, og fortalte en god del om seg selv, før han avsluttet med å komme med flere slibrige bemerkninger. På grunnlag av dette tipset ble det satt i gang ny etterforskning, men denne førte ikke til annet enn injuriesak mot en av fetterens tidligere advokater.
Ny etterforskning
Saken har vært etterforsket på nytt flere ganger, og i 2016 besluttet Kripos’ cold case-gruppe å se på saken på nytt. Cold case-gruppen anbefalte samme år politiet å etterforske saken på nytt, og det ble opprettet en egen etterforskningsgruppe i Stavanger som skulle gjennomgå alle spor i saken på nytt.
Nye DNA-spor
I 2017 ble tidligere utestet biologisk materiale, samt tidligere DNA-prøver, sendt til selskapet GMI i Innsbruck i Østerrike for DNA-analyse. I april 2019 gjorde politiet det kjent at analysen skal ha resultert i nye DNA-spor.
I etterkant av TV2 s dokumentarserien «Hvem drepte Birgitte?» mottok både etterforskningsleder Ståle Finsal og Avaldsnes-lensmann Dagfinn Torstveit trusler fra seere som mente politiet ikke hadde etterforsket saken godt nok.
Ståle Finsal fikk drapstrusler og flere grove meldinger til sin mobiltelefon. «Håper du brenner i helvete din jævla korrupte, håpløse politi», «Gjør hele Norge en tjeneste, gå ned i kjelleren, sett løkka rundt halsen. Du fortjener å dø», «Du har klart det Hitler ikke klarte i 1945, å ta livet av en familie på Karmøy». Uansett hvor skremmende dårlig etterforskingen ble utført, er det helt uakseptabelt å hetse politifolk slik.
Saken er per 2020 fremdeles en uløst drapssak.
SISTE:
Fredag ble en mann i 50-årene varetektsfengslet etter å ha blitt siktet for drapet på Birgitte Tengs i 1995, og er også mistenkt for drapet på Tina Jørgensen i 2000.
Mannen er avhørt i begge sakene, både tidligere og på nytt denne uken. Siktelsen bygger på DNA-funn analysert i Østerrike. Mannen nekter for å ha noe med sakene å gjøre.
Politiet mener i følge NRK at det er skjellig grunn til mistanke slik saken står, dette på bakgrunn av DNA og andre opplysninger i saken.
Det var rettsmedisiner Inge Morild som obduserte både Birgitte Tengs og Tina Jørgensen, og han sier at «Begge hadde samme type skader».
Mannen ble pågrepet på Sørlandet onsdag. Pågripelsen gikk rolig for seg, ifølge politiet.
«Han er avhørt, men har ikke erkjent straffskyld, eller å ha hatt noe med drapet for øvrig å gjøre. Denne personen er det politiet tidligere har ansett som en kandidat og avhørt som vitne i saken tidligere», sier Politiinspektør Lars Ole Berge.
«De gangene han har vært inne som vitne var før vi mottok DNA-rapporten i 2019″, sier han.
Politiet fikk på pressekonferansen spørsmål om hvor sikre de er på at de nå har funnet gjerningspersonen. Berge sa da at han ikke vil forskuttere noe utfall nå, men mener det er skjellig grunn til mistanke.»…»Politiet vil heller ikke bidra til å identifisere den sikta mannen noe ytterligere».
Politiet opplyser i en pressemelding fredag ettermiddag at de ikke venter noen utvikling i saken i løpet av helgen.