Denne artikkelen er over to måneder gammel, og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Sist oppdatert torsdag, 27 ,okt, 2022 18:56 av Redaksjonen
19. mai 2000, omtrent klokken 19.30 ble to jenter voldtatt, knivstukket og drept i friluftsområdet Baneheia i Kristiansand. De to ofrene var, Lena Sløgedal Paulsen 10 år og Stine Sofie Sørstrønen 8 år.
Stine Sofie bodde i Grimstad og Lena bodde i Kristiansand. Da drapet skjedde, var begge på besøk hos sine fedre som bodde i samme hus på Grim, rett nord for Kristiansand sentrum.
Stine Sofie Sørstrønen var 125 cm høy, hadde brunt halvlangt hår med kort lugg og brune øyne. Hun hadde på seg blå skyggelue, grønn/blå regnjakke, blå/turkis silketopp, hvite linbukser og sandaler.
Lena Sløgedal Paulsen var 140 cm høy, hadde lyst blondt halvlangt hår og blå øyne. Hun hadde på seg hvit skyggelue, rød/burgunder vindjakke, sort/hvit genser, sorte bukser og sandaler.
Denne dagen gikk de for å bade i det populære friluftsområdet Baneheia. Jentene ble sist observert badende i 3. Stampe klokken 18.50.
Da de ikke kom tilbake til avtalt tid, ble det satt i gang fullt ettersøk etter jentene.
Det skulle vise seg at de to jentene aldri skulle komme hjem.
Savnet
Store letemannskap søkte etter jentene i løpet av helgen. Dykkere og en alpin redningsgruppe ble også satt inn i letingen. På formiddagen lørdag skal begge fedrene til jentene og storebroren til Stine Sofie ha gått rett forbi stedet der de to drepte barna lå skjult. Et helikopter fra Sola ble også satt inn i søket på lørdagen.
Like ved drapsstedet fant de en 1,5 liters Siesta-brusflaske som jentene hadde tatt med seg på badeturen. Flasken ble senere innlevert til politiet, som organiserte leteaksjonen fra parkeringsplassen ved Svarttjønnveien.
Til tross for at brusflasken hadde blitt nevnt som en av de tingene jentene hadde med seg på badeturen, var det ingen som reagerte på funnet av den svært spesielle flaska som på det tidspunktet ikke ble solgt i Kristiansand-området.
I løpet av helgen startet politiet en dør-til-dør-aksjon, og mottok rundt 40 tips etter at Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen forsvant på fredags kvelden.
To jenter i 10-12 årsalderen som sa til politiet at de så de to savnede jentene ved badeplassen i bymarka i Kristiansand, endret etter hvert sin forklaring. Den ene av jentene innrømmet at hun diktet opp historien om at hun så jentene den aktuelle fredagskvelden.
Funnet
Etter omfattende søk ble likene funnet søndag 21. mai 2000 klokken 20.37.
Jentene ble funnet i et område hvor det også tidligere var søkt etter dem. Først fant letemannskaper posen med badetøyet klokken 17, og klokka 20.37 ble jentene funnet, skjult i en fjellsprekk, vest for tjernet, tildekket av granbar. Begge småjentene ble funnet bakbundet (med hendene låst på ryggen). Åstedet var også «ryddet».
Politiet sperret av et større område i sørenden av tjernet i Baneheia,ca. klokken 17 da posen med badetøy ble funnet. Klokken 20.37 ble jentene funnet. Forsvinningssaken ble dermed oppgradert fra en forsvinningssak til en drapssak med ukjent gjerningsmann.
Vi er sikre på at det dreier seg om drap, opplyste kriminalsjef Arne Pedersen under pressekonferansen politiet avholdt etter funnet.
Jentene hadde ikke blitt funnet under ett grovsøk i det samme området, men siden området var svært kupert og tilgrodd med vegetasjon, ble jentene ikke funnet før man begynte å finsøke i området, ett søk hvor letemannskapene gikk skulder til skulder.
Funnstedet ligger på en forhøyning 70-80 meter opp fra den brede, gruslagte stien som fører inn til den populære badeplassen 3. Stampe, og drøye 500 meter fra fedrenes hjem.
Pågripelsen
Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble 13. september 2000 pågrepet og arrestert, siktet for å ha begått ugjerningene. Begge bodde i nærheten av Baneheia.
Avhørene
Allerede i sitt første avhør tilsto Jan Helge Andersen ugjerningen etter å ha blitt forelagt DNA-bevis som knyttet ham til saken, men la all skyld på Kristiansen etter at politiets avhørsleder, Geir Olaf Hansen, lanserte teorien for ham, om at kanskje Kristiansen hadde vært delaktig.
Andersens forklaring ble da at han og Kristiansen lokket jentene opp i et skogholt for å se på kattunger. Der truet de, i følge Andersens forklaring, småjentene til å kle av seg, voldtok dem og drepte dem med kniv, før de skjulte likene.
Det ble funnet et kjønnshår i en stor løvhaug på åstedet. Håret tilhørte Jan Helge Andersen. Det ble funnet sædrester på den åtte år gamle jenta. (I nyere undersøkelser ble det også funnet DNA fra Jan Helge Andersen på kroppen til Lena Sløgedal Paulsen. Disse skal være funnet i munnen, på hendene, og på «intime områder» på henne)
Rettsaken
Kristiansen nektet enhver befatning med saken, og sa at han satt i sykkelbua utenfor familiens bolig på Eg på det tidspunktet drapene skjedde.
Påtalemyndigheten har ikke hatt noen tekniske bevis som knytter Kristiansen til saken, kun påstandene fra Jan Helge Andersen.
Mobiltelefonbeviset
Ifølge tekniske undersøkelser utført av Telenor har mobiltelefonen til Viggo Kristiansen gitt han et alibi for tidspunktet hvor drapene fant sted . Hvordan kan en mobiltelefon gi alibi?
Tekniske undersøkelser utført blant annet av Telenor, viste klart at Kristiansen, eller i hvert fall hans telefon, befant seg på ett sted hvor den kommuniserte med Eg basestasjon. Denne senderen har ikke dekning på åstedet, men god dekning i den mye omtalte «bua» til Viggo Kristiansen.
Mobildata viser at hans telefon var i bruk i Eg-området i det tidsrommet jentene skal ha blitt drept. Hans mobil mottok to sms’er og sendte to sms’er mens drapene skjedde.
Det er dermed helt umulig at Viggo Kristiansen kunne være på åstedet, og samtidig motta og sende disse sms-meldingene.
Dermed har man et svært godt alibi for tidspunktet da drapene fant sted.
Mobildata viste altså at Kristiansens telefon befant seg utenfor dekningsområdet ved åstedet, og hadde ikke bare pinget, men også mottatt og sendt meldinger på tidspunktet for drapshandlingen. Ett nærmest fjellstøtt alibi som også anga en sannsynlig lokasjon som også understøtter alibiet som ble gitt av Kristiansens mor, før hun kjente til den tekniske rapporten.
Dette beviset ble overraskende nok i stor grad sett bort fra i rettsaken.
Da må det jo ha vært andre bevis som felte Viggo Kristiansen, og som eliminerer mobilbeviset? Hvor sterke var andre bevis, og hvilke andre bevis fantes? Dette må jo ha vært ekstremt sterke bevis om de skulle kunn knuse mobilbeviset, som virkelig gir rimelig tvil om skyld. Hvordan kunne man se bort fra mobilbeviset, ett bevis som faktisk eksisterte og alene ga rimelig tvil?
Fotos fra stedet? Video? DNA? Det eneste som er i nærheten er DNA.
Svake eller manglende DNA-spor
Rettsmedisinsk Institutt sa de var 100 prosent sikre på at det ble funnet DNA som stammet fra to menn. Jan Helge Andersens DNA ble funnet på åtte år gamle Stine Sofie, men det ble også funnet DNA på ti år gamle Lena. Det var DNA type ti, samme type som Viggo Kristiansen hadde. Og dermed skulle jo DNA-beviset, sammen med Jan Helge Andersens forklaring være nok? Nei. DNA beviset mot Viggo Kristiansen kan umulig kalles bevis. Selv om DNA type 10 ga en match mot Viggo, gir det også en match mot 54,6 prosent av alle norske menn. Dermed er også «DNA-beviset» usannsynlig svakt Nok en «utover enhver rimelig tvil»,.
Utover dette fantes det ikke flere tekniske bevis mot Viggo Kristiansen, og mobilbeviset støtter jo faktisk Kristiansens forklaring.
Kristiansen ble dermed i praksis funnet skyldig KUN basert på Andersens forklaring. en forklaring om at Kristiansen var den dominerende kraft bak utførelsen av forbrytelsen ble lagt til grunn i dommen, som også ga Andersen en viss strafferabatt.
I 2002 var justismordet ett faktum.
Dommen
Viggo Kristiansen ble dømt for voldtekten og drapet på Paulsen og voldtekten av Sørstrønen. Med andre ord, hadde de tekniske bevisene blitt vurdert seriøst i retten, hadde aldri Kristiansen kunne blitt kjent skyldig.
Kristiansen ble altså kun funnet skyldig basert på Andersens forklaring, og de mer reelle tekniske bevis som talte for Kristiansens uskyld, ble sett bort fra.
Andersens forklaring om at Kristiansen var alene den dominerende kraft bak utførelsen av forbrytelsen ble lagt til grunn i dommen.
I 2002 dømte Agder lagmannsrett Viggo Kristiansen til 21 års forvaring med 10 års minstetid, og Jan Helge Andersen til 19 års fengsel. Begge anket straffeutmålingen til Høyesterett, som avviste Kristiansens anke og forkastet Andersens anke.
Manglende bevis, og tilslutt gjenopptakelse
Til tross for at Viggo Kristiansen sa at han ikke var involvert i drapene, og at det ikke finnes bevis mot ham utover Jan Helge Andersens vitnemål, noe som sterkt indikerer at han er uskyldig dømt, måtte han flere ganger forsøke å få saken gjenopptatt, første gang i 2008, sist i 2017. Til tross for hele fire begjæringer og to klager ble gjenopptakelse av saken avvist. Saken ble tilslutt besluttet gjenopptatt av Gjenopptakelseskommisjonen 18. februar 2021.
2. mars 2021 ble det kjent at Borgarting lagmannsrett skal behandle saken, og 21 oktober 2022 anbefalte Riksadvokaten full frifinnelse av Viggo Kristiansen.
«Det er veldig enkelt for meg å si at når en person har sittet over 20 år i fengsel og så blir frifunnet, for det kommer han til å bli, så er det en betydelig rettsskandale. … Saken har fått dypt tragiske konsekvenser, især for Kristiansen, som altså har sonet over 20 år i fengsel og dermed har blitt frarøvet store deler av sitt liv. Hans nærmeste har lidd et ufattelig tap. Jeg vil derfor på vegne av påtalemyndigheten på det sterkeste beklage den urett som er begått.»
Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud, 21. oktober 2022
Ada Sofie Austegard, mor til Stine Sofie Sørstrønen, opprettet Stine Sofies Stiftelse etter drapene.
I boken Drapene i Baneheia. To historier. Én sannhet hevdet forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr at Kristiansen var uskyldig og utsatt for et justismord.
Påstanden vekket sterke reaksjoner, ikke minst fra Stine Sofies Stiftelse, som hele tiden har støttet seg til en dom som enhver kan se er tvilsom.
19. Juli 2022 ble det også offentliggjort at Jan Helge Andersen er siktet for drapet han tidligere ble frikjent for å ha begått.
Jan Helge Andersen på sin side avviser påstandene om at han hadde voldtatt og drept jentene alene. Han har sonet ferdig straffen for ett drap, men kan risikere å måtte sone for ett drap til dersom han dømmes for dette.
De som feilaktig dømte, og dermed fratok Viggo Kristiansen hele livet som ung, risikerer ingen straff eller konsekvenser.
Gjenopptakelseskommisjonen vi i tiden fremover måtte forklare seg om hvorfor de ikke har kommet til denne konklusjonen tidligere, da bevisene har vært de samme hele tiden.
Det som er helt sikkert er at denne saken har en flau smak, og at det er skammelig hvordan rettsvesenet og politiet har håndtert den. Fra nesten første sekund.