Denne artikkelen er over to måneder gammel, og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Sist oppdatert lørdag, 22 ,okt, 2022 00:33 av Redaksjonen
MS «Sanct Svithun» ble satt inn i hurtigrutetrafikk 8. juni 1950
I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigruteflåten ble startet opp etter krigen, og MS «Sanct Svithun» med prislapp på omkring 9,7 millioner kroner var det fjerde nybygde hurtigruteskipet etter krigen.
Det var utseendemessig svært likt de tre andre hurtigrutene som ble bygget i Italia, ofte kalt «italiaskipene» eller «klippfiskskipene». Kallenavnet «klippfiskskipene» fikk disse skipene fordi en del av kjøpesummene ble betalt med klippfisk.
21. oktober 1962 forlot MS «Sanct Svithun» Trondheim på nordgående. Det var værhardt på havstykket som blir kalt Folla denne oktoberkvelden. Underveis til Rørvik kom skipet ut av kurs, og klokken 21:56 grunnstøtte hun på et skjær sydvest av Nordøyan fyr. Klokken 21.58, fikk Rørvik Radio det første anropet fra hurtigruteskipet Sanct Svithun.
Nødmeldingen «Mayday» ble gjentatt flere ganger. Besetningen om bord meldte til Rørvik radio at hurtigruteskipet lå sør for Grinna fyr, og at de trengte øyeblikkelig hjelp. Det skulle vise seg å være feil. Besetningen hadde bommet på kursen, og hurtigruteskipet var hele 18 nautiske mil ute av kurs, og hadde grunnstøtt utenfor Nordøyan fyr på Folla, ikke ved Grinna fyr som rapportert.
Redningsfartøyene ble dermed sendt til feil sted, og det var ikke før overlevende hadde kommet seg i land og fikk kontakt med lokalbefolkningen, at det ble oppdaget hvor forliset faktisk hadde skjedd.
Litt over en time etter grunnstøtingen sank skipet. 41 menneskeliv gikk tapt, mens 48 mennesker ble reddet. Årsaken til at skipet var så mye ute av kurs ble aldri klarlagt, siden de som hadde kunnet fortelle om hendelsesforløpet på broen alle omkom i forliset. «Sanct Svithun»-forliset var den største skipstragedien i Norge i fredstid til da.
I 1970 ble Ervik kirke bygget som et minnekapell etter «Sanct Svithun». Skipsklokken, som til da var det eneste som hadde blitt reddet fra skipet, henger i klokketårnet. I løpået av årene har dykkere klart å berge en del andre gjenstander fra skipet. Ankeret ble tatt opp i 1990-årene, og står utenfor kirken.
MS «Sanct Svithun» var ikke det første hurtigruteskipet med dette navnet som fikk en trist skjebne til sjøs. Det første skipet med dette navnet var DS «Sanct Svithun» som gikk i fast rotasjon i hurtigruten fra 1927 til 1943.
30. september 1943 ble DS «Sanct Svithun» senket på Stad av britiske fly. 76 mennesker ble reddet, mens 35 nordmenn og 12 tyskere omkom.