Israel svarer på terrorangrepet med ny terror.

tirsdag, 10 ,okt, 2023 14:44 Jarle Reiss Forsidesak, Israel, Israel - Palestina konflikten, Kronikk, Palestina, UTENRIKS 0

Gaza, Illustrasjonsfoto

Denne artikkelen er over to måneder gammel, og kan derfor inneholde utdatert informasjon.


Sist oppdatert tirsdag, 10 ,okt, 2023 15:18 av Jarle Reiss

Tidlig lørdag morgen våknet israelerne av flyalarmer og lyden av raketter skutt mot dem fra Gazastripen. Konflikten om landområdene i Midtøsten vært ikke vært så blodig på 50 år. i 7tiden kommer det meldinger om at Hamas har varslet at dette er en større militæroperasjon.De israelske innbyggerne ved Gazastripen blir oppfordret til å gå til tilfluktsrommene. Hamas skyter omkring 5000 raketter fra Gazastripen og inn i Israel i løpet av lørdagen.

Terrorangrep eller geriljakrig?

Ethvert angrep rettet mot sivile, uansett hvor godt man kan forstå bakgrunnen, er en krigsforbrytelse og må fordømmes sterkt. Dette har også blitt gjort fra en rekke av verdens ledere. Israel har selvsagt rett til å forsvare seg, noe de også gjorde og besvarte rakettilden. Israel velger blant mange lovlige mål som de gikk til angrep på, også å angripe et sykehus i det nordlige Gaza. Dermed gjørde også Israel seg skyldige i krigsforbrytelser, noe de har gjort mange ganger siden staten Israel ble opprettet i 1948.
Dødstallene på begge sider fortsetter å stige etter at krigen på nytt brøt ut, og det blir mer og mer tydelig for verdens befolkning at denne terrorhendelsen eller krigen kun har tapere, på begge sider.

Angrepet

Skjult av rakettild bruker Hamas hjullastere til å jevne grensegjerdene ved Gaza med jorden, og tar seg videre til landsbyer og kibbutzer inne på Israelsk territorie. Hamas kommer også inn luftveien, med motoriserte paraglidere, mens andre benytter seg av sjøveien. Hamas tok også kontroll over en militærbase, og israelske militære kjøretøy, noe som er helt lovlige mål i Palestinernes kamp mot Israelsk folkerettstridige okkupasjon.

Et koordinert angrep fra luft, land og vann ble slik et faktum, og angrepet ble også utført mot sivile, noe som er en krigsforbrytelse.

Israelsk hevnaksjoner er også rettet mot sivile.Israel har lovet hevn, og har allerede angrepet flere sivile mål , som sykehus og skoler, i tillegg til boliger på Gaza.
Israel har også innført full blokade av Gaza, og hindrer dermed mat og medisiner å komme inn til sivilbefolkningen på Gazastripen.

Hamas-angrepet kom overraskende på Israel, og flere har poengtert at ett slikt massivt angrep må ha tatt lang tid å planlegge.

Israelske myndigheter hevder de ikke hadde etterretningsinformasjon som tilsa at det slikt angrep skulle skje, men en kilde i det egyptiske etterretningsapparatet hevder at de hadde varslet Israel om at «noe stort» var i gjære.

Så langt er 900 israelere og minst 687 palestinere bekreftet drept i de meningsløse angrepene.

Likte du artikkelen? Støtt oss gjerne på Patreon!
Become a patron at Patreon!

INNENRIKS

  • Torsdag 16. januar starter Troms politidistrikt undersøkelser i flere vann i Midt-Troms. Bakgrunnen for de nye søkene, er tips i Vålnes-saken, forteller politiet i en pressemelding. Ble meldt savnet 1. desember 2011. 26. november 2011 feiret Per Vålnes sin 50-årsdag. Dette skulle vise seg å bli den siste sikre observasjonen av ham. Det ble da satt i gang en større leteaksjon. Søndag 4. desember klokken 23.15 ble savnedes bil, en hvit VW Transporter, funnet ved en vinterstengt rasteplass ved E8 i Lavangsdalen ved Smalakelva. Bilnøklene ble funnet i elva som gikk like ved. Søsteren til Per Vålnes skal ha bedt politiet flere ganger om å sikre spor på gården der Per Vålnes bodde, fordi hun mistenkte at noe kriminelt hadde skjedd med broren. Først fem måneder senere ble Kripos kobla inn i saken. Nå innrømmer Politiet til NRK, som omtalte saken først, at de gjorde en tabbe i saken. – Dersom saken hadde skjedd i dag, så tenker jeg at vi hadde løst den på en annen måte. Seksjonsleder på etterforskningsavdelingen i Midt-Troms, Katrine Grimnes. Per Vålnes er aldri funnet, og han er heller ikke offisielt erklært død. Politiet fikk flere tips i saken etter en NRK-dokumentar.

  • Fem personer, menn i alderen 29–59 år, ble søndag arrestert og er nå varetektsfengslet i to uker i delvis isolasjon, samt brev- og besøksforbud. De ble pågrepet for ulovlig jakt på fredet rovvilt, ifølge Økokrim. I dette tilfellet skal i hovedsak de alvorlige lovbruddene dreie seg om ulovlig jakt av ulv, noe som har en strafferamme på 6 års fengsel, ifølge straffeloven. De fem ble varetektsfengslet i to uker med brev- og besøksforbud på grunn av fare for bevisforspillelse. I dag er ytterligere en person arrestert i saken. Ingen av de siktede har i følge deres advokater erkjent straffskyld. De arresterte skal være aktive jegere og kommer fra områder nær svenskegrensen i Innlandet. Enkelte av dem har markert seg i ulvedebatten gjennom flere år. Politiet ser alvorlig på saken Dette er en alvorlig sak med høy prioritet her hos oss. Politiadvokat i Økokrim, Tone Strømsnes Olsen. Ulvekonflikter Konflikter mellom ulv og menneske er nesten alltid av økonomisk karakter. Størst er konflikten mellom ulv og jegere, som typisk konkurrerer om de samme bytteressursene. Men det er også konflikt mellom ulv og beitenæringen, spesielt der beitedyr går fritt i utmark. Moderne forskning hevder at motivet bak enkelte folks ønske om kontroll med ulvebestanden skyldes økonomisk konflikt, noe som bekreftes av at de mest negative holdningene til ulv finner man blant jegere og folk som bor i områder der arten har vært utryddet i lengre tid. Frykten for ulv blir videre forsterket gjennom fordommer, sagn og eventyr, og mistolkninger av ulvens biologi.

  • Det er fordi det er meldt om glatte veier og snøskredfare i morgen at bussene innstilles. «Skolebussen vil heller ikke gå for elevene i grunnskole og på videregående skole». Det melder fylkesråd for samferdsel, Marianne Dobak Kvensjø, i en pressemelding. Det forventes også innstillinger og forsinkelser i kollektivtrafikken andre steder i fylket, og ber alle passasjerer om å følge med på reisnordland.no. «Vinterforholdene i Nordland er mer krevende enn noen gang før, og med bussulykkene vi har opplevd i fylket vårt de siste ukene er jeg glad for at bussjåførene og operatørene våre ikke tar noen sjanser», sier hun. Nye vurderinger vil bli gjort i løpet av formiddagen mandag.

  • Ett jordskjelv i Nordsjøen rammet også Vestlandet i dag. Jordskjelvet hadde i følge NORSAR en styrke på 4,3. Dette er ett av de områdene vi har endel jordskjelvaktivitet i Norge, men de fleste er svake, og det har så langt ikke blitt meldt om skader, verken på bygninger eller mennesker. Jordskjelvet som rammet Vestlandet i dag var ett av de sterkere som er målt, og kunne kjennes så langt som til Otta i Gudbrandsdalen. Episenteret for skjelvet lå ca. 50 km utenfor Stadtlandet. Det er ventet etterskjelv, men i følge NORSAR er etterskjelv av mindre styrke, men vil kunne forekomme en stund fremover.

  • Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Gisle Meininger Saudland, skal ha innført narkotika etter en privat utenlandsreise. Det er Aftenposten som melder dette. Han er derfor nå siktet og under etterforskning for narkotikalovbruddet. Øst politidistrikt, som etterforsker saken, sier til Aftenposten at det er snakk om et beslag som ble funnet av Tollen i bagasjen til vedkommende. Kripos har i følge Aftenposten analysert beslaget, og det skal i følge avisen være snakk om det narkotiske stoffet MDMA. Påtale-ansvarlig i Øst politidistrikt, Helene Eidsvåg, skal ha bekreftet dette i en skriftlig uttalelse til Aftenposten. 3FM Norge har ikke lykkes med å komme i kontakt med Saudland.

UTENRIKS

  • David Keith Lynch er død. Han var en amerikansk regissør. Lynch ble født i 1946 i Missoula i Montana i USA. Han studerte opprinnelig ved Pennsylvania Academy of the Fine Arts, hvor han fokuserte på oljemaling og skulptur. Senere fikk han et stipendiat ved AFI Conservatory, hvor han skrev og regisserte i 1977 sin første langfilm. Eraserhead ble karakterisert som surrealistisk og rar, og enkelte trodde at den ikke ville kunne bli sluppet fordi den var altfor sær. Filmen fikk raskt kultstatus. Neste film fra Lynch var Elefantmannen, som kom i 1980. Denne filmen ble godt mottatt av kritikerne og ble nominert til åtte Oscar, men vant ingen. I hovedrollene finner vi blant andre Anthony Hopkins og John Hurt. I 1967 giftet han seg med Peggy Lynch, men de ble senere skilt. Siden har Lynch vært gift ytterligere tre ganger. Alle ekteskap har endt i skilsmisse, etter at han også ble skilt fra Emily Stofle i 2023. På slutten av 1980-tallet hadde han også et lengre forhold til Isabella Rossellini. I 2005 startet han David Lynch Foundation For Consciousness-Based Education and Peace. Stiftelsen gir stipend til studenter som vil lære Transcendental meditasjon (TM), og finansierer forskning på TM og dens effekt på læring. Lynch har selv praktisert TM siden 1973, og han skriver om dette i boken Catching the Big Fish (2006, norsk utgave med samme tittel 2007 og 2022). Film Eraserhead (1977) Elefantmannen (The Elephant Man, 1980) Dune (1984) Blue Velvet (1986) Wild at Heart (1990) Twin Peaks – Fire Walk with Me (1992) Lost Highway (1997) The Straight Story (1999) Mulholland Dr. (2001) Inland Empire (2006) TV Twin Peaks (TV-serie) (1990, 2017)

  • I en melding fra Reuters sies det at det russiske nyhetsbyrået IFAX har meldt at den fengslede russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj er død. IFAX skal vise til en uttalelse fra fengselet der han var innsatt etter at han ble fengslet når han returnerte til Russland, etter å ha vært i Tyskland til behandling for en avorlig forgiftning. Det er fengselsmyndighetene i regionen Jamal-Nenets som kunngjør at han er død. Kreml bekrefter at Navalnyj er død, men hevder at de ikke har informasjon om dødsårsaken. Ifølge fengselsmyndighetene skal Navalnyj ha sovnet inn, etter å ha mistet bevisstheten etter spasertur. Helsepersonell skal ha forsøkt gjenoppliving til ingen nytte. Russisk helsepersonell fant heller ikke ut av hva han var rammet av da han ble forgiftet i 2020, noe det tok legene på Charitè sykehuset i Berlin relativt kort tid å finne ut av. Navalnyj fikk i 2013 den nest største oppslutningen ved valget til borgermester i Moskva. I 2017 offentliggjorde han en rapport der han angrep politisk korrupsjon og kritiserte Vladimir Putin og hans politiske allierte. Dette medførte antikorrupsjonsdemonstrasjoner i flere russiske byer og mer enn 1 000 arrestasjoner, blant annet av Navalnyj. Myndighetene hindret ham deretter i å delta i presidentvalget i 2018. Han er blitt kjent blant annet for sine forsøk på å bekjempe korrupsjon, og dermed en sterk regimekritiker. Forgiftet Det var i 2020 han ble behandlet ved Charité-sykehuset i Berlin for behandling. Tyske, franske og svenske eksperter bekreftet at Navalnyj var angrepet med den russiske, militære nervegiften Novitsjok. Den 20. august 2020 ble Navalnyj innlagt på sykehus i Omsk i Sibir etter å ha blitt akutt syk med voldsomme smerter under en flytur fra Tomsk i Sibir til Moskva. Flyet landet derfor i Omsk. Der ble han lagt i kunstig koma. Navalnyjs pressesekretær hevder han ble forgiftet på flyplassen i Tomsk før avgang. Sjefslegen som behandlet Navalnyj, hevdet de ikke fant spor av gift i kroppen hans, men politiet skal ifølge russiske helsemyndigheter ha funnet et kjemisk stoff av «industriell karakter» på hendene og håret hans. 22. august ble han ble han fraktet med ambulansefly til Charité-sykehuset i Berlin for videre behandling. I forbindelse med behandlingen i Berlin ble prøver sendt til spesiallaboratorier i Frankrike og Sverige for analyse. Disse bekreftet det tyske leger hadde konstatert, nemlig at Navalnyj var forgiftet av en nervegift i novitsjok-gruppen. Reiste hjem, ble arrestert Navalnyj ble arrestert 17. januar 2021, samme dag som han vendte tilbake til Russland. Den europeiske menneskerettsdomstolen avsa 17. februar 2021 kjennelse for at han skulle løslates av helbredshensyn. Ifølge domstolen sto hans liv i fare. Han ble 22. mars 2022 dømt til ni års fengsel for økonomiske misligheter, og for å ha fornærmet en dommer. I august 2023 ble han meddelt en dom på 19 års fengsel for ekstremistiske handlinger. Den samlede fengselsstraffen var dermed satt til 28 år. Navalnyj har gjentatte ganger blitt arrestert av russiske myndigheter, noe han hevder er politisk motivert. Navalnyj ble arrestert tre ganger i 2018 og 2019 for brudd på Russlands lover for offentlige demonstrasjoner. Navalnyj ble nominert til Nobels fredspris i 2021 Klandrer russiske myndigheter «Åpenbart at Putin drepte Navalnyj» Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj   Norske politikere reagerer I en kommentar til NRK sier Utenriksminister Espen Barth Eide at dødsfallet til Aleksej Navalnyj er en trist dag for demokratiet. – Dette er en dypt tragisk nyhet og en trist dag for demokratiet. Navalnyj var en politisk fange som døde i russisk fengsel og det betyr at russiske myndigheter bærer et stort ansvar. Espen Barth Eide til NRK   Høyre-leder Erna Solberg mener russiske myndigheter bærer hovedansvaret for opposisjonsleder Aleksej Navalnyjs død. – Dette er en trist dag for alle som har hatt håp om et bedre Russland Erna Solberg til NTB.   Også Sylvi Listhaug (Frp), sier at dette er en trist dag. – Ikke bare tar Putins regime livet av uskyldige ukrainere og sender egne soldater i døden som kanonføde, men fengsling, forfølgelse og drap på politiske motstandere er dessverre heller ikke noe nytt i Russland, Sylvi Listhaug til NRK. Ingen overraskelse For mange kommer nok ikke Navalnyj`s dødfall som noen overraskelse, siden han er en tydelig motstander av Putins regime. Han overlevde drapsforsøket hvor han ble forgiftet med nervegiften Novitsjok, en gift som nærmest skal være en signatur til SVR, som er «etterfølgeren» til det beryktede KGB, og dermed under kontroll av Putin. «Han har i lang tid blitt holdt fengslet under uverdige forhold, på grunnlag av anklager som er rent oppspinn. Mange har med rette vært bekymret for helsen hans, og nå har han måttet betale den aller dyreste prisen.» Erna Solberg Navalnyj ble 47 år gammel.

  • «Retten er klar over den menneskelige tragedien, og er dypt bekymret over det store tapet av menneskeliv i Gaza», sa dommer Joan E. Donoghue innledningsvis. Palestinerne i Gaza har rett til å bli vernet mot handlinger som folkemord. Den internasjonale domstolen i Haag konkluderte med at den har myndighet til å avgjøre Sør-Afrikas beskyldninger overfor Israel om at det foregår et folkemord i Gaza. De har også myndighet til å ta beslutninger i form av hastevedtak mot Israel. Dommeren sa at Israel hadde plikt til å følge folkeretten, og krever fremlagt en rapport innen en måned over hvilke tiltak Israel har innført. Uttalelser i media fra myndighetspersoner i Israel styrker mistanken om ett planlagt folkemord. Det har florert av uttalelser fra Israelske ledere, o det «Vi starter en fullstendig beleiring av Gaza. Ingen elektrisitet, ingen mat, ingen vann, ingen gass – alt er stengt» Israels forsvarsminister Yoav Gallant FN-domstolen i Haag krever også at den israelske hæren gjør alt for å unngå folkemord mot palestinerne. Det krever også at det umiddelbart settes inn hastetiltak for å beskytte den palestinske befolkningen. Israel er folkerettslig forpliktet til å følge det domstolen bestemmer, men det er en viss mulighet for at Israel ikke vil følge opp tiltakene domstolen krever. FN domstolen har ikke mulighet til å straffe Israel hvis de ikke følger opp påleggene.  

  • Klokken 13.00 avsa Den internasjonale domstolen (ICJ) sin avgjørelse i folkemordssaken mot Israel. Dersom retten bestemte seg for at det er fare for folkemord i Gaza, kan de komme med hastetiltak. Nå er det klart at domstolen ikke avviser saken. Dermed kan Israel få ordre om å stoppe angrepene mot den Palestinske Gazastripen, ett angrep som snart har kostet 30.000 sivile palestinere livet. Israel på sin side mener det kun er gammeldagse antisemittiske holdninger som fremstiller jøder som blodtørstige som ligger bak Sør Afrikas forsøk på å stanse Israels blodige angrep på sivile. Det er Sør-Afrika som har klaget Israel til FNs domstol. For knappe to uker siden ble saken behandlet i Fredspalasset i Haag. Hvis retten konkluderer med at det er en fare for at Israel er skyldig i folkemord, kan det bli en rettssak. Men det kan ta flere år før en slik sak kommer opp. Direkte fra rettsalen her: 

  • Russland sendte tirsdag nok en gang raketter som rammet flere Ukrainske byer, deriblant Kyiv og Kharkiv, melder ukrainske myndigheter. Minst seks personer er drept. I Kharkiv traff missilene 30 boligblokker som ble ødelagt. Ordfører Ihor Terekhov sier at et ukjent antall mennesker ligger begravd i ruinene. I følge Ukrainske myndigheter skal fem personer være drept, og 48 mennesker såret i de russiske angrepene. Én person skal også ha blitt drept i den sørlige byen Pavlohrad. Natt til tirsdag har iverksatt et rakettangrep på Kyiv og regionen rundt hovedstaden. «Luftvernet er aktivert i Kyiv. Bli i tilfluktsrom til alarmen er over», sier Serhij Popko, som er leder for militæradministrasjonen i Kyiv, på meldingstjenesten Telegram.