Denne artikkelen er over to måneder gammel, og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Sist oppdatert torsdag, 14 ,jan, 2021 07:28 av Redaksjonen
Dette har vært en stor diskusjon lenge. Vi avslører nå hva de kunstige søtstoffene inneholder, og hva kroppen din gjør med de.
Vi ser bort fra at de har godkjennelse som mattilsetning. Uten sammenligning for øvrig, methamfetamin har også vært godkjent som medisin, selv om vi i dag vet hvilken skade stoffet gjør. Derfor ser vi bare på kjemien, og virkningen.
De to vanligste søtstoffene i drikkevarer i dag er Aspartam og Acesulfam K.
Hva er Aspartam, og hva skjer når du inntar Aspartam?
Aspartam er et kunstig intenst søtningsstoff. Aspartams systematiske navn er aspartyl-fenylalanin-1-metyl ester. Aspartam benyttes i et stort antall næringsmidler, og er et av de vanligste søtningsmidlene i bruk. Det er derimot dårlig egnet til baking, da molekylet ikke er varmestabilt.
Det er mange hypoteser og meninger om helsefare ved aspartam, men myndighetene sier at dette bygger på myter og misforståelser. Derfor er det viktig å vite fakta.
For folk med føllings sykdom kan det ofte være farlig å få i seg Aspartam, siden det inneholder fenyalanin. Men er det farlig for andre? Vel, det meste er vel farlig om man får i seg for mye av det.
Det som skjer rent kjemisk i kroppen er at Aspartam brytes ned slik at det dannes asparaginsyre, fenylalanin og metanol. Ved inntak av større mengder aspartam vil metabolittene brytes ned annerledes, og kan da inkludere formaldehyd og maursyre.
Det er mange som bruker aspartamholdige produkter for å redusere inntaket av karbohydrater. En del forskere hevder at dette ikke fungerer, da inntak av et søtningstoff vil få kroppen til å tro at den inntar sukker, slik at den produserer insulin, som igjen reduserer blodsukkernivået noe, hvilket kan medføre sultfølelse.
I 2005 ble det publisert ett forsknings-studie hvor Aspartam ble påvist å være kreftfremkallende hos rotter, men studien har senere blitt avvist av andre forskere. Så hva vet vi med sikkerhet om Aspartam? Det vi vet er at allerede på slutten av 1970 tallet fikk Aspartam sin første ripe i lakken.
Aspartam ble godkjent for bruk i næringsmidler av FDA i 1974.
Bare ett år senere, i 1975 blir godkjenningen trukket tilbake, etter at en professor ved Universitetet i Washington i St. Louis fant at når aspartam brukes sammen med natriumglutamat, kan det forårsake alvorlige hjerneskader hos barn. På bakgrunn av dette trakk FDA godkjennelsen av Aspartam, og FDA krevde at det måtte gjennomføres flere undersøkelser på aspartam. Risikoen for hjerneskader ved bruk av natriumglutamat sammen med Aspartam ble på nytt bekreftet.
Til tross for dette ble bruken av Aspartam i næringsmidler på nytt godkjent.
Hva med Acesulfam?
I motsetning til aspartam er acesulfam K stabilt under varme, selv under moderat sure eller basiske forhold, slik at det kan brukes som tilsetningsstoff i bakingen, eller i produkter som krever lang holdbarhet. Selv om acesulfamkalium har en stabil holdbarhet, kan det til slutt brytes ned til acetoacetamid , som er giftig. I kullsyreholdige drikker brukes den nesten alltid sammen med et annet søtningsmiddel, som aspartam eller sukralose. Det brukes også som søtningsmiddel i proteinshakes.
Hva er alternativet til søtstoffene og hva blir konklusjonen?
Alternativet er vanlig naturlig sukker, det er rent, naturlig, men du risikerer å bli fet.
Her i redaksjonen konkluderte vi med at når det gjelder drikke, er vann best når du er tørst, og så gjør vi som i gamle dager. Vi drikker brus i helgene.
Hva du velger er din sak, men nå har du i hvert fall en del informasjon så du kan ta en avgjørelse basert på fakta.
