Denne artikkelen er over to måneder gammel, og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Sist oppdatert tirsdag, 29 ,sep, 2020 22:24 av Redaksjonen
Innenfor den elektroniske popmusikken eide Robyn Mirjam Carlsson året 2010. Så knallhardt definerte hun seg selv inn i starten av dette tiåret, at det egentlig er vanskelig å ta inn over seg hvor, nytenkende og avansert «Body Talk» var.
Både på format (tre EP-er i stedet for album) og låter. Fire år senere gjorde hun det – bokstavelig talt – igjen sammen med Röyksopp og «Do it again».
2010 er lenge siden, så å slippe ett nytt album i denne kategorien nesten 9 år senere, og når man begynner å kunne kalles middelaldrende, må være en utfordring.
Helvete heller Robyn, du nailer det faen meg! Alt som har skjedd siden sist er at du er mer erfaren, men du har fremdeles med det ungdommelige og friske uttrykket i låtene dine som vi likte så godt. Følelsene i låtene er rotekte, og tekstene fremstår som langt fra klisjeaktige, som denne sjangeren ofte er plaget med.
Jeg sitter igjen med en god følelse av at her menes det som synges. Ektefølt og ærlig.
Dansefoten, ja den smårykker det ikke i , men den fillerister.. så hardt i takt med musikken at de som sitter rundt meg begynner å bekymre seg for at jeg har fått epilepsi eller noe.
Jeg vet at disse låtene vil bli hørt mye på nattklubber og diskoteker fremover i en eller annen remixet form, og for all del, det blir nok en god del radiospillinger også.
Genialt album, som av meg ikke kan få noe annet enn full pott på terningen! Gratulerer med nytt album Robyn, Vi har virkelig savnet deg!