Det har gått dødelige ras ved Ask i Gjerdrum tidligere.

FOTO: NGI

Ved Kogstad nord for Ask i Gjerdrum på Romerike i Viken fylke gikk et leirras natten mellom 20. og 21. oktober 1924. De fleste klarte å redde seg fra skredet, men en mann forsvant, og en kvinne ble så skadet at hun døde noen år senere. Flere gårder ble ødelagt, og over 1600 meter vei ble ubrukelig.

Man regner med at raset begynte på Øvre Kogstad like overfor garden Kogstadgropa, og så gled ned Kankedalen. Leirvellinga gled til alle kanter hvor den kunne komme frem, og fulgte for det meste hoveddalen som ble fylt langt oppover dalsidene, for til slutt å havne i Gjermåa ved Hellen. Derfra fylle den elva både opp- og nedover.

Raset tok med seg flere gårder. Først tok raset gården Kogstadgropa hvor til slutt alle husene gled ut. Nesten én kilometer derfra tok raset med seg telefonsentralen ved Hellen og smadret husene. Deretter tok raset Toralf Grues gård som lå nedenfor.

En ung mann fra Holter hadde syklet gjennom Kankedalen da raset gikk, og han ble aldri funnet. Telefonistinnen på telefonsentralen klarte å komme seg ut av huset, men gikk ut i leirsørpa hvor hun ble sittende fast til hun ble reddet om morgenen. Hun døde noen år senere av skadene.

Omfanget av katastrofen

Området som sank ned, var på omkring 40–50 mål. Leiren stuvet seg opp på den motsatte dalsiden og dekket der et tilsvarende areal. I tillegg ble et område nedover Kankedalen og Gjermådalen på omkring 40 mål oversvømmet av leirsuppen. Leirflommen var mellom 8 og 10 meter dyp og 60–70 meter bred over dalbunnen i Kankedalen. På strekningen fra rasgropens kant til Gjermåa falt leirstrømmen 9,4 meter og var 600 meter lang. På strekningen fra Kankedalen nedover Gjermåa til dammen ved Svendsrud dekket leirsuppen bortimot 120 mål, og leirmassene fylte ut elveleiet nedenfor Hellen så fossen der forsvant.

En ny og forholdsvis kostbar bygdevei mellom Vestby og Kankedalen ble gjort ubrukelig i 600 meters lengde, og hovedveien til Nannestad som lå i Kankedalen, ble ødelagt i 1080 meters lengde.

Mørk historikk

Området der det nåværende skredet gikk er klassifisert som høyeste risikoklasse 5.

Kart: NGI

I tillegg til dette raset som faktisk gikk innenfor ett av de evakuerte områdene i det nåværende raset, har området en lang historie med rashendelser.

I 2016 gikk et stort jordskred i Sørum. Tre utenlandske arbeidere omkom da de ble fanget i leirmassene.

En uke før julen 2020 gikk et skred i Nannestad lenger nord. Verken bygninger eller mennesker ble rammet, men beboerne i området er fortsatt evakuert.

Så kom det siste katastrofale raset

Etter at nyttårsskredet gikk ved Ask, ble meldt om sprekkdannelser i bakken nær Kokstad gård, nord for skredområdet, hvor altså det historiske raset, omtalt i denne artikkelen, gikk.

Denne gangen førte det ikke til ras, men Riksvei 120 ble stengt, og 46 personer fra totalt 14 hus ble evakuert, etter at geologer bekreftet synlige sprekker i terrenget i den sonen. Det er tre til fire meters bredde på den største sprekken, sa regionsjef Toril Hofshagen i NVE.


Kilder:

  • Rud, Ole (1982). «II Istida og perioden etter den». Lokalhistorie for skole og heim i Gjerdrum. Lions Club. s. 18-19. ISBN 8299089905.
  •  Holmsen, Gunnar (1929). «Lerfaldet ved Kokstad i Gjerdrum». Lerfaldene ved Kokstad, Gretnes og BraaNorges geologiske undersøkelse nr. 132. Oslo: I kommisjon hos H. Aschehoug. s. 3-15

Likte du artikkelen? Støtt oss gjerne på Patreon!