Denne artikkelen er over to måneder gammel, og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Sist oppdatert mandag, 6 ,des, 2021 13:30 av Redaksjonen
Kim Friele døde 22. november. Hun var en norsk forfatter og aktivist som gjennom mange år arbeidet for homofiles rettigheter. Kim Friele var første norske kvinne som stod frem som lesbisk.
Friele mottok Fritt Ord-prisen i 1978, med begrunnelse i «hennes innsats for å skape forståelse for de homofiles situasjon». I 2009 leverte Friele imidlertid tilbake prisen, i protest mot at filosof Nina Karin Monsen ble tildelt årets pris. Friele omtalte også prispengene som «judaspengene».
I Oslo ble Friele en del av det den gang svært lukkede homoorganisasjonen Det norske forbundet av 1948, der hun var leder i perioden 1966–1971, og ansatt som generalsekretær frem til 1989.
Frieles arbeid var sterkt medvirkende til at straffeloven § 213 som kriminaliserte homoseksuelle handlinger mellom menn, ble opphevet i 1972, at «homofili» ble strøket som psykiatrisk diagnose i 1978, og at Norge i 1981 utvidet straffelovens paragrafer mot rasisme (§§ 135a og 349a) til også å gjelde diskriminering i forbindelse med seksuell legning.
Den 22. juni 2005, i forbindelse med Europride-festivalen, ble en byste av henne avduket på Rådhusplassen i Oslo. Bysten er laget av billedhoggeren Nina Sundbye, og den er plassert inne på Deichmanske bibliotek.
Kim Friele «begraves på statens bekostning», som er en æresbevisning som i Norge vanligvis gis til ledende statsmenn, politikere, soldater og i sjeldnere tilfeller også kulturarbeidere som forfattere, skuespillere, komponister og idrettsutøvere.
Holmenkollen blir lyst opp i Pride-fargene under bisettelsen.
Statsminister Jonas Gahr Støre sier at hun var en liten, men stor person, og har gjort en innsats for å få ett bedre og mer rettferdig samfunn.
Likestillingsminister Trettebergstuen sier at hun ikke kunne levd sitt liv uten Kim Frieles utrettelige innsats for homofiles rettigheter.
Det holdes minnemarkeringer over hele landet i forbindelse med Frieles bisettelse i regi av FRI, de «skeives» interesseorganisasjon. Hun betegnes som en «landsmoder» for hele bevegelsen.