Så gaupe i nærheten, satte ut reinsdyr likevel.

Gaupe Illustrasjonsfoto

Mens de holdt på å laste reinen ut av traileren som hadde fraktet de fra vinterbeitet, la reineieren merke til gaupa. Til tross for at rovdyret var i nærheten fortsatte de å laste ut reinsdyrene.

Etter å ha oppdaget gaupa og lastet av alle reinsdyrene, sier reineieren til NRK som først omtalte saken at han han og resten av reinbeitedistriktet fulgte med flokken, men det hjalp altså ikke.

Dagen etter fant de først et drept reinsdyr, før de litt ut på dagen fant ytterligere fire skrotter. Ingen av skrottene var blitt spist opp, det var kun bitemerker rundt halsen på reinen.

Gaupa er i Norge oppført som sterkt truet, og er derfor på rødlista til Artsdatabanken.

Ifølge Rovdata ble gaupebestanden målt til så få som kun 393 dyr i Norge i 2020.

Eurasisk gaupe er den fysisk største av de ekte gaupene og blir ofte over dobbelt så tung som sine nordamerikanske slektninger. Den har en forholdsvis kvadratisk og muskuløs kropp, med et karakteristisk, steilt bakparti og kort hale med sort ytterdel. Lemmene er kraftige (baklemmene ekstra lange) og labbene svært store for størrelsen. Hodet har villkatt-preg og rundt i formen. Snutepartiet er kort og kraftfullt, og kinnene har kraftig kinnskjegg. Øynene har loddrette, bønneformede pupiller og står fremover-rettet i skallen på dyret. Ørene forholdsvis små og spisse og har lange, sorte øredusker.

Gaupas opprinnelige utbredelsesområde strakte seg fra Pyreneene i sørvest, Storbritannia i vest og Skandinavia i nordvest, østover gjennom Russland og Sibir til Kinas og Russlands bredder mot Stillehavet i Øst-Asia. Gaupa er regionalt utryddet flere steder, selv om arten er livskraftig. Dette gjelder for bestandene som opprinnelig holdt til lengst mot vest, inkludert i Pyreneene, Alpene og på De britiske øyer.

Skandinavisk gaupe er det eneste ville kattedyret som finnes her. Arten innvandret trolig fra kontinentet, via landbroen som oppsto mellom Danmark og Sverige etter siste istid – og har således eksistert her i nærmere 9000 år. Den skandinaviske gaupa er gjerne noe større fysisk enn de kontinentale underartene.

Da skandinavene gikk over fra å være en jeger- og samlerkultur til å dyrke jorda og holde husdyr, oppsto det konflikter med rovdyra. Det skyldes at gaupa av og til tar husdyr på beite. Konflikten eksisterer fortsatt, til tross for at den skandinaviske bestanden med gaupe nå er beskjeden.
På De britiske øyer jobbes det imidlertid nå aktivt med å re-introdusere arten, i et såkalt rewildingprosjekt. Mellom 1930 og 1960 var arten kritisk truet av utryddelse mange steder i Vest-Europa, inkludert i Skandinavia, og her i Norge står den altså på rødlista som utrydningstruet.

Bestanden holdt seg lav inntil skuddpremieordningen ble avskaffet i 1980. Da kom gaupejakt inn under grunneiernes kontroll og yngletidsfredning ble innført. Videre ble viltloven innført i 1981, samtidig som yngletidsfredningsordningen ble utvidet både da og i 1986 og i 1989. I 1990 ble det forbudt å bruke gaupebås som er ett fangstredskap. Arten ble fredet sør for Nord-Trøndelag og Fosen i 1992, noe som førte til oppgang i bestandene i det sørlige Norge. Samtidig økte rådyrbestanden.

I 1994 ble det derfor innført nasjonal kvotejakt på gaupe. I 1996 ble det innført såkalte hunndyrkvoter, slik at jakten måtte avsluttes om et visst antall hunner var avlivet.

I 1997 ble det igjen lov å bruke visse typer gaupebåser til fangst av gaupe. I 1998 ble det vedtatt å opprette såkalte gaupenemnder med forvaltningsmyndighet knyttet til kvotefastsettelser. Disse nemndene ble erstattet med regionale rovviltnemnder fra 2005. Denne politikken har altså ført til at gaupa nok en gang er utrydningstruet.

Likte du artikkelen? Støtt oss gjerne på Patreon!