Denne artikkelen er over to måneder gammel, og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Sist oppdatert lørdag, 4 ,jun, 2022 00:51 av Redaksjonen
Hva har egentlig skjedd?
Russlands invasjon av Ukraina startet tidlig om morgenen 24. februar 2022, da Russland igangsatte angrep på Ukraina og innmarsj fra flere grenseavsnitt.
Russiske styrker angrep flere mål med kryssermissiler og helikopter, og russiske styrker krysset grensen direkte fra russisk territorium, fra de okkuperte områdene Krim, Luhansk og Donetsk og fra hviterussisk territorium.
Russland har også skutt mot Ukraina fra fartøyer på Svartehavet. Det russiske angrepet er det mest omfattende i Europa siden andre verdenskrig. Luftrommet over Ukraina ble stengt for sivil luftfart straks det var klart at angrepet var i gang. En rekke land iverksatte i løpet av få dager omfattende sanksjoner mot Russland. Som en forklaring på utviklingen på bakken pekes det fra flere hold på god stridsmoral hos de ukrainske forsvarerne, og dårligere hos de russiske styrkene.
Russlands begrunnelse for angrepet var en geopolitisk motivert bekymring for en østlig utvidelse av NATO til det som oppfattes som Russlands historiske landområder.
Russlands president Vladimir Putin hevdet i en tale natt til 24. februar at målet med angrepet var å «demilitarisere» og «avnazifisere» Ukraina, ikke å okkupere landet. Russiske myndigheter hevdet at de rettet angrepene mot militære mål og ikke ville angripe byer. Russland omtaler ikke invasjonen som invasjon eller krig, men som en «militær spesialoperasjon».
Den 23. mars 2022 hadde over 10 millioner ukrainere flyktet (3,6 millioner til andre land, 6,5 millioner internt), i det som er den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig i Europa. Den internasjonale straffedomstolen innledet etterforskning av mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten utført av russiske individer.
Angrepet 24. februar 2022 var en opptrapping i den pågående russisk-ukrainske krigen som begynte i 2014. Den direkte foranledning til invasjonen var den russisk-ukrainske krisen som tok til i 2021. Under denne krisen stilte Russland en rekke krav til NATO og Vesten. Blant kravene, som av Russland ble kalt «sikkerhetsgarantier», var krav om at Ukraina aldri skal bli medlem av NATO, og at alliansen måtte trekke ut en rekke styrker fra NATO land i Øst-Europa.
NATO avviste naturlig nok disse kravene, da de var ett forsøk på inngripen i andre selvstendige nasjoners selvråderett.
Russland svarte med å oppmarsjere store styrker mot grensen til Ukraina. I de foregående ukene før ble det observert (blant annet på satelittbilder) russisk styrkeoppbygging langs grensen til Ukraina og Russland drev militærøvelse inne i Hviterussland.
I Polen bodde det ved begynnelsen av krisen omkring 1 million ukrainske borgere. Polen er det EU-landet som er lettest å nå fra Kyiv. Grensen mellom Ukraina og Polen er omkring 500 km lang.
Flere private selskaper har satelittbilder av den militære virksomheten i og rundt Ukraina. Ukrainas forsvar drar nytte av disse bildene. Nytt for denne krigen er at offentligheten har tilgang til slike bilder, blant annet har det amerikanske selskapet Planet Labs lagt bildene fritt tilgjengelig på sine nettsider.
Russland begynte ifølge Jakub M. Godzimirski (NUPI) forberedelser til invasjon i april 2021. 
Etter samtaler mellom Putin og Joe Biden så det ut til at Russland la krigsplanene på is, før Russland på nytt utplasserte store styrker ved grensen i desember og i desember stilte krav til NATO om at Ukraina ikke skulle bli medlem.
Historikeren Halvor Tjønn spådde 24. februar at de russiske styrkene ville møte en befolkning som er langt mer forent enn i 2014. Tjønn ventet at ukrainske styrker ville drive en form for partisankrig som ville påføre de russiske styrkene store tap. Han spådde også at vestlige land ville innføre mer omfattende sanksjoner enn noen gang og som ville være belastende for økonomien og de velstående i Russland. Tjønn mener at Putins perspektiv er preget av en tankegang er preget av imperietiden på 1700-1800-tallet.
Karl Johan Mjør ved Universitetet i Bergen uttalte 24. februar at Kremls aggresjon og Putins sinne er vanskelig å forstå. Ifølge Mjør er Putins betraktninger og uttalelser om Ukraina synes ekstremt i vesten, men er vanlig tankegods russisk debatt og det politiske miljøet. I noen tilfeller plukker Putin opp ideer og betraktninger fra andre før han selv fremfører det som sitt eget. Putin ønsker ifølge Mjør gjenskape Russlands hegemoni i det tidligere sovjetiske området, blant annet gjennom en eurasisk økonomisk union (opprettet i 2014) der Ukraina var tiltenkt en sentral rolle. Oransjerevolusjonen i 2004 skapte mye sterkere reaksjoner i Kreml enn at Estland, Latvia og Litauen ble medlemmer av NATO samme år. Ifølge Mjør dreier invasjonen av Ukraina seg om at Ptuin og Russland ønsker å sikre seg en posisjon som en viktig aktør i internasjonal politikk.
Den russiske regjeringens avvisning av Ukrainas suverenitet og anerkjennelse av utbryterrepublikkene anser Washington Post som en krig mot og redefinering av suverenitetsprinsippet. Kommentatoren B.R.Young uttalte at Putins påstand om en plikt og rett til å forsvare interessene til russisktalende over hele verden innebærer en avvisning av det westfalske statssystemet til fordel for en irredentistisk visjon for en ekspansjonistisk russisk sivilisasjon.
Ifølge professor Daniel Hamilton ved Johns Hopkins University er det avgjørende for Putin at han ikke går inn i historien som den lederen som mistet Ukraina. Hamilton tror Putin ønsker å gå inn i historien som russisk leder av stort format på samme måte som Katarina den store som utvidet Russlands territorium blant annet sørover mot Svartehavet. Hamilton tror at Putin kan være urealistisk, men at han er kalklulerende og rasjonell i tankegangen og ikke bisarr. Putins metode er destabilisere og manipulere nabolandene blant annet i form av lovløse regioner med uoffisielle russiske styrker.
Carl Henrik Knutsen, professor i statsvitenskap, mener Russland er et diktatur sentrert rundt Putin personlig der de demokratiske prosessene bare er en fasade. Knutsen mener krigen i Ukraina bør forstås like mye ut fra Putins egne interesser som ut fra Russlands interesser. Russland under Putin er et såkalt personalistisk autoritært styre (diktatur) i kontrast til autoritære regimer basert på et politisk parti . Et personsentrert system har skjøre institusjoner og regimet overlever som regel ikke når hovedpersonen forsvinner. Den amerikanske statsviteren Timothy M. Frye kaller Putin Weak Strongman («den svake sterke mann»).
Beslutninger om krigføringen blir ifølge The Guardian tatt av Putin i samråd med et sikkerhetsråd bestående «hauker» og teknokrater. Putin har ukentlige møtet med sikkerhetsrådet som fungerer som et krigskabinett. Det enkelte medlem av sikkerhetsrådet har relativt liten innflytelse og utenom de ukentlige møtene må tjenestemennene vente til Putin tar kontakt. Den russiske staten har blitt enda mer sentralisert i forbindelse med krigføringen. Jermey Fleming, leder for den britiske etterretningen GCHQ, hevdet at medarbeiderne er redde for å fortelle Putin sannheten slik at Putin ikke får et riktig bilde av utviklingen. Vestlig etterretning fremstiller Putin som en isolert leder som tar dårlige besltuninger fordi han ikke får presis informasjon og ærlige synspunkter fra medarbeiderne. Ifølge The Guardian (mai 2022) er Putin involvert i detaljerte operative og taktiske beslutninger om krigføringen, på det nivå der beslutninger normalt taes av en oberst eller brigadegeneral.
Ifølge Odd Arne Westad, professor i historie, har Putin en ide om at Russland står overfor et historisk skjebnevalg når det gjelder Ukraina: Dersom Ukraina hadde fått utviklet seg videre i vestlig retning ville landet for alltid vært tapt for Russland og Putin måtte handle før det var for sent. Putin har også en ide om å forene slaviske broderfolk i Russland og Ukraina. Ifølge Westad handler for Putin hva som skal inn i historiebøkene og hva Putin skal bli husket for.
Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef i Norge, mener Putin har to grunnleggende motiver: Frykten for at et vestvendt, økonomisk vellykket og politisk stabilt Ukraina ville smitte over på russiske borgere som kan true hans eget regime; og et nostalgisk ønske om å gjenreise det russiske imperiet noen som Putin tro kan sikre hans ettermæle.
Den løpende konflikten kan oppfattes som delvis en stedfortrederkrig ifølge Michel Wyss. Både Russlands støtte til separatistbevegelser i Ukraina, og Europa/Nato’s militære støtte til Ukraina kan sees i det perspektivet. Før krigen brøt ut advarte The Guardian ved Simon Tisdall, Boris Johnson om at den «lange blodige historien om stedfortrederkriger bør være en advarsel til Jonhson i Ukraina.»
USA har i møte med Kina advart mot kinesisk involvering i konflikten.
Den britiske historikeren Niall Ferguson antar USA ønsker å holde krigen i Ukraina gående slik at Russland blir stående fast i en hengemyr. USA kan oppnå dette med å levere defensive våpen som Stinger og Javelin samt overtale andre NATO-land til å levere tyngre defensive våpen. Russland vil på denne måten svekkes i en stedfortrederkrig, ifølge Ferguson.
Ifølge Faktisk.no har russiske myndigheter i mange år før bygget opp en forestilling om at Ukraina driver folkemord og at Ukraina er styrt av fascister som støttes av Vesten. Informasjonskampanjen om drap og overgrep på etniske russere er ofte emosjonelt fremstilt og med vanskelig etterprøvbare påstander. Opprinnelig rettferdiggjorde denne fremstillingen konflikten i Donbas fra 2014, i 2022 brukes det til å rettferdiggjøre krigen i Ukraina. Informasjonskampanjen er rettet både mot egne borgere og mot et internasjonalt publikum.
Professorene Torunn Laugen Haaland og Sven G. Holtsmark mener at påstanden om Russlands frykt for NATO som militær trussel er lite troverdig blant annet fordi angrep fra NATO mot Russland ville vært utelukket av politiske og militære grunner. Haaland og Holtsmark viser også til at de kravene fremlagt av Russland i desember 2021 ville være umulig for USA og NATO akseptere, blant annet at NATO ikke skulle opptat nye medlemmer og trekke seg militært ut av østeuropeiske NATO-land. De mener at kravene fra Putin ikke var reelle forhandlingsutspill, men hadde til hensikt å rettferdiggjøre angrep på Ukraina.
Etter angrepet på Georgia i 2008 og okkupasjonen av Krim i 2014 har trolig Putin konkludert med at han slipper med noen svake reaksjoner fra andre land, ifølge blant andre Holtsmark.
Holtsmark mener det var en strategisk feil av de europeiske landene å gjøre seg så avhengig av russisk gass. Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt er i tvil om mer omfattende og tidligere sanksjoner ville vært tilstrekkelig. Ifølge Bukkvoll er Ukraina så viktig for Putin at han er villig til å ofre økonomien; i Putins perspektiv må Ukraina sikres nå ellers er det tapt for alltid. Bukkvoll mener at den russiske ledelsen har gjort en grov feil i undervurdering av ukrainske forsvaret og tidligere våpenforsyninger fra vesten kunne ha avverget denne grove feilvurderingen.
Historikeren Timothy Snyder mener det er avgjørende at Putin ikke må lykkes med krigen. Krigen vil ikke være over før Putin forstår at han har tapt, uttalte Snyder som går inn for EU-medlemskap og en slags Marshall-plan for Ukraina. Snyder beskriver Russlands invasjon en kolonikrig og Ukraina som et post-kolonialt land.
Leidulv Namtvedt, tidligere Norges ambassadør til Russland, trodde på forhånd at Putin ikke ville gå til fullskala krig fordi kostnadene for Russland ville bli for stor. Namtvedt tror Russland kan holde krigen gående et år eller mer.
Jakub M. Godzimirski (NUPI) skrev 28. april at Russland møtte uventet stor motstand og lidd store tap på slagmarken. Putin har ikke lykkes med å kontrollere Ukraina slik han planla. Godzimirski tror at Russland være i stand til å ta full kontroll over Donbas og deler av det sørlige Ukraina, men kostnaden militært og politisk vil være stor og kan føre til slutten på Putins regime.
Krigshandlingene
Rundt klokken 04.00 sentraleuropeisk tid (05.00 Ukraina-tid) kunngjorde Russlands president Vladimir Putin at en militæroperasjon var i gang i østlige Ukraina. Kort tid etter ble flere ukrainske byer og flybaser rammet av missilangrep som besto av kryssermissiler og ballistiske missiler, blant dem hovedstaden Kyiv. Ukrainas grensetjeneste meldte samtidig at landets grenseoverganger mot Russland og Hviterussland var under angrep. Klokken 07.00 sentraleuropeisk tid rykket bakkestyrker inn i Ukraina, og flere nye angrep fulgte utover dagen. Det russiske angrepet er det mest omfattende i Europa siden andre verdenskrig.
Ramzan Kadyrov, Tsjetsjenias leder, uttalte 26. februar at tsjetsjenske styrker var sendt til Ukraina og han oppfordret ukrainerne til å avsette regjeringen i landet. Kadyrov mente at russiske styrker lett ville ta Kyiv og andre hovedbyer i landet.
Ifølge britisk etterretning utgjorde angrepsstyrken 65 % av de russiske landstyrkene.
Krigsutviklingen
Ifølge The Guardian og Julie Wilhelmsen ved NUPI er målet å omringe Kyiv og fremtvinge regimeskifte. Marianne Riddervold ved NUPI uttalte at Putin ønsker sikkerhetsbuffer mellom Russland og vesten.
Per 11. mars hadde russiske styrker kontroll over en stripe langs den nordlige grensen fra Tsjernobyl til Kharkiv, inkludert byen Konotop. I øst hadde russiske styrker kontroll over vesentlige deler av Donbas. I sør hadde russiske styrker tatt kontroll over områdene nærmest Krim inkludert byene Kherson og Melitopol samt Zaporozjzjya kjernekraftverk. Mariupol var omringet. Det var små endringer frontlinjene i løpet av de syv foregående dagene.
Russiske styrker trakk seg i slutten av mars ut av områdene ved Kyiv. Ukrainske myndigheter hevdet ukrainske styrker også tok tilbake kontrollen over områdene mellom Sumy og grensen i nord.
I slutten av april ble det meldt at russisk og pro-russiske styrker i Transnistria mobiliserte.
Det var opprinnelig ventet at Russland raskt ville ta kontroll over Ukraina og at det ukrainske forsvaret ville kollapse. I slutten av april var det klart at de russiske styrkene møtte mye motstand. De russiske styrkene hadde tatt kontroll over en stripe land i sør fra Kherson til Donetsk; og de russiske styrkene hadde på dette tidspunktet ikke erobret særlig land i fylkene Luhansk og Donetsk. Russiske styrker hadde ikke lykkes å erobre Kharkiv som er 40 km fra grensen. Ifølge britisk etterretning var en fjerdedel av de russiske angrepsstyrkene kampudyktige per 1. mai 2022.
Tsjernobyl
Russiske styrker trakk seg 31. mars ut av Tsjernobyl kjernekraftverk som de hadde kontrollert siden 24. februar. Ukrainsk personell overtok deretter kontrollen. IAEA, Det internasjonale atomenergibyrået ble orientert om overføringen.
Vestlige områder
De første dagene av angrepet var områdene vest for elva Dnipro lite berørt av krigshandlinger.
Militærbasen ved Lviv, omkring 20 km fra grensen til Polen, ble 13. mars angrepet med russiske missiler.
Det russiske telegrambyrået Interfax meldte 20. mars at hypersoniske missiler var skutt ut fra skip i Svartehavet og Det kaspiske hav mot mål i Ukraina.
De sørlige områdene
Per 26. februar hadde russiske styrker inntatt Melitopol og var i ferd med å etablere en korridor mellom Donetsk og Krim via Mariupol.
Kherson ble inntatt av russiske styrker 2. mars, dette var den første hovedbyen erobret av russiske styrker.
Russiske styrker tok 4. mars kontroll over kjernekraftverket Zaporozjzjya ved elven Dnipro i byen Enerhodar. Verket er det største i Europa, det har seks reaktorer og står for 20 % av landets elektrisitetsproduksjon. Det var krigshandlinger med bombenedslag og brann ved verket før de russiske styrkene tok kontroll.
Mariupol
Foto: MOs810
Mariupol ble omringet og bombet samtidig med Kherson 2. mars. Mariupol er strategisk viktig fordi kontroll over byen vil danne en landveis korridor mellom Donetsk og Krim. Mariupol er Ukrainas nest viktigste havneby. Byen hadde anslagsvis 450.000 innbyggere før krigen, og 21. april 2022 meldte NRK at det fleste hadde flyktet og det var 100.000 sivile igjen i byen mens sluttkampene pågikk.
Lørdag 5. mars ble forsøkt å opprettholde en våpenhvile for å evakuere sivile fra Mariupol. Nytt forsøk på evakuering 6. mars lyktes ikke. Etter mange dagers beleiring ble det 19. mars meldt at kampen om Mariupol hadde flyttet seg inn i selve bygatene. Omkring 3500 soldater forsvarte byen mot 14 000 russiske soldater.
I slutten av april sto kampene særlig omkring stålverket Azovstal som er et av verdens største. Det store anlegget med sitt omfattende nettverk av relativt bombesikre underjordiske ganger og kommunikasjonssystemer gir forsvarerne et stort fortrinn. Stålverket dekker rundt 10 kvadratkilometer langs sjøkanten og ble opprinnelig oppført under sovjetisk styre i mellomkrigstiden. Verket ble rasert i kamp mot tyske styrker under andre verdenskrig og gjennombygget.
Mariupol var midt i april den siste vesentlige byen i Donetsk utenfor full russisk kontroll. Azovstal utgjorde sammen med det andre stålverket i Mariupol omtrent 30 % av Ukrainas stålproduksjon og sysselsatte 40.000 personer. Russiske myndigheter anslo 21. april at 2000 ukrainske soldater hadde forskanset seg inne på området; Ukrainske myndigheter meldte at det dessuten var 1000 sivile og 500 sårede soldater der. Putin uttalte 21. april at han ville stanse stormingen av Azovstal og i stedet «blokkere stålverket så ikke en flue slipper inn». Tre dager senere rapporterte Ukraina at russiske styrker igjen angrep stålverket.
De østlige områdene
I slutten av april konsentrerte russiske styrkene angrep i Donbas, og 29. april ble meldt om russisk offensiv fra flere retninger mot Kramatorsk.
Svitlodarsk i Donetsk fylke ble rundt 23. mai erobrert av russiske styrker støttet av lokale separatister, ifølge reportasjer 26. mai. Det russiske flagget ble heist på byens administrasjonsbygg. De ukrainske styrkene trakk seg raskt ut for å unngå å bli omringet. Ukrainske myndigheter beskrev kampene som de mest intense så langt i krigen. Byen fikk store skader under kamper med separatistene 2014-2016.
Ved Kyiv
Omkring 3. mars ble en flere mil lang konvoi med russiske militærkjøretøy (inkludert stridsvogner) stående i flere dager nord for Kyivs Hostomel-flyplass. Konvoien sto stille på samme sted 8. mars. Konvoien ble fotografert av en satellitt tilhørende Maxar Technologies. Det ble antatt at kjøretøyene var en del av en landstyrke som skulle innta eller omringe Kyiv. Konvoyen ble angrepet fra siden av ukrainske styrker med panserbrytende raketter og med droner ovenfra.
Kjøretøyene stanset trolig opp på grunn av mangel på forsyninger (drivstoff), tekniske problemer med kjøretøyene, trafikkork, ukrainsk motstand og gjørme i vårløsningen (russisk: rasputitsa). Området er preget av myrer og skog noe som gjør det vanskelig kom forbi gjennom terrenget. En bro på vei mot Kyiv var ødelagt og forsinket trolig fremdriften. Ukrainske fly skal også ha angrepet konvoien. Oversvømmelser i det flate terrenget kan ha vært skapt med vilje for å hindre russiske fremrykning. Straks etter invasjonen begynte åpnet ukrainske styrker en demning i elven Irpin slik at over 100.000 dekar i Kyivs nordvestlige utkant ble oversvømmet og gjort ufremkommelig. Før demningen ble anlagt av Sovjetunionen var området en naturlig våtmark.
Ifølge Los Angeles Times er den russisk hæren godt forberedt på å kjøre i gjørme. Det ble før invasjonen antatt at den russiske hæren var avhengig av tele nord for Kyiv for å kunne invadere. Raspusitsa stanset Napoleons fremdrift i 1812 og den tyske hærens fremdrift i 1941. Forsøket på å omringe Kyiv tok lenger tid en ventet og hadde per 10. mars ikke lykkes. Fredag 11. mars ble det meldt at konvoien hadde fordelt seg utover og var i langsom bevegelse til dels i retning Kyiv.
Lørdag 12. mars ble det meldt at konvoien som hadde stått stille på veien omkring om en uke var spredt og det var en delvis vellykket russisk fremrykning mot Kyiv.
Kyivs forsteder i vest (Irpin) og i øst (Brovary) ble angrepet av russiske styrker fra 12. mars. Russiske styrker har nærmet seg byen, og 16. mars ble det meldt om kraftig motstand ved de ytre forstedene. Ifølge The Guardian har de russiske styrkene hatt problemer med å krysse Irpin-elven. Mens de russiske styrkene har nærmet seg langsomt har innbyggerne i Kyiv forberedt forsvaret av byen blant annet med fysiske hindringer for militære kjøretøy og ved at en del har meldt seg frivillig som reservister for hæren.
Russiske styrker tok kontroll over Hostomel-flyplassen (også kjent som Antonov-flyplassen) ved Kyiv 24. februar straks etter invasjonen. Satelittbilder offentliggjort 2. april viser at russiske styrker trakk seg ut av flyplassen.
Russisk flyvåpen
Russland brukte mindre flyangrep enn det de på forhånd var antatt å ha kapasitet til. Ekspertene var overrasket over dette, og det er usikkert hvorfor flyvåpenet har blitt lite brukt. De russiske flyene har stort sett fløyet to sammen, og få fly er i luften i samtidig i store operasjoner eller formasjoner. De russiske flyene har stort sett flydd lavt der de er mindre utsatt for luftvern og radarovervåking. Ukraina har amerikanske stinger-antiflymissiler som søker mot varmen fra jetmotorer og er effektive mot fly og helikoptre i lav høyde.
Ved innledningen til invasjonen sendte russiske styrker missiler mot flybaser i et forsøk på å slå ut Ukrainas flystyrker og luftvern; dette angrepet ga lite resultat og Ukraina spredte sitt luftvern slik at det ble vanskeligere å lokalisere. Ukraina varslet luftangrep med luftalarm og smarttelefoner. Ifølge BBC skal russiske myndigheter den 18. mars 2022 ha delt en video på Twitter som viser øyeblikket våpenlageret i byen Deliatyn, som ligger 10 mil fra grensa til Romania ble truffet av et Kh-47M2 Kinzjal missil. Det har i ettertid blitt påvist at missilet traff en gård i øst-Ukraina.
Svartehavet
Missilkrysseren «Moskva» sank 14. april etter ukrainsk angrep. Dette er det Russlands største tap av marinefartøy siden andre verdenskrig og blir av The Economist beskrevet som et avgjørende øyeblikk i krigen. Senkingen hadde stor betydning for moralen og gjorde et eventuelt russisk fremstøt mot Odesa vanskeligere. Senkingen av ARA «General Belgrano» i 1982 var forrige gang et skip av denne størrelsen ble senket.
Hviterusslands medvirkning
Amerikanske myndigheter hevdet 28. februar at hviterussiske styrker var klare til å gå inn i Ukraina i løpet av noen dager. Ukrainske myndigheter hevdet 1. mars at hviterussiske styrker hadde krysset grensen til Ukraina. Lukasjenko opplyste 2. mars at han flyttet hviterussiske styrker til grensen mot Ukraina.
Sårede russiske soldater ble evakuert blant annet til Mazyr i Homjel oblasts i Hviterussland.
Attentatforsøk mot Ukrainas president
Ifølge den britiske avisen The Times (28. februar) har Russland sendt leiesoldater fra Wagnergruppen inn i Ukraina for ta livet av president Volodymyr Zelenskyj. Angrep fra leiesoldatene ble slått tilbake. The Times meldte 3. mars at Zelenskyj hadde blitt utsatt for minst tre angrep fra Wagnergruppen og fra tsjetsjenske spesialstyrker. Ifølge ukrainske ble Zelenskyj utsatt for over ti angrep de to første ukene av krigen, men alle var mislykket.
Flyktninger
I løpet av de fire første dagene etter den russiske invasjonen flyktet rundt 500 000 mennesker fra Ukraina, omtrent halvparten til Polen, ifølge FN.
Foto: Pakkin Leung
Polen slapp inn alle som kom til grensen. Ungarske myndigheter uttalte at alle fra Ukraina ville slippe inn. Rumenske myndigheter satte i løpet av krigens første dager i all hast opp flyktningmottak med provisorisk innkvartering ved grensen. Ukrainske myndigheter tillot ikke menn mellom 18 og 60 år å forlate landet, ettersom de ble ansett som stridsdyktige og var vernepliktige. FN venter at flere millioner vil forsøkte å flykte fra Ukraina. EU anslo i begynnelsen av mars 2022 at mellom 5 millioner og 7 millioner mennesker kunne komme til å forlate Ukraina i forbindelse med krigen
Foto: Gikü
Til Slovakia kom 10 000 flyktninger den første dagen av invasjonen. Slovakia kunngjorde 26. februar at landet ville ta i mot alle inkludert personer uten reisedokumenter. I løpet av de fem første dagene hadde 70 000 flyktninger tatt seg inn i Moldova.
Innen 3. mars hadde ifølge UNHCR rundt 1 million flyktet til nabolandene, omtrent halvparten av disse til Polen. Moldova hadde tatt i mot nær 100 000 flyktninger, rundt 140 000 hadde krysset grensen til Ungarn og knapt 50 000 hadde flyktet til Russland. Samtidig var flere hundre tusen på vei eller ventet på å komme seg over grensene. På noen grenseoverganger var det opp til 60 timer ventetid for å komme over. Noen flyktninger hadde gått til fots i flere dager for å komme til grensen. Fra invasjonen begynte til og med 5. mars hadde 750 000 reist til Polen. Reuters meldte 6. mars at så langt hadde 1,5 millioner flyktet.
FNs høykommissær for flyktninger beskrev dette som den største flyktningkrisen i Europa siden andre verdenskrig. Dette er det største registrerte antallet flyktninger fra et land på så kort tid. Per mandag 7. mars 2022 var det registrert ca. 1,735 millioner flyktninger, og ifølge Unicef var halvparten av dem barn. Av disse hadde 1 028 000 reist til Polen, 128 000 til Slovakia, 180 000 til Ungarn, 79 000 til Romania og 82 000 til Moldova. Ca. 183 000 var reist til andre stater i vest. Russland hadde mottatt 56 000 flyktninger og Hviterussland ca. 500. FNs høykommissær uttalte at trolig rundt 4 millioner flykte fra landet før sommeren 2022, og i verste fall 10 millioner.
- Per 8. mars hadde 2 millioner forlatt Ukraina etter at invasjonen begynte; 1,2 millioner hadde flyktet til Polen og omkring 200 000 hadde reist videre fra Ukrainas nærmeste naboland til andre deler av Europa.
- Per 9. mars hadde 2,3 millioner flyktet til nabolandene, hvorav 1,4 millioner flyktninger hadde søkt tilflukt i Polen. De fleste flyktningene er kvinner og barn. Borgermesteren i Kyiv, Vitalij Klitsjko, sa 10. mars at halvparten av innbyggerne hadde forlatt Kyiv.
- Per 14. mars hadde 2,8 millioner flyktet til nabolandene.
- Per 15. mars hadde over 3 millioner krysset grensen til nabolandene. I tillegg var omtrent 2 millioner interne flyktninger. Per 18. mars hadde Moldova tatt i mot over 350 000 flyktninger.
Afrikanske og asiatiske studenter som forsøkte å komme seg ut av Ukraina opplevde forskjellsbehandling og problemer med å krysse grensene i vest.
Den 9. mars 2022 ble det åpnet en flyktningekorridor fra Sumy til Poltava. Fra Poltava skulle flyktningene reise videre til Lviv og naboland i EU. Andre flyktningekorridorer gikk fra Izium til Lozova og fra til Enerhodar til Zaporizjzja.
Det ble ventet 60.000 flyktninger til Norge i løpet av 2022.
De fleste flyktet til Polen som tok i mot flere flyktninger enn alle andre land til sammen. Rundt 600.000 ukrainere bor hjemme hos polske familier, de øvrige bor hos slektninger og venner, i hoteller og sovesaler. Polske myndigheter har omgjort kontorer og andre næringsbygg til flyktningemottak. I Polen arbeidet det før krigen rundt 110.000 ukrainske lastebilsjåfører, rundt 40.000 av disse reiste til Ukraina for å delta i krigen. Fra rundt 9. mai var det flere ukrainere som returnerte enn som forlot landet. Dette skjedde etter at russiske styrker trakk seg tilbake fra området ved Kyiv og Kharkiv, og situasjonen ble oppfattet som tryggere.
