Amnesty beskylder Russland for krigsforbrytelser i Kharkiv

Sentrumsgate i Kharkiv ødelagt etter bombing, 28. februar 2022.
Foto: Ministry of Internal Affairs of Ukraine
(Artikkelen er sist oppdatert: onsdag, 15 ,jun, 2022 15:32)

Denne artikkelen er over to måneder gammel, og kan derfor inneholde utdatert informasjon.


Hundrevis av sivile er drept i russiske angrep mot den ukrainske storbyen Kharkiv, mange utførte med klasebomber, hevder Amnesty i en ny rapport.

En amerikansk BLU-3 cluster bomblet (Pineapple-bomb) fra Vietnam-krigen.

Amnesty Internationals forskere har dokumentert syv klaseammunisjonsangrep i forskjellige områder av byen. Amnesty International sier de fant styrefinner og pellets/fragmenter etter klaseammunisjon, samt fragmenter av Uragan-raketter som er kjent for å benytte slik ammunisjon.

Ukritiske russiske angrep ble også utført ved bruk av spredbare landminer og andre eksplosive våpen, særlig Grad-raketter. I alt sier organisasjonen at de kan dokumentere 28 vilkårlige angrep på Kharkiv iverksatt av russiske styrker mellom 28. februar og 30. april.

De gjentatte bombardementene av boligområdene i Kharkiv er vilkårlige angrep som har drept og skadet hundrevis av sivile, og derfor er klare krigsforbrytelser.

Dette gjelder både for angrepene utført ved bruk av klasebombing, så vel som de som er utført med andre typer raketter og  artillerigranater, som treffer vilkårlig når de brukes i nærheten av konsentrasjoner av sivile.

Fortsatt bruk av slike unøyaktige eksplosive våpen i befolkede sivile områder, i visshet om at de gjentatte ganger forårsaker et stort antall sivile tap, kan regnes som å rette angrep mot sivilbefolkningen, noe som er en krigsforbrytelse.

Amnesty sier de har bevis for at russiske styrker i Kharkiv ved flere anledninger har brukt klasebomber av typen 9N210 og 9N235, og at det er sluppet landminer fra luftrommet over byen.

Alle disse våpentypene er forbudt gjennom en internasjonal avtale.

Også FNs undersøkelseskommisjon mener de har funnet spor på mulige krigsforbrytelser.

Den norske juristen Erik Møse orienterte onsdag om FNs undersøkelseskommisjons undersøkelser i Ukraina.

Sammen med Jasminka Džumhur og Pablo de Greiff, har Møse de siste ti dagene besøkt en rekke ukrainske byer på jakt etter spor på mulige krigsforbrytelser, brudd på menneskerettighetene og andre folkerettsbrudd.

Møse sa i orienteringen at arbeidet har vært produktivt, men at de på nåværende tidspunkt ikke er i en posisjon til å komme med noen faktabaserte uttalelser eller fordele noen skyld.

Likevel støtter informasjon vi har mottatt, og besøk ved nedslagssteder, påstander om at brudd på menneskerettighetene, på folkeretten og kanskje til og med krigsforbrytelser har blitt utført i disse områdene.

Erik Møse.

I Butsja og Irpin har kommisjonen mottatt rapporter om tilfeldige angrep mot sivile, plyndring og ødeleggelser av sivil infrastuktur, inkludert skoler, opplyser Møse.

Likte du artikkelen? Støtt oss gjerne på Patreon!