75 år siden Quisling ble dømt til døden for landssvik

torsdag, 10 ,sep, 2020 18:27 Nyhetsredaksjonen Dokumentarer, Nyheter 0

Denne artikkelen er over to måneder gammel, og kan derfor inneholde utdatert informasjon.


Sist oppdatert mandag, 26 ,okt, 2020 22:12 av Redaksjonen

Det er i dag 75 år siden Vidkun Abraham Lauritz Quisling som var hans døpenavn, ble dømt til døden for landssvik.

Etter Tysklands invasjon av Norge i 1940 forsøkte Quisling å begå statskupp over radio, men kuppforsøket mislyktes da tyskerne ikke så seg tjent med å støtte hans såkalte regjering.

Quislings radiotale ved statskuppet

Vinteren 1942 kom han imidlertid tilbake som sjef for en tyskstøttet regjering men da med tittelen ministerpresident. Slik ledet han, sammen med den sivile administratoren for den tyske okkupasjonsmakten, den norske statsadministrasjonen resten av krigen.

Etter frigjøringen i 1945 ble Quisling dømt til døden og henrettet for landssvik.

I mai 1931 satt Senterpartiet, som de heter i dag, i regjering under navnet Bondepartiet. De fikk regjeringen til tross av at de var Stortingets minste med kun 25 representanter. Quisling hadde en ministerpost i denne regjeringen etter en anbefaling fra redaktøren i avisen Nationen, Aadahl.

Ett tilbakeblikk. Hvem var Quisling egentlig?

Etter examen artium i 1905 ble han tatt opp som nummer én på Krigsskolens feltartillerilinje. Etter at den spente stemningen rundt unionsoppløsningen utover sommeren og høsten roet seg, forløp utdanningsløpet temmelig normalt. Quisling hadde også her særdeles gode akademiske resultater. Etter tjeneste som premierløytnant ved feltartilleriet, tok han fatt på videreutdanning ved Den militære høyskole. Studiene inneholdt realfag, sammen med fag som militær administrasjon, taktikk og generalstabstjeneste. Quisling fikk her hovedkarakter 1,18, noe som var det beste noensinne oppnådd ved høyskolen. Som beste avgangsstudent fikk han, slik skikken var, audiens hos kong Haakon. Etter utdanningen roterte Quisling mellom forskjellige avdelinger i generalstaben. Han hadde enkelte opphold ute i felten ved avdelingene på Værnes og Gardermoen, men det var i stabstjeneste han likte seg best. Under generalmajor Holtfodts kommando syslet Quisling blant annet med organisering av hærordningen, inspeksjon av miltæravdelinger og koordinering med kartverket, arbeid han senere skulle ha stor nytte av under nødhjelpsarbeidet i Sovjetunionen. Han fikk kapteins grad i 1917.

På nyåret 1918 ble stillingen som militærattaché i Petrograd ledig, og i mai var Quisling klar til å begynne i stillingen.

Quisling kom til et Russland i kaos, og Norges legasjon var liten og dårlig organisert. Ministeren var ikke på plass i Petrograd, og legasjonssekretær Arild Huitfeldt fungerte som chargé d’affaires. Etter kort tid ble Huitfeldt erstattet av Frederik Prytz.

Prytz og Quisling ble svært godt kjent under oppholdet i Russland, og ble venner for livet. Sammen rapporterte de tilbake til Oslo om oktoberrevolusjonen, og rapportene ble fast lest av kongen og utenriksministeren. I desember var imidlertid situasjonen blitt så usikker i Russland at Prytz og Quisling måtte forlate landet.

Tilbake i Kristiania gikk Quisling tilbake til generalstaben, men allerede sommeren 1919 søkte han seg utenlands igjen. 10. september forlot han Norge til fordel for Helsingfors, der han hadde fått stillingen som etterretningsoffiser. I Helsingfors arbeidet han under sendemann Andreas Urbye.

På anbefaling fra minister Urbye begynte Quisling å arbeide for Fridtjof Nansen i 1921. En humanitær katastrofe var under oppbygging i Sovjetunionen, og Quisling fikk permisjon fra arbeidet ved generalstaben for å bli en del av Nansens innerste krets av hjelpearbeidere.

Quisling ble først kjent som nødhjelpsarbeider i Sovjetunionen og nær medarbeider av Fridtjof Nansen, og var Norges forsvarsminister i to Bondeparti-(Senterpartiet i dag) regjeringer fra 1931 til 1935.

Politisk engasjement

Etter at Mowinckels Venstre-regjering gikk av i mai 1931 etter Lilleborgsaken gikk regjeringsoppdraget til Bondepartiet, på tross av at de var Stortingets minste med kun 25 representanter. Regjeringen fikk en særdeles tøff start, med en rekke problemer arvet fra tidligere regjeringer: statsregnskapet for 1931 viste en alvorlig inntektssvikt, mens budsjettet for 1932-1933 var det laveste hittil i århundret.

Quisling hadde som så mange andre statsråder i den nye Kolstad-regjeringen liten politisk eller parlamentarisk erfaring.

Det ble en stormfull politisk debut for Quisling. Arbeiderbladet angrep ham fra dag én, og omtalte utnevnelsen av forsvarsministeren som «ikke mindre enn en skandale».

Organisasjonen Nordisk Folkereisning var forløperen til partiet Nasjonal Samling. Solkorset, NS’ senere emblem, var tatt i bruk allerede i 1931.

Nordisk Folkereisning skulle i utgangspunktet være en hemmelig organisasjon, men 28. mai ble organisasjonen kjent i offentligheten da Arbeiderbladet trykket bevegelsens program. Resten av pressen fulgte opp, og Dagbladet omtalte Quisling som «fascist». Avisen satte spørsmålstegn ved hvordan man kunne ta lederen for en slik bevegelse inn i regjeringen.

Mesteparten av 1931 var norsk næringsliv lammet av en storkonflikt, og tre uker etter at den nye regjeringen tiltrådte, eskalerte situasjonen i Telemark. I Skien-Porsgrunn-området var stemningen hatsk mellom kommunister og sosialdemokrater, og i juni angrep en kommunistledet demonstrasjon streikebrytere og politi ved Norsk Hydros anlegg på Menstad. «Menstadslaget», som hendelsen ble kjent som, førte til at regjeringen kom sammen for å diskutere om man skulle sette inn hæren for å gjenopprette ro og orden. Under regjeringskonferansene forholdt Quisling seg særdeles passiv, mens statsminister Kolstad og justisminister Lindboe tok den aktive rolle.

Regjeringen vedtok å sette inn militære styrker, og forsvarsminister Quisling iverksatte som fagstatsråd tiltakene. På tross av at det var andre i regjeringen som ivret for en militær løsning, var det Quisling som fikk skylden i offentligheten, og spesielt arbeiderpressen var kritisk. «Den halvfjollete forsvarsministeren har gått til alminnelig mobilisering i Telemark», skrev Arbeiderbladet, og det var ikke før Lindboe publiserte sine memoarer i 1959 at offentligheten fikk et noe mer nyansert bilde av hendelsene sommeren 1931.

Vanskelighetene fortsatte i regjeringen sommeren 1931. Norske fangstmenn hadde tatt seg til rette på Øst-Grønland, der de i Norges navn hadde okkupert området og døpt det Eirik Raudes Land. Regjeringen tok i første omgang ikke okkupasjonen på alvor, men etter hardt press fra Grønlandslagene ved Gustav Smedal og et hardkjør i Dagbladet besluttet regjeringen å godkjenne anneksjonen. Dette førte til stor strid i Stortinget, og Quisling ble igjen i media utpekt som en pådriver for den harde linje. Quisling forholdt seg imidlertid taus under regjeringsmøtene.

Pepperoverfallet

5.februar 1932 var statsråd Quisling igjen på avisenes forsider.

Arbeiderbladet, 5. februar 1932

«Forsvarsminister Quisling utsatt for et mystisk overfall : Forsøk på spionasje i Forsvarsdepartementet», skrev Aftenposten, mens Arbeiderbladet hadde en litt annen vinkling med overskriften «En røverfilm i Forsvarsdepartementet».

Det faktiske hendelsesforløpet var noe uklart, men Quisling hevdet at han var blitt overfalt i et konferanserom i Forsvarsdepartementet. Den ukjente gjerningsmannen skal ha kastet pepper i øynene hans og stukket ham med kniv, før han stakk av med en koffert med ukjent innhold. Quisling dro så hjem til Frogner, og meldte ikke saken til politiet før neste dag.

«Pepperoverfallet» ble vinterens store sak i pressen, og avisene hadde svært ulikt syn på episoden. Arbeiderpressen var kritisk og mente hele overfallet var iscenesatt av forsvarsministeren selv, mens avisen Nationen, som den dag i dag kan sies å ha nasjonalistiske holdninger, dog ikke nazistiske, tok Quisling i forsvar.

8. april 1940

Om morgenen 8. april minela vestmaktene Vestfjorden og områder på Vestlandet. Quisling var nå helt sikker på at krigen var kommet til Norge, og vurderte det til at de tradisjonelle partiene under Nygaardsvolds, Hambros og Mowinckels ledelse var ute av stand til å håndtere situasjonen. Samme dag skrev Quisling i et opprop til befolkningen at:

Nå ser enhver hvad partipolitikerne og deres vanstyre av bragt Norge op i. […] Nygaardsvold-regjeringen og de andre partipolitikerne med Hambro og Mowinckel i spissen må straks fjernes fra videre befatning med rikets styre. Nasjonal Samling er den eneste organisasjon som har sett riktig i de avgjørende politiske spørsmål. Nasjonal Samling er den eneste bevegelse som kan redde Norges frihet og selvstendighet […]

Flygebladet ble delt ut i befolkningen av Hirden, uten at folk flest tok budskapet spesielt seriøst. Det var imidlertid blodig alvor for Quisling, som nå var klar til å gripe makten og innsette seg selv som statsminister.

Natten til 9. april 1940

Quisling og sekretæren hans Harald Knudsen tok inn på Hotel Continental for natten, da de ventet at situasjonen ville eskalere i nær fremtid. Flyalarmen samme natt gav ham rett, og natt til 9. april var den tyske invasjonen i gang.

Frimerke med karikatur utgitt etter frigjøringen

På ettermiddagen forsøkte Quisling å dra til Forsvarsdepartementet for å overta styringen der, men da både Generalstaben og alle embedsmenn han kjente var forduftet måtte han reise tilbake til Hotel Continental med uforrettet sak.

Utover ettermiddagen kladdet Quisling med Hagelin og Scheidts hjelp en erklæring han kunne fremføre i kringkastingen, og samme kveld dro Scheidt i SA-uniform til de tyskokkuperte NRK-lokalene i Roald Amundsens gate for å få Quisling på eteren.

Riksprogramsjef Olav Midttun var skeptisk til forespørselen, men Scheidt fikk bløffet Quisling på luften ved å påstå at de arbeidet på vegne av tyske myndigheter.

Litt over halv åtte fikk Quisling lest opp erklæringen sin, før han igjen tok turen til Forsvarsdepartementet. Her ringte han oberst Hans S. Hiorth på Elverum og bad ham «arrestere marxistregjeringen», uten at Hiorth tok ham seriøst. Det samme skjedde da Quisling gav politimester Welhaven ordre om å innfinne seg til konferanse straks, og på samme måte reagerte Norges Rederforbund da Quisling gav ordre om at norske skip måtte søke til ikke-alliert havn: Alle Quislings ordre ble ignorert denne dagen.

Klokken ti gikk Quisling på luften igjen, og etter å ha gjentatt erklæringen fra tidligere på kvelden presenterte han regjeringen sin.

Quisling erklærte også at fortsatt motstand mot tyskerne var:

«direkte ensbetydende med kriminell ødeleggelse av liv og eiendom«, og at det medførte «det alvorligste personlige ansvar» for de som ikke lød ordre fra den nye regjeringen.

Samtidig uttalte han at det vil «bli gått rettferdig og hensynsfullt frem mot alle landsmenn«.

Krigsforløpet

Quisling beveget seg i antisemittisk retning i løpet av de første krigsårene, men han sto likevel for en mildere diskrimineringspolitikk enn hva tyskerne agiterte for. Quisling sto for eksempel mot det tyske presset om at jødiske personer skulle pålegges å bære davidsstjerne offentlig.

Quisling-styret sørget likevel for at jødiske leger og sakførere fikk yrkesforbud, og Quisling gjeninnførte også «jødeparagrafen» i grunnloven i mars 1942.

Den verste Jødepolitikken lå riktignok ikke i Quislings hender, og tyskerne bestemte dermed at alle legitimasjonskort som tilhørte jøder måtte stemples med en «J». Norsk politi fikk i oppgave å stå for det praktiske i registreringen av jødene, og kopier av alle innsamlede opplysninger gikk også til NS.

Da tysk politi høsten 1942 bestemte at alle jødiske personer skulle arresteres, ble Hirden og Germanske-SS Norge brukt som hjelpetropper.

Quisling sørget også for å gi arrestasjonene et skinn av juridisk legitimitet ved å utvide straffelovens sikringsbestemmelser, samt ved å vedta en ny lov om inndragning av jøders formue.

Til ett-årsdagen for innsettelsen som ministerpresident i februar opptrådte Quisling offentlig igjen, denne gangen på Klingenberg kino, som var festpyntet for anledningen.

I den timelange talen til tilhengerne hadde Quisling nå en helt annen tone enn før.

Han lovet ikke lenger en lysende fremtid og nasjonal selvstendighet for Norge, men kom bare med advarsler og spådommer om endetiden. Blant de dystre temaene Quisling tok opp var krigen på østfronten, der et tysk nederlag nå var blitt en reell mulighet. Quisling uttalte at en sovjetisk seier ville bli en katastrofe. «Hvis Tyskland taper krigen, så har Skandinavia ingen sjanse«, hevdet Quisling, og sa også at Norge ville få sitt «fedreland og folkeætt tilintetgjort under et blodig jødetyranni«.

Quisling oppfordret tilhørerne til å gjøre det de kunne for «å lette Tyskland denne oppgave«, mens han samtidig kom med trusler mot den folkelige motstandsbevegelsen mot NS-regimet.

Frigjøringen

Quisling ble i oktober 1945 dømt for landsforræderi, drap og tyveri i Eidsivating lagmannsrett.

Dommen ble anket til Høyesterett, som stadfestet dommen.

Sammen med to andre NS-ledere, Albert Viljam Hagelin og Ragnar Skancke, ble han dømt til døden.

Quisling under arrest på Akershus Festning
Quisling under arrest på Akershus Festning

Vidkun Quisling ble henrettet ved skyting på Akershus festning 24. oktober 1945. Henrettelsen ble gjennomført kl 02:40 om natten og det ble brukt elektrisk belysning. Eksekusjonspeletongen besto av 10 mann som skjøt fra om lag 8 meters avstand, kommandøren skjøt til slutt Quisling gjennom tinningen med pistol. To leger konstaterte at åtte kuler var gått gjennom hjertet. Liket ble straks sendt til krematoriet.

 1. juni 1959 ble askeurnen satt ned på foreldrenes gravsted i Gjerpen.

Likte du artikkelen? Støtt oss gjerne på Patreon!
Become a patron at Patreon!

INNENRIKS

  • Politiet i Sør-Øst har torsdag, på dagen en måned etter drapet på Jonas Aarseth Henriksen, pågrepet og siktet en mann for ugjerningen. Det er politiet selv som melder om dette i en pressemelding. Pågripelsen skal ha funnet sted i Innlandet politidistrikt torsdag formiddag. Politiet har siden drapet gjort undersøkelser ved og i området rundt hytta han ble funnet ved. Hytta ligger skjermet til i skogen. Jonas ble funnet drept i en bil ved hytta 17. august. Jonas Aarseth Henriksen var en kjent «Tik Toker» med en betydelig følger-skare, og han hadde status som fornærmet i flere pågående straffesaker som gikk på trusler og hærverk i tiden før han ble funnet drept. I følge NRK hadde flere vanner av Jonas fortalt at at han har vært mye redd og har fryktet for sin egen sikkerhet, og at da han hadde flyttet hjem til Hønefoss i vår, ville han ikke fortelle dem hvor han bodde.

  • Det du fikk presentert her klokken 21.00 er en landsprognose, først og fremst basert på forhåndsstemmene som har kommet inn. Så mange som nesten 1,3 milloner har forhåndsstemt. Prognosen har INGEN betydning for din kommune, men forteller mye om hvordan partiene ville gjort det dersom det var Stortingsvalg, og alle stemmene var opptalt. Tall fra NRK: H 24,3% +4,2 AP 21,3% -3,5 SP 9,7% -4,7 FRP 11,4% +3,2 SV 7,0% +0,9 V 4,8% +0,9 MDG% 3,9 -2,8 R 3,7% -0,1 KRF 3,9% -0,1 Enda bedre gjør Høyre det på TV2 sin prognose. Der skårer de hele 26,2%

  • 6. februar i år ble 52 år gamle Johny Vassbakk dømt til 17 års fengsel for drapet på Birgitte Tengs i 1995.Kort tid etter han fikk opplest dommen, falt han om i rettssalen. Vassbakk har hele tiden nektet for å ha noe med saken å gjøre, og anket naturlig nok saken. I morgen starter rettforhandlingene i Gulating Lagmannsrett og alle spør seg hvilke muligheter han har for å bli frikjent. For å gi svaret på det, må man kunne se inn i fremtiden. Forsvarets muligheter ligger i DNAet som er påvist på Birgittes strømpebukse. dersom de kan skape rimelig tvil om det kan være påført på annen måte enn gjennom gjerningen og gjerningsøyeblikket vil de kunne klare det. Alt dette skal retten gjennomgå gjennom rettforhandlingene som altså starter i morgen 5 september. Statistikken taler mot Vassbakk I følge NRK taler statistikken for å omgjøre dommen i lagmansretten mot Vassbakk. De kan melde at kun tre av 47 drapsdommer er omgjort siden 2015. Om statistikk er til å stole på? Det får vi se når saken er ferdigbehandlet i Gulating lagmannsrett. Det som er sikkert er at Vassbakks DNA ble funnet på strømpebuksa til Birgitte Tengs, og at forsvarerne sår tvil om hvordan dette DNAet kan ha havnet på strømpebuksa. De mener at det har skjedd på ett annet tidspunkt enn ved selve gjerningstidspunktet, noe de også gjorde i tingretten. Denne gangen har de hentet inn en ny ekspert.

  • Oslo politidistrikt har i dag sendt forslag om tiltalebeslutning mot Zaniar Matapour til Oslo statsadvokatembeter, etter den skalte Pride-skytingen i Oslo sentrum 25. juni 2022. I siktelsen mot Matapour står det at han er siktet for å ha begått en grov terrorhandling, jf. straffeloven § 132. Det er til nå riksadvokaten som skal ta stilling til om det skal reises tiltale, og i så fall hvordan tiltalen skal utformes, melder Oslo politidistrikt i en pressemelding. Siktelsene mot Arfan Bhatti og to andre personer opprettholdes. Førstnevnte er begjært utlevert fra Pakistan, og dag ble Arfan Bhatti avhørt i den lokale rettsinstansen i Pakistan som behandler utleveringssaken mot ham. Bhatti hevdet i retten i Islamabad i dag, at han blir forfulgt av norsk politi på grunn av sin religion. Etter flere uker med forsinkelser og utsettelser fikk Bhatti i dag endelig mulighet til å forklare seg muntlig og svare på dommerens spørsmål. Arfan Bhatti erklærte seg selv uskyldig og sa at beskyldningene mot ham framsatt av PST og norsk politi er falske. Neste rettsmøte skal være den 6. september, som da vil gi det føderale politiet mulighet til å foreta ett kryssforhør av Bhatti og konfrontere ham med de norske bevisene for hans mulige innblanding i skyteepisoden i Oslo. Det er ikke klart når utleveringen kan skje. På denne bakgrunnen er det nå opp til statsadvokaten og riksadvokaten å vurdere om det bør gjennomføres en separat hovedforhandling mot Matapour, eller om hovedforhandlingen bør vente til etterforskningen mot alle de siktede er avsluttet, skriver politiet.

  • I følge en pressemelding fra Politiet, var det Fredrik Løvbrøtte Holthe (33) fra Kolbu og Odd Normann Strande (56) fra Raufoss som omkom  etter at et småfly havarerte nær Reinsvoll flyplass i går. Pårørende er varslet og orientert om at navnene frigis. Flyet som havarerte var et amatørbygget fly,  fra 1991, og er spesialkonstruert for å kunne brukes til introduksjon, opplæring og konkurranse innen såkalt fly-akrobatikk. Manufacturer: MPL Aviation LT Model: Christen Eagle II MSN: S308 Airworthiness Category: Aerobatic, Amateur Built, Experimental Production year: 1991 (32 years old) Det er sjelden ulykker med denne flytypen, og  i motsetning til mikrofly er slike fly sertifiserte, noe som betyr at både fly og pilot er godkjent av Luftfartstilsynet. Flyplassen på Reinsvoll drives av Gjøvik og Toten flyklubb. Åstedet vil bli undersøkt av flyhavarikommisjonen og politiets kriminalteknikere for å finne årsaken til flyhavariet. Politiet opplyste mandag klokken 20.56 at det var to menn fra Toten som var forulykket og bekreftet omkommet. Flere pårørende av de omkomne befant seg på flyplassen da ulykken inntraff. Politiet og havarikommisjonen er på plass for å undersøke flyvraket. Årsaken til ulykken er det foreløpig ikke mulig å si noe om enda, sier politiet i en pressemelding. Havarikommisjonen har bedt Meteorologisk institutt om en utfyllende værrapport fra området og vil, så snart det lar seg gjøre, frakte flyvraket fra ulykkesstedet til Statens Havarikommisjons hangar på Kjeller for videre undersøkelser.  

UTENRIKS

  • Den kenyansk-britiske sangeren og komponisten Roger Whittaker er død, 87 år gammel. Ifølge avisen Bild gikk musikeren bort på et sykehus sør i Frankrike. Han hadde familien ved sin side. – Roger var en ikonisk kunstner, en fantastisk ektemann og far. Han rørte så mange hjerter med musikken sin gjennom hele livet og vil alltid leve videre i minnene våre, heter det i en uttalelse fra familien. Roger Whittaker The last farewell Roger Whittaker fikk sitt første gjennombrudd som musiker da han opptrådte i et TV-show for Ulster Television kalt This And That. Våren 1964 møtte han sin framtidige ektefelle, Natalie, og de ble gift 15. august. De bosatte seg i England og fikk etter hvert fem barn: Emily, Lauren, Jessica, Guy og Alexander. I løpet av tiden han arbeidet som lærer i Sør-Afrika, begynte han å synge og underholde i lokale puber, og han begynte å skrive sine egne sanger. Han gjorde en demo-innspilling som fant veien til en musikkpublisher som lot han spille inn sin første singel, The Charge of the Light Brigade. Hans neste utgivelse, Steel Man, ble spilt en god del i radioen før den også gikk inn på de engelske listene. Det ble hans første hit, og han begynte å satse på en musikalsk karriere. Etter flere plater deltok han på et britisk lag i den årlige musikkfestivalen i Knokke i Belgia, hvor han sang musikalmelodien If I Were a Rich Man. Han sang også sin egen komposisjon, Mexican Whistler, og det var utslagsgivende for at det britiske laget vant konkurransen. Mexican Whistler begynte deretter å gå verden rundt på hitlistene. Han begynte å turnere i Europa og delta i ulike lands fjernsynsprogram. Skjønt han var fortsatt bortimot ukjent i England inntil sangen The Leavin’ (Durham Town) begynte å klatre på de engelske listene høsten 1969, til Whittakers egen overraskelse. «Jeg hadde ingen tro på den sangen i det hele tatt,» har han uttalt. Hans mest kjente sang ble The Last Farewell. som først ble innspilt i 1971. Sangteksten ble skrevet i Birmingham i England. En sølvsmed hadde skrevet et dikt til en konkurranse der vinneren fikk diktet tonsatt av Roger Whittaker. Last Farewell var ironisk nok ikke vinnerdiktet, men ble innspilt sammen med en annen sang, Why. The Last Farewell fikk stor oppmerksomhet i USA fordi innringere spurte etter den i et radioprogram. I ukene etter ble den en stor slager over hele verden. I USA ble den en Top 20-hit i 1975 og solgte 11 000 000 eksemplarer og åpnet USA for Whittaker, men han var spesielt populær i Tyskland, en berømmelse som også nådde Norge, og Whittaker dro på en Europaturne i kjølvannet av suksessen med The Last Farewell.>The last farewell>>

  • SISTE: Ti mennesker omkom i en flystyrt i Russland. Russiske luftfartsmyndigheter har nå bekreftet at Wagner-sjef Prigozjin og Wagner-grunnlegger Dmitrij Utkin var blant de omkomne. Flyet var på vei fra Moskva til St. Petersburg, og Jevgenij Prigozjin samt Wagners grunnlegger Dmitrij Utkin skal ha stått på passasjerlisten. Wagner gruppen hevder at Jevgenij Prigozjin, og Dmitrij Utkin er blant de omkomne. Det er foreløpig mange ubekreftede påstander i forbindelse med styrten, men det regnes som svært sikkert at alle de 10 som var ombord omkom, selv om bare 8 så langt er bekreftet drept. Det spekuleres i om flyet kan ha blitt skutt ned av Russland. Videoen under, som ikke er bekreftet, skal vise flyet som styrter. På den russiske nettsiden Fontanka i St. Petersburg, kan man lese: – Vi bekrefter, med henvisning til våre kilder, at Prigozjin var ombord i det nedskutte privatflyet. Sammen med ham var også hele ledelsen i den private leiesoldat-gruppen Wagner, inkludert Dmitrij Utkin. Flystyrten skjedde i følge russiske medier i nærheten av landsbyen Kuzhenkino, som ligger mellom Moskva og St. Petersburg. Det russiske departementet for krisehåndtering melder på meldingstjenesten Telegram at det private jetflyet dro fra Sjeremetjevo internasjonale lufthavn i den russiske hovedstaden og skulle til St. Petersburg, og at det var ti mennesker om bord, inkludert tre besetningsmedlemmer. Ifølge foreløpige opplysninger omkom alle som var om bord.

  • Det russiske forsvarsdepartementet bekrefter at en militærbase har blitt angrepet, og russiske militærbloggere har publisert bilder av bombefly i brann på basen som ligger i Novgorod fylke nordvest i Russland. Angrepet skal ha funnet sted på lørdag. Ifølge flere uavhengige kilder dreier det seg om to fly av typen TU-22M3 som er ødelagt i angrepet. Det anerkjente amerikanske instituttet Institute for the study of war ISW bekrefter angrepet gjennom russiske kilder, og at det skal ha ført til tap på russisk side. TU-22M3 er et fly av en eldre type som har blitt oppgradert og modernisert. Denne flytypen er den samme som tidligere har blitt brukt til å sende krysserraketter mot Ukraina. Det ses som en stor seier for Ukraina at landet har klart å angripe mål langt inne i Russland.

  • Den irske artisten og låtskriveren Sinéad O’Connor er død, 56 år gammel. Dødsårsaken er foreløpig ukjent. O’Connor har vært svært åpen i mediene om sine psykiske lidelser. – Det er med stor sorg at vi kunngjør bortgangen til vår kjære Sinéad. Hennes familie og venner er knust og ber om respekt for privatlivet i denne svært vanskelige tiden, sier familien i en uttalelse, ifølge irske RTE. Hun er mest kjent for sin versjon av Prince-låten «Nothing Compares 2 U» fra 1990, som for alvor satte fart på karrieren. Hun ga ut 10 album gjennom karrieren. O’Connor har vært gift fire ganger, og fikk et barn med hver av ektemennene. I fjor mistet hun sin 17 år gamle sønn. Hun etterlater seg ellers tre barn, skriver Irish Times. O’Connor har gjennom flere år vært åpen om sine problemer med den mentale helsen. For albumet The Lion and the Cobra fikk hun en Grammy-pris for beste kvinnelige rock-vokal.

  • Hun ble regnet som en av verdens mest populære artister og ble ofte omtalt som The Queen of Rock ‘N’ Roll. Da hun døde hadde Turner solgt over 200 millioner plater. Anna Mae Bullock, som var hennes egentlige navn, startet sin karriere i 1956 sammen med Ike Turner og The Kings of Rhythm, der hun sang B.B. Kings «You Know I Love You». Etter den kvelden ble hun fast medlem av bandet og ble bare kalt Little Ann. I 1958 spilte de inn og ga ut sin første singel «Boxtop». Gjennombruddet kom i 1960 med sangen «A Fool in Love». Hun ble gitt navnet Tina i forbindelse med utgivelse av singelen, og bandet ble da hetende The Ike & Tina Turner Revue. I 1966 spilte hun inn sangen «River Deep – Mountain High» som ble produsert av Phil Spector og regnes som en av rockemusikkens klassikere. Hun ga ut sitt første soloalbum i 1974, Tina Turns the Country On!. Turner har gjort en del coverversjoner på låter av blant andre Kris Kristofferson, Bob Dylan, Olivia Newton-John, James Taylor og Dolly Parton. I 1975 spilte hun rollen som The Acid Queen i rockeoperaen Tommy og ga ut albumet Acid Queen senere. Albumet Rough ble gitt ut i 1978. Love Explosion ble gitt ut i 1979. Våren 1984 gjorde Turner stor suksess med albumet Private Dancer som solgte over 20 millioner kopier verden over. Albumet fikk også tre Grammypriser i 1985. Senere samme år kom filmen Mad Max Beyond Thunderdome ut, der hun spilte rollen som Aunty Entity. Hun var også med på sangen «We Are the World» og spilte inn en egen sang på albumet We Are the World som het «Total Control». 13 juli sto hun på scenen på John F. Kennedy Stadium i Philadelphia under Live Aid. Selvbiografien I, Tina, ført i pennen av Kurt Loder, ble utgitt i 1986. Disney kjøpte rettighetene til boka som de i 1993 brukte for å lage filmen Tina, What’s Love Got to Do with It. Senere samme år kom albumet Break Every Rule som ble tildelt en Grammy i 1987. 27. august 1986 fikk hun en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Albumet Foreign Affair ble gitt ut i 1989. I 1991 ble hun innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame som medlem av duoen Ike & Tina Turner. Filmmusikken til selvbiografien Tina, What’s Love Got to Do with It spilte Turner inn selv og ga den ut som sitt åttende album, What’s Love Got to Do with It, i 1993. I 1995 spilte hun inn «GoldenEye», tittellåten til James Bond-filmen med samme navn. Dette ble begynnelsen på Turners album Wildest Dreams som kom i 1996. Hennes siste album, Twenty Four Seven, ble spilt inn og gitt ut i 1999. I mars 2000 la Turner ut på sin Twenty Four Seven Millennium Tour. Den 28. september 2002 ble en del av Tennessee State Route 19 døpt Tina Turner Highway. I 2008 la hun ut på sin avskjedsturne 50th Anniversary Tour. Sin foreløpige siste konsert ble avholdt 5. mai 2009 på Sheffield Arena i Storbritannia. I april 2013, i en alder av 73 år, var Turner på forsiden av den tyske utgaven av magasinet Vogue. Hun er den eldste personen i verden som har vært på forsiden av Vogue. 4. juli samme år giftet Turner seg med Erwin Bach, som hun hadde vært sammen med siden 1986. Den 21. mars 2018 var det verdenspremiere på musikalen Tina – The Tina Turner Musical. Sommeren 2018 fikk hun Grammy Lifetime Achievement Award, og i oktober 2018 kom hennes selvbiografi My Love Story. Den 17. juni 2020 ga Kygo og Turner ut singelen «What’s Love Got to Do with It». Høsten 2020 kom det to bøker; den første var en bilde-biografi med tittelen That’s My Life, og den andre var en bok om Turners innstilling til livet og de problemene hun hadde opplevd i årenes løp, med tittelen Happiness Becomes You. Den 27. mars 2021 hadde dokumentaren Tina premiere på HBO. Den 31. oktober ble hun innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame som soloartist.