Birgitte Tengs saken: Dag 4. Den tiltalte 52åringen fortsetter forklaringen

52 åringen som nå er tiltalt.
Foto: Privat

Denne artikkelen er over to måneder gammel, og kan derfor inneholde utdatert informasjon.


Sist oppdatert fredag, 9 ,des, 2022 10:48 av Redaksjonen

Retten er satt på dag fire og den tiltalte 52-åringen fortsetter sin forklaring.

Han begynte med å si at han er mer sliten i dag og at han hadde fått lite søvn.

Han beklaget også blotting og at han blant annet slo ned en dame.

– «Det er jeg fryktelig lei for meg for. Det utartet seg og det beklager jeg at har skjedd.»

Aktor Thale Thomseth sier hun hører at tiltalte er sliten og skal prøve å ta hensyn til dette.

Sykkelpumpen

Aktor spurte den tiltalte om en voldshendelse hvor tiltalte, da han var 15 år, hadde slått en kvinne i hodet med en sykkelpumpe.

Tiltalte fortalte at det var en ett år yngre jente i nabolaget som mobbet han og slengte slengbemerkninger til han.
52åringen forteller at han hadde vært på bueskyting, og at han husker at dette gikk dårlig. Han tok seg derfor en sykkeltur.

– «Og så traff jeg på jenta som jeg trodde var henne. Og så hadde jeg lyst til å hevne meg litt på henne. Dessverre var det en helt uskyldig dame det gikk ut over,» sier han.

– «Husker du hva du gjorde?»

– «Jeg slo henne med ei sykkelpumpe.»

Aktor sier «at han i tidligere avhørt, har sagt at han ikke husker hendelsen. At han er tydelig på at han husker detaljer opp til volden, men ikke mer.?»

– «Spørsmålet mitt er om hvorfor du ikke nevnte 14-åring da du var i avhør dagen etter hendelsen. Og at du tok feil?», gjentar aktor.

Forsvarer bryter inn.

Aktor spør videre om hvorfor tiltalte i avhøret i 2021 sa at det var ensomhet som var årsaken, men at han nå sier hevn.

Tiltalte sier han er klarere i hodet nå enn rett etter pågripelsen.

Dameklær

Aktor Thale Thomseth sier så, at hun er interessert i høre om episoden der tiltalte med dameklær brøt seg inn hos samme dame som han hadde overfalt med sykkelpumpen.

– «Jeg steg inn i et åpent soveromsvindu og stjal et skinn-skjørt og et par pumps,» sa tiltalte.

«Det var samme kvinne som du hadde overfalt to år tidligere?,» spurte aktor.

– «Jeg vet det i dag, og har blitt gjort oppmerksom på det. Om jeg visste i forkant»

«Jeg har blitt påvirket av dokumentene i saken og hva som stemmer,» forklarte tiltalte.

Aktor leste så opp fra et avhør i denne saken. Det kommer frem at han skal ha sagt at han gjenkjente damen. Han har sagt at hun stirret på ham og at dette er samme damen som hun den gang overfalt.

– «Visste du at det var samme person som du slo ned som du brøyt deg inn hos?,» spurte aktor.

«Det høres slik ut. Det er vanskelig å svare på dette i dag. Jeg gikk rundt og lusket,» sier tiltalte og fortsatte med å si at han syns det var flaut at han var interessert i damesko.

Aktor leste videre fra avhør, hvor det kommer frem at mistenkte sier at han har vært huset til kvinnen flere ganger.

– «Det er ikke noe jeg har lagt på minnet mitt, men jeg har jo forklart i avhør. Jeg husker ikke i dag.»

Aktor leste så opp fra enda et avhør der tiltalte på 90-tallet har forklart at han fikk seksuelle lyster av å se på damesko i et hus, og at han onanerte mens han så på dem.
Aktor spurte om dette var den samme damen.

– «Hva er årsaken til at du dro til det samme huset?»

– «Det er vel fordi jeg har sett sko som jeg synes er fine,» svarte tiltalte.

Avvikende seksual atferd

Aktor viser deretter et brev til en overlege hvor kommunen spør om en time for avvikende seksual atferd. Det står at han har stjålet skinnsko, støvletter og skjørt og kastet det i sjøen på natten.
Det kommer også frem at politiet har hatt mistanker mot ham lenge og at han innrømte handlingen når han ble tatt på fersk gjerning.

Aktor leser opp brev fra kommunelegen, datert 1988.
Hun leser blant annet at tiltalte skal ha tatt undertøy fra skittentøyskurv.
Tiltalte kommenterer at han ikke har vært i skittentøy og tatt tøy.

– «Det som skremmer meg mest med han, er at han ikke kan innse at han har gjort noe galt. Han ser forbauset på meg,» skriver kommunelegen i brevet.

Aktor sier at kommunelegen er bekymret og at han tror ikke fengsel er det rette.
Tiltalte har ikke kommentarer til det.

Det fremkommer at han har fast arbeid på denne tiden, og at kommunelegen ser hendelsene i sammenheng med ensomhet, dårlig bevisstgjøring og forvirret seksualitet.

Onanerte hos naboen

På 90-tallet har han to møter med psykolog, men vil ikke behandles mer.
Tiltalte sier at det ikke har vært lett å bo på Skudenes, men at det ikke er lett å svare på i dag.

– «Det har vært tøft i varierende grad opp igjennom,» sier tiltalte.

Aktor leser også en dom fra 15. mars 1991. Tiltalte hadde vært hos naboen, en kvinne, og onanert på klær.

Tiltalte sier han er fryktelig flau og lei seg over denne hendelsen og beklager sterkt. Det er ikke noe jeg får gjort noe med, sier han.I avhør etter hendelsen har han forklart at han visste at hun var alene hjemme. Nabokvinnen skal ha forklart i avhør at han spurte om hun «ville stryke hans penis».

– «Dette husker jeg ikke,» sier den tiltalte 52åringen.
– «Dette skjedde samtidig som du var hos psykolog. Har du kommentarer til det?,» spør aktor.

Tiltalte sier at det blir vanskelig å svare på, og at episoden var blant årsakene til at han flyttet fra Skudeneshavn.

Det fremkommer fra et dokument fra helsetjenesten datert 9/3 1990, at kommunelegen mener han måtte få en psykiatrisk observasjon på dette tidspunkt, .

Fikk sikringsdom

Tiltalte har blitt dømt for en episode mot sin psykolog. Og han fikk senere en dom med både fengsel og sikring.

– «Hvilken relasjon hadde du til henne da du overfalte henne?»

Tiltalte sier at han var ett til to døgn på post en, at han skulle skrives ut og ikke var klar. Han ble så overført til post to, frivillig innleggelse.

– «Der fikk jeg kontakt med psykologen. Hun var veldig frittalende og snakket veldig mye om sex. Det var veldig uvant og jeg fikk seksuelle fantasier om henne,» sier tiltalte.

Han sier at han nok i tillegg har mistolket signaler fra henne og at hodet har «løpt litt løpsk».
Etter en stund flyttet tiltalte fra sykehuset og inn i en leilighet i Skudeneshavn. Videre fant han en kjellerleilighet i Kopervik.

Aktor spør om hva som skjedde da tiltalte oppsøkte psykologen.

Den tiltalte fortalte at han lukket opp døra, og at hun satt på senga i soverommet.

– «Jeg tror jeg var ganske stressa,» sier tiltalte.

Etter en stund gikk jeg på toalettet mens hun befant seg i stua. Tiltalte tilføyde at det var flaut å snakke om.

– «Jeg hadde på meg skjørt under buksa. Jeg begynte å fikle med meg selv. Etter en stund kom hun i døråpningen,» sier tiltalte.

Tiltalte forklarer at han fikk panikk og tok ut en snor av en bukse.

– «Så gikk jeg inn i stua og ville skremme henne for at hun ikke skulle anmelde. Jeg hadde ingen ambisjoner om å skade henne,» sa den tiltalte.

– «Jeg tok snoren rundt halsen hennes og dro til. Hun slo meg i ansiktet. Snora røyk ganske kjapt,» la han til.
Tiltalte slet med å skille mellom hva han husket og hva han har lest fra avhøret.

Aktor lurte på hvor mye kraft han brukte med snoren.

Det blir vanskelig å svare på, sa tiltalte og ba på nytt om en pause.

– «Dette er kjempebelastende,» sa han.


Aktor Thale Thomseth fortsatte utspørringen om voldssaken med snoren han brukte mot psykologen. Hun viste til at han i avhør har forklart at det som videre som skjedde var helt mørkt for ham. Tiltalte skal ha forklart at han kom til seg selv da psykologen slo ham.

I den tredje forklaringen om saken, 11. desember 1990, sa den tiltalte at da psykologen kom inn og oppdaget at han onanerte, var han redd for at hun ville anmelde ham. Han fikk panikk og ville skremme henne. Han rev en snor fra en jakke. Han gikk inn i stua og la den rundt halsen hennes. Så har hjernen sviktet og han strammet og strammet. Han husket ikke om snoren røk, men at det var først da hun slo til ham i ansiktet at han våknet.

Aktor spør hva som ville skjedd hvis snoren ikke røk.

– «Hva ville skjedd hvis hun ikke slo deg i ansiktet?»

Tiltalte sier at han husker at han synes det var vanskelig å snakke dette. Aktor gjentok spørsmålet for å høre hva 52-åringen tenker i dag.

– «Hun kunne jo blitt kvalt. Men jeg hadde ingen intensjoner om å kvele henne.»

Aktor oppsummerer. «Du hadde ingen intensjon men du strammet og strammet og «hjernen klikket».»

Lagmannsretten karakteriserte legemsfornærmelsen som svært nært opp til et drapsforsøk, men at drapshensikten manglet.

– «Jeg hadde ikke til hensikt å drepe. Kun å skremme,» sa han.

Aktor spør hva tiltalte ville oppnå da han oppsøkte psykologen.

– «Det er et vanskelig spørsmål å svare på i dag,» svarte tiltalte.

Aktor sier at tiltalte nevnte at han fikk seksuelle fantasier om psykologen. I første avhør har han forklart at han hadde kjent en stigende psykisk ustabilitet. At fantasiene om psykologen hadde forsterket seg og at han så på henne som en sexpartner som han drømte om.

– «Var dette årsaken til at du oppsøkte henne?»

– «Ja,» svarte den tiltalte 52åringen.

Aktor viser bilder av psykologen med en rød strek på halsen, fra snoren. Bildene er tatt samme kveld som overfallet.

Tiltalte sa han dro hjem til Kopervik etter overfallet.

– «Jeg tror jeg følte meg ille til mote. Men det er vanskelig å beskrive detaljert.»

Han blir spurt om ensomhet var årsaken til denne saken også.

– «Hvis jeg sa det, så var jeg nok det. Men jeg husker ikke i detalj i dag,» sa 52-åringen.

Telefonsjikane

Aktor går over til noen dommer som omhandler telefonsjikane.
I 1996 ble han domfelt for å ha ringt en kvinne,  oppgitt til å være arbeidsgiveren til en tidligere kjæreste. Aktor spurte hvorfor han ringte henne.
– «Jeg hadde et slags behov for å snakke med henne og få kontakt.»

– «Kobling til tidligere kjæreste eller tilfeldig?»

– «Vanskelig å svare hva jeg tenkte,» svarte han.

Aktor sier han ble dømt for å ringe to fornærmede i 1996. Men han skal ha ringt langt flere. Aktor har merket seg at tiltalte i januar og februar 1996 ringte i underkant av 50 tilfeldige ukjente.

– «Hvis jeg har sagt det i avhør, så stemmer det sikkert. Men jeg husker ikke i dag,» sa 52-åringen.

Aktor leser opp at han skal ha forklart i avhør at han hadde et behov for å prate, og foretrakk damer fordi de var lettere å prate med.

– «Nå leste du opp svaret på det du spurte om tidligere, som jeg ikke husket,» sa 52-åringen.

Blottet seg for jenter under 18 år

Aktor Thale Thomseth sa at tiltalte i 1996 ble dømt for flere tilfeller av blotting i Haugesund, året etter at Birgitte Tengs ble drept.
Tiltalte har sagt at han ikke har noe med drapet å gjøre, men han forklarer seg om disse episodene. Aktor vil vite årsaken til at han blottet seg.

– «Jeg ønsket oppmerksomhet fordi jeg var ensom,» sa tiltalte.

Aktor oppsummerte: «Du er ensom, men hva hjelper det å blotte seg?»

– «I dag vet jeg at det ikke hjelper noen ting. Det var utrolig dumt å gjøre. Jeg er lei meg og beklager på det sterkeste.»

52åringen forteller at han ikke ble seksuelt opphisset av blottingen eller fikk ereksjon, men at det var for spenningens skyld. Aktor ville vite om det er noe spesielt med de han velger å blotte seg for.

– «Som jeg husker var de helt vanlig kledd i bukse, sko, genser og jakke,» svarte tiltalte.

Han blir så bedt om å svare på alderen til de han blottet seg for.

– «De var fra 16-17-18 år og oppover», sa 52 åringen, som anslår at han blottet seg 5 til 10 ganger, men husker ikke tydelig i dag.
Tiltalte fortalte at han en gang endte med å kjøre en av kvinnene hjem.

Han blir spurt om han fulgte etter dem og om de ble skremt. Tiltalte svarte at han ikke har hatt noen intensjon om å skremme.

– «Jeg vet om en som mente jeg var pågående og tok henne på brystene og presset henne opp mot en vegg. Jeg ble dømt for det, men kjenner meg ikke igjen i det,» sa han.

Aktor gikk over til å snakke om sko og kles tyverier. Noe han har blitt domfelt for i 2001, 2002 og 2005.

– «Disse dommene gjelder forhold der du har vært inne i forskjellige boliger på Karmøy, i Haugesund og Stavanger. Er det korrekt?»

– «Ja», svarte tiltalte.

– «Hvordan fant du husene. Var noen eller alle tilfeldige?»

– «Jeg vil tro at de fleste var tilfeldige, men husker ikke konkret,» sier han.

Den tiltalte 52 åringen skal ha funnet en av kvinnene i et blad og søkte henne deretter opp i telefonkatalogen. Han har forklart seg om dette i 2004.

– «Ja ,det stemmer. Hun var ikke tilfeldig,» sier han.

– «Du har vært inne i disse husene flere ganger og har tatt skog og klær. Hvorfor flere ganger?» spør aktor.

– «Det har nok vært fordi jeg har funnet noe jeg har likt der», sier han.

– «Barn skal ha vært hjemme?»

– «Det må ha vært veldig skremmende for dem. Jeg er utrolig lei for det jeg har påført andre. Jeg har sett på meg selv som en freak. Det er tøft å se tilbake på. Jeg er overhodet ikke stolt av det.»

Brøt sammen i gråt

Det var først etter at politiet «tok en skikkelig alvorsprat», som tiltalte selv ordla seg, at han skjønte hva han hadde gjort og påført de fornærmede. Han snakkt om alle sakene der han hadde brutt seg inn hos kvinner der det også enkelte ganger skal ha vært barn til stede.

Han sa han ser på seg selv som «en frik» og han følte at det lokale politiet på Karmøy og i Haugesund bagatelliserte forholdene, men at det til slutt gikk opp for ham hva han hadde gjort, etter en prat med Stavanger-politiet.

Da brøt tiltalte ut i gråt og klarte ikke å få frem ordene tydelig i retten. Aktor sa seg fornøyd med utspørringen om dette temaet og retten tok en pause.


Etter pausen sa aktor at «Vi må tilbake til blottersakene».

Aktor går deretter gjennom to episoder som inntraff samme kveld i mai 1996. Denne kvelden skal han ha blottet seg for jenter i henholdsvis 15-16-års alderen og 16-17-års alderen.

– «Du beskriver to episoder samme kveld hvor de du blotter deg for blir redde, men du følger likevel etter dem?»

– «Sterkt å høre, men jeg kan ikke erindre det,» svarte tiltalte.

Aktor er nå ferdig med dette temaet og gikk over til å spørre om hvordan det har vært å være mistenkeliggjort som mulig gjerningsmann i Tengs-saken, i bøker, dokumentarer og på nyheter.

– «Jeg har verken lest bøker eller sett serier. Jeg har sett reklame for serien til Jahr på TV, men jeg har bevisst ikke sett på det. Jeg visste at det ville presse meg enda mer ned. Jeg ville beskytte meg selv,» sa 52 åringen.

Oppførsel i trafikken

Aktor Nina Grande ville vite hvordan tiltalte oppfører seg i trafikken.

– «Jeg kan irritere meg i trafikken, som de fleste andre. Som terapi har jeg skrevet ned registreringsnummeret, men ikke gjort noe mer. Jeg blir irritert der og da. Det kommer an på overtredelse og om jeg blir satt i fare,» sa han.

Grande spør da om han har fulgt etter noen, og den tiltalte 52åringen forteller om en episode da han var i Haugesund og kjørte sørover mot Karmøybroen.

– «En bil tok en brå forbikjøring i sperrefeltet så jeg måtte bråbremse. Bilen fortsatte videre, og jeg tror den tok av ved Søylebotn ned til Kopervik. Det blir en antakelse fra min side. Bilen kjørte opp til stadion i Kopervik og tok en u-sving, og da fulgte jeg etter. Da kan du kalle det en forfølgelse,» sier han.

– «Hva var hensikten?»

– «Jeg ville snakke med vedkommende. Jeg var irritert,» sier tiltalte.

Aktor Nina Grande oppsummerte.

– «Vi har hørt i dag at du blotter deg, følger etter og går inn i hus flere ganger og stjeler sko. Du følger etter denne bilen. Hva er det som gjør at du ikke slutter. Når du holder på med noe, virker det som om du er inne på et spor og bare fortsetter.»

– «Jeg har ikke noe svar,» sier tiltalte.

– «Du beskriver selv at du var programmert til å gå til psykolog. Du blotter deg og følger etter. Har du noen mekanismer for å stanse deg selv?»

– «Det er et veldig vanskelig spørsmål. Jeg forstår ikke hvordan jeg skal svare deg,» svarte den tiltalte på dette.


Retten tok lunchpause


Forsvarets tur til utspørring

Forsvarer Stian Kristensen begynner utspørringen av sin klient.

Han blir spurt om første gang han blottet seg, og bakgrunnen for det.

– «Jeg var ensom og søkte oppmerksomhet.»

– «Hvorfor velger du Haugesund?»

– «Fordi ingen kjenner meg der. På Karmøy er jeg jo kjent,» sier han.

«Etter dette er du ikke domfelt for blotting?

– «Nei.»

– «Hvorfor stoppet du?»

– «Jeg ble tatt,» sier han.

Forsvareren spurte hvorfor han tok seg inn i hus for å stjele kvinneklær. Tiltalte forklarer til det at han synes det var flaut å kjøpe det selv i butikken.
Først da han ble tatt begynte han å kjøpe klærne selv, og i nyere tid har han kjøpt kvinneklær via annonser på Facebook.
Forsvareren spør så tiltalte om oppveksten til den tiltalte.

– «Vi har hørt at du er domfelt i to saker med vold. Sykkelpumpesaken og den med psykologen. Var du en slåsskjempe på barneskolen?»

– «Jeg kan aldri huske å ha slåss. Jeg har ingen minner om at jeg har blitt skamslått eller blitt slått av andre,» sier tiltalte.

Han forteller at han måtte inn på rektors kontor, men det var aldri på grunn av voldsbruk. Tiltalte sa at han heller ikke opplevde at han hadde et sinneproblem, og at det heller aldri ble tatt opp som et problem.
Etter 9. klasse sluttet han på skolen og begynte da som tømrerlærling.

Dameklær og damesko

Klientens fascinasjon for dameklær og damesko, er nå temaet forsvareren  Stian Kristensen vil ta opp.
52-åringen svarer på spørsmål fra forsvareren at denne fascinasjonen oppsto når han gikk i 9. klasse.

– «Hvordan håndterer du det?»

– «Jeg håndterer det dessverre på en tåpelig måte. Jeg begynner å ta sko fra andre.»

– «Og Skudenes er jo ikke en veldig stor plass. Hvordan gjør du det rent praktisk og finner ut hvordan du skal gjøre det.»

– «Jeg går og kikker inn inn i entreer,» svarer 52 åringen.

Drapsdøgnet

Birgitte Tengs ble drept natt til 6. mai 1995. Forsvareren spør nå om dagen Birgitte Tengs sist ble sett i live.

– «5. mai 1995. Er det en dag det skjedde noe i ditt liv. Var det en spesiell dag for deg?»

– «Nei, det var en helt vanlig fredag.»

– «Hvordan var en vanlig fredag?»

– «Jeg var på jobb om dagene. Og i den perioden kjørte jeg hjem, dusjet, spiste. Og så kjørte jeg på Åkra-jentene. Stort sett på fredager. Og så har jeg tatt meg en tur til Haugesund på lørdagen. Når jeg ikke gjorde det, så jeg på film.»

– «Disse Åkra-jentene. Du har begynt å være sjåfør for de. Sånn jeg forstår, oppfatter du det slik at du var en venn?»

– «Ja, men jeg har skjønt at jeg ble utnyttet. At jeg var en dumsnill fyr,» sier han.

– «Denne kvelden kjører du ikke på de? Vet du hvor de var?»

– «Ja, jeg har lest meg til det.»

– «Visste du det 5. mai?»

– «Jeg klarer ikke å vite det. Jeg klarer ikke å huske tilbake i dag. Om de har fortalt om at jeg kjørte på de helgen før eller etterpå,» sier han.

I retten i går, forklarte 52-åringen at jentene da var rundt 16–17 år gamle, og han var 24. Tre av jentene skal senere vitne i rettssaken.
Han fortalte også at noen av jentene skal ha hatt en konflikt med Birgitte Tengs.

Den tiltalte blir så spurt om hundene sine og han begynner å gråte. Han forteller at hundene betyr alt for ham.
52 åringen sier at livet i 2021 var preget av sorg. En dag i februar 2021 døde en av hundene hans.

– «Jeg mistet min første hund den søndagen. Jeg klarte ikke gå på jobb. Det var koronatid. Jeg ringte og sa at jeg hadde vondt i halsen. Da måtte jeg ta koronatest. Jeg klarte å si til fastlegen at det var hunden som var død som var årsaken. Jeg fikk sykemelding. Torsdag og fredag måtte jeg på jobb. Jeg var et nervevrak.»

– «Jeg fikk min første hund i 2012, en langhåret dachs. Den døde av forstoppelse 14. februar.»

– «Hva betyr hundene for deg?»

– «De betyr alt. De er ungene mine,» forklarte han.

Pågripelsen

Tiltalte forteller om hvordan han opplevde å bli pågrepet og siktet for drapene på Birgitte Tengs og Tina Jørgensen i august 2021.
– «Den morgenen de arresterte meg var et stort sjokk. Det var helt surrealistisk og urealistisk. Jeg var i sjokk i mange uker etterpå, forteller han.»
Han sier han husker svært lite av de innledende avhørene og at han var preget av sjokk og fortvilelse.

– «Det har vært et 14 måneders mareritt som jeg har håpet å våkne fra. Jeg har hatt et helvetes tankekjør. De vil utsette meg for et justismord i en sak jeg ikke har noe med,» sier han.
Han sier det har vært knalltøft å bli avhørt om ting som ligger langt tilbake i tid.

– «Du føler du sitter i en tåke. Du klarer ikke sitte å resonnere og tenke. Det er et kaos i hodet.»

I ettertid forteller han at han har brukt tiden til å lese saksdokumenter, og forteller han har blitt påminnet ting på bakgrunn av det han har lest.

Sakkyndig og psykiater stiller spørsmål

Å snakke om personlige ting må være en belastning, sa psykiater Tor Ketil Larsen. Han har gjort en sakkyndig-vurdering av tiltalte.

– «Ja, det kan ikke forestilles,» svarte tiltalte.

Psykiateren snakket med tiltalte i januar og februar i år.
Tiltalte ble bedt om å beskrive hvordan han har hatt det i etterkant frem til rettssaken.

– «Beintøft,» sa tiltalte.

 

Han beskrev en mulig begynnende depresjon som var et slag i trynet. Han sa også at han ikke har hatt psykotiske opplevelser.


Rettsforhandlingene er over for i dag og vil bli gjenopptatt 09.30 på mandag


DETTE ER
BIRGITTE TENGS-SAKEN

Likte du artikkelen? Støtt oss gjerne på Patreon!
Become a patron at Patreon!

INNENRIKS

  • I dag, den 21. februar, fyller Hans Majestet Kong Harald 87 år. Vi ønsker Kongen vår til lykke med dagen! Harald V (født 1937) er Norges konge, sønn av kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Han etterfulgte sin far den 17. januar 1991 og ble da den første norske konge født i Norge på 567 år (den forrige var Olav Håkonsson, som ble konge i 1380). Den norske kongefamilien tilhører det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg. Da prins Harald ble født 21. februar 1937 på Skaugum i Asker, var dette altså den første norske prinsefødsel i landet på 567 år. Sine første tre leveår tilbrakte prins Harald på Skaugum. Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, flyktet kongefamilien, Stortinget og regjeringen fra Oslo med tog. På Elverum ble prinsen skilt fra sin far, kronprins Olav, da han sammen med sin mor, kronprinsesse Märtha, og sine to eldre søstre, prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid, ble evakuert til Sverige. Kongen og regjeringen i London bestemte at kronprinsfamilien skulle evakueres videre med skip til endelig sikkerhet i USA, hvor de resten av krigen bodde i Pooks Hill i Maryland, like utenfor Washington, D.C. Kronprins Da Kong Haakon VII døde 21. september 1957, ble prins Harald kronprins. Som kronprins møtte han nå i statsråd, og fungerte allerede i 1958 som regent i kong Olav Vs fravær. Kong Harald har markert seg i en rekke nasjonale og internasjonale seilerkonkurranser. Mens han var kronprins representerte han Norge under De olympiske leker tre ganger; i 1964, 1968 og 1972. Kong Harald V Kronprins Harald ble kronprinsregent som følge av kong Olav Vs sykdom den 31. mai 1990. Da kongen døde 17. januar 1991, besteg han tronen som kong Harald V. Den nye kongen videreførte sin far og farfars valgspråk «Alt for Norge». Kong Harald ble sammen med dronning Sonja signet i Nidaros domkirke søndag den 23. juni 1991, og fulgte dermed en praksis som ble innført av kong Olav V i 1958, og som er unik for Norge blant de vesteuropeiske monarkier.

  • Selskapet ble startet av seks flyentusiaster i 1934. En av dem var Viggo Widerøe. De øvrige var hans bror Arild, John Strandrud, Helge Skappel, Halvor Bjørnebye og Leiv Brun. Ved oppstarten holdt selskapet til på Ingierstrand utenfor Oslo. I vinterhalvåret hadde selskapet base på Bogstadvannet, nordvest i Oslo. I de aller første årene var virksomheten knyttet til taxi-, ambulanse-, skole- og fotoflyvning. Det første flyet til selskapet var et Waco sjøfly. Flyet ble levert grønnlakkert fra fabrikken, og denne fargen har siden vært selskapets hovedfarge. Widerøe opererte sin første ruteflyvning sommeren 1934 Oslo–Kristiansand–Stavanger–Haugesund med den nye Waco. Til denne ruten fikk selskapet statsstøtte på 5 000 kroner. Konsesjonen ble ikke forlenget påfølgende år da Det Norske Luftfartselskap (DNL) ble dannet. I 1954 fikk selskapet en kontrakt på å utføre ruteflygninger med sjøfly for SAS i Nord-Norge. Disse flygningene ble utført med enmotors DHC-3 Otter-fly. Sommeren 1968 var selskapet med på starte flygninger på det nye regionale flyplassnettet, bedre kjent som kortbanenettet som ble etablert først på Helgeland og senere også i Lofoten, Vesterålen, i Nord-Troms og Finnmark og på Vestlandet. Disse flygningene ble utført med Twin Otter og etter hvert også Dash 7 fly. Disse flyene var spesialbygd for å ta av fra svært korte rullebaner. I løpet av 1990-tallet ble disse to flytypene byttet ut med Dash 8 turbopropfly. Widerøes rutenett er Norges mest omfattende med over 40 destinasjoner. Rutenettet er konsentrert rundt kortere flyvninger til og fra lokale og regionale lufthavner langs kysten fra Oslo til Kirkenes. Selskapet flyr også lengre direkteruter innenlands, som Bergen-Tromsø og Bergen-Bodø med selskapets største fly. I tillegg til dette flyr Widerøe en del utenriksruter mellom Norge og Storbritannia, Sverige, Danmark, Færøyene og Spania. Flere av rutene flys også som codeshare med SAS, KLM og Air France. Vi gratulerer 90-åringen med dagen!

  • I dag tirsdag 6. februar er det samenes nasjonaldag og vi gratulerer hele Sápmi med dagen! Det samiske flagget ble i 2003 i Norge offisielt anerkjent gjennom endringer i Sameloven og Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Stortinget bemyndiget samtidig Sametinget til å vedta forskrifter for bruk av flagget, noe Sametinget gjorde 27. mai 2004. Flagget har offisiell status, men det er ikke et nasjonalflagg og flagging med det samiske flagget i Norge må ikke føre til at det reises tvil om hvilket flagg som folkerettslig og statsrettslig representerer kongeriket Norge. Hva skjer i dag? Vi har plukket ut noen av stedene det skjer ting i dag.  Bodø Hvor: Stormen bibliotek, Tekno Arena, Energihuset, Rønvikleira, rådhuset, Beddingen kulturhus, Fram kino, Saltfjell Sámi Adventure, Bodø domkirke, Márkomeannubar, Nord universitet Når: Fra kl. 11.30 og utover Hva skjer: Kulturelle innslag, fortellerstund, filmvisning, gudstjenester, kino, konserter Bergen Hvor: Domkirken i Bergen, Permanenten, Laksevåg bibliotek, Det Akademiske kvarter, Bergen kino Når: Fra kl., 16 og utover Hva skjer: Gudstjeneste, panelsamtale, førpremiere av «Tundraens voktere – Eallogierdu» Tromsø Hvor: Radisson Blu, Rødbanken, UNN, Perspektivet, Aurora kino, Tvibit, Tromsø domkirke, Lakselvbukt grendehus, Prelaten, Universitetet i Tromsø, Tromsø Kino Når: Fra kl. 8 og utover Hva skjer: Frokost, smaksprøver med samisk kokk, taler, kino, kulturelle innslag, duodjikurs, gudstjeneste og konserter, førpremiere av «Tundraens voktere – Eallogierdu» Oslo Hvor: Rådhuset, Colosseum kino, Rockefeller, Deichmann Når: Fra kl. 11 Hva skjer: Kulturelle innslag, taler, mat og kake, festpremiere, konsert

  • Lillebjørn Nilsen er død, 73 år gammel. Lillebjørn sovnet stille inn lørdag kveld med sine nærmeste rundt seg, skriver plateselskapet Grappa i en pressemelding. Han vil bli husket som en av de mest inflytelsesrike og viktigste visesangerne i Norge. Lillebjørn, eller Bjørn Falk Nilsen som han egentlig heter, ble født 21. desember 1950 i Oslo. Han var sentral i norsk visesang og musikkliv fra 1960-årene og frem til sin død. Lang og kreativ karriere: The Young Norwegians Lillebjørn Nilsen spilte fra 1966 i duoen The Young Norwegians, som besto av ham selv og Bjørn Morisse. Ettersom Bjørn Morisse var den høyeste av de to, fikk han kallenavnet Store-Bjørn, mens Bjørn Nilsen ble kalt Lille-Bjørn. I 1967 begynte Lillebjørn Nilsen på musikklinjen på Hartvig Nissens skole i Oslo. Her traff han Steinar Ofsdal, som ble med i The Young Norwegians. De ga ut noen singler på Troll Records, etterfulgt av albumene Things on our mind og Music. The Young Norwegians ble oppløst i 1968. Filmen Himmel og helvete Lillebjørn Nilsen og Sigrid Huun spilte hovedrollene i Victor Borg og Øyvind Vennerøds propagandafilm Himmel og helvete (1969), som handler om ungdommer som ruser seg og utforsker «virkningene» av rusmidlene cannabis og LSD. 1970-årene Gjennombruddet kom i 1973 da han blant annet ga ut albumet Portrett med med sine egne tekster og melodier. Sist i 1970-årene deltok han i gruppa Ballade! sammen med Lars Klevstrand, Åse Kleveland og Birgitte Grimstad. Han turnerte også ofte med Steinar Ofsdal. Samarbeidet med Hot Club de Norvège og Jon Larsen startet i 1982 med «Tanta til Beate». Gitarkameratene Lillebjørn Nilsen dannet i 1988 gruppa Gitarkameratene sammen med Jan Eggum, Halvdan Sivertsen og Øystein Sunde. Samarbeidet tok slutt i 1994 etter to plateutgivelser og omfattende turneer. Det ble gjenopptatt i 2010. Gitarbok Han er forfatter av Lillebjørns Gitarbok, som siden 1973 er utkommet i et samlet opplag på 200 000 eksemplarer – det høyeste opplag for noen musikkpedagogisk lærebok eller visebok i Norge noensinne. Solokarrieren siden 1993 Etter albumet Nære Nilsen (1993) har Lillebjørn Nilsen ikke utgitt eller fremført nye sanger, med unntak av bidrag på hyllestalbum. F.eks til  Vidar Sandbeck, hvor han medvirker både alene og sammen med Gitarkameratene og på ett hyllestalbum til Erik Bye hvor han sang visen Anna Lovinda. Lillebjørn Nilsens holdt årlige sommerkonserter på Rockefeller i Oslo. I 2010-årene har han flere ganger hatt med seg datteren, Siri Nilsen, på scenen på disse konsertene. Siri Nilsen spiller ukulele og synger. I 2017 var Tove Kampestuen Heyerdahl oppvarmingsartist på sommerkonserten, men underveis dukket også Kari Svendsen opp på scenen og fremførte noen av Nilsens sanger. Lillebjørn Nilsen deltok på Minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012 som var en konsert for ettårsmarkeringen for terrorangrepene i Norge 2011. Han fremførte God Natt Oslo og Barn av regnbuen. Lillebjørn Nilsen er blant annet kjent for låter som «Barn av regnbuen», «Far har fortalt», Django Reinhardt-hyllesten «Tanta til Beate, sammen med Hot Club de Norvège som som ga Spellemannprisen 1982, «Se alltid lyst på livet», «Stilleste gutt på sovesal 1» og «Alexander Kiellands plass». Til sammen fikk Lillebjørn Nilsen seks Spellemannpriser, enten som soloartist eller sammen med andre, inkludert hedersprisen han mottok i 2023. I 2013 ble han innlemmet i Rockheim Hall of Fame. I tillegg har han mottatt en rekke andre hederspriser, kulturpriser, og ble i 2022 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Lillebjørn sovnet stille inn lørdag kveld, 73 år gammel. med sine nærmeste rundt seg, skriver plateselskapet Grappa i en pressemelding

  • Politiet har rykket ut til en alvorlig voldshendelse på en adresse i Grue kommune i Innlandet. Det var Dagbladet som først meldte om at flere politipatruljer hadde rykket ut til stedet. Stedet er sperret av. «Det har vært en alvorlig voldshendelse på en adresse i Grue kommune. Politiet er på stedet, og det er sperret av. Det vil snart komme en pressemelding fra politiet om hendelsen» Operasjonsleder Hågen Løvseth til Dagbladet. I pressemeldingen som etterhvert kom melder Politiet: «Fredag i 12.45-tiden meldte en antatt gjerningsperson seg på Kongsvinger politistasjon. På bakgrunn av siktedes egne opplysninger til politiet, rykket de ut til en privat adresse i Grue. Der fant de en hardt skadet kvinne, som ble fraktet til Kongsvinger sykehus. Kvinnen døde senere av de påførte skadene»  Gjerningsmannen skal ha haiket til Kongsvinger Mannen ble pågrepet i det han meldte seg og ble først siktet for forsøk på drap. Politiet skriver at de rykket ut til en privat adresse på Kirkenær på bakgrunn av den siktedes egne opplysninger til politiet. En kvinne ble da funnet hardt skadet og ble fraktet til Kongsvinger sykehus. Hun døde senere av de påførte skadene. I det kvinnen senere døde av skadene, har siktelsen dermed blitt endret til drap. Den siktede har fortalt til politiet at han kjørte av veien ett sted mellom Kirkenær og Kongsvinger, og fikk haik videre derfra til Kongsvinger. Politiet ønsker å komme i kontakt med den eller de som har kjørt en haiker til Kongsvinger fredag formiddag. Politiet forteller også i pressemeldingen at de ikke har mistanke om at det skal være flere involvert i hendelsen eller at det skal være noen fare for andre.

UTENRIKS

  • I en melding fra Reuters sies det at det russiske nyhetsbyrået IFAX har meldt at den fengslede russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj er død. IFAX skal vise til en uttalelse fra fengselet der han var innsatt etter at han ble fengslet når han returnerte til Russland, etter å ha vært i Tyskland til behandling for en avorlig forgiftning. Det er fengselsmyndighetene i regionen Jamal-Nenets som kunngjør at han er død. Kreml bekrefter at Navalnyj er død, men hevder at de ikke har informasjon om dødsårsaken. Ifølge fengselsmyndighetene skal Navalnyj ha sovnet inn, etter å ha mistet bevisstheten etter spasertur. Helsepersonell skal ha forsøkt gjenoppliving til ingen nytte. Russisk helsepersonell fant heller ikke ut av hva han var rammet av da han ble forgiftet i 2020, noe det tok legene på Charitè sykehuset i Berlin relativt kort tid å finne ut av. Navalnyj fikk i 2013 den nest største oppslutningen ved valget til borgermester i Moskva. I 2017 offentliggjorde han en rapport der han angrep politisk korrupsjon og kritiserte Vladimir Putin og hans politiske allierte. Dette medførte antikorrupsjonsdemonstrasjoner i flere russiske byer og mer enn 1 000 arrestasjoner, blant annet av Navalnyj. Myndighetene hindret ham deretter i å delta i presidentvalget i 2018. Han er blitt kjent blant annet for sine forsøk på å bekjempe korrupsjon, og dermed en sterk regimekritiker. Forgiftet Det var i 2020 han ble behandlet ved Charité-sykehuset i Berlin for behandling. Tyske, franske og svenske eksperter bekreftet at Navalnyj var angrepet med den russiske, militære nervegiften Novitsjok. Den 20. august 2020 ble Navalnyj innlagt på sykehus i Omsk i Sibir etter å ha blitt akutt syk med voldsomme smerter under en flytur fra Tomsk i Sibir til Moskva. Flyet landet derfor i Omsk. Der ble han lagt i kunstig koma. Navalnyjs pressesekretær hevder han ble forgiftet på flyplassen i Tomsk før avgang. Sjefslegen som behandlet Navalnyj, hevdet de ikke fant spor av gift i kroppen hans, men politiet skal ifølge russiske helsemyndigheter ha funnet et kjemisk stoff av «industriell karakter» på hendene og håret hans. 22. august ble han ble han fraktet med ambulansefly til Charité-sykehuset i Berlin for videre behandling. I forbindelse med behandlingen i Berlin ble prøver sendt til spesiallaboratorier i Frankrike og Sverige for analyse. Disse bekreftet det tyske leger hadde konstatert, nemlig at Navalnyj var forgiftet av en nervegift i novitsjok-gruppen. Reiste hjem, ble arrestert Navalnyj ble arrestert 17. januar 2021, samme dag som han vendte tilbake til Russland. Den europeiske menneskerettsdomstolen avsa 17. februar 2021 kjennelse for at han skulle løslates av helbredshensyn. Ifølge domstolen sto hans liv i fare. Han ble 22. mars 2022 dømt til ni års fengsel for økonomiske misligheter, og for å ha fornærmet en dommer. I august 2023 ble han meddelt en dom på 19 års fengsel for ekstremistiske handlinger. Den samlede fengselsstraffen var dermed satt til 28 år. Navalnyj har gjentatte ganger blitt arrestert av russiske myndigheter, noe han hevder er politisk motivert. Navalnyj ble arrestert tre ganger i 2018 og 2019 for brudd på Russlands lover for offentlige demonstrasjoner. Navalnyj ble nominert til Nobels fredspris i 2021 Klandrer russiske myndigheter «Åpenbart at Putin drepte Navalnyj» Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj   Norske politikere reagerer I en kommentar til NRK sier Utenriksminister Espen Barth Eide at dødsfallet til Aleksej Navalnyj er en trist dag for demokratiet. – Dette er en dypt tragisk nyhet og en trist dag for demokratiet. Navalnyj var en politisk fange som døde i russisk fengsel og det betyr at russiske myndigheter bærer et stort ansvar. Espen Barth Eide til NRK   Høyre-leder Erna Solberg mener russiske myndigheter bærer hovedansvaret for opposisjonsleder Aleksej Navalnyjs død. – Dette er en trist dag for alle som har hatt håp om et bedre Russland Erna Solberg til NTB.   Også Sylvi Listhaug (Frp), sier at dette er en trist dag. – Ikke bare tar Putins regime livet av uskyldige ukrainere og sender egne soldater i døden som kanonføde, men fengsling, forfølgelse og drap på politiske motstandere er dessverre heller ikke noe nytt i Russland, Sylvi Listhaug til NRK. Ingen overraskelse For mange kommer nok ikke Navalnyj`s dødfall som noen overraskelse, siden han er en tydelig motstander av Putins regime. Han overlevde drapsforsøket hvor han ble forgiftet med nervegiften Novitsjok, en gift som nærmest skal være en signatur til SVR, som er «etterfølgeren» til det beryktede KGB, og dermed under kontroll av Putin. «Han har i lang tid blitt holdt fengslet under uverdige forhold, på grunnlag av anklager som er rent oppspinn. Mange har med rette vært bekymret for helsen hans, og nå har han måttet betale den aller dyreste prisen.» Erna Solberg Navalnyj ble 47 år gammel.

  • «Retten er klar over den menneskelige tragedien, og er dypt bekymret over det store tapet av menneskeliv i Gaza», sa dommer Joan E. Donoghue innledningsvis. Palestinerne i Gaza har rett til å bli vernet mot handlinger som folkemord. Den internasjonale domstolen i Haag konkluderte med at den har myndighet til å avgjøre Sør-Afrikas beskyldninger overfor Israel om at det foregår et folkemord i Gaza. De har også myndighet til å ta beslutninger i form av hastevedtak mot Israel. Dommeren sa at Israel hadde plikt til å følge folkeretten, og krever fremlagt en rapport innen en måned over hvilke tiltak Israel har innført. Uttalelser i media fra myndighetspersoner i Israel styrker mistanken om ett planlagt folkemord. Det har florert av uttalelser fra Israelske ledere, o det «Vi starter en fullstendig beleiring av Gaza. Ingen elektrisitet, ingen mat, ingen vann, ingen gass – alt er stengt» Israels forsvarsminister Yoav Gallant FN-domstolen i Haag krever også at den israelske hæren gjør alt for å unngå folkemord mot palestinerne. Det krever også at det umiddelbart settes inn hastetiltak for å beskytte den palestinske befolkningen. Israel er folkerettslig forpliktet til å følge det domstolen bestemmer, men det er en viss mulighet for at Israel ikke vil følge opp tiltakene domstolen krever. FN domstolen har ikke mulighet til å straffe Israel hvis de ikke følger opp påleggene.  

  • Klokken 13.00 avsa Den internasjonale domstolen (ICJ) sin avgjørelse i folkemordssaken mot Israel. Dersom retten bestemte seg for at det er fare for folkemord i Gaza, kan de komme med hastetiltak. Nå er det klart at domstolen ikke avviser saken. Dermed kan Israel få ordre om å stoppe angrepene mot den Palestinske Gazastripen, ett angrep som snart har kostet 30.000 sivile palestinere livet. Israel på sin side mener det kun er gammeldagse antisemittiske holdninger som fremstiller jøder som blodtørstige som ligger bak Sør Afrikas forsøk på å stanse Israels blodige angrep på sivile. Det er Sør-Afrika som har klaget Israel til FNs domstol. For knappe to uker siden ble saken behandlet i Fredspalasset i Haag. Hvis retten konkluderer med at det er en fare for at Israel er skyldig i folkemord, kan det bli en rettssak. Men det kan ta flere år før en slik sak kommer opp. Direkte fra rettsalen her: 

  • Russland sendte tirsdag nok en gang raketter som rammet flere Ukrainske byer, deriblant Kyiv og Kharkiv, melder ukrainske myndigheter. Minst seks personer er drept. I Kharkiv traff missilene 30 boligblokker som ble ødelagt. Ordfører Ihor Terekhov sier at et ukjent antall mennesker ligger begravd i ruinene. I følge Ukrainske myndigheter skal fem personer være drept, og 48 mennesker såret i de russiske angrepene. Én person skal også ha blitt drept i den sørlige byen Pavlohrad. Natt til tirsdag har iverksatt et rakettangrep på Kyiv og regionen rundt hovedstaden. «Luftvernet er aktivert i Kyiv. Bli i tilfluktsrom til alarmen er over», sier Serhij Popko, som er leder for militæradministrasjonen i Kyiv, på meldingstjenesten Telegram.  

  • Lavaen har nå strømmet over Grindavíkurveg, ikke langt fra byen, etter at sirenene gikk i natt, og de siste beboerne evakuerte. Selve utbruddet kom først klokken 09.00 norsk tid, sør for fjellet Hagafell, nord for Grindavik. Kort tid etter var lavaen på vei mot den lille byen som vanligvis huser 4000 innbyggere, meldte det islandske meteorologiske instituttet. – Lavaen kan nå Grindavík kanskje i løpet av et halvt døgn, trolig innen 24 timer, meldte de da. Nå står altså to hus i brann i den lille byen Grindavík. I følge RUV er kanten på den nye sprekken ca. 50–100 meter fra byen, men lavaen begynte å strømme mot et boligområde. Huset nærmest lavaen ligger i Norðurhóp-gaten. Det er også lava i nærheten av gatene Víkurhóp og Efrahóp i følge den Islandske kringkasteren. Direkte video fra utbruddet