Birgitte Tengs saken: Dag 6. Tiltaltes mor og Birgittes venninner

52 åringen som nå er tiltalt.
Foto: Privat

Denne artikkelen er over to måneder gammel, og kan derfor inneholde utdatert informasjon.


Sist oppdatert fredag, 9 ,des, 2022 10:48 av Redaksjonen

Retten er satt på dag seks av rettsaken mot den tiltalte 52åringen.
I dag begynner saksanalytiker Finn Arve Paulsen sin forklaring som omhandler tiltalte og Birgitte Tengs sine bevegelser den dagen drapet skjedde.

Senere på dagen skal moren til tiltalte og Birgitte sine venninner vitne i saken.
Forsvararane til tiltalte slår seg ikke til ro med at etterforskingsleder Uppheim i går nektet å svare på spørsmål om politiet brukte undercover-agenter i den skjulte etterforskingen av tiltalte som startet i 2019.
Uppheim og aktor mente at spørsmålet var utenfor Uppheim sin vitneplikt, og han sa han verken kunne bekrefte eller avkrefte om dette ble benyttet.

Dagboken

Saksanalytiker Paulsen fortalte at politiet har gått gjennom Birgittes dagbok, hvor det kom fram at hun hadde haiket gjentatte ganger.
Gjennom dagboka har politiet også fått en oversikt over Birgittes omgangskrets. Paulsen forklarte videre at Birgitte tok bussen hjem fra Skeisvang videregående skole i 15-tiden på drapsdagen den 5. mai 1995.
Hun var hjemme på om kvelden da hun ringte sin venninne klokken 18, fortalte Paulsen, og viser til avhør med venninnen.
I underkant av en time senere reiste Birgitte til sin venninne, og de reiser fra venninnens hjem ca kl. 20. Venninnene går hvert til sitt omtrent 25 minutter senere, ca kl 20.25 fordi Birgitte skulle ta bussen, sa Paulsen. Venninnen vil forklare mer når hun vitner senere i dag.
På bussen til bedehusfesten møter Birgitte en venninne, forteller Paulsen. Venninnen har sagt at de gikk sammen til Esso Avaldsnes før de gikk videre til festen. Bedehuset ligger like ved Esso-stasjonen.
Birgitte forlot festen sammen med en kompis i 23-tida. Det fortalte han i avhør med politiet i 1995. Han fortalte at han fulgte henne til busstoppet.

Klokken 23.40 fikk Birgitte haik med tre kviner i en rød VW-boble, kom det fram i vitneavhør med kvinnene. Kompisen ventet sammen med Birgitte frem til hun fikk haik, fortalte Paulsen.

Rett før klokken 24.00 gikk Birgitte fra parkeringsplassen ved Costa i Kopervik, ifølge vitneavhørene med kvinnene.

Birgitte observert i Kopervik

Flere vitner så Birgitte i gågata i Kopervik den natten hun ble drept, forteller Paulsen. Enkelte så henne der ved flere anledninger. Observasjonene er ikke tidssikre, men Paulsen forteller at de var gjort mellom kl 23.55 og 00.10. Ett vitne så at Birgitte snudde i retning tilbake mot stedet Firkanten, der andre vitner observerte hvor hun sto.
Ett annet vitne har forklart at han så Birgitte gå vestover og vekk fra Firkanten, som låg like ved parkeringsplassen der Birgitte ble sluppet av like før klokka 24. Vitnet setter observasjonen i sammenheng med en politibil med blålys.
Paulsen svarer på spørsmål fra forsvarer Kristensen at man ikke kan utelukke at Birgitte snudde igjen etter sistnevnte vitneutsagn. Politiet vet ikke rekkefølgen på observasjonene, men har lagt til grunn at sistnevnte observasjon er den siste sikre observasjonen av Birgitte.
Venninner som vitnet, fortalte at det ikke var uvanlig at Birgitte gjekk hjem, forklarer saksanalytiker Paulsen.
Etter observasjonene av Birgitte i gågata, er det en lengre periode uten observasjoner eller sikre observasjoner, forteller Paulsen.

Tidslinjen til politiet etter observasjonene av Birgitte i gågata har tre punkter. Rundt klokken 04.00 så politiet blodspor i Gamle Sundvegen ikke langt fra stedet Birgitte ble funnet. Morgenen etter, ca. kl 09.30 ble Birgitte funnet av en bonde. Omtrent ett kvarter senere fikk politiet melding om funnet.

Kl 10.10 tar Retten et kvarters pause.

Pausen er over, og Paulsen begynner med å vise retten video av Birgitte sine alternative ruter hjem fra gågaten i Kopervik som politiet har skissert ut.

En jente haiket

Flere vitner som satt i den samme bilen skal ha sett en jente som har lent seg inn mot en bil i Kopervik, ikke langt fra gågaten, forteller så Paulsen til retten. Ved butikken Skoringen skal fire andre vitner ha sett en jente som haiket, forteller han.
Ni andre vitner i to forskjellige biler skal ha sett en jente som haiket ved ett busskur ved asylmottaket. Vitnene var sammen på Dolly til litt etter stengetid, som skal ha vært kl 24.00, sier Paulsen. Vitnene sier det kan ha vært mellom kl 00.25 og 00.40. Mange av de som har kjørt på denne veien har blitt avhørt av politiet, men politiet har ikke klart å identifisere personen som vitnene har sett stå og haike.

Bil-observasjoner på Øygardsveien

En syklist som syklet hjem via Øygardsvegen, har forklart at han passerte et par og en hvit bil. Bilen skal ha kjørt ut på hovedveien og til høyre. Dette vitnet skal ha vært hjemme ca. kl 00.20, sa Paulsen. Paret har forklart at de så to forskjellige biler denne natten.
Den ene bilen tok til venstre på veien. Denne bilen ble etterlyst, forklarte Paulsen.
En god venninne av Birgitte syklet også Øygardsveien denne natten, men gjorde ingen observasjoner, sa Paulsen.
Ellers er det lite håndfast informasjon om hvem som har beveget seg på denne veien, og få har sagt at de var der. En hjemmesykepleier var i et hus ved denne veien i en interessant periode, men dette vitnet så heller ikke noe. En bilist som i 00.30 tiden, kjørte en kamerat som bodde langs vegen hjem, har heller ikke sett noe.

Øygardsveien, som er på ca. 700 meter var en del av politiet sine alternative ruter for hjemveien til Birgitte denne natten.

Tiltalte sier han var i Haugesund

Tiltalte har forklart at han var i Haugesund sentrum denne kvelden. Han bodde i Skudeneshavn og jobbet i Haugesund, forklarer Paulsen. Tiltalte har forklart hvilken veg han pleide å kjøre mellom hjemmet og arbeidet, og hvilken veg han kjørte den aktuelle kvelden. Politiet har undersøkt om det kan ha vært noen som har møtt tiltalte og deretter Birgitte, med tanke på mulig  oversmitte av DNA, forklarer Paulsen.

Det er gjort observasjoner av kvinnelige haikere ved Håvik mellom Haugesund og Skudeneshavn, men de har ikke blitt identifisert. Biler som ligner bilen tiltalte kjørte på tidspunktet, en Opel Ascona, ble observert i Kopervik sentrum denne kvelden. Samtidig var det mange som kjørte en Opel på denne tida på Karmøy, sa Paulsen.

Tiltaltes forsvarer Stian Kristensen, spør om politiet har kontroll på både hvilke butikker Birgitte og tiltalte har vært innom i løpet av dagen. Paulsen svarer at de ikke har det, Birgittes besøk på Esso-stasjonen og minibankuttakene tiltalte selv har forklart han gjorde den samme dagen.

Dermed avslutter saksanalytiker Finn Arve Paulsen sin forklaring, og retten skal nå gå videre med tiltaltes mors forklaring.

Forklaringen til tiltaltes mor.

Moren til tiltalte vitner ikke selv i retten på grunn av helsemessige årsaker. Forklaringen hun har avgitt til politiet benyttes i stedet, og blir lest opp i retten av politiinspektør Unni Byberg Malmin. 

Da politiet tok kontakt med moren til tiltalte for å avhøre henne, sa hun at hun ikke hadde noe å bidra med, og at hun ikke ønsket å uttale seg, kommer det frem i retten.

I en samtale med en politikvinne sa moren at hun husker drapskvelden godt. Politikvinnen skrev deretter en egenrapport om samtalen.

I samtalen forklarer moren at hun så tiltalte gå ut av bilen og inn i kjelleren.

«Dersom sønnen min  hadde drept noen, ville det vært spor av det på klærne, noe det ikke var«, sa moren til politikvinnen. Ifølge moren kom tiltalte hjem den kvelden, men at hun ikke visste når.

Hun ble spurt om hun ville la seg avhøre, men sa hun var usikker.

Då moren til tiltalte ble avhørt, sa hun at hun var redd for sonen, som var pågrepet  av politiet. Hun var også redd for å si noe som skulle være til ulempe for sønnen. Politiet sier at hun selv kan velge om hun vil la seg avhøre eller ikke.

Moren seier at hun sto opp for å hente seg noe vann da hun så sønnen kom hjem. Den nå tiltalte sønnen gikk så ned i sin egen kjellerleilighet. Neste dag hørte de på radioen at Birgitte var funnet.  Sønnen sa da at hun kanskje var blitt påkjørt, men dagen etter fortalte han at hun var blitt drept, forklarte moren.

Moren til den tiltalte mannen forklarte i avhør med politiet at hun ikke husket alt fra denne kvelden så godt, fordi det var så mange år siden. Hun husker ikke kva klokka var når hun så sønnen komme hjem, fordi hun ikke så på klokka. I avhøret sier hun at hun var lettet over at sønnen kom hjem. Hun sa at hun ofte var urolig når guttene hennes var ute og kjørte om natten. Etter at sønnen hadde kommet hjem, gikk hun og la seg, forklarte hun.

Under opplesningen av forklaringen til moren i retten, kom det frem at moren til tiltalte mener at han ikke kan ha gjort det fordi han var så snill med henne. hun sa at hun hadde et nært forhold til sønnen, som var snill med henne og kom med kaker.

Moren til tiltalte forklarte til politiet at sønnen hadde rene klær då han kom hjem kvelden Birgitte blei drepen. Det var hun som vaska kleda hans, og hun så ikke noe, forklarte hun. hun var usikker på om det var kleda han hadde hatt på seg den natta hun hadde vaska, kjem det fram i avhøret.
Tiltalte skal ha hatt en Opel på denne tida, forklarte moren til politiet. hun husker ikke hva slags farge det var på bilen, men at hun kanskje hadde et bilde av bilen.

I avhøret med moren til tiltalte spurte politiet om tiltalte var opptatt av Birgitte Tengs-saka. Moren svarte at han ikke var det, men at de snakket om det siden det stod så mye om det i avisene. Politiet spurte også om tiltalte hadde snakket med moren om kva hun skulle si dersom hun ble spurt om Tengs-saken. Moren svarte at han ikke hadde gjort det.

Retten tar lunsjpause

Retten er tilbake fra lunsj med noen dataproblemer. Det medfører at meddommerne ikke har avhørspapirene til Birgittes venninne tilgjengelige. Under avhør av vitner pleier ikke avhørspapirene være veldig sentrale.

Venninne 1 vitner

Hun forteller at hun ble kjent med Birgitte gjennom to andre venninner. Vitnet og Birgitte var mye sammen og var nære venner. Fra høsten/vinteren 1994 og fram til våren 1995 hadde de ikke like mye med hverandre å gjøre. Kvelden 5. mai 1995, forklarte hun at hun var hos kjæresten sin. De var hjemme hos han og så på TV. Senere på kvelden syklet hun hjem fra kjæresten, og tok en annen veg hjem enn det hun pleide å gjøre. Hun fortalte at hun kom hjem rundt klokka ett, men hun så ikke Birgitte på noe tidspunkt på vegen hjem.

Venninna til Birgitte fortalte i retten, at hun og Birgitte ofte haiket, og sa det var ganske vanlig å haike på denne tiden, og at det ofte var noen som plukket en opp.

– Skulle du fra A til B, så haiket du, seier hun i retten.

Som regel haiket de når de skulle reise lengre strekninger, som til Haugesund eller lengre sør på øya. De var ofte sammen når de haiket, men hun forklarer at Birgitte kunne gjøre det alene. hun var heller ikke redd for å gå hjem alene, forklarte venninnen. Hun sa også at Birgitte aldri fortalte om negative opplevelser på haiketur, og trur hun ville fortalt om det om hun hadde det. Hun hadde heller ikke hørt at Birgitte var i konflikt med noen andre. Venninna fortalte også at Birgitte ikke hadde noen fast kjæreste på denne tida.

Forsvarerne til tiltalte begynner sin utspørring av Birgitte sin venninne.

Forsvarer Kristensen spør om venninnen kunne huske en konkret hendelse som var det man kaller ubehagelige hendelser med med menn eller gutter.

Venninna forteller om en episode hvor en fremmed gutt kom inn i kjellerstua hos Birgitte. Venninna trudde det var en Birgitte kjente, og Birgitte trodde det var noen venninna kjente. Ingen av de visste hvem han var, eller hvorfor han kom. Til slutt fikk de han avgårde i en taxi. Venninna husker ikke når dette skjedde. I det siste avhøret av venninna til Birgitte i 2022, viste politiet bilde av tiltalte fra 1990-talet. Venninna kjente han ikke igjen.

Forklaringen til den ene venninna til Birgitte er over, og en ny venninne skal forklare seg.

Denne venninnen av Birgitte tar en lengre tenkepause før hun svarer på spørsmål om å beskrive sin venninne. Etter noen sekund seier hun at Birgitte var ei blid, nysgjerrig og varm jente, og ett fint menneske. Venninna seier at Birgitte ikke var opptatt av mote, og at hun likte å bruke farger.

Våren 1995 hadde de ikke så mye kontakt fordi de gikk på forskjellige skoler.

Venninne nummer to forklarer i retten at hun ikke så Birgitte den kvelden hun ble drept, men venninna har fått beskrevet kva Birgitte hadde på seg denne kvelden.

Venninnen var med då Birgitte kjøpte kjolen hun skal ha hatt på seg den kvelden hun ble drept. hun er litt usikker på når kjolen blei kjøpt, men hun tror det var våren eller sommeren før. Det er ikke en kjole venninnen kan huske å ha sett Birgitte bruke.

Venninna til Birgitte blir spurt om hvilke ruter det var sannsynlig at Birgitte gikk hjem på, og venninna svarer at det er litt avhengig av når på døgnet det var, og om en ville gå hele veien eller om man ville forsøke å få haik.

Hun sier det var ganske vanlig å haike, spesielt om man skulle lengre avstander. Venninnen sier at hun ikke har kjennskap til noen konflikter mellom Birgitte og noen andre.

Forsvareren til tiltalte spurte venninnen hvor hun bodde i forhold til Birgitte, og om hun kjente til Gamle Sundsveg. Venninnen svarte at de ofte gikk denne vegen, men ikke på kvelden fordi veien var så mørk. Venninna ville ikke valgt denne vegen hjem om det var mørkt, men sier at Birgitte kunne gå der selv om det var mørkt fordi hun ikke var like mørkredd.

Venninna sa også at ho ikke likte å gå der på kvelds- og nattestid fordi de hadde hørt om narkotikahandel og at det var mange som kjørte fort der. Hun har ikke observert noe av dette selv, men sier det var det hun hadde hørt av andre, forklarer venninnen. Videre forklarte hun at hun hadde hørt at politiet patruljerte denne veien i helgene.

Birgittes venninne forklarte at man haiket oftere med fremmede på dagtid enn på kveldstid. Hun fortalte videre at hun  ikke visste at Birgitte haiket så mye som hun gjorde i perioden før hun ble drept. Inntrykket til venninnen er at Birgitte oftere haiket med ukjente, forklarte hun.

Venninna til Birgitte fortalte til retten at hun hadde hatt ett par ubehagelige opplevelser forbundet med haiking sammen med Birgitte. I ett avhør i 1995 forklarte venninnen at i et av tilfellene skal Birgitte ha trukket seg i på veg inn i bilen, fordi hun opplevde de som satt i bilen som ubehagelige.

Andre venninne er ferdig med forklaringa si. Retten tar eit kvarters pause før siste venninne skal forklara seg.

Den siste venninnen som skal forklare seg i retten forteller at Birgitte var hennes første venn. De var sammen nesten daglig, og minst hver uke frem til våren 1995.

Denne venninnen var sammen med Birgitte den kvelden hun ble drept. De hadde avtalt å ta følge til der Birgitte skulle ta bussen til bedehusfesten. Venninnen bor like ved der Birgitte bodde, og ikke så langt fra stedet hvor Birgitte ble funnet drept. Når de gikk sammen, gikk de ofte Gamle Sundsveg.

Venninnen som var med Birgitte den kvelden hun ble drept, fortalte i retten at Birgitte var musikkinteressert. Hun sa hun ikke kunne huske at de gikk på så mange konserter sammen, mest fordi de var for unge til å komme inn på de fleste av konsertene.  Venninnen fortalte at Birgitte var fan av ett av bandene fra den videregående skolen hennes, og at hun har hørt at Birgitte var på en del konserter, blant annet på Gamle Slakthus.

Venninna til Birgitte forteller at hun skulle på kino med en annen venninne på kvelden 5. mai 1995. Etter kinoen gikk de en tur i gågata for å treffe kjente. De møtte ikke Birgitte på denne turen, og sist hun så Birgitte var da venninnen fulgte bussen tidligere på kvelden.
Venninna ble hentet av faren sin kl 23.30. Birgittes venninne fortalte at de pleide å haike en del, men at det stort sett var for å forflytte seg i løpet av en kveld. Det var dårlig med bussforbindelser, forklarte venninna. Det var sjelden de pleide å haike hjem, forklarte venninnen, og seier at «iallfall hun pleide å bli hentet av kjente.»

Venninnen har forklart at hun ikke kjenner tiltalte fra tidligere. Politiet har vist henne ett bilde av mannen fra 90-talet, der venninna heller ikke kjente igjen den tiltalte. Forsvarer Kristensen stiller da venninna spørsmål om Gamle Sundsveg. Venninna forklarer at hun ikke likte å gå på veien fordi den ikke hadde gatelys, og det hendte at det stod biler med folk inni, parkert langs veien. Venninna seier hun syns det var ubehagelig. Hun forteller også at de så mange som kjørte veldig fort der.

Venninna var med det ferdig med sin forklaring.

 


DETTE ER
BIRGITTE TENGS-SAKEN

Likte du artikkelen? Støtt oss gjerne på Patreon!
Become a patron at Patreon!

De siste sakene fra ROGALAND

  • Tradisjonen tro, holdt Hans Majestet Kong Harald sin årlige nyttårstale. Dersom du gikk glipp av den, kan du se den her: Her er talen skriftlig: Usynlege hender leier oss, skriver Jon Fosse, vår egen nobelprisvinner i litteratur, i et av diktene sine. Disse usynlige hendene kan være så mye forskjellig: Kjærlighet, vennskap, en gudstro, vilje, håp. Vi trenger alle noen usynlige hender. Og mange av oss trenger dem litt ekstra nå. Både her hjemme og i verden rundt oss. I kveld vil jeg oppfordre til å tenne lys. Et lys for alle som lider i kriger og konflikter. Et lys for mennesker vi savner. Og et lys for håp. Håp om at en bedre verden, der vi alle kan leve i frihet og fred med hverandre, må være mulig. Håp om at det som er vanskelig i livene våre må bli litt lettere å leve med. For meg ligger det et trassig håp i dette ene ordet: Vi. Vi er et lite, men romslig og vakkert ord. For vi, det favner oss alle. Det er det motsatte av oss og dem. Det motsatte av å sette hverandre i bås. Sammen bidrar vi til å skape et godt miljø på skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet vårt. Sammen har vi blitt enige om at i Norge skal vi ta vare på hverandre, sånn at vi alle har mulighet både til å gi og å ta imot i løpet av livet. Sammen skaper vi forståelse for rett og galt så vi kan oppføre oss ordentlig mot hverandre og ta vare på tilliten mellom oss. For å få til dette fellesskapet på ekte trenger vi Å lytte Å snakke sant om virkeligheten Å være tålmodig. Jeg har stor tro på det å lytte. Å lytte gir håp om et fellesskap med plass til alle. For det kan skje noe litt magisk når vi faktisk lytter til hverandre. Vi blir sett. Vi blir tatt på alvor. Vi retter oss i ryggen. Det er nesten for enkelt og godt til å være sant! Og det er noe vi alle kan få til. Det bekymrer meg at en del unge, men også eldre i Norge i dag ikke føler seg sett, forstått og regnet med. Jeg er redd det vil skape sinne og frustrasjon som kan skade fellesskapet vårt. Til hver og én av dere vil jeg si: Jeg vet ikke hvordan det er å være deg. Men jeg vil veldig gjerne forstå. Hold fast ved at du er et helt menneske på godt og vondt, som alle andre – spesielt når andre glemmer å minne deg på det. Ta imot hjelp når du trenger det. Og vær til hjelp for andre når du kan. Jeg håper du kjenner at usynlige hender leier deg. Kanskje ikke alltid. Men at du har noe eller noen som gir deg styrke og håp. Husk at du har en stemme. Bruk den når du klarer! Å lytte henger sammen med det å snakke sant om det som har skjedd, og erkjenne hverandres virkelighet. Det var også en forutsetning for Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, som ble lagt frem i sommer. Der ble rystende historier fortalt om uretten som er begått mot samer, kvener og skogfinner gjennom den brutale fornorskningspolitikken – som pågikk fra rundt 1850 til langt opp mot vår tid. Mennesker ble fratatt språket sitt, kulturen sin, selvtilliten og identiteten sin. For noen gikk det på livet løs. Og alt dette ble gjort i nasjonsbyggingens tegn – i et Norge som den gang selv trengte å bygge selvtillit som nasjon etter 400 år med dansk styre. Fornorskningen ble et tap for oss alle. Et tap av en kulturell rikdom som hørte – ja hører hjemme – i vårt eget land. Å se med åpne øyne på hva som faktisk har skjedd er avgjørende for forsoningsarbeidet som nå må følge i kjølvannet av den viktige rapporten. Dette gjelder også for andre forhold i livet – og i konflikter i verden rundt oss. Vi må erkjenne hva som har skjedd, hva som ikke kan gjøres om. Og hva vi har å bygge videre på sammen – tross alt. Å lytte, og å snakke ærlig tror jeg altså er avgjørende for et fellesskap. Og så trenger vi den vanskelige tålmodigheten. Jeg har levd lenge nok til å ha erfart at ting tar tid. Både i samfunnet, mellom mennesker, og i oss selv. Veldig mye av varig verdi har ingen kvikkfiks. Det har tatt oss generasjoner å bygge det samfunnet vi i dag kjenner som vårt, som vi er stolte av, og føler oss hjemme i. Et fundament i samfunnsbyggingen handler om hvor rustet vi er som folk og nasjon til å møte farer og trusler. Både indre og ytre. Vårt viktigste vern er et robust og utholdende folk som tåler en trøkk. Vi kan ikke ta fred og frihet, ressurser og fellesgoder for gitt. Vi må stå vakt! Norges beredskap er, når det kommer til stykket, summen av den enkeltes motstandskraft. Denne positive kraften bygger vi på hele tiden gjennom gode felleskap. Gjennom sterke lokalsamfunn. Gjennom å stille opp for hverandre, i troen på at det finnes et felles beste. Det gir meg stort håp, for dette er noe vi alle kan være med på. Både med usynlige og virksomme hender. Men så er det områder der det siste vi trenger er mer tålmodighet. Mange unge skriver til meg og uttrykker bekymring for at det ikke gjøres nok for å ta vare på naturen og jorda vår. Unge er i ferd med å gi opp voksne som ikke tar kraftige nok grep, og ikke fort nok. Jeg deler de unges bekymring, og deres utålmodighet. Håpet er at de nye målene verdens ledere har satt må bli fulgt av handling. Vi trenger nå alles utålmodighet før tiden renner ut for oss. Dette kan jeg ikke uttrykke sterkt nok. Kjære alle sammen, Når det er kaldt og mørkt, er det viktig å huske på all varmen, styrken og den gode viljen som vi mennesker deler med hverandre i det daglige. Det naturlige for oss er å LES MER

  • Stormen treffer Vestlandet i kveld, og har allerede fått navnet «Gerrit» i Storbritannia. For Jæren, Dalane, Ryfylke, Hardanger og de indre delene av Sunnhordland, er det oransje farevarsel. I dette området er det ventet vindkast på 33–42 m/s, noe som tilsvarer 118-151 km/t. For resten av Rogaland og store deler av Vestland gjelder det gult farevarsel og vindkast på over 30 m/s. Broer kan bli stengt og ferjer kan bli innstilt. Bygninger og tak kan bli skadet. Trær som faller ned kan ta strømmen, og mister du strømmen så kan det ta lang tid før du får den igjen. Spesielt hvis du bor litt avsides. Pia var en «bris» Stormen «Pia» påvirket mest kysten, mens denne stormen treffer mer innlandet. Det er to forskjellige stormer. De som bor i Ryfylke vil føle at «Pia» bare var en liten bris. Ved Gullingen værstasjon i Suldal er det ventet vindkast på opp mot 47 m/s, snø og minusgrader. 47 m/s tilsvarer nesten 170 km/t.  

  • Uværssenteret Pia har truffet Danmark med vindstyrker opp i orkan. Pia skaper også problemer i Norge Politiet ber folk være forsiktige i de sterke vindkastene. Tak har løsnet, trær har veltet, og samme skjebne gjelder også flere strømstolper. Vinden i sør og sørvest vil øke utover kvelden, og holde seg sterk ut over natten. Det er først på fredag formiddag at vinden vil avta. I områdene rundt Farsund og Flekkefjord kan vindkastene bli mellom 33 og 45 meter i sekundet ute ved kysten, i følge Meteorologisk institutt.

INNENRIKS

  • I dag, den 21. februar, fyller Hans Majestet Kong Harald 87 år. Vi ønsker Kongen vår til lykke med dagen! Harald V (født 1937) er Norges konge, sønn av kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Han etterfulgte sin far den 17. januar 1991 og ble da den første norske konge født i Norge på 567 år (den forrige var Olav Håkonsson, som ble konge i 1380). Den norske kongefamilien tilhører det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg. Da prins Harald ble født 21. februar 1937 på Skaugum i Asker, var dette altså den første norske prinsefødsel i landet på 567 år. Sine første tre leveår tilbrakte prins Harald på Skaugum. Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, flyktet kongefamilien, Stortinget og regjeringen fra Oslo med tog. På Elverum ble prinsen skilt fra sin far, kronprins Olav, da han sammen med sin mor, kronprinsesse Märtha, og sine to eldre søstre, prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid, ble evakuert til Sverige. Kongen og regjeringen i London bestemte at kronprinsfamilien skulle evakueres videre med skip til endelig sikkerhet i USA, hvor de resten av krigen bodde i Pooks Hill i Maryland, like utenfor Washington, D.C. Kronprins Da Kong Haakon VII døde 21. september 1957, ble prins Harald kronprins. Som kronprins møtte han nå i statsråd, og fungerte allerede i 1958 som regent i kong Olav Vs fravær. Kong Harald har markert seg i en rekke nasjonale og internasjonale seilerkonkurranser. Mens han var kronprins representerte han Norge under De olympiske leker tre ganger; i 1964, 1968 og 1972. Kong Harald V Kronprins Harald ble kronprinsregent som følge av kong Olav Vs sykdom den 31. mai 1990. Da kongen døde 17. januar 1991, besteg han tronen som kong Harald V. Den nye kongen videreførte sin far og farfars valgspråk «Alt for Norge». Kong Harald ble sammen med dronning Sonja signet i Nidaros domkirke søndag den 23. juni 1991, og fulgte dermed en praksis som ble innført av kong Olav V i 1958, og som er unik for Norge blant de vesteuropeiske monarkier.

  • Selskapet ble startet av seks flyentusiaster i 1934. En av dem var Viggo Widerøe. De øvrige var hans bror Arild, John Strandrud, Helge Skappel, Halvor Bjørnebye og Leiv Brun. Ved oppstarten holdt selskapet til på Ingierstrand utenfor Oslo. I vinterhalvåret hadde selskapet base på Bogstadvannet, nordvest i Oslo. I de aller første årene var virksomheten knyttet til taxi-, ambulanse-, skole- og fotoflyvning. Det første flyet til selskapet var et Waco sjøfly. Flyet ble levert grønnlakkert fra fabrikken, og denne fargen har siden vært selskapets hovedfarge. Widerøe opererte sin første ruteflyvning sommeren 1934 Oslo–Kristiansand–Stavanger–Haugesund med den nye Waco. Til denne ruten fikk selskapet statsstøtte på 5 000 kroner. Konsesjonen ble ikke forlenget påfølgende år da Det Norske Luftfartselskap (DNL) ble dannet. I 1954 fikk selskapet en kontrakt på å utføre ruteflygninger med sjøfly for SAS i Nord-Norge. Disse flygningene ble utført med enmotors DHC-3 Otter-fly. Sommeren 1968 var selskapet med på starte flygninger på det nye regionale flyplassnettet, bedre kjent som kortbanenettet som ble etablert først på Helgeland og senere også i Lofoten, Vesterålen, i Nord-Troms og Finnmark og på Vestlandet. Disse flygningene ble utført med Twin Otter og etter hvert også Dash 7 fly. Disse flyene var spesialbygd for å ta av fra svært korte rullebaner. I løpet av 1990-tallet ble disse to flytypene byttet ut med Dash 8 turbopropfly. Widerøes rutenett er Norges mest omfattende med over 40 destinasjoner. Rutenettet er konsentrert rundt kortere flyvninger til og fra lokale og regionale lufthavner langs kysten fra Oslo til Kirkenes. Selskapet flyr også lengre direkteruter innenlands, som Bergen-Tromsø og Bergen-Bodø med selskapets største fly. I tillegg til dette flyr Widerøe en del utenriksruter mellom Norge og Storbritannia, Sverige, Danmark, Færøyene og Spania. Flere av rutene flys også som codeshare med SAS, KLM og Air France. Vi gratulerer 90-åringen med dagen!

  • I dag tirsdag 6. februar er det samenes nasjonaldag og vi gratulerer hele Sápmi med dagen! Det samiske flagget ble i 2003 i Norge offisielt anerkjent gjennom endringer i Sameloven og Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Stortinget bemyndiget samtidig Sametinget til å vedta forskrifter for bruk av flagget, noe Sametinget gjorde 27. mai 2004. Flagget har offisiell status, men det er ikke et nasjonalflagg og flagging med det samiske flagget i Norge må ikke føre til at det reises tvil om hvilket flagg som folkerettslig og statsrettslig representerer kongeriket Norge. Hva skjer i dag? Vi har plukket ut noen av stedene det skjer ting i dag.  Bodø Hvor: Stormen bibliotek, Tekno Arena, Energihuset, Rønvikleira, rådhuset, Beddingen kulturhus, Fram kino, Saltfjell Sámi Adventure, Bodø domkirke, Márkomeannubar, Nord universitet Når: Fra kl. 11.30 og utover Hva skjer: Kulturelle innslag, fortellerstund, filmvisning, gudstjenester, kino, konserter Bergen Hvor: Domkirken i Bergen, Permanenten, Laksevåg bibliotek, Det Akademiske kvarter, Bergen kino Når: Fra kl., 16 og utover Hva skjer: Gudstjeneste, panelsamtale, førpremiere av «Tundraens voktere – Eallogierdu» Tromsø Hvor: Radisson Blu, Rødbanken, UNN, Perspektivet, Aurora kino, Tvibit, Tromsø domkirke, Lakselvbukt grendehus, Prelaten, Universitetet i Tromsø, Tromsø Kino Når: Fra kl. 8 og utover Hva skjer: Frokost, smaksprøver med samisk kokk, taler, kino, kulturelle innslag, duodjikurs, gudstjeneste og konserter, førpremiere av «Tundraens voktere – Eallogierdu» Oslo Hvor: Rådhuset, Colosseum kino, Rockefeller, Deichmann Når: Fra kl. 11 Hva skjer: Kulturelle innslag, taler, mat og kake, festpremiere, konsert

  • Lillebjørn Nilsen er død, 73 år gammel. Lillebjørn sovnet stille inn lørdag kveld med sine nærmeste rundt seg, skriver plateselskapet Grappa i en pressemelding. Han vil bli husket som en av de mest inflytelsesrike og viktigste visesangerne i Norge. Lillebjørn, eller Bjørn Falk Nilsen som han egentlig heter, ble født 21. desember 1950 i Oslo. Han var sentral i norsk visesang og musikkliv fra 1960-årene og frem til sin død. Lang og kreativ karriere: The Young Norwegians Lillebjørn Nilsen spilte fra 1966 i duoen The Young Norwegians, som besto av ham selv og Bjørn Morisse. Ettersom Bjørn Morisse var den høyeste av de to, fikk han kallenavnet Store-Bjørn, mens Bjørn Nilsen ble kalt Lille-Bjørn. I 1967 begynte Lillebjørn Nilsen på musikklinjen på Hartvig Nissens skole i Oslo. Her traff han Steinar Ofsdal, som ble med i The Young Norwegians. De ga ut noen singler på Troll Records, etterfulgt av albumene Things on our mind og Music. The Young Norwegians ble oppløst i 1968. Filmen Himmel og helvete Lillebjørn Nilsen og Sigrid Huun spilte hovedrollene i Victor Borg og Øyvind Vennerøds propagandafilm Himmel og helvete (1969), som handler om ungdommer som ruser seg og utforsker «virkningene» av rusmidlene cannabis og LSD. 1970-årene Gjennombruddet kom i 1973 da han blant annet ga ut albumet Portrett med med sine egne tekster og melodier. Sist i 1970-årene deltok han i gruppa Ballade! sammen med Lars Klevstrand, Åse Kleveland og Birgitte Grimstad. Han turnerte også ofte med Steinar Ofsdal. Samarbeidet med Hot Club de Norvège og Jon Larsen startet i 1982 med «Tanta til Beate». Gitarkameratene Lillebjørn Nilsen dannet i 1988 gruppa Gitarkameratene sammen med Jan Eggum, Halvdan Sivertsen og Øystein Sunde. Samarbeidet tok slutt i 1994 etter to plateutgivelser og omfattende turneer. Det ble gjenopptatt i 2010. Gitarbok Han er forfatter av Lillebjørns Gitarbok, som siden 1973 er utkommet i et samlet opplag på 200 000 eksemplarer – det høyeste opplag for noen musikkpedagogisk lærebok eller visebok i Norge noensinne. Solokarrieren siden 1993 Etter albumet Nære Nilsen (1993) har Lillebjørn Nilsen ikke utgitt eller fremført nye sanger, med unntak av bidrag på hyllestalbum. F.eks til  Vidar Sandbeck, hvor han medvirker både alene og sammen med Gitarkameratene og på ett hyllestalbum til Erik Bye hvor han sang visen Anna Lovinda. Lillebjørn Nilsens holdt årlige sommerkonserter på Rockefeller i Oslo. I 2010-årene har han flere ganger hatt med seg datteren, Siri Nilsen, på scenen på disse konsertene. Siri Nilsen spiller ukulele og synger. I 2017 var Tove Kampestuen Heyerdahl oppvarmingsartist på sommerkonserten, men underveis dukket også Kari Svendsen opp på scenen og fremførte noen av Nilsens sanger. Lillebjørn Nilsen deltok på Minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012 som var en konsert for ettårsmarkeringen for terrorangrepene i Norge 2011. Han fremførte God Natt Oslo og Barn av regnbuen. Lillebjørn Nilsen er blant annet kjent for låter som «Barn av regnbuen», «Far har fortalt», Django Reinhardt-hyllesten «Tanta til Beate, sammen med Hot Club de Norvège som som ga Spellemannprisen 1982, «Se alltid lyst på livet», «Stilleste gutt på sovesal 1» og «Alexander Kiellands plass». Til sammen fikk Lillebjørn Nilsen seks Spellemannpriser, enten som soloartist eller sammen med andre, inkludert hedersprisen han mottok i 2023. I 2013 ble han innlemmet i Rockheim Hall of Fame. I tillegg har han mottatt en rekke andre hederspriser, kulturpriser, og ble i 2022 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Lillebjørn sovnet stille inn lørdag kveld, 73 år gammel. med sine nærmeste rundt seg, skriver plateselskapet Grappa i en pressemelding

  • Politiet har rykket ut til en alvorlig voldshendelse på en adresse i Grue kommune i Innlandet. Det var Dagbladet som først meldte om at flere politipatruljer hadde rykket ut til stedet. Stedet er sperret av. «Det har vært en alvorlig voldshendelse på en adresse i Grue kommune. Politiet er på stedet, og det er sperret av. Det vil snart komme en pressemelding fra politiet om hendelsen» Operasjonsleder Hågen Løvseth til Dagbladet. I pressemeldingen som etterhvert kom melder Politiet: «Fredag i 12.45-tiden meldte en antatt gjerningsperson seg på Kongsvinger politistasjon. På bakgrunn av siktedes egne opplysninger til politiet, rykket de ut til en privat adresse i Grue. Der fant de en hardt skadet kvinne, som ble fraktet til Kongsvinger sykehus. Kvinnen døde senere av de påførte skadene»  Gjerningsmannen skal ha haiket til Kongsvinger Mannen ble pågrepet i det han meldte seg og ble først siktet for forsøk på drap. Politiet skriver at de rykket ut til en privat adresse på Kirkenær på bakgrunn av den siktedes egne opplysninger til politiet. En kvinne ble da funnet hardt skadet og ble fraktet til Kongsvinger sykehus. Hun døde senere av de påførte skadene. I det kvinnen senere døde av skadene, har siktelsen dermed blitt endret til drap. Den siktede har fortalt til politiet at han kjørte av veien ett sted mellom Kirkenær og Kongsvinger, og fikk haik videre derfra til Kongsvinger. Politiet ønsker å komme i kontakt med den eller de som har kjørt en haiker til Kongsvinger fredag formiddag. Politiet forteller også i pressemeldingen at de ikke har mistanke om at det skal være flere involvert i hendelsen eller at det skal være noen fare for andre.

UTENRIKS

  • I en melding fra Reuters sies det at det russiske nyhetsbyrået IFAX har meldt at den fengslede russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj er død. IFAX skal vise til en uttalelse fra fengselet der han var innsatt etter at han ble fengslet når han returnerte til Russland, etter å ha vært i Tyskland til behandling for en avorlig forgiftning. Det er fengselsmyndighetene i regionen Jamal-Nenets som kunngjør at han er død. Kreml bekrefter at Navalnyj er død, men hevder at de ikke har informasjon om dødsårsaken. Ifølge fengselsmyndighetene skal Navalnyj ha sovnet inn, etter å ha mistet bevisstheten etter spasertur. Helsepersonell skal ha forsøkt gjenoppliving til ingen nytte. Russisk helsepersonell fant heller ikke ut av hva han var rammet av da han ble forgiftet i 2020, noe det tok legene på Charitè sykehuset i Berlin relativt kort tid å finne ut av. Navalnyj fikk i 2013 den nest største oppslutningen ved valget til borgermester i Moskva. I 2017 offentliggjorde han en rapport der han angrep politisk korrupsjon og kritiserte Vladimir Putin og hans politiske allierte. Dette medførte antikorrupsjonsdemonstrasjoner i flere russiske byer og mer enn 1 000 arrestasjoner, blant annet av Navalnyj. Myndighetene hindret ham deretter i å delta i presidentvalget i 2018. Han er blitt kjent blant annet for sine forsøk på å bekjempe korrupsjon, og dermed en sterk regimekritiker. Forgiftet Det var i 2020 han ble behandlet ved Charité-sykehuset i Berlin for behandling. Tyske, franske og svenske eksperter bekreftet at Navalnyj var angrepet med den russiske, militære nervegiften Novitsjok. Den 20. august 2020 ble Navalnyj innlagt på sykehus i Omsk i Sibir etter å ha blitt akutt syk med voldsomme smerter under en flytur fra Tomsk i Sibir til Moskva. Flyet landet derfor i Omsk. Der ble han lagt i kunstig koma. Navalnyjs pressesekretær hevder han ble forgiftet på flyplassen i Tomsk før avgang. Sjefslegen som behandlet Navalnyj, hevdet de ikke fant spor av gift i kroppen hans, men politiet skal ifølge russiske helsemyndigheter ha funnet et kjemisk stoff av «industriell karakter» på hendene og håret hans. 22. august ble han ble han fraktet med ambulansefly til Charité-sykehuset i Berlin for videre behandling. I forbindelse med behandlingen i Berlin ble prøver sendt til spesiallaboratorier i Frankrike og Sverige for analyse. Disse bekreftet det tyske leger hadde konstatert, nemlig at Navalnyj var forgiftet av en nervegift i novitsjok-gruppen. Reiste hjem, ble arrestert Navalnyj ble arrestert 17. januar 2021, samme dag som han vendte tilbake til Russland. Den europeiske menneskerettsdomstolen avsa 17. februar 2021 kjennelse for at han skulle løslates av helbredshensyn. Ifølge domstolen sto hans liv i fare. Han ble 22. mars 2022 dømt til ni års fengsel for økonomiske misligheter, og for å ha fornærmet en dommer. I august 2023 ble han meddelt en dom på 19 års fengsel for ekstremistiske handlinger. Den samlede fengselsstraffen var dermed satt til 28 år. Navalnyj har gjentatte ganger blitt arrestert av russiske myndigheter, noe han hevder er politisk motivert. Navalnyj ble arrestert tre ganger i 2018 og 2019 for brudd på Russlands lover for offentlige demonstrasjoner. Navalnyj ble nominert til Nobels fredspris i 2021 Klandrer russiske myndigheter «Åpenbart at Putin drepte Navalnyj» Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj   Norske politikere reagerer I en kommentar til NRK sier Utenriksminister Espen Barth Eide at dødsfallet til Aleksej Navalnyj er en trist dag for demokratiet. – Dette er en dypt tragisk nyhet og en trist dag for demokratiet. Navalnyj var en politisk fange som døde i russisk fengsel og det betyr at russiske myndigheter bærer et stort ansvar. Espen Barth Eide til NRK   Høyre-leder Erna Solberg mener russiske myndigheter bærer hovedansvaret for opposisjonsleder Aleksej Navalnyjs død. – Dette er en trist dag for alle som har hatt håp om et bedre Russland Erna Solberg til NTB.   Også Sylvi Listhaug (Frp), sier at dette er en trist dag. – Ikke bare tar Putins regime livet av uskyldige ukrainere og sender egne soldater i døden som kanonføde, men fengsling, forfølgelse og drap på politiske motstandere er dessverre heller ikke noe nytt i Russland, Sylvi Listhaug til NRK. Ingen overraskelse For mange kommer nok ikke Navalnyj`s dødfall som noen overraskelse, siden han er en tydelig motstander av Putins regime. Han overlevde drapsforsøket hvor han ble forgiftet med nervegiften Novitsjok, en gift som nærmest skal være en signatur til SVR, som er «etterfølgeren» til det beryktede KGB, og dermed under kontroll av Putin. «Han har i lang tid blitt holdt fengslet under uverdige forhold, på grunnlag av anklager som er rent oppspinn. Mange har med rette vært bekymret for helsen hans, og nå har han måttet betale den aller dyreste prisen.» Erna Solberg Navalnyj ble 47 år gammel.

  • «Retten er klar over den menneskelige tragedien, og er dypt bekymret over det store tapet av menneskeliv i Gaza», sa dommer Joan E. Donoghue innledningsvis. Palestinerne i Gaza har rett til å bli vernet mot handlinger som folkemord. Den internasjonale domstolen i Haag konkluderte med at den har myndighet til å avgjøre Sør-Afrikas beskyldninger overfor Israel om at det foregår et folkemord i Gaza. De har også myndighet til å ta beslutninger i form av hastevedtak mot Israel. Dommeren sa at Israel hadde plikt til å følge folkeretten, og krever fremlagt en rapport innen en måned over hvilke tiltak Israel har innført. Uttalelser i media fra myndighetspersoner i Israel styrker mistanken om ett planlagt folkemord. Det har florert av uttalelser fra Israelske ledere, o det «Vi starter en fullstendig beleiring av Gaza. Ingen elektrisitet, ingen mat, ingen vann, ingen gass – alt er stengt» Israels forsvarsminister Yoav Gallant FN-domstolen i Haag krever også at den israelske hæren gjør alt for å unngå folkemord mot palestinerne. Det krever også at det umiddelbart settes inn hastetiltak for å beskytte den palestinske befolkningen. Israel er folkerettslig forpliktet til å følge det domstolen bestemmer, men det er en viss mulighet for at Israel ikke vil følge opp tiltakene domstolen krever. FN domstolen har ikke mulighet til å straffe Israel hvis de ikke følger opp påleggene.  

  • Klokken 13.00 avsa Den internasjonale domstolen (ICJ) sin avgjørelse i folkemordssaken mot Israel. Dersom retten bestemte seg for at det er fare for folkemord i Gaza, kan de komme med hastetiltak. Nå er det klart at domstolen ikke avviser saken. Dermed kan Israel få ordre om å stoppe angrepene mot den Palestinske Gazastripen, ett angrep som snart har kostet 30.000 sivile palestinere livet. Israel på sin side mener det kun er gammeldagse antisemittiske holdninger som fremstiller jøder som blodtørstige som ligger bak Sør Afrikas forsøk på å stanse Israels blodige angrep på sivile. Det er Sør-Afrika som har klaget Israel til FNs domstol. For knappe to uker siden ble saken behandlet i Fredspalasset i Haag. Hvis retten konkluderer med at det er en fare for at Israel er skyldig i folkemord, kan det bli en rettssak. Men det kan ta flere år før en slik sak kommer opp. Direkte fra rettsalen her: 

  • Russland sendte tirsdag nok en gang raketter som rammet flere Ukrainske byer, deriblant Kyiv og Kharkiv, melder ukrainske myndigheter. Minst seks personer er drept. I Kharkiv traff missilene 30 boligblokker som ble ødelagt. Ordfører Ihor Terekhov sier at et ukjent antall mennesker ligger begravd i ruinene. I følge Ukrainske myndigheter skal fem personer være drept, og 48 mennesker såret i de russiske angrepene. Én person skal også ha blitt drept i den sørlige byen Pavlohrad. Natt til tirsdag har iverksatt et rakettangrep på Kyiv og regionen rundt hovedstaden. «Luftvernet er aktivert i Kyiv. Bli i tilfluktsrom til alarmen er over», sier Serhij Popko, som er leder for militæradministrasjonen i Kyiv, på meldingstjenesten Telegram.  

  • Lavaen har nå strømmet over Grindavíkurveg, ikke langt fra byen, etter at sirenene gikk i natt, og de siste beboerne evakuerte. Selve utbruddet kom først klokken 09.00 norsk tid, sør for fjellet Hagafell, nord for Grindavik. Kort tid etter var lavaen på vei mot den lille byen som vanligvis huser 4000 innbyggere, meldte det islandske meteorologiske instituttet. – Lavaen kan nå Grindavík kanskje i løpet av et halvt døgn, trolig innen 24 timer, meldte de da. Nå står altså to hus i brann i den lille byen Grindavík. I følge RUV er kanten på den nye sprekken ca. 50–100 meter fra byen, men lavaen begynte å strømme mot et boligområde. Huset nærmest lavaen ligger i Norðurhóp-gaten. Det er også lava i nærheten av gatene Víkurhóp og Efrahóp i følge den Islandske kringkasteren. Direkte video fra utbruddet