Birgitte Tengs saken: Dag 7

Den tiltalte 52åringen. (Vi har så langt valgt å sladde ansiktet, til tross for at flere medier har identifisert mannen.)
Foto: Privat

Denne artikkelen er over to måneder gammel, og kan derfor inneholde utdatert informasjon.


Sist oppdatert fredag, 9 ,des, 2022 10:48 av Redaksjonen

I dag skal tidligere klassevenninner av Birgitte Tengs begynne sine vitnemål i rettssaken mot 52åringen som er tiltalt for drapet på Birgitte Tengs. Temaene i rettsforhandlingen vil være klærne  Birgitte Tengs har på seg, og bedehusfesten som Birgitte var på, den fredagen før hun ble funnet drept for 27 år siden.

Denne dagen i tingretten skal også brukes på vitnemål med andre venninner av den drepte 17-åringen, hvor kontakten med henne de siste timene og siste observasjoner av henne blir fremlagt. En saksanalytiker skal etter planen også vitne i dag.

En tidligere venninne sier hun ikke vet om noen konflikter Birgitte har vært i. Vitnet kjenner heller ikke den tiltalte 52-åringen. Hun nekter for å ha hatt noe kontakt med ham, slik tiltalte skal ha sagt.

Vitnet sier at hun verken har hatt kontakt med tiltalte på fasttelefonen, eller har skulket skolen for å henge med ham. 52-åringen har heller ikkje kjøpt undertøy til henne, svarer venninna på spørsmål fra aktor.

– Jeg har skjønt at tiltalte kommer fra Skudeneshavn, sier venninnen om det hun vet om mannen som er tiltalt.

Hun blir også spurt om hvordan de gikk kledd på den tiden Birgitte ble drept.

– Vi gikk i bukse og genser. Birgitte gikk i glade farger. Kanskje hun mer enn oss. Hun var ikke en «pyntejente», sier hun.

Kjente ikke igjen tiltalte på bilde

Aktor Thale Thomseth leste opp lange vitnemål fra en kvinne som har vitnet om timene rundt drapet på Birgitte Tengs i mai 1995. Hun er sist avhørt i år.
Dette vitnet har tidligere forklart at hun våknet i 11.30 tiden lørdag formiddag, 6. mai 1995. Hun fikk da vite om funnet av en død jente via en kvinne på butikken. Senere på dagen fikk hun vite at det var Birgitte Tengs som var funnet død.

Hun har forklart at hun observerte Tengs i hovedgaten på Kopervik denne kvelden eller natten.

Politiet har i et nytt avhør i år vist vitnet gamle bilder av den tiltalte mannen fra 1990-tallet, men hun har ikke kjent igjen den tiltalte. Hun aner ikke hvem det er og har aldri sett ham. Det var masse folk i gågata denne kvelden, forklarte vitnet.

Vitnet har også forklart seg om hva de visste om den mulige gjerningsmannen tidligere, og hvilke konsekvenser det har ført til.

De første analysene viste at noen lange lyse hår funnet på Birgitte Tengs ikke var hennes. Hårene ble senere sendt til DNA-analyse i utlandet, og det viste seg at de likevel tilhørte Birgitte. Dette har ført til flere misforståelser i lokalsamfunnet, har vitnet forklart. Personer med langt lyst hår har blitt banket bare fordi de har blitt mistenkt, har vitnet forklart.

Leste fra Birgittes dagbok: Birgitte haiket alene tre uker før drapet

Politibetjent Lone Wickstrøm leste fra Birgitte Tengs dagbok. Formålet var å belyse om Birgitte Tengs haiket, og om hun gjorde dette alene.
Tengs har over flere år skrevet om rundt seks haike-episoder.

Hun skrev blant annet om en sykkelferie i Kristiansand sommeren 1993 og at hun aldri ville haiket alene. Men senere kommer det frem at hun haiket flere ganger alene, og at hun var blitt «fæl» til å gjøre det. På sykkelferien fikk hun haik med en hyggelig trailersjåfør, sammen med en venninne hun ferierte med.

Det var i påsken 1995 at hun for første gang haiket alene. Påsken var det året i midten av april i 1995, altså rundt tre uker før drapet. Birgitte skal ha haiket både den 13. og den 14. april.

Å haike var et helt vanlig fremkomstmiddel for Birgitte Tengs og venninnene, forklarte venninnene hennes i retten tirsdag.

En kjenning av Birgitte vitnet tidligere i retten i dag og sa at hun ikke kjente igjen den tiltalte 52-åringen. Hun sa også at han aldri hadde kjøpt truser til henne, noe den tiltalte har forklart tidligere i retten.

Tiltalte sier etter forklaringen til dette til vitnet, at han «ikke kjenner henne igjen, og at det kan hende at en venninne av henne har brukt dette vitnet sitt navn».

Statsadvokaten spør om hvordan tiltalte kan si dette nå, etter å ikke ha kunnet gi noen beskrivelse av jenta han snakka om tidligere. Tiltalte svarte da at han «overhode ikke kjente igjen kvinnen som vitnet».

Venninne av Birgittes venninne vitner

Neste vitne er ei venninne av ei venninne av Birgitte. Hun har vært i avhør to ganger i 1995, og en gang i juni i år.

«Hun gikk på ungdomsskolen samtidig som meg, ett år over meg. Jeg hadde ei venninne som gikk i klassen til Birgitte.» sa hun.

Dette vitnet var aldri alene sammen med Birgitte, men hun visste hvem hun var. Hun husker ingenting fra kvelden den 5. mai 1995, forklarte hun i retten i dag.

«Jeg vet jeg var i byen, fordi jeg har snakket om det i ettertid. Jeg hadde nesten glemt at vi bowlet, før det ble lest opp i avhøret i juni.»

Fra avhøret i 1995 forklarte vitnet at hun satt på med to gutter tilbake til Karmøy etter at de hadde bowlet. Hun trodde de var tilbake i Kopervik mellom klokken 22 og 23, men er svært usikker på tidspunktet.
Vitnet sa at hun ble satt av ved Vegas gategrill, og fortalte at det var en gjeng der, blant annet Birgitte, som satt sammen. Vitnet dro så videre til en ungdomsklubb og var der frem til stengetid. Hun tror klubben stengte kl. 24, men var usikker på dette.

Vitnet forklarte at hun traff Birgitte ved Mix, og har inntrykk av at hun kom gående i samme retning som de selv gjorde. Vitnet så en venninne snakke med Birgitte, men er usikker på kva de snakket om. Vitnet forklarte at Birgitte forsvant i mengden etter hvert.

Aktor la frem en tegning hvor vitnet har skrevet inn sentrale tidspunkt og møter. I avhør har vitnet sagt at Birgitte gikk i retning Vegas. I retten i dag sier hun at hun ikke husker noe mer.

Vitnet seier i retten at ho ikkje har noko meir kjennskap til tiltalte enn det ho har lest i media. I avhøyr blei ho vist bilde av tiltalte, utan at ho kjende han igjen.

Forsvarer Kristensen sier de har fått referert at vitnet har sagt at avstanden mellom vitnet og Birgitte den gang var en meter.

«Husket du dette bedre i sommer enn du gjorde nå?»

– «Nei, jeg svarte bare at det var vanlig avstand, og at det ikke var «meteren» på den tiden. Det er vel sånn det kom til meg. Det er vanskelig å si om det er ett minne eller en antakelse,» svarte vitnet.

Vitnet var da ferdig med sin forklaring.

Leste opp flere tidligere dommer mot tiltalte

Statsadvokat Nina Grande leste opp dokumenter fra Kriminalomsorgen. Det gjaldt en dom fra Haugesund byrett i 1995. Tiltalte ble dømt til 30 dagers betinget fengsel 10. august 1995.

Senere går det fram det at en kvinne har politianmeldt tiltalte for telefonsjikane. Tiltalte sier han måtte si opp jobben etter sjikanen, og blir da fortalt at han kan få psykisk behandling. Tiltalte sa at han ønsket en mannlig behandler på grunn av tidligere erfaringer med en kvinnelig psykolog.

På ett tidspunkt blir tiltalte varetektsfengslet for sjikane. I februar 1996 blir han anbefalt terapi med sexolog. Det blir også vurdert om han har behov for behandling for seksuelle avvik. Det blir frigjort nye personundersøkelser av tiltalte.

I mars 1996 mottar han dommen fra Karmsund herredsrett.

Statsadvokat Grande leste opp flere saker, deriblant en sak om blotting.

En annen venninne av Birgitte inntar så vitneboksen.

Vitnet forklarer at hun møtte Birgitte det siste året på barneskolen og at de ble betre kjent på ungdomsskolen. Hun fortalte at de var gode venner, men ikke bestevenner. De var mest sammen på skolen men var også sammen utenfor skolen.

Vitnet beskriver Birgitte som positiv og voksen sammenlignet med seg selv.

«Hun var alltid en god venn man kunne fortelle ting til som kunne være litt vanskelige. Hun var veldig flink på skolen, så det var godt å få litt hjelp der. Hun var «voksnere» enn oss andre, så det var godt å ha en moralvokter,» forklarte hun.

Vitnet forteller at hun var hjemme på kvelden 5. mai 1995, kvelden før Birgitte Tengs ble funnet drept.

«Vi pleide å gå ned til byen i ti-ellevetiden, når det begynte å bli mer folksomt. Jeg husker ikke akkurat når vi gikk, men det var nok rundt då. Det var veldig mye liv i Kopervik da. Vi hadde en fast plass midt i gågata hvor vi snakket med folk.»

Vitnet forteller at det ikke var mye som skjedde annet enn at de snakket med folk. Hun mente hun møtte Birgitte i 24-tida, forklarte hun. Vitnet sa hun regner med at de ga hverandre en klem. I tidligere avhør har hun sagt at de kastet seg over hverandre og ga hverandre en klem.

Venninnen, som møtte Birgitte denne fredagskvelden før hun ble funnet drept, forteller at det ikke virket som om hun var på vei hjem.

«Da jeg snudde meg regnet jeg med at jeg skulle treffe henne igjen, så jeg snakket ikke mer om det der og da.»

– «Traff du henne igjen på noe tidspunkt?», spør statsadvokaten.

«Nei».

I avhøret fra 1995 sa vitnet at de gikk til ungdomsklubben U99 rundt klokka 23.00 sammen med venninner. Vitnet sa de var der fram til stengetid, og skal ha truffet Birgitte rett etter. I avhøret antok hun at tidspunktet var 00.05. Vitnet sa at hun ikke husket noe mer om hvilken vei Birgitte gikk etter at de møtte hverandre.

Jeg haiket en del, men neppe like mye som Birgitte, men hun og jeg har haiket sammen, forklarte vitnet i retten.

Vitnet fortalte at de var i Haugesund en helg, og skulle haike hjem sammen, men endte i stedet opp på en låvefest der.

«Det var litt stress fordi de ikke ville kjøre oss hjem til å begynne med. Birgitte stresset ikke, men vi ble etter hvert kjørt til en bensinstasjon. Vi hadde drukket litt også. Jeg var stressa.»

Birgittes klesstil

Vitnet ble spurt om klesstilen til Birgitte.

– «Jeg sa i et avhør før sommeren at det var som ei ungdommelig bestemor. Men slik var det for alle. Det var en slags Natur- og Ungdom-stil, en hippiestil. Men slik var det for alle,» svarer vitnet.

I retten forklarer vitnet at hun ikke husker hva Birgitte hadde på seg om kvelden den 5. mai 1995, men at hun tror det var ett skjørt.

I avhør i 1995 sa vitnet at Birgitte var pent kledd, med en lys, vid bukse. Hun sa at Birgitte gikk rundt klokka 00.15, som var et tidspunkt vitnet hadde resonnert seg frem til. Vitnet forklarte at hun så etter Birgitte ti minutter senere, men fant henne ikke.

Vitnet har ikke hørt at Birgitte var i noen konflikter på den tida, og forklarer at hun ikke har kjennskap til den tiltalte i saken.

Vitnet får så spørsmål fra tiltaltes forsvarer om hun husker om noen andre enn hun var i fysisk kontakt med Birgitte da de møtte hverandre kvelden 5. mai 1995.

«Nei. Av mine venninner tror jeg ikke det var naturlig at noen av de gav henne en klem. Hun var en person som klemte. Hun håndhilste ikke.»

Dermed er dette vitnet ferdig med sin forklaring.

Sikringssak

Aktor Nina Grande leser opp avslutningsrapporten i tiltalte sin sikringssak fra 6. juni 1999, som er relatert til en dom fra november 1996, som var på 10 måneders fengsel.

Tiltalte blir pålagt oppholdssted hos foreldrene. I sikringsperioden har han hatt faste avtaler med kriminalomsorga, i form av tilsynsfører. Etter kvart fikk den tiltalte tilbud om behandling for sine seksuelle problemer ved Institutt for klinisk terapi og sexologi (IKST). Det er også ett pålegg om at tiltalte ikke skal drikke alkohol.

Tiltalte hadde kronisk leddgikt. Etter løslatelse fra fengselet følte han seg ikke psykisk sterk nok til å fortsette jobben sin. Han begynte å jobba i november 1996, men ble sykmeldt på grunn av influensa etter rundt 14 dager, og deretter på grunn av leddgikt. Etter det begynte han i ny jobb.

På et tidspunkt heter det i en vurdering fra IKST at det fremdeles er viktig med behandling for å forebygge nye seksuelt motiverte forhold.

Under punktet ny kriminalitet heter det at tiltalte er mistenkt for blotting i Skudenes. Lensmannskontoret i Skudenes opplyste at sakene fremdeles er under etterforskning.

Konklusjonen er at de tiltakene som er iverksatt virker gode og nødvendige, og blir opprettholdt.

Retten tar lunsjpause.

Når retten settes etter lunsj er neste vitne en gutt som gikk i parallellklassen til Birgitte på ungdomsskolen. Han sier han er helt ukjent med den tiltalte 52-åringen. Vitnet kjente ikke Birgitte godt, men visste hvem hun var og ville sagt hei om han passerte henne. Fredag 5. mai 1995 stod han i den ene enden av gågaten i Kopervik, der han observerte Birgitte kvelden før hun ble funnet drept.

I avhør i 1995 forklarte vitnet at han kvelden 5. mai kjørte en Suzuki-moped ved diskoteket U99, sammen med en kompis. De kjørte hjem til kompisen og tilbake til Kopervik rundt 23.00. De parkerte mopedene før de gikk til U99. Vitnet forklarte at det var vanlig at de var der. Vitnet og kompisen gikk fra diskoteket når det stengte. Han sier det kan stemme at det stengte kl 24, som andre har forklart. I avhøret sa vitnet at han sto i gata ved Vegas rundt klokka 00.05 til 00.10. I retten i dag kan han ikke huske hvordan han kom frem til dette tidspunktet.

Mens han sto der så han Birgitte som kom gående vestover nær husveggene på nordre side. Han fulgte henne med øynene et stykke. Vitnet forklarte i 1995 at Birgitte hadde på seg ett mørkt skjørt med loddrette striper og en ransel. Husker ikke kva hun hadde på overkroppen. Birgitte gikk med stor fart, tilsynelatende alene, forklarte vitnet. I avhøret forteller vitnet at han gikk videre innover gågata med kompisen, hvor de ble stående og snakke med noen. I avhøret sier vitnet at han var hjemme rundt klokka 00.30. Han kjørte moped hjem.

I retten blir det lagt fram ett lignende kart som de andre vitnene har tegnet sine observasjoner på. Vitnet har tegnet inn at han observerte Birgitte utenfor Torfeus, og at hun gikk østover.

Vitnet forklarer at han ikke klarer å huske så mye fra denne kvelden, fordi det er så lenge siden.

Forsvarerne har ingen spørsmål til vitnet, og vitnet er derfor ferdig med sin forklaring.

Gamle Sundsvei

Neste vitne ut var saksanalytiker Anette Seip, som har vært en del av Cold Case-gruppa til KRIPOS. Hun har også vært med i gruppen som hjalp til med etterforskningen i Stavanger i 2018, og har også etterforsket i denne saken denne høsten.
Seip gikk gjennom hendelsene på Gamle Sundsvegen etter at Birgitte Tengs ble funnet. Det dreier seg om en oversikt over hvilke personer som har vært på funnstedet og til hvilket tidspunkt, med fokus på da Birgitte også var der lørdag 6. mai 1995.

Seip har basert jobben sin på materialet som ligger i saken, og har sammenlignet dette med informasjonen fra vitneforklaringer, elektroniske spor eller andre typer informasjonskilder.

Hun viste også bilder av Birgitte fra da hun ble funnet lørdagen 6. mai 1995. I retten ble hun spurt om hun kunne gi beskjed om når disse bildene ble vist, slik at foreldrene kunne snu seg bort. Seip opplyste da i forkant når bildene ble vist.

Seip forklarer detaljert hvordan hun har jobbet med å tolke informasjonen hun har sammenlignet. Hun skal gå gjennom hvem som var på funnstedet og på hvilke tidspunkter lørdag 6. mai 1995, mens Birgitte fremdeles lå på funnstedet. Bildene hun har sett på, er tatt av politiet og media. Seips analyse er også basert på rapporter, tips og avhør, samt bilder og video, blant annet to nyhetsinnslag som ble sendt på TV de første dagene.

– Det er veldig begrenset med foto og video, sammenlignet med hva man ville sett i dag. Det er mye av de samme situasjonene som går igjen i de forskjellige klippene, sa Seip.

– Politifolk er som andre mennesker. Også deres hukommelse blir preget av tiden som går. Det er hvem som var på stedet, og i hvilket tidsrom, som har vært i min fokus, ikke hva de gjorde, sa Seip.

Når det gjeld identifisering sier Seip at hun ikke har hatt mulighet til å identifisere sine kollegaer 27 år tilbake i tid.

– Jeg kjenner de ikke, så vi har brukt ulike metoder. Noen har på eget initiativ sagt at de har sett seg selv i mediene, og andre er nevnt i rapportr, seier hun.

Det første bildet Seip viser er et oversiktsbilde over funnstedet, tatt på den andre siden av Gamle Sundsvegen.  På bildet kan man se hvit plast i vegbanen ett stykke unna.

Seip viser så frem to oversiktsbilder som skal være tatt lørdag kveld. De viser at funnstedet er dekket med plast.

Seip forklarer at fire personer har hatt en funksjon som tilsier at de kan ha hatt nærkontakt med Birgitte på funnstedet lørdag 6. mai 1995.

Disse personene var blant annet kriminaletterforskere eller andre som skulle sikre åstedet.

Personen som fant Birgitte drept, meldte fra til politiet kl 09.45. En politipatrulje møter melderen klokka 10.00, og avhører han kl 11.25.
Den ene politimannen reiser fra stedet ganske raskt for å varsle. Fra kl 10.35 var lensmannsførstebetjent på stedet. Han forsøker om mulig å gjenkjenne den avdøde, men ikke en offisiell identifisering. Han reiser derfra klokken 10.52.

Birgitte blir dekket til, og de begynner hastig å dekke til området rundt. En lensmannsbetjent forlot stedet, men han tar avhør klokka 17.05.

En annen lensmannsbetjent kommer raskt etter, kl 11.40, og drar fra åstedet sammen med den første politibetjenten kl. 14.15. Lensmannsbetjenten kjører en rød leiebil, som var den same bilen som han kjørte da det ble observert blodspor langs vegen på natta.

En annen lensmannsbetjent ankommer til funnstedet klokka 12.15. Han gjennomfører avhør i Haugesund kl 17.40.

Alle disse er lokale lensmannsbetjenter fra Skudenes. Saksanalytiker Seip seier at trafikkdata antyder at varslingen ble startet kl 10.09.

En kriminaltekniker kom fra Haugesund rundt 12.00 eller 13. På et tidspunkt reiser han for å hente en annen kriminaltekniker som kom med fly fra Oslo, før de reiser sammen tilbake til funnstedet. Her er det ikke nøyaktige tidspunkt, forklarer saksanalytiker Seip.

Seip forklarer at to polititjenestepersonar ankommer funnstedet kl. 13.25. Rundt kl 13.30 har en lensmannsbetjent arbeidstid, og Seip forteller at man antar at han var på funnstedet noe senere.

Det er også tre fra politiledelsen på befaring på åstedet. De hadde ingen funksjon på stedet og var der kort tid.

Birgitte ble snudd

Saksanalytiker Seip forteller ii retten at Birgitte i løpet av første dag ble snudd fra rygg til mage i løpet av arbeidet lørdag den 6. mai 1995.

Tre lokale politibetjenter kommer for å holde vakt ved funnstedet rundt klokka 14.30 og ut over kvelden. En lege undersøker Birgitte på funnstedet. I løpet av undersøkelsen blir Birgitte snudd.

Politiførstebetjent kommer til funnstedet på kvelden, men er litt usikkert når dette var.

Birgitte blir fraktet ut fra området en gang før kl 19.00.

Saksanalytiker Seip spiller av et nyhetsinnslag som gikk på TV 2 samme dag som Birgitte ble funnet. Bildene fra innslaget er brukt for å identifisere personer som var på funnstedet denne dagen. Det har vært ett krevende arbeid fordi de som var på stedet ikke kjente hverandre, forklarer Seip.

Seip viser også bilder fra forsiden og oppslaget i VG søndag 7. mai 1995, og et innslag fra nyhetene på TV samme kveld. Seip leser ut fra bildene fra innslaget at opptaket må ha vært gjort på søndag, fordi VG-forsiden ligger bak frontruten i en politibil i nyhetsinnslaget. Hun brukar derfor bilder for å identifisere hvem som var til stede på funnstedet på søndag.

Seip vil fortsette å vise bilder fra åstedet i dagene framover. Det er registrert 1769 telefonsamtaler mellom kl 09.00 fredag 5. mai og fram til kl 12.00 søndag 7. mai 1995, forklarer Seip. Trafikkdata er registreringer fra seks basestasjoner i området. De fleste av disse var i Haugesundsområdet, forteller Seip.

Retten tar et kvarters pause 

En polititjenestemann er neste vitne. Han hadde nattevakt kvelden og natta før Brigitte Tengs ble funnet drept.

Vitnet forteller at han husker denne kvelden som en rolig kveld, hvor det ikke skjedde noe spesielt. På vegen hjem etter vakten som han mener var ferdig kl 04.00, kjører han Gamle Sundsvegen. Han beskriver omgivelsene som «bekmørke». På denne vegen stoppet han bilen fordi han så noe rødt i vegen. Det viste seg å være blodspor i grusen.

Han forteller at han trolig valgte denne vegen fordi han hadde hørt om tyvjakt og fyllekjøring på denne veien. Vitnet konkluderte derfor med at blodflekken var et resultat av tyvjakt. Med det avsluttet han tjenesten denne kvelden.

I retten kommer det frem at en kollega hadde kjørt samme strekning dagen etter, uten å se blodflekken. Vitnet tror han så blodflekkene på grunn av frontlysene, men seier at de ikke var lette å oppdage. I ett tidligere avhør har han sagt at det så ut som slepespor.

Polititjenestemannen hørte to unormale lyder denne kvelden, forklarer han i retten. Den ene lyden var en fugl som ble skremt, og den andre var en lyd som hørtes ut som ett nettinggjerde som ble flyttet på. Vitnet så ingen personer eller biler.

Vitnet forklarer at han er godt kjent med lyder fra naturen, siden han brukr mye tid ute i naturen.

Polititjenestemannen kom til funnstedet dagen etter, etter å ha fått ei telefon om funnet, forklarer han i retten. Han seier at han forstod at det hadde sammenheng med det de opplevde i løpet av natta. Han reiste derfor til funnstedet, forklarer han. Da sier han at han husker at kun en kollega var på staden.

Bonden som hadde funnet Birgitte mente at det var henne.  Polititjenestemannen budde like ved Birgittes foreldre, og gjekk inn i området for å identifisere henne.

Vitnet husker ikke hvordan Birgitte lå, eller hva hun hadde på seg. Han husker han så ansiktet hennes, og meinte det var Birgitte, men var ikke helt sikker. Vitnet forteller at han kanskje stod to til tre meter fra Birgitte. Han husker ikke hva han hadde på seg, men trur han hadde på seg en kjeledress, som han ofte brukte når han kjørte patrulje. Han hadde uniform hjemme på den tiden, forklarer han.

Polititjenestemannen kjente til tiltalte fra politiarbeidet, men husker ikke i hvilke saker det gjaldt eller når dette var, forklarte vitnet i retten.

Vitnet sier at tiltalte på den tida var fryktet og dømt i noen saker.

Statsadvokaten forteller at de har funnet ut at vitnet brakte tiltalte inn til varetekt flere år tidligere, i 1988.

Polititjenestemannen forklarer at han ikke var lenge på funnstedet. Ifølge rapporten kom han klokka 10.35 og reiste videre til kontoret omkring 20 minutter senere.

Vitnet er usikker på hvem som tok initiativ til å hente en presenning for å dekke funnstedet, blant annet fordi det var meldt regn. Vitnet reiste fra funnstedet for å henta plast og presenning. Han tror han fikk tak i plast hos ett byggefirma, og at noen andre fraktet plasten til funnstedet, forklarer han i retten.

Dette vitnet har nå avsluttet sin forklaring.

Kollegaen i vitneboksen

Neste vitne er polititjenestemannen som jobbet sammen med der forrige vitnet kvelden og natten før Birgitte ble funnet drept.

Vitnet bekrefter at den andre politimannen så blodspor i veien ved Gamle Sundsvegen, og at det var han som så det først. Vitnet forklarer at de konkluderte med at dette var blod fra et dyr, og at de ikke tenkte på at det kunne være noe annet.

Vitnet forteller at de gikk ut av bilen for å undersøke blodsporene. Han forteller at det var dårlig sikt på grunn av mørket, og at de ikke hadde så gode lykter. Vitnet forklarer at han kan ha gått ti til 15 meter ut i terrenget, men han ikke kunne se blod der. Han forklarer at det kan ha vært på grunn av at lyset var så dårlig. Politimennene diskuterte hvor blodet kunne komme fra, og snakket om slakt og tyvjakt.

Også dette vitnet hørte lyden av et nettinggjerde som ble flyttet på. Han så ikke kva som kunne ha lagd denne lyden, og husker ikke å ha sett personer, biler eller noe annet mistenkelig.

Etter dette kjørte vitnet den andre polititjenestemannen hjem, før vitnet kjørte hjem til seg selv.

Lå og sov

Vitnet lå og sov idet han fikk en telefon om at det hadde blitt funnet en død person ved Gamle Sundsveg, forklarte han i retten. Da forstod han at det var der han hadde vært tidligere på natten. Polititjenestemannen ble da kalt ut, og mener han kjørte til lensmannskontoret før han kjørte til funnstedet, sier han. Han forteller at han er litt usikker på tidspunktet, men at han tror det var rundt klokka 10. Vitnet forklarer at han reiste ut for å dekke til funnsted, men at mye allerede var gjort da han ankom, og tror ikke han var på stedet så lenge.

Vitnet forklarer at han har sett bilder av seg selv legge steiner på plasten på funnstedet, og han tror han var med på å gjøre det ferdig. Kriminalteknikere har senere sagt at det burde ha vært gjort annerledes, men det var slik det ble gjort da, sier han.

Polititjenestemannen forklarer at han og den andre politimannen som hadde patrulje natten før Birgitte ble funnet drept, skrev hver sin rapport etter denne natta.

Statsadvokaten seier først at de ikke har en rapport fra han, men korrigerer det senere og leser opp fra hans rapport.

Her kommer det frem at politimennene hørte fugleskrik da de gikk ut av bilen for å sjekke blodsporene. De hørte også en lyd som hørtes ut som noe som falt mot et nettinggjerde samtidig, skrev vitnet i rapporten fra 1995.

I rapporten skrev vitnet at han gikk mot lyden og lyste med lykten. I ettertid viste det seg at han da stod svært nær, bare meter fra det stedet hvor Birgitte ble funnet dagen etter, kommer det frem i rapporten.

Vitnet husker ikke alle detaljene fra rapporten i dag.

Politivitnet er usikker på hvilken uniform han brukte den natten, men at det enten var jakke og bukse eller kjeledress.

Når han kom til funnstedet dagen etter tror han at han sto mellom en og fem meter fra Birgitte forklarer han. Han mener han stod ved fotenden. Vitnet så Birgitte, men var ikke helt borte ved henne.

Polititjenestemannen fortalte at han har hørt om tiltalte, men var usikker på om han har hatt noe med han å gjøre i sin tjeneste. Vitnet sier at han hadde litt å gjøre med broren til tiltalte i en periode. Ifølge en beslagsrapport fra mars 1995 kommer det frem at vitnet har ransaket huset der både tiltalte og broren bodde, men bare de delene av huset der tiltaltes bror bodde. Dette er den nærmeste kontakten mellom politivitnet og tiltalte, som aktoratet har funnet.

Dette Politivitnet er nå ferdig med sin forklaring, og fikk ingen spørsmål fra forsvaret.

Politiagenter?

Aktoratet nekter fortsatt å svare på forsvarerne sitt spørsmål om det har blitt brukt hemmelige politiagenter, såkalte UC-agenter, i etterforskningen av den drapstiltalte 52-åringen. Statsadvokaten bekrefter da, at det foreligger en hemmelig rettskjennelse som gjør det umulig for de å svare på spørsmålet uten å bryte taushetsplikten.

Forsvarerne svarte aktoratet med å forklare at de ikke var ute etter svar som skulle avsløre politiet sine metoder eller hvem som eventuelt var med i denne etterforskningen. De ønsket svar på andre spørsmål som blat annet dreier seg om hva de eventuelle politiagentene fant. Retten signaliserte at de vil ta spørsmålet opp til vurdering.

Retten er med det hevet for dagen.

 


DETTE ER
BIRGITTE TENGS-SAKEN

Likte du artikkelen? Støtt oss gjerne på Patreon!
Become a patron at Patreon!

De siste sakene fra ROGALAND

  • Tradisjonen tro, holdt Hans Majestet Kong Harald sin årlige nyttårstale. Dersom du gikk glipp av den, kan du se den her: Her er talen skriftlig: Usynlege hender leier oss, skriver Jon Fosse, vår egen nobelprisvinner i litteratur, i et av diktene sine. Disse usynlige hendene kan være så mye forskjellig: Kjærlighet, vennskap, en gudstro, vilje, håp. Vi trenger alle noen usynlige hender. Og mange av oss trenger dem litt ekstra nå. Både her hjemme og i verden rundt oss. I kveld vil jeg oppfordre til å tenne lys. Et lys for alle som lider i kriger og konflikter. Et lys for mennesker vi savner. Og et lys for håp. Håp om at en bedre verden, der vi alle kan leve i frihet og fred med hverandre, må være mulig. Håp om at det som er vanskelig i livene våre må bli litt lettere å leve med. For meg ligger det et trassig håp i dette ene ordet: Vi. Vi er et lite, men romslig og vakkert ord. For vi, det favner oss alle. Det er det motsatte av oss og dem. Det motsatte av å sette hverandre i bås. Sammen bidrar vi til å skape et godt miljø på skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet vårt. Sammen har vi blitt enige om at i Norge skal vi ta vare på hverandre, sånn at vi alle har mulighet både til å gi og å ta imot i løpet av livet. Sammen skaper vi forståelse for rett og galt så vi kan oppføre oss ordentlig mot hverandre og ta vare på tilliten mellom oss. For å få til dette fellesskapet på ekte trenger vi Å lytte Å snakke sant om virkeligheten Å være tålmodig. Jeg har stor tro på det å lytte. Å lytte gir håp om et fellesskap med plass til alle. For det kan skje noe litt magisk når vi faktisk lytter til hverandre. Vi blir sett. Vi blir tatt på alvor. Vi retter oss i ryggen. Det er nesten for enkelt og godt til å være sant! Og det er noe vi alle kan få til. Det bekymrer meg at en del unge, men også eldre i Norge i dag ikke føler seg sett, forstått og regnet med. Jeg er redd det vil skape sinne og frustrasjon som kan skade fellesskapet vårt. Til hver og én av dere vil jeg si: Jeg vet ikke hvordan det er å være deg. Men jeg vil veldig gjerne forstå. Hold fast ved at du er et helt menneske på godt og vondt, som alle andre – spesielt når andre glemmer å minne deg på det. Ta imot hjelp når du trenger det. Og vær til hjelp for andre når du kan. Jeg håper du kjenner at usynlige hender leier deg. Kanskje ikke alltid. Men at du har noe eller noen som gir deg styrke og håp. Husk at du har en stemme. Bruk den når du klarer! Å lytte henger sammen med det å snakke sant om det som har skjedd, og erkjenne hverandres virkelighet. Det var også en forutsetning for Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, som ble lagt frem i sommer. Der ble rystende historier fortalt om uretten som er begått mot samer, kvener og skogfinner gjennom den brutale fornorskningspolitikken – som pågikk fra rundt 1850 til langt opp mot vår tid. Mennesker ble fratatt språket sitt, kulturen sin, selvtilliten og identiteten sin. For noen gikk det på livet løs. Og alt dette ble gjort i nasjonsbyggingens tegn – i et Norge som den gang selv trengte å bygge selvtillit som nasjon etter 400 år med dansk styre. Fornorskningen ble et tap for oss alle. Et tap av en kulturell rikdom som hørte – ja hører hjemme – i vårt eget land. Å se med åpne øyne på hva som faktisk har skjedd er avgjørende for forsoningsarbeidet som nå må følge i kjølvannet av den viktige rapporten. Dette gjelder også for andre forhold i livet – og i konflikter i verden rundt oss. Vi må erkjenne hva som har skjedd, hva som ikke kan gjøres om. Og hva vi har å bygge videre på sammen – tross alt. Å lytte, og å snakke ærlig tror jeg altså er avgjørende for et fellesskap. Og så trenger vi den vanskelige tålmodigheten. Jeg har levd lenge nok til å ha erfart at ting tar tid. Både i samfunnet, mellom mennesker, og i oss selv. Veldig mye av varig verdi har ingen kvikkfiks. Det har tatt oss generasjoner å bygge det samfunnet vi i dag kjenner som vårt, som vi er stolte av, og føler oss hjemme i. Et fundament i samfunnsbyggingen handler om hvor rustet vi er som folk og nasjon til å møte farer og trusler. Både indre og ytre. Vårt viktigste vern er et robust og utholdende folk som tåler en trøkk. Vi kan ikke ta fred og frihet, ressurser og fellesgoder for gitt. Vi må stå vakt! Norges beredskap er, når det kommer til stykket, summen av den enkeltes motstandskraft. Denne positive kraften bygger vi på hele tiden gjennom gode felleskap. Gjennom sterke lokalsamfunn. Gjennom å stille opp for hverandre, i troen på at det finnes et felles beste. Det gir meg stort håp, for dette er noe vi alle kan være med på. Både med usynlige og virksomme hender. Men så er det områder der det siste vi trenger er mer tålmodighet. Mange unge skriver til meg og uttrykker bekymring for at det ikke gjøres nok for å ta vare på naturen og jorda vår. Unge er i ferd med å gi opp voksne som ikke tar kraftige nok grep, og ikke fort nok. Jeg deler de unges bekymring, og deres utålmodighet. Håpet er at de nye målene verdens ledere har satt må bli fulgt av handling. Vi trenger nå alles utålmodighet før tiden renner ut for oss. Dette kan jeg ikke uttrykke sterkt nok. Kjære alle sammen, Når det er kaldt og mørkt, er det viktig å huske på all varmen, styrken og den gode viljen som vi mennesker deler med hverandre i det daglige. Det naturlige for oss er å LES MER

  • Stormen treffer Vestlandet i kveld, og har allerede fått navnet «Gerrit» i Storbritannia. For Jæren, Dalane, Ryfylke, Hardanger og de indre delene av Sunnhordland, er det oransje farevarsel. I dette området er det ventet vindkast på 33–42 m/s, noe som tilsvarer 118-151 km/t. For resten av Rogaland og store deler av Vestland gjelder det gult farevarsel og vindkast på over 30 m/s. Broer kan bli stengt og ferjer kan bli innstilt. Bygninger og tak kan bli skadet. Trær som faller ned kan ta strømmen, og mister du strømmen så kan det ta lang tid før du får den igjen. Spesielt hvis du bor litt avsides. Pia var en «bris» Stormen «Pia» påvirket mest kysten, mens denne stormen treffer mer innlandet. Det er to forskjellige stormer. De som bor i Ryfylke vil føle at «Pia» bare var en liten bris. Ved Gullingen værstasjon i Suldal er det ventet vindkast på opp mot 47 m/s, snø og minusgrader. 47 m/s tilsvarer nesten 170 km/t.  

  • Uværssenteret Pia har truffet Danmark med vindstyrker opp i orkan. Pia skaper også problemer i Norge Politiet ber folk være forsiktige i de sterke vindkastene. Tak har løsnet, trær har veltet, og samme skjebne gjelder også flere strømstolper. Vinden i sør og sørvest vil øke utover kvelden, og holde seg sterk ut over natten. Det er først på fredag formiddag at vinden vil avta. I områdene rundt Farsund og Flekkefjord kan vindkastene bli mellom 33 og 45 meter i sekundet ute ved kysten, i følge Meteorologisk institutt.

INNENRIKS

  • I dag, den 21. februar, fyller Hans Majestet Kong Harald 87 år. Vi ønsker Kongen vår til lykke med dagen! Harald V (født 1937) er Norges konge, sønn av kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Han etterfulgte sin far den 17. januar 1991 og ble da den første norske konge født i Norge på 567 år (den forrige var Olav Håkonsson, som ble konge i 1380). Den norske kongefamilien tilhører det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg. Da prins Harald ble født 21. februar 1937 på Skaugum i Asker, var dette altså den første norske prinsefødsel i landet på 567 år. Sine første tre leveår tilbrakte prins Harald på Skaugum. Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, flyktet kongefamilien, Stortinget og regjeringen fra Oslo med tog. På Elverum ble prinsen skilt fra sin far, kronprins Olav, da han sammen med sin mor, kronprinsesse Märtha, og sine to eldre søstre, prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid, ble evakuert til Sverige. Kongen og regjeringen i London bestemte at kronprinsfamilien skulle evakueres videre med skip til endelig sikkerhet i USA, hvor de resten av krigen bodde i Pooks Hill i Maryland, like utenfor Washington, D.C. Kronprins Da Kong Haakon VII døde 21. september 1957, ble prins Harald kronprins. Som kronprins møtte han nå i statsråd, og fungerte allerede i 1958 som regent i kong Olav Vs fravær. Kong Harald har markert seg i en rekke nasjonale og internasjonale seilerkonkurranser. Mens han var kronprins representerte han Norge under De olympiske leker tre ganger; i 1964, 1968 og 1972. Kong Harald V Kronprins Harald ble kronprinsregent som følge av kong Olav Vs sykdom den 31. mai 1990. Da kongen døde 17. januar 1991, besteg han tronen som kong Harald V. Den nye kongen videreførte sin far og farfars valgspråk «Alt for Norge». Kong Harald ble sammen med dronning Sonja signet i Nidaros domkirke søndag den 23. juni 1991, og fulgte dermed en praksis som ble innført av kong Olav V i 1958, og som er unik for Norge blant de vesteuropeiske monarkier.

  • Selskapet ble startet av seks flyentusiaster i 1934. En av dem var Viggo Widerøe. De øvrige var hans bror Arild, John Strandrud, Helge Skappel, Halvor Bjørnebye og Leiv Brun. Ved oppstarten holdt selskapet til på Ingierstrand utenfor Oslo. I vinterhalvåret hadde selskapet base på Bogstadvannet, nordvest i Oslo. I de aller første årene var virksomheten knyttet til taxi-, ambulanse-, skole- og fotoflyvning. Det første flyet til selskapet var et Waco sjøfly. Flyet ble levert grønnlakkert fra fabrikken, og denne fargen har siden vært selskapets hovedfarge. Widerøe opererte sin første ruteflyvning sommeren 1934 Oslo–Kristiansand–Stavanger–Haugesund med den nye Waco. Til denne ruten fikk selskapet statsstøtte på 5 000 kroner. Konsesjonen ble ikke forlenget påfølgende år da Det Norske Luftfartselskap (DNL) ble dannet. I 1954 fikk selskapet en kontrakt på å utføre ruteflygninger med sjøfly for SAS i Nord-Norge. Disse flygningene ble utført med enmotors DHC-3 Otter-fly. Sommeren 1968 var selskapet med på starte flygninger på det nye regionale flyplassnettet, bedre kjent som kortbanenettet som ble etablert først på Helgeland og senere også i Lofoten, Vesterålen, i Nord-Troms og Finnmark og på Vestlandet. Disse flygningene ble utført med Twin Otter og etter hvert også Dash 7 fly. Disse flyene var spesialbygd for å ta av fra svært korte rullebaner. I løpet av 1990-tallet ble disse to flytypene byttet ut med Dash 8 turbopropfly. Widerøes rutenett er Norges mest omfattende med over 40 destinasjoner. Rutenettet er konsentrert rundt kortere flyvninger til og fra lokale og regionale lufthavner langs kysten fra Oslo til Kirkenes. Selskapet flyr også lengre direkteruter innenlands, som Bergen-Tromsø og Bergen-Bodø med selskapets største fly. I tillegg til dette flyr Widerøe en del utenriksruter mellom Norge og Storbritannia, Sverige, Danmark, Færøyene og Spania. Flere av rutene flys også som codeshare med SAS, KLM og Air France. Vi gratulerer 90-åringen med dagen!

  • I dag tirsdag 6. februar er det samenes nasjonaldag og vi gratulerer hele Sápmi med dagen! Det samiske flagget ble i 2003 i Norge offisielt anerkjent gjennom endringer i Sameloven og Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Stortinget bemyndiget samtidig Sametinget til å vedta forskrifter for bruk av flagget, noe Sametinget gjorde 27. mai 2004. Flagget har offisiell status, men det er ikke et nasjonalflagg og flagging med det samiske flagget i Norge må ikke føre til at det reises tvil om hvilket flagg som folkerettslig og statsrettslig representerer kongeriket Norge. Hva skjer i dag? Vi har plukket ut noen av stedene det skjer ting i dag.  Bodø Hvor: Stormen bibliotek, Tekno Arena, Energihuset, Rønvikleira, rådhuset, Beddingen kulturhus, Fram kino, Saltfjell Sámi Adventure, Bodø domkirke, Márkomeannubar, Nord universitet Når: Fra kl. 11.30 og utover Hva skjer: Kulturelle innslag, fortellerstund, filmvisning, gudstjenester, kino, konserter Bergen Hvor: Domkirken i Bergen, Permanenten, Laksevåg bibliotek, Det Akademiske kvarter, Bergen kino Når: Fra kl., 16 og utover Hva skjer: Gudstjeneste, panelsamtale, førpremiere av «Tundraens voktere – Eallogierdu» Tromsø Hvor: Radisson Blu, Rødbanken, UNN, Perspektivet, Aurora kino, Tvibit, Tromsø domkirke, Lakselvbukt grendehus, Prelaten, Universitetet i Tromsø, Tromsø Kino Når: Fra kl. 8 og utover Hva skjer: Frokost, smaksprøver med samisk kokk, taler, kino, kulturelle innslag, duodjikurs, gudstjeneste og konserter, førpremiere av «Tundraens voktere – Eallogierdu» Oslo Hvor: Rådhuset, Colosseum kino, Rockefeller, Deichmann Når: Fra kl. 11 Hva skjer: Kulturelle innslag, taler, mat og kake, festpremiere, konsert

  • Lillebjørn Nilsen er død, 73 år gammel. Lillebjørn sovnet stille inn lørdag kveld med sine nærmeste rundt seg, skriver plateselskapet Grappa i en pressemelding. Han vil bli husket som en av de mest inflytelsesrike og viktigste visesangerne i Norge. Lillebjørn, eller Bjørn Falk Nilsen som han egentlig heter, ble født 21. desember 1950 i Oslo. Han var sentral i norsk visesang og musikkliv fra 1960-årene og frem til sin død. Lang og kreativ karriere: The Young Norwegians Lillebjørn Nilsen spilte fra 1966 i duoen The Young Norwegians, som besto av ham selv og Bjørn Morisse. Ettersom Bjørn Morisse var den høyeste av de to, fikk han kallenavnet Store-Bjørn, mens Bjørn Nilsen ble kalt Lille-Bjørn. I 1967 begynte Lillebjørn Nilsen på musikklinjen på Hartvig Nissens skole i Oslo. Her traff han Steinar Ofsdal, som ble med i The Young Norwegians. De ga ut noen singler på Troll Records, etterfulgt av albumene Things on our mind og Music. The Young Norwegians ble oppløst i 1968. Filmen Himmel og helvete Lillebjørn Nilsen og Sigrid Huun spilte hovedrollene i Victor Borg og Øyvind Vennerøds propagandafilm Himmel og helvete (1969), som handler om ungdommer som ruser seg og utforsker «virkningene» av rusmidlene cannabis og LSD. 1970-årene Gjennombruddet kom i 1973 da han blant annet ga ut albumet Portrett med med sine egne tekster og melodier. Sist i 1970-årene deltok han i gruppa Ballade! sammen med Lars Klevstrand, Åse Kleveland og Birgitte Grimstad. Han turnerte også ofte med Steinar Ofsdal. Samarbeidet med Hot Club de Norvège og Jon Larsen startet i 1982 med «Tanta til Beate». Gitarkameratene Lillebjørn Nilsen dannet i 1988 gruppa Gitarkameratene sammen med Jan Eggum, Halvdan Sivertsen og Øystein Sunde. Samarbeidet tok slutt i 1994 etter to plateutgivelser og omfattende turneer. Det ble gjenopptatt i 2010. Gitarbok Han er forfatter av Lillebjørns Gitarbok, som siden 1973 er utkommet i et samlet opplag på 200 000 eksemplarer – det høyeste opplag for noen musikkpedagogisk lærebok eller visebok i Norge noensinne. Solokarrieren siden 1993 Etter albumet Nære Nilsen (1993) har Lillebjørn Nilsen ikke utgitt eller fremført nye sanger, med unntak av bidrag på hyllestalbum. F.eks til  Vidar Sandbeck, hvor han medvirker både alene og sammen med Gitarkameratene og på ett hyllestalbum til Erik Bye hvor han sang visen Anna Lovinda. Lillebjørn Nilsens holdt årlige sommerkonserter på Rockefeller i Oslo. I 2010-årene har han flere ganger hatt med seg datteren, Siri Nilsen, på scenen på disse konsertene. Siri Nilsen spiller ukulele og synger. I 2017 var Tove Kampestuen Heyerdahl oppvarmingsartist på sommerkonserten, men underveis dukket også Kari Svendsen opp på scenen og fremførte noen av Nilsens sanger. Lillebjørn Nilsen deltok på Minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012 som var en konsert for ettårsmarkeringen for terrorangrepene i Norge 2011. Han fremførte God Natt Oslo og Barn av regnbuen. Lillebjørn Nilsen er blant annet kjent for låter som «Barn av regnbuen», «Far har fortalt», Django Reinhardt-hyllesten «Tanta til Beate, sammen med Hot Club de Norvège som som ga Spellemannprisen 1982, «Se alltid lyst på livet», «Stilleste gutt på sovesal 1» og «Alexander Kiellands plass». Til sammen fikk Lillebjørn Nilsen seks Spellemannpriser, enten som soloartist eller sammen med andre, inkludert hedersprisen han mottok i 2023. I 2013 ble han innlemmet i Rockheim Hall of Fame. I tillegg har han mottatt en rekke andre hederspriser, kulturpriser, og ble i 2022 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Lillebjørn sovnet stille inn lørdag kveld, 73 år gammel. med sine nærmeste rundt seg, skriver plateselskapet Grappa i en pressemelding

  • Politiet har rykket ut til en alvorlig voldshendelse på en adresse i Grue kommune i Innlandet. Det var Dagbladet som først meldte om at flere politipatruljer hadde rykket ut til stedet. Stedet er sperret av. «Det har vært en alvorlig voldshendelse på en adresse i Grue kommune. Politiet er på stedet, og det er sperret av. Det vil snart komme en pressemelding fra politiet om hendelsen» Operasjonsleder Hågen Løvseth til Dagbladet. I pressemeldingen som etterhvert kom melder Politiet: «Fredag i 12.45-tiden meldte en antatt gjerningsperson seg på Kongsvinger politistasjon. På bakgrunn av siktedes egne opplysninger til politiet, rykket de ut til en privat adresse i Grue. Der fant de en hardt skadet kvinne, som ble fraktet til Kongsvinger sykehus. Kvinnen døde senere av de påførte skadene»  Gjerningsmannen skal ha haiket til Kongsvinger Mannen ble pågrepet i det han meldte seg og ble først siktet for forsøk på drap. Politiet skriver at de rykket ut til en privat adresse på Kirkenær på bakgrunn av den siktedes egne opplysninger til politiet. En kvinne ble da funnet hardt skadet og ble fraktet til Kongsvinger sykehus. Hun døde senere av de påførte skadene. I det kvinnen senere døde av skadene, har siktelsen dermed blitt endret til drap. Den siktede har fortalt til politiet at han kjørte av veien ett sted mellom Kirkenær og Kongsvinger, og fikk haik videre derfra til Kongsvinger. Politiet ønsker å komme i kontakt med den eller de som har kjørt en haiker til Kongsvinger fredag formiddag. Politiet forteller også i pressemeldingen at de ikke har mistanke om at det skal være flere involvert i hendelsen eller at det skal være noen fare for andre.

UTENRIKS

  • I en melding fra Reuters sies det at det russiske nyhetsbyrået IFAX har meldt at den fengslede russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj er død. IFAX skal vise til en uttalelse fra fengselet der han var innsatt etter at han ble fengslet når han returnerte til Russland, etter å ha vært i Tyskland til behandling for en avorlig forgiftning. Det er fengselsmyndighetene i regionen Jamal-Nenets som kunngjør at han er død. Kreml bekrefter at Navalnyj er død, men hevder at de ikke har informasjon om dødsårsaken. Ifølge fengselsmyndighetene skal Navalnyj ha sovnet inn, etter å ha mistet bevisstheten etter spasertur. Helsepersonell skal ha forsøkt gjenoppliving til ingen nytte. Russisk helsepersonell fant heller ikke ut av hva han var rammet av da han ble forgiftet i 2020, noe det tok legene på Charitè sykehuset i Berlin relativt kort tid å finne ut av. Navalnyj fikk i 2013 den nest største oppslutningen ved valget til borgermester i Moskva. I 2017 offentliggjorde han en rapport der han angrep politisk korrupsjon og kritiserte Vladimir Putin og hans politiske allierte. Dette medførte antikorrupsjonsdemonstrasjoner i flere russiske byer og mer enn 1 000 arrestasjoner, blant annet av Navalnyj. Myndighetene hindret ham deretter i å delta i presidentvalget i 2018. Han er blitt kjent blant annet for sine forsøk på å bekjempe korrupsjon, og dermed en sterk regimekritiker. Forgiftet Det var i 2020 han ble behandlet ved Charité-sykehuset i Berlin for behandling. Tyske, franske og svenske eksperter bekreftet at Navalnyj var angrepet med den russiske, militære nervegiften Novitsjok. Den 20. august 2020 ble Navalnyj innlagt på sykehus i Omsk i Sibir etter å ha blitt akutt syk med voldsomme smerter under en flytur fra Tomsk i Sibir til Moskva. Flyet landet derfor i Omsk. Der ble han lagt i kunstig koma. Navalnyjs pressesekretær hevder han ble forgiftet på flyplassen i Tomsk før avgang. Sjefslegen som behandlet Navalnyj, hevdet de ikke fant spor av gift i kroppen hans, men politiet skal ifølge russiske helsemyndigheter ha funnet et kjemisk stoff av «industriell karakter» på hendene og håret hans. 22. august ble han ble han fraktet med ambulansefly til Charité-sykehuset i Berlin for videre behandling. I forbindelse med behandlingen i Berlin ble prøver sendt til spesiallaboratorier i Frankrike og Sverige for analyse. Disse bekreftet det tyske leger hadde konstatert, nemlig at Navalnyj var forgiftet av en nervegift i novitsjok-gruppen. Reiste hjem, ble arrestert Navalnyj ble arrestert 17. januar 2021, samme dag som han vendte tilbake til Russland. Den europeiske menneskerettsdomstolen avsa 17. februar 2021 kjennelse for at han skulle løslates av helbredshensyn. Ifølge domstolen sto hans liv i fare. Han ble 22. mars 2022 dømt til ni års fengsel for økonomiske misligheter, og for å ha fornærmet en dommer. I august 2023 ble han meddelt en dom på 19 års fengsel for ekstremistiske handlinger. Den samlede fengselsstraffen var dermed satt til 28 år. Navalnyj har gjentatte ganger blitt arrestert av russiske myndigheter, noe han hevder er politisk motivert. Navalnyj ble arrestert tre ganger i 2018 og 2019 for brudd på Russlands lover for offentlige demonstrasjoner. Navalnyj ble nominert til Nobels fredspris i 2021 Klandrer russiske myndigheter «Åpenbart at Putin drepte Navalnyj» Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj   Norske politikere reagerer I en kommentar til NRK sier Utenriksminister Espen Barth Eide at dødsfallet til Aleksej Navalnyj er en trist dag for demokratiet. – Dette er en dypt tragisk nyhet og en trist dag for demokratiet. Navalnyj var en politisk fange som døde i russisk fengsel og det betyr at russiske myndigheter bærer et stort ansvar. Espen Barth Eide til NRK   Høyre-leder Erna Solberg mener russiske myndigheter bærer hovedansvaret for opposisjonsleder Aleksej Navalnyjs død. – Dette er en trist dag for alle som har hatt håp om et bedre Russland Erna Solberg til NTB.   Også Sylvi Listhaug (Frp), sier at dette er en trist dag. – Ikke bare tar Putins regime livet av uskyldige ukrainere og sender egne soldater i døden som kanonføde, men fengsling, forfølgelse og drap på politiske motstandere er dessverre heller ikke noe nytt i Russland, Sylvi Listhaug til NRK. Ingen overraskelse For mange kommer nok ikke Navalnyj`s dødfall som noen overraskelse, siden han er en tydelig motstander av Putins regime. Han overlevde drapsforsøket hvor han ble forgiftet med nervegiften Novitsjok, en gift som nærmest skal være en signatur til SVR, som er «etterfølgeren» til det beryktede KGB, og dermed under kontroll av Putin. «Han har i lang tid blitt holdt fengslet under uverdige forhold, på grunnlag av anklager som er rent oppspinn. Mange har med rette vært bekymret for helsen hans, og nå har han måttet betale den aller dyreste prisen.» Erna Solberg Navalnyj ble 47 år gammel.

  • «Retten er klar over den menneskelige tragedien, og er dypt bekymret over det store tapet av menneskeliv i Gaza», sa dommer Joan E. Donoghue innledningsvis. Palestinerne i Gaza har rett til å bli vernet mot handlinger som folkemord. Den internasjonale domstolen i Haag konkluderte med at den har myndighet til å avgjøre Sør-Afrikas beskyldninger overfor Israel om at det foregår et folkemord i Gaza. De har også myndighet til å ta beslutninger i form av hastevedtak mot Israel. Dommeren sa at Israel hadde plikt til å følge folkeretten, og krever fremlagt en rapport innen en måned over hvilke tiltak Israel har innført. Uttalelser i media fra myndighetspersoner i Israel styrker mistanken om ett planlagt folkemord. Det har florert av uttalelser fra Israelske ledere, o det «Vi starter en fullstendig beleiring av Gaza. Ingen elektrisitet, ingen mat, ingen vann, ingen gass – alt er stengt» Israels forsvarsminister Yoav Gallant FN-domstolen i Haag krever også at den israelske hæren gjør alt for å unngå folkemord mot palestinerne. Det krever også at det umiddelbart settes inn hastetiltak for å beskytte den palestinske befolkningen. Israel er folkerettslig forpliktet til å følge det domstolen bestemmer, men det er en viss mulighet for at Israel ikke vil følge opp tiltakene domstolen krever. FN domstolen har ikke mulighet til å straffe Israel hvis de ikke følger opp påleggene.  

  • Klokken 13.00 avsa Den internasjonale domstolen (ICJ) sin avgjørelse i folkemordssaken mot Israel. Dersom retten bestemte seg for at det er fare for folkemord i Gaza, kan de komme med hastetiltak. Nå er det klart at domstolen ikke avviser saken. Dermed kan Israel få ordre om å stoppe angrepene mot den Palestinske Gazastripen, ett angrep som snart har kostet 30.000 sivile palestinere livet. Israel på sin side mener det kun er gammeldagse antisemittiske holdninger som fremstiller jøder som blodtørstige som ligger bak Sør Afrikas forsøk på å stanse Israels blodige angrep på sivile. Det er Sør-Afrika som har klaget Israel til FNs domstol. For knappe to uker siden ble saken behandlet i Fredspalasset i Haag. Hvis retten konkluderer med at det er en fare for at Israel er skyldig i folkemord, kan det bli en rettssak. Men det kan ta flere år før en slik sak kommer opp. Direkte fra rettsalen her: 

  • Russland sendte tirsdag nok en gang raketter som rammet flere Ukrainske byer, deriblant Kyiv og Kharkiv, melder ukrainske myndigheter. Minst seks personer er drept. I Kharkiv traff missilene 30 boligblokker som ble ødelagt. Ordfører Ihor Terekhov sier at et ukjent antall mennesker ligger begravd i ruinene. I følge Ukrainske myndigheter skal fem personer være drept, og 48 mennesker såret i de russiske angrepene. Én person skal også ha blitt drept i den sørlige byen Pavlohrad. Natt til tirsdag har iverksatt et rakettangrep på Kyiv og regionen rundt hovedstaden. «Luftvernet er aktivert i Kyiv. Bli i tilfluktsrom til alarmen er over», sier Serhij Popko, som er leder for militæradministrasjonen i Kyiv, på meldingstjenesten Telegram.  

  • Lavaen har nå strømmet over Grindavíkurveg, ikke langt fra byen, etter at sirenene gikk i natt, og de siste beboerne evakuerte. Selve utbruddet kom først klokken 09.00 norsk tid, sør for fjellet Hagafell, nord for Grindavik. Kort tid etter var lavaen på vei mot den lille byen som vanligvis huser 4000 innbyggere, meldte det islandske meteorologiske instituttet. – Lavaen kan nå Grindavík kanskje i løpet av et halvt døgn, trolig innen 24 timer, meldte de da. Nå står altså to hus i brann i den lille byen Grindavík. I følge RUV er kanten på den nye sprekken ca. 50–100 meter fra byen, men lavaen begynte å strømme mot et boligområde. Huset nærmest lavaen ligger i Norðurhóp-gaten. Det er også lava i nærheten av gatene Víkurhóp og Efrahóp i følge den Islandske kringkasteren. Direkte video fra utbruddet