
Denne artikkelen er over to måneder gammel, og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Sist oppdatert fredag, 9 ,des, 2022 10:48 av Redaksjonen
Det er dag 8 i Birgitte Tengs Rettsaken og retten er satt. I dag begynner bonden som fant Birgitte drept lørdag 6. mai 1995 sin forklaring.
Aktor Nina Grande begynner sin utspørring av bonden som fant Birgitte Tengs. Han starter forklaringen med å fortelle at han er naboen til familien Tengs og at han har et nært forhold til familien. Vitnet forteller at han ikke kjenner tiltalte, men at han har utført en sprengingsjobb på tomten til 52-åringen en gang. Aktor spurte om bonden kan fortelle hva han husker fra da han fant Birgitte.
Vitnet fortalte at han startet dagen med dyrestell, og at han deretter kjører Gamle Sundsvegen. Det var en grind der som var åpen.
– «Da jeg lukket grinden så jeg noe blod og at noe var slept. Jeg tenkte at noen hadde kjørt på en sau og prøvd å slepe den bort», forklarer vitnet.
Etter at bonden oppdaget blodsporene ved grinden, så han bena til Birgitte, forklarer vitnet. Han forklarer at han gikk tilbake til seg selv for å ringe til politiet.
– «Jeg ble voldsomt oppskaket når jeg kom hjem og tenkte jeg burde sjekket skikkelig om hun var død. Jeg sa de måtte slå full alarm,» forklarer bonden.
Han sa at politiet måtte få på plass en sykebil.
– «Men jeg satt på følelsen av at de trodde det var en tulleoppringing. Jeg følte det tok en evighet før de kom.»
Vitnet forklarer at det ikke kom en sjukebil, slik han hadde sagt at politiet måtte ta med.
Då politiet kom til funnstedet, ropte bonden at det var ett voksent menneske og spurte om de ville komme bort for å se, forklarte bonden i retten i dag.
– «Du holdt på å kaste opp opp og vil ikke tro det. Det var jævlig tøft», sa vitnet.
Vitnet forklarte at han syns politiet jobbet tregt, og ba de om å få opp tempoet. Da spurte politiet om han har noe ubrukt plast, forklarte han.
I avhør fra 1995 har vitnet forklart at politiet spurte om han hadde noe ubrukt plast inne på låven, som de kunne bruke til å dekke til området.
– «Det der med ubrukt plast. De politifolkene som var der og gjorde alle tabbene, om det var ubrukt plast veit jeg ikke», sier vitnet i retten i dag.
Bonden kan ikke huske om han selv hadde sagt at det var ubrukt plast.
– «Den plasten jeg hentet, jeg har jo sett det igjen hundre ganger på TV. De fikk tak i ei ny presenning mens jeg var i avhør.»
Aktor blar gjennom noen gamle bilder fra politiet og media, som ble tatt av funnstedet i 1996. Hun blar seg frem til et luftfoto kvar det ligger hvit plast over store deler av veien og skogområdet der Birgitte Tengs ble funnet. Vitnet sier at den plasten på bildet er for liten til at det kan være plasten hans, som skal være ti meter bred.
Bonden sier at det ikke var hans idè å finne plast, og at han ikke tenkte på at det kunne forspille bevis.
– «Jeg tenkte ikke mye på om plasten var ny eller ikke. Jeg grabba bare noe plast», forklarte vitnet.
Aktor seier at de forstår at han ikke har kunnskap om å sikre ett åsted.
– «Du gjorde ditt beste. Det er vi takknemlige for.»
Bonden forteller at han var tett ved Birgitte når han fant henne på morgenen den 6. mai 1995.
– «Jeg ville ikke tro det jeg så», sa han.
Vitnet forklarer at han tror han stod omtrent en meter fra henne, og at han ikke berørte henne.
Bonden mener han har sett ett bilde i Haugesunds avis som viser hvor plasten hans ble lagt, men han forteller at han ikke har klart å finne bildet. Vitnet beskriver hvor bildet var tatt fra og kva som vistes på bildet.
Aktor seier det er vanskelig å vite hvilket bilde bonden siktet til.
Forsvarer Kristensen finner frem et bilde fra Haugesunds avis, og viser det til vitnet. Vitnet seier at han ikke tror det er dette bildet heller.
Etter at Kristensen hadde lagt frem bildet fra Haugesunds avis, sier bonden at aktor hadde sagt det ikke var så farlig og at etterforskerne vet hvor plasten ble lagt.
– «Vi har ikke tilgang til alle bildene fra media», sier aktor.
– «Det er ikke meningen å være vrang», sier hun.
Dommer Arne Vikse spør om bonden kan beskrive hvor hans plast ble lagt. Vitnet svarer at plasten ble lagt på vegen og over gjerdet og oppover i terrenget. Han understreker igjen at plasten var ti meter bred.
Polititjenestemann nær liket
Aktor spør bonden om polititjenestemannen som hadde vært ved funnstedet natten før. Vitnet har tidligere forklart at han så denne politimannen være rundt liket til Birgitte, selv om han hadde blitt frarådet det av andre politimenn.
Bonden forteller at opplevelsen av politiets arbeid etter han hadde meldt om funnet av Birgitte Tengs, var dårlig. Vitnet forteller at politiet blant annet ikke noterte godt nok ned fra avhørene. Bonden sier han brukte mye energi på å korrigere det som ble notert, men mener det fremdeles er ting som ikke ble ordrett notert.
– «Jeg tror jeg er en av de som husker mest av dette», sa bonden i retten.
Aktor sier det er synd at han har denne opplevelsen.
Han forteller at han fikk vite at politiet hadde vært ved funnstedet ved fire-tiden på natten. Bonden meiner leteområdet deres var veldig begrenset, og at politimennene skulle ha lett bedre. Vitnet mener det ble lyst ved fem-tiden.
Aktor spør om han er kritisk til politiet.
– «Ikke bare jeg, men alle på Karmøy. Det er dobbelt tragisk. Det hadde vært mye bedre om de hadde stått fram og sagt at de gjorde en tabbe, de som var på stedet der. Man behøver ikke lommelykt når det er lyst.»
Aktor konstaterer at retten har fått med seg at bonden er veldig kritisk til politiets arbeid, og at det er protokollert.
Trafikk på Gamle Sundsveg.
Bonden reagerer på at det skal ha blitt sagt at det var tyvslakting i området. Aktor leser fra en avhørsprotokoll, der han skal ha snakket om tyvslakt selv.
– «Det er feil, jeg må ha ment at det var en sau som ble påkjørt. Jeg har ikke sagt at det var en sau som blei tjuvslaktet», sier bonden.
Videre sier han at det var en del trafikk på Gamle Sundsvegen, fordi det gikk trafikk til Kopervik.
– «Når man har en veg som det, er det klart at noen ungdommer kjører litt rally der, men det var ikke noen voldsom trafikk på den vegen», forklarer vitnet.
Aktor viser til en samtale med bonden i april 1996, der bonden seier bonden at han ikke visste mye om trafikken på kvelds- og nattestid, men at han har hørt fra de som bor ved vegen at det var en del trafikk der og at det særlig var kjente som brukte han. Samtidig hadde han undret seg over hvor mange ukjente han kunne treffe. Bonden sa også at veien kunne bli brukt av personer som skulle til Slettevatnet, eller teste mopeder som «ikke tålte dagens lys».
– «Jeg ser at jeg burde ha vært enda nøyere med kva jeg sa, fordi man lager til noe. Det var som en normal veg, at ungdommer kjørte litt der.»
Hjalp til med å dekke over blod
Forsvarer Kristensen går tilbake til dette med tildekking av funnområdet. Han leste opp fra avhøret bonden avla samme dag som funnet av Birgitte. Der kom det frem at politiet spurte om ubrukt plast som bonden kunne henta for å dekka området. Vitnet gjekk for å henta plasten.
I retten i dag sier bonden at han ikke husker hvem de to lensmannsbetjentene var.
Videre viser Kristensen til en utrykningsrapport fra en lensmannsbetjent, hvor det står at bonden hentet en plastrull. Lensmannsbetjenten skrev at han spurte om bonden ville se den avdøde, fordi han muligens visste hvem det var, noe bonden sa seg villig til. Betjenten dekket så til liket, og deretter hjalp bonden til med å strekke plasten over den første blodflekken, står det i rapporten.
– «Jeg kan ikke huske at jeg hjalp til med det. Det skriver han, men det var ikke tilfelle, det», sa vitnet i retten.
Kristensen viser til avhøret med bonden 6. mai 1995. I avhøret sa vitnet, etter å ha sett på den døde, hjalp lensmannsbetjenten med å dekke over den døde med plast, og sporene på vegbanen.
– «Det kan jeg ikke forstå. Det var ikke noe plast der da.»
Kristensen sier at han bare viser til avhørene. Bonden gjentar at han ikke kan huske at han dekket til Birgitte med plast. Bonden forteller at han føler han husker mye, og mener at politiet må ha skrevet noe annet enn det han seier.
Kristensen påpeker at bonden i avhør har sagt at tyvslakt ikke var noe stort problem. Forsvareren spør hvordan bonden reagerte på måten funnstedet ble håndtert.
– «Nå har vi fått masse opplysninger om hvordan det skal gjøres, men jeg trodde at om det var oppholdsvær skulle man ikke dekke til med plast min ikke visste med 100 prosent sikker på at var ren. Og den plasten jeg fant på låven kan jeg ikke garantere for at var ren,» sa vitnet.
Kristensen gjentar fra et nytt avhør, hvor bonden sier at han i ettertid har reagert på hvordan han selv og politiet tråkket rundt på åstedet, og at de kan ha ødelagt flere spor. Bonden forteller at han reagerer på at polititjenestemennene skal ha gått bort til åstedet og «rotet rundt der».
Første Politi på åstedet, i vitneboksen.
Den av lensmannsbetjentene som kom først til funnstedet, etter at bonden meldte fra om funnet av Birgitte er nå i vitneboksen.
Den daværende lensmannsbetjenten forteller at han og en annen betjent møter melderen ved Sundsvegen. Bonden tar de med opp til Gamle Sundsveg. Vitnet forteller at bonden hadde en traktor, men at de sa de kunne gå.
Vitnet forteller at de så de første blodsporene ved en bakketopp på Gamle Sundsvegen. Videre er det blodspor på både venstre og høyre side av vegen, forklarte vitnet.
– «Så går sporet over grusvegen, så viser bonden videre til en grind. Det er spor på grinden, og spor i terrenget mot ett kratt. Der ligget liket,» sa vitnet.
Vitnet forklarte at de to lensmannsbetjentene tenkte på sporsikring med en gang, og at de lagde en ny inngang øst for liket.
Vitnet får spørsmål om hva sikringen består i, og vitnet svarer at de satte opp sperrebånd mot vest. Vitnet husker også at de brukte en bil som sperre i retning Kopervik. Han forteller at han trur de brukte et sperrebånd før bilen.
– «Det blir en form for både indre og ytre sperring. Det var vi påpasselige med.»
Deretter ble vitnet igjen på stedet mens den andre varsla.
Den tidligere lensmannsbetjenten forteller at bonden i telefonen sa at han visste hvem den avdøde var.
Bekreftet at det var Birgitte.
Derfor tenkte betjenten at bonden kunne bli med å se på liket, for å hjelpe til med identifiseringen. Vitnet forteller at bonden ikke var i tvil om at det var Birgitte Tengs, og at dette ble meldt inn.
Vitnet forklarer at han spurte bonden om plast, og at de brukte denne plasten til å dekke blodspor. Vitnet husker ikke hvor bonden fikk plasten fra.
Så forteller vitnet at han husker at han dekket til Birgitte.
Den tidligere lensmannsbetjenten forteller at en lokal politimann kom bort til stedet etterhvert. Vitnet vet ikke hvorfor denne politimannen kom, men han fikk også se Birgitte. Vitnet forklarer at den lokale politimannen var mer usikker på om det var Birgitte.
Vitnet forklarer at de heile tiden brukte den samme inngangen de hadde lagd tidligere. Bonden var også med på å dekke over Birgitte, sa vitnet.
Vitnet forteller så at den andre lensmannsbetjenten kom tilbake til stedet med ny plast, og at han var med på å dekke til området.
Han forteller hvilke områder de dekket med plast, og at han husker at de la plasten med litt helling, slik at vann kunne renne av.
Vitnet forteller at en ny lensmannsbetjent kom til stedet, og ble sendt opp i terrenget. Vitnet forklarer at politiet etablerte vakthold ved funnstedet.
Etter at bonden hadde sett blodflekkene, kjørte han traktor, forklarer den tidligere lensmannsbetjenten. Vitnet forteller at bonden hadde kjørt frem og tilbake med traktoren på veien, før han gikk til fots sammen med lensmannbetjentene opp til funnstedet.
Vitnet forteller at de la noen steiner over plasten, og legger til at de tok steinene fra den andre siden av Sundsvegen.
– «Vi var bevisste på hvor vi fant de», sa vitnet.
Vitnet forklarer at flere politifolk kom til funnstedet etter hvert. Han nevner to til tre personer som kom og fikk en orientering.
Vitnet var der frem til rundt klokka 14.00. Deretter kjørte han tilbake til lensmannskontoret og skrev en rapport.
Ett grusomt syn
Vitnet forteller at ingen av lensmannsbetjentene tar på Birgitte Tengs når de ankommer stedet. Han forteller at det var tydelig at hun var død.
– «Vi så at dette var en ung jente med knusningsskader. Det er et syn du aldri glemmer. Trusen var trukket ned til anklene», forklarte vitnet i retten.
Vitnet forteller at de ser at dette er full alarm.
– «Vi hadde en rolig start, når du får en sånn melding er alle bryterne på. Du tenker sak, du tenker spor. Men ja, vi beveget oss inn, og så blir vi stående og se på», forklarer vitnet.
Han forteller at det lå en stein ved busken som angivelig var brukt.
Vitnet får flere spørsmål om plasten som ble brukt til å dekke til funnstedet. Han klarer ikke å beskrive plasten som bonden kom med, fordi han ikke husker det.
Aktor spør om han husker om de tok bilder av plasten, i og med at det kom plast senere. Vitnet svarer at han ikke husker, men at han vet at de brukte plasten til bonden. Vitnet mener de brukte plasten til bonden, til å dekke Birgitte.
Vitnet tror ikke han ville brukt plasten om den så brukt ut, men han husker ikke om den var ny.
Aktor spør om han husker om bonden hjalp til med å dekke området med plast. Vitnet svarer at han hjalp han litt der, og at han var borte og så på Birgitte.
Vitnet tror han hadde lagt plast over Birgitte før den lokale politimannen kom til området. Han sier at plasten da må ha blitt tatt av for at politimannen skulle kunne undersøke om han kjente igjen Birgitte.
Aktor viser frem et bilde av funnstedet som ble tatt lørdag 6. mai 1995. Hun spør om han klarer å huske når denne plasten ble lagt ut, men vitnet sier han er usikker.
– «Det kan være plast som kom i ettertid,» sier han.
Aktor viser så et nytt bilde av funnstedet, som mest sannsynlig er tatt etter at vitnet har forlatt stedet. Hun spør om man kan gå gjennom sperringene.
– «Jeg ser inngangen som vi lager. Det er de sperrebåndene.»
Aktor spør om indre og ytre sperringer, og vitnet forklarer hvor disse er. Videre spør aktor om hvor de satte politibilen, og vitnet forklarer hvor dette var, ved hjelp av ett bilde som blir vist frem i retten.
Aktor drar fram at vitnet har beskrevet at de var opptatt av sporsikring, og spør om han kan fortelle mer om åsteds-disiplinen.
– «Jeg blir ansvarlig for åstedet. Vi er ikke åstedgranskere, men har allmenn kunnskap. Du tenker åsted, du tenker spor. Derfor blir den nye inngangen lagd. Man blir veldig obs på det», forklarer vitnet.
– «Klarer du å huske om dere benyttet beskyttelsesutstyr?» spurte aktor.
– «Vi var i uniform. Det er vanleg uniformsbukse og vi hadde enten feltskjorte eller blåskjorte. Og så hadde vi den gode, gamle skinnjakka», svarte vitnet.
– «Hansker?» spør aktor.
– «Jeg kan ikke huske at vi hadde hansker», svarte vitnet.
Vitnet får deretter spørsmål om sin kjennskap til den tiltalte 52-åringen. Vitnet forklarer at han visste hvem han var, men at tiltalte hørte til under til Skudnes lensmannskontor.
Vitnet jobbet på Avaldsnes lensmannskontor. Retten har ikke funnet ut om vitnet var involvert i noen oppdrag som kunne knyttes til tiltalte, og vitnet kan heller ikke huske å ha vært på oppdrag knyttet opp mot den tiltalte.
Forsvarer Kristensen stiller vitnet spørsmål. Kristensen spør om lensmannsbetjentene hadde på seg uniform når de kom til funnstedet. Vitnet svarer at han mener at de hadde det.
– «Hansker hadde de ikke?» spurte Kristensen.
– «Vi har skinnhansker, men om vi brukte de, jeg tror ikke det», svarer vitnet.
Videre spør Kristensen om vitnet hadde på seg noe på hodet. Vitnet svarte nei til dette.
Forsvarer Kristensen spurte om vitnet hadde erfaring med drapsåsted fra før, noe vitnet svarte nei til. Vitnet forklarer at tanken med plasten var å få gjort noe.
– «Dere hadde ikke beskyttelsesutstyr. Dere måtte ta i plasten?» spør Kristensen.
– «Ja», svarer vitnet.
Vitnet svarer videre på spørsmål fra dommeren om plasten de brukte for å dekka funnstedet.
– «Du visste ikke hvor ren plasten var, og måtte ta i han med hendene og legge den over henne?» spør dommaren.
– «Ja», svarer vitnet.
Kristiansen spør videre om det var smart å la den lokale politimannen se Birgitte etter at de hadde dekket til området med plast.
– «Nei, man blir jo etterpåklok. Men jeg valgte å gjøre det. Han hadde lokalkunnskap», svarer vitnet.
Kristiansen spør om de tenkte på kontaminering og om det var ett ord de kjente til.
– «Nei, det var på å sikre og dekke», svarte vitnet og la til at «de tenkte såpass at når den lokale politimannen og bonden fikk se Birgitte, så var de ikke borti henne.»
Kristiansen sier at bonden fortalte at den lokale politimannen var borte og tok på en veske, og spør om vitnet kan huske dette. Han svarer at han ikke kan huske det. Videre svarer vitnet på flere spørsmål om plasten fra dommeren. Vitnet sier at tanken med å dekke til var også å være føre var, med tanke på om det kunne bli dårlig vær.
Lunsjpause
Retten settes etter pausen, og temaet blir Birgittes fetter.
Aktor spør lensmannsbetjenten om avhøret av fetteren til Birgitte. Aktor sier at sånn hun har forstått det, så kjørte vitnet fetteren frem og tilbake til fengsel og avhør. Vitnet bekrefter dette. Han hadde ikke noe med avhørene å gjøre. Dette hadde Kripos ansvar for, kommer det frem i retten.
Politibetjenten som avhørte fetteren på 1990-talet har gått bort, men vitnet var bisitter under avhørene og førte protokoll eller logg over disse. Aktor leste opp fra den håndskrevne loggen. I loggen kommer det frem at politiet presset fetteren til å tilstå noe han ikke hadde gjort. Fetteren er frikjent for drapet på Birgitte Tengs.
Loggen fra avhøret 12. februar og 13. februar 1997 blir lest opp i retten. Den 17. februar 1997 kommer det frem at avhøreren bevisst brukte navnet «Birgitte» i avhøret med fetteren. «Du trur det jeg har gjort det, du», sa fettaren og avhøreren svarte ja. Forsvareren til fetteren, Sjødin, hadde forsøkt å vise fettaren en fotomappe fra saken, men fetteren ville ikke se bildene, står det i loggen.
Fetteren ble informert om at han og bare han kunne forklare seg om tida «som manglet», står det i loggen. Videre i avhørsloggen kommer det frem at politiet er klare på at fetteren må fortelle sannheten, og at de ikke godtok at han sa han ikke husket noe. I loggen er det tydelig at han var bekymret for at folk hadde forhåndsdømt han.
Fettaren tilsto drapet på en lapp den 20. februar 1997. Forsvarer Sjødin godtok ikke dette, og sier det må bli tatt i ett avhør.
Dagen etter starta fetteren på forklaringen sin, etter at politiet ber han fremstille en slags film om Birgitte. Det er fremdeles tomrom, men dette er det mest interessante som har skjedd til nå, skriver politiet i loggen. Det kommer frem i loggen at politiet vil fortsette avhøret med den samme metoden. Fetteren begynner å gråte når han får beskjed om at han er personen i fortellingene hans. I forklaringa er drapsmannen omtalt som en tredjeperson.
Fetteren sa seg villig til å gå inn på åstedet. Fetteren sa at Birgitte hadde slått seg på en stein, men politiet ville ha fram sanninga, kommer det frem i loggen.
Fetteren har mareritt hvor Birgitte kommer frem som et spøkelse, står det i loggen. Politiet fortalte han at det bare kom til å bli verre, og at han ville bli dømt hardere om han ikke fortalte. Sjødin meiner fetteren er fortvilt og at han trenger en psykiater. Fetteren trekker frem at han kan ha vært beruset eller blitt dopet med esctasy.
Aktor trekker frem et avhør fra 21. februar 1997, hvor klokken har passert 22. Klokken 22.55 er fetteren i samtale med politiet på gangen. Politiet er glade for at han har valgt denne linja. Sjødin, som hadde bedt fetteren ikke erkjenne straffskyld, blir informert om utviklinga i avhørene.
Aktor fortsetter å lese fra avhørsloggen.
I loggen kommer det frem at fetteren ikke husker første kontakt med Birgitte. Han begynner å lure på om han har tilstått noe han ikke har gjort, står det i loggen.
– «Varslet du om dette?» spurte aktor.
– «Det mener jeg at jeg har gjort», svarte vitnet.
I august 1997 begynte nye avhør med fettaren, og tilståelsen ble trukket tilbake. Fettaren holdt fast ved sin første forklaring. Dagen etter svarte fetteren at han var usikker på om han erkjente straffskyld.
Aktor gjør seg ferdig med opplesingen av avhørsloggen, og spør om vitnet har noe mer å legge til.
– «Nei, det står det som står. Så hadde jeg den rollen jeg hadde», svarte vitnet.
Forsvarerne har ikke spørsmål til vitnet, og han er dermed ferdig med sin forklaring.
En ansatt ved Haugesund politikammer på 90-talet sitter nå i vitneboksen. Dette vitnet var på åstedet lørdag den 6. mai 1995. Vitnet forteller at han kom til funnstedet rundt lunsjtid. Han mener han var kledd i sivilt, og kjørte med sin private bil. Han seier han var godt kjent i området.
Vitnet forteller at han raskt ble kontaktet av kriminalteknikere, og fikk klare instruksjoner på stedet for å ikke forurense. Han seier det var viktig å bruke en felles sti, og han gjekk sammen med legen inn til den indre delen av åstedet. Legen sa det var ett aggresjonsdrap.
Vitnet gikk videre til naboene. Først gikk han til noen som ikke var hjemme, og deretter fikk han kontakt med en dame.
– «Jeg sa det var funnet en person som var omkommet, så lurte jeg på om hun hadde kjennskap til noen som pleide å gå der. Hun sa at Birgitte pleide å gå der», forklarte vitnet.
Naboen fortalte at Birgitte var innom dagen før, og beskrev kva hun hadde på seg og at hun hadde ei veske, forklarte vitnet. Etterpå gikk han tilbake.
– «Jeg så at det som lå der, var det som naboen hadde beskrevet», sa vitnet.
Når vitnet var ved funnstedet, observerte han to damer som kom gående mot den ytre sperringen, forteller han.
– «Jeg så at hun ene var bestemoren til Birgitte», sier han.
Han forteller at han avviste de, og at det var det.
– «Det er det jeg husker best. Jeg husker hundefolkene. Jeg ble spurt i avhør om det ble dekket med plast. Det husket jeg ikke», seier vitnet.
Han seier at han ikke rørte noe på åstedet, og at han husket at Birgitte hadde klær på overkroppen.
Vitnet blir spurt om han husker om legen hadde fysisk kontakt med Birgitte, og vitnet svarer at det ikke var grunn til å tro at det var liv.
Aktor viser fram ett bilde og spør om han kan beskrive hvordan han beveget seg.
– «Jeg mener vi gikk i den parsellen med sperrebånd. At vi gjekk inn i enden, og at avdøde lå der. Vi gikk inn der krimteknikerne sa vi skulle gå inn, og at det var den stien«, svarer vitnet.
Vitnet blir spurt om rollen sin, og han svarer at han ikke hadde så stor rolle der.
– «Jeg hadde vel en rolle med tanke på etterforskingen som skulle skje etterpå», sa vitnet.
Vitnet forklarer at han ikke har kjennskap til tiltalte i saka, men at han husker navnet. Aktoratet har ikke kunnet se at vitnet har hatt noe med tiltalte å gjøre i noe politiarbeid.
Vitnet blir spurt om han ikke gjorde beslag på bevis.
– «Kripos kom til stedet. Da tenkte jeg at det var ivaretatt etter datidens beste måte», forteller vitnet.
Vitnet sier at Kripos var påpasselige med beslagene, og at de ikke skulle røre det.
Forsvarer Kristensen stiller vitnet spørsmål om hvor han kom inn til indre åsted. Vitnet sier at han tror at han kom inn ved føttene til Birgitte, men at det kan ha vært ved hodet også. Han sier at det var benene hennes han så først, når han lukker øynene og tenker tilbake.
Kristensen trekker frem at vitnet først ble avhørt i saken i år, og spør om han skrev noen rapporter, eller annet som kan bekrefte det han husker i dag. Vitnet svarer at han kan ha skrevet noen notater fra rundspørringen, men at han ikke husker dette nå.
Han forteller at han kom til åstedet fordi han ble bedt om å komme. Vitnet forteller også at han opplevde at kriminalteknikerene var opptatt av dette med kontaminering. Han ser ikke noe problemer med at han var inne på funnstedet.
– «Det var en sti som ble brukt av alle som skulle inn», sa vitnet.
Retten heves, og tar nå pause til mandag.