Birgitte Tengs saken: Dag 8 Kritikk av politiet

Denne artikkelen er over to måneder gammel, og kan derfor inneholde utdatert informasjon.


Sist oppdatert fredag, 9 ,des, 2022 10:48 av Redaksjonen

Det er dag 8 i Birgitte Tengs Rettsaken og retten er satt. I dag begynner bonden som fant Birgitte drept lørdag 6. mai 1995 sin forklaring.
Aktor Nina Grande begynner sin utspørring av bonden som fant Birgitte Tengs. Han starter forklaringen med å fortelle at han er naboen til familien Tengs og at han har et nært forhold til familien. Vitnet forteller at han ikke kjenner tiltalte, men at han har utført en sprengingsjobb på tomten til 52-åringen en gang. Aktor spurte om bonden kan fortelle hva han husker fra da han fant Birgitte.
Vitnet fortalte at han startet dagen med dyrestell, og at han deretter kjører Gamle Sundsvegen. Det var en grind der som var åpen.

«Da jeg lukket grinden så jeg noe blod og at noe var slept. Jeg tenkte at noen hadde kjørt på en sau og prøvd å slepe den bort», forklarer vitnet.
Etter at bonden oppdaget blodsporene ved grinden, så han bena til Birgitte, forklarer vitnet. Han forklarer at han gikk tilbake til seg selv for å ringe til politiet.
«Jeg ble voldsomt oppskaket når jeg kom hjem og tenkte jeg burde sjekket skikkelig om hun var død. Jeg sa de måtte slå full alarm,» forklarer bonden.

Han sa at politiet måtte få på plass en sykebil.

«Men jeg satt på følelsen av at de trodde det var en tulleoppringing. Jeg følte det tok en evighet før de kom.»

Vitnet forklarer at det ikke kom en sjukebil, slik han hadde sagt at politiet måtte ta med.
Då politiet kom til funnstedet, ropte bonden at det var ett voksent menneske og spurte om de ville komme bort for å se, forklarte bonden i retten i dag.
«Du holdt på å kaste opp opp og vil ikke tro det. Det var jævlig tøft», sa vitnet.

Vitnet forklarte at han syns politiet jobbet tregt, og ba de om å få opp tempoet. Da spurte politiet om han har noe ubrukt plast, forklarte han.

I avhør fra 1995 har vitnet forklart at politiet spurte om han hadde noe ubrukt plast inne på låven, som de kunne bruke til å dekke til området.

«Det der med ubrukt plast. De politifolkene som var der og gjorde alle tabbene, om det var ubrukt plast veit jeg ikke», sier vitnet i retten i dag.

Bonden kan ikke huske om han selv hadde sagt at det var ubrukt plast.

«Den plasten jeg hentet, jeg har jo sett det igjen hundre ganger på TV. De fikk tak i ei ny presenning mens jeg var i avhør.»

Aktor blar gjennom noen gamle bilder fra politiet og media, som ble tatt av funnstedet i 1996. Hun blar seg frem til et luftfoto kvar det ligger hvit plast over store deler av veien og skogområdet der Birgitte Tengs ble funnet. Vitnet sier at den plasten på bildet er for liten til at det kan være plasten hans, som skal være ti meter bred.
Bonden sier at det ikke var hans idè å finne plast, og at han ikke tenkte på at det kunne forspille bevis.
«Jeg tenkte ikke mye på om plasten var ny eller ikke. Jeg grabba bare noe plast», forklarte vitnet.

Aktor seier at de forstår at han ikke har kunnskap om å sikre ett åsted.

«Du gjorde ditt beste. Det er vi takknemlige for.»
Bonden forteller at han var tett ved Birgitte når han fant henne på morgenen den 6. mai 1995.
«Jeg ville ikke tro det jeg så», sa han.

Vitnet forklarer at han tror han stod omtrent en meter fra henne, og at han ikke berørte henne.

Bonden mener han har sett ett bilde i Haugesunds avis som viser hvor plasten hans ble lagt, men han forteller at han ikke har klart å finne bildet. Vitnet beskriver hvor bildet var tatt fra og kva som vistes på bildet.
Aktor seier det er vanskelig å vite hvilket bilde bonden siktet til.

Forsvarer Kristensen finner frem et bilde fra Haugesunds avis, og viser det til vitnet. Vitnet seier at han ikke tror det er dette bildet heller.
Etter at Kristensen hadde lagt frem bildet fra Haugesunds avis, sier bonden at aktor hadde sagt det ikke var så farlig og at etterforskerne vet hvor plasten ble lagt.
«Vi har ikke tilgang til alle bildene fra media», sier aktor.

«Det er ikke meningen å være vrang», sier hun.

Dommer Arne Vikse spør om bonden kan beskrive hvor hans plast ble lagt. Vitnet svarer at plasten ble lagt på vegen og over gjerdet og oppover i terrenget. Han understreker igjen at plasten var ti meter bred.

Polititjenestemann nær liket

Aktor spør bonden om polititjenestemannen som hadde vært ved funnstedet natten før. Vitnet har tidligere forklart at han så denne politimannen være rundt liket til Birgitte, selv om han hadde blitt frarådet det av andre politimenn.

Bonden forteller at opplevelsen av politiets arbeid etter han hadde meldt om funnet av Birgitte Tengs, var dårlig. Vitnet forteller at politiet blant annet ikke noterte godt nok ned fra avhørene. Bonden sier han brukte mye energi på å korrigere det som ble notert, men mener det fremdeles er ting som ikke ble ordrett notert.
«Jeg tror jeg er en av de som husker mest av dette», sa bonden i retten.

Aktor sier det er synd at han har denne opplevelsen.

Han forteller at han fikk vite at politiet hadde vært ved funnstedet ved fire-tiden på natten. Bonden meiner leteområdet deres var veldig begrenset, og at politimennene skulle ha lett bedre. Vitnet mener det ble lyst ved fem-tiden.

Aktor spør om han er kritisk til politiet.

«Ikke bare jeg, men alle på Karmøy. Det er dobbelt tragisk. Det hadde vært mye bedre om de hadde stått fram og sagt at de gjorde en tabbe, de som var på stedet der. Man behøver ikke lommelykt når det er lyst.»

Aktor konstaterer at retten har fått med seg at bonden er veldig kritisk til politiets arbeid, og at det er protokollert.

Trafikk på Gamle Sundsveg.

Bonden reagerer på at det skal ha blitt sagt at det var tyvslakting i området. Aktor leser fra en avhørsprotokoll, der han skal ha snakket om tyvslakt selv.

– «Det er feil, jeg må ha ment at det var en sau som ble påkjørt. Jeg har ikke sagt at det var en sau som blei tjuvslaktet», sier bonden.

Videre sier han at det var en del trafikk på Gamle Sundsvegen, fordi det gikk trafikk til Kopervik.

«Når man har en veg som det, er det klart at noen ungdommer kjører litt rally der, men det var ikke noen voldsom trafikk på den vegen», forklarer vitnet.

Aktor viser til en samtale med bonden i april 1996, der bonden seier bonden at han ikke visste mye om trafikken på kvelds- og nattestid, men at han har hørt fra de som bor ved vegen at det var en del trafikk der og at det særlig var kjente som brukte han. Samtidig hadde han undret seg over hvor mange ukjente han kunne treffe. Bonden sa også at veien kunne bli brukt av personer som skulle til Slettevatnet, eller teste mopeder som «ikke tålte dagens lys».

«Jeg ser at jeg burde ha vært enda nøyere med kva jeg sa, fordi man lager til noe. Det var som en normal veg, at ungdommer kjørte litt der.»

Hjalp til med å dekke over blod

Forsvarer Kristensen går tilbake til dette med tildekking av funnområdet. Han leste opp fra avhøret bonden avla samme dag som funnet av Birgitte. Der kom det frem at politiet spurte om ubrukt plast som bonden kunne henta for å dekka området. Vitnet gjekk for å henta plasten.
I retten i dag sier bonden at han ikke husker hvem de to lensmannsbetjentene var.

Videre viser Kristensen til en utrykningsrapport fra en lensmannsbetjent, hvor det står at bonden hentet en plastrull. Lensmannsbetjenten skrev at han spurte om bonden ville se den avdøde, fordi han muligens visste hvem det var, noe bonden sa seg villig til. Betjenten dekket så til liket, og deretter hjalp bonden til med å strekke plasten over den første blodflekken, står det i rapporten.

«Jeg kan ikke huske at jeg hjalp til med det. Det skriver han, men det var ikke tilfelle, det», sa vitnet i retten.

Kristensen viser til avhøret med bonden 6. mai 1995. I avhøret sa vitnet, etter å ha sett på den døde, hjalp lensmannsbetjenten med å dekke over den døde med plast, og sporene på vegbanen.

«Det kan jeg ikke forstå. Det var ikke noe plast der da.»

Kristensen sier at han bare viser til avhørene. Bonden gjentar at han ikke kan huske at han dekket til Birgitte med plast. Bonden forteller at han føler han husker mye, og mener at politiet må ha skrevet noe annet enn det han seier.

Kristensen påpeker at bonden i avhør har sagt at tyvslakt ikke var noe stort problem. Forsvareren spør hvordan bonden reagerte på måten funnstedet ble håndtert.

«Nå har vi fått masse opplysninger om hvordan det skal gjøres, men jeg trodde at om det var oppholdsvær skulle man ikke dekke til med plast min ikke visste med 100 prosent sikker på at var ren. Og den plasten jeg fant på låven kan jeg ikke garantere for at var ren,» sa vitnet.

Kristensen gjentar fra et nytt avhør, hvor bonden sier at han i ettertid har reagert på hvordan han selv og politiet tråkket rundt på åstedet, og at de kan ha ødelagt flere spor. Bonden forteller at han reagerer på at polititjenestemennene skal ha gått bort til åstedet og «rotet rundt der».

Første Politi på åstedet, i vitneboksen.

Den av lensmannsbetjentene som kom først til funnstedet, etter at bonden meldte fra om funnet av Birgitte er nå i vitneboksen.

Den daværende lensmannsbetjenten forteller at han og en annen betjent møter melderen ved Sundsvegen. Bonden tar de med opp til Gamle Sundsveg. Vitnet forteller at bonden hadde en traktor, men at de sa de kunne gå.

Vitnet forteller at de så de første blodsporene ved en bakketopp på Gamle Sundsvegen. Videre er det blodspor på både venstre og høyre side av vegen, forklarte vitnet.

«Så går sporet over grusvegen, så viser bonden videre til en grind. Det er spor på grinden, og spor i terrenget mot ett kratt. Der ligget liket,» sa vitnet.

Vitnet forklarte at de to lensmannsbetjentene tenkte på sporsikring med en gang, og at de lagde en ny inngang øst for liket.

Vitnet får spørsmål om hva sikringen består i, og vitnet svarer at de satte opp sperrebånd mot vest. Vitnet husker også at de brukte en bil som sperre i retning Kopervik. Han forteller at han trur de brukte et sperrebånd før bilen.

«Det blir en form for både indre og ytre sperring. Det var vi påpasselige med.»

Deretter ble vitnet igjen på stedet mens den andre varsla.

Den tidligere lensmannsbetjenten forteller at bonden i telefonen sa at han visste hvem den avdøde var.

Bekreftet at det var Birgitte.

Derfor tenkte betjenten at bonden kunne bli med å se på liket, for å hjelpe til med identifiseringen. Vitnet forteller at bonden ikke var i tvil om at det var Birgitte Tengs, og at dette ble meldt inn.

Vitnet forklarer at han spurte bonden om plast, og at de brukte denne plasten til å dekke blodspor. Vitnet husker ikke hvor bonden fikk plasten fra.

Så forteller vitnet at han husker at han dekket til Birgitte.

Den tidligere lensmannsbetjenten forteller at en lokal politimann kom bort til stedet etterhvert. Vitnet vet ikke hvorfor denne politimannen kom, men han fikk også se Birgitte. Vitnet forklarer at den lokale politimannen var mer usikker på om det var Birgitte.

Vitnet forklarer at de heile tiden brukte den samme inngangen de hadde lagd tidligere. Bonden var også med på å dekke over Birgitte, sa vitnet.

Vitnet forteller så at den andre lensmannsbetjenten kom tilbake til stedet med ny plast, og at han var med på å dekke til området.

Han forteller hvilke områder de dekket med plast, og at han husker at de la plasten med litt helling, slik at vann kunne renne av.

Vitnet forteller at en ny lensmannsbetjent kom til stedet, og ble sendt opp i terrenget. Vitnet forklarer at politiet etablerte vakthold ved funnstedet.

Etter at bonden hadde sett blodflekkene, kjørte han traktor, forklarer den tidligere lensmannsbetjenten. Vitnet forteller at bonden hadde kjørt frem og tilbake med traktoren på veien, før han gikk til fots sammen med lensmannbetjentene opp til funnstedet.

Vitnet forteller at de la noen steiner over plasten, og legger til at de tok steinene fra den andre siden av Sundsvegen.

«Vi var bevisste på hvor vi  fant de», sa vitnet.

Vitnet forklarer at flere politifolk kom til funnstedet etter hvert. Han nevner to til tre personer som kom og fikk en orientering.

Vitnet var der frem til rundt klokka 14.00. Deretter kjørte han tilbake til lensmannskontoret og skrev en rapport.

Ett grusomt syn

Vitnet forteller at ingen av lensmannsbetjentene tar på Birgitte Tengs når de ankommer stedet. Han forteller at det var tydelig at hun var død.

«Vi så at dette var en ung jente med knusningsskader. Det er et syn du aldri glemmer. Trusen var trukket ned til anklene», forklarte vitnet i retten.

Vitnet forteller at de ser at dette er full alarm.

«Vi hadde en rolig start, når du får en sånn melding er alle bryterne på. Du tenker sak, du tenker spor. Men ja, vi beveget oss inn, og så blir vi stående og se på», forklarer vitnet.

Han forteller at det lå en stein ved busken som angivelig var brukt.

Vitnet får flere spørsmål om plasten som ble brukt til å dekke til funnstedet. Han klarer ikke å beskrive plasten som bonden kom med, fordi han ikke husker det.

Aktor spør om han husker om de tok bilder av plasten, i og med at det kom plast senere. Vitnet svarer at han ikke husker, men at han vet at de brukte plasten til bonden. Vitnet mener de brukte plasten til bonden, til å dekke Birgitte.

Vitnet tror ikke han ville brukt plasten om den så brukt ut, men han husker ikke om den var ny.

Aktor spør om han husker om bonden hjalp til med å dekke området med plast. Vitnet svarer at han hjalp han litt der, og at han var borte og så på Birgitte.

Vitnet tror han hadde lagt plast over Birgitte før den lokale politimannen kom til området. Han sier at plasten da må ha blitt tatt av for at politimannen skulle kunne undersøke om han kjente igjen Birgitte.

Aktor viser frem et bilde av funnstedet som ble tatt lørdag 6. mai 1995. Hun spør om han klarer å huske når denne plasten ble lagt ut, men vitnet sier han er usikker.

«Det kan være plast som kom i ettertid,» sier han.

Aktor viser så et nytt bilde av funnstedet, som mest sannsynlig er tatt etter at vitnet har forlatt stedet. Hun spør om man kan gå gjennom sperringene.

«Jeg ser inngangen som vi lager. Det er de sperrebåndene.»

Aktor spør om indre og ytre sperringer, og vitnet forklarer hvor disse er. Videre spør aktor om hvor de satte politibilen, og vitnet forklarer hvor dette var, ved hjelp av ett bilde som blir vist frem i retten.

Aktor drar fram at vitnet har beskrevet at de var opptatt av sporsikring, og spør om han kan fortelle mer om åsteds-disiplinen.

«Jeg blir ansvarlig for åstedet. Vi er ikke åstedgranskere, men har allmenn kunnskap. Du tenker åsted, du tenker spor. Derfor blir den nye inngangen lagd. Man blir veldig obs på det», forklarer vitnet.

«Klarer du å huske om dere benyttet beskyttelsesutstyr?» spurte aktor.

«Vi var i uniform. Det er vanleg uniformsbukse og vi hadde enten feltskjorte eller blåskjorte. Og så hadde vi den gode, gamle skinnjakka», svarte vitnet.

«Hansker?» spør aktor.

«Jeg kan ikke huske at vi hadde hansker», svarte vitnet.

Vitnet får deretter spørsmål om sin kjennskap til den tiltalte 52-åringen. Vitnet forklarer at han visste hvem han var, men at tiltalte hørte til under til Skudnes lensmannskontor.
Vitnet jobbet på Avaldsnes lensmannskontor. Retten har ikke funnet ut om vitnet var involvert i noen oppdrag som kunne knyttes til tiltalte, og vitnet kan heller ikke huske å ha vært på oppdrag knyttet opp mot den tiltalte.

 

Forsvarer Kristensen stiller vitnet spørsmål. Kristensen spør om lensmannsbetjentene hadde på seg uniform når de kom til funnstedet. Vitnet svarer at han mener at de hadde det.

«Hansker hadde de ikke?» spurte Kristensen.

«Vi har skinnhansker, men om vi brukte de, jeg tror ikke det», svarer vitnet.

Videre spør Kristensen om vitnet hadde på seg noe på hodet. Vitnet svarte nei til dette.

Forsvarer Kristensen spurte om vitnet hadde erfaring med drapsåsted fra før, noe vitnet svarte nei til. Vitnet forklarer at tanken med plasten var å få gjort noe.

«Dere hadde ikke beskyttelsesutstyr. Dere måtte ta i plasten?» spør Kristensen.

«Ja», svarer vitnet.

Vitnet svarer videre på spørsmål fra dommeren om plasten de brukte for å dekka funnstedet.

«Du visste ikke hvor ren plasten var, og måtte ta i han med hendene og legge den over henne?» spør dommaren.

«Ja», svarer vitnet.

Kristiansen spør videre om det var smart å la den lokale politimannen se Birgitte etter at de hadde dekket til området med plast.

«Nei, man blir jo etterpåklok. Men jeg valgte å gjøre det. Han hadde lokalkunnskap», svarer vitnet.

Kristiansen spør om de tenkte på kontaminering og om det var ett ord de kjente til.

«Nei, det var på å sikre og dekke», svarte vitnet og la til at «de tenkte såpass at når den lokale politimannen og bonden fikk se Birgitte, så var de ikke borti henne.»

Kristiansen sier at bonden fortalte at den lokale politimannen var borte og tok på en veske, og spør om vitnet kan huske dette. Han svarer at han ikke kan huske det. Videre svarer vitnet på flere spørsmål om plasten fra dommeren. Vitnet sier at tanken med å dekke til var også å være føre var, med tanke på om det kunne bli dårlig vær.

Lunsjpause

Retten settes etter pausen, og temaet blir Birgittes fetter.

Aktor spør lensmannsbetjenten om avhøret av fetteren til Birgitte. Aktor sier at sånn hun har forstått det, så kjørte vitnet fetteren frem og tilbake til fengsel og avhør. Vitnet bekrefter dette. Han hadde ikke noe med avhørene å gjøre. Dette hadde Kripos ansvar for, kommer det frem i retten.

Politibetjenten som avhørte fetteren på 1990-talet har gått bort, men vitnet var bisitter under avhørene og førte protokoll eller logg over disse. Aktor leste opp fra den håndskrevne loggen. I loggen kommer det frem at politiet presset fetteren til å tilstå noe han ikke hadde gjort. Fetteren er frikjent for drapet på Birgitte Tengs.

Loggen fra avhøret 12. februar og 13. februar 1997 blir lest opp i retten. Den 17. februar 1997 kommer det frem at avhøreren bevisst brukte navnet «Birgitte» i avhøret med fetteren. «Du trur det jeg har gjort det, du», sa fettaren og avhøreren svarte ja. Forsvareren til fetteren, Sjødin, hadde forsøkt å vise fettaren en fotomappe fra saken, men fetteren ville ikke se bildene, står det i loggen.

Fetteren ble informert om at han og bare han kunne forklare seg om tida «som manglet», står det i loggen. Videre i avhørsloggen kommer det frem at politiet er klare på at fetteren må fortelle sannheten, og at de ikke godtok at han sa han ikke husket noe. I loggen er det tydelig at han var bekymret for at folk hadde forhåndsdømt han.

Fettaren tilsto drapet på en lapp den 20. februar 1997. Forsvarer Sjødin godtok ikke dette, og sier det må bli tatt i ett avhør.

Dagen etter starta fetteren på forklaringen sin, etter at politiet ber han fremstille en slags film om Birgitte. Det er fremdeles tomrom, men dette er det mest interessante som har skjedd til nå, skriver politiet i loggen. Det kommer frem i loggen at politiet vil fortsette avhøret med den samme metoden. Fetteren begynner å gråte når han får beskjed om at han er personen i fortellingene hans. I forklaringa er drapsmannen omtalt som en tredjeperson.

Fetteren sa seg villig til å gå inn på åstedet. Fetteren sa at Birgitte hadde slått seg på en stein, men politiet ville ha fram sanninga, kommer det frem i loggen.

Fetteren har mareritt hvor Birgitte kommer frem som et spøkelse, står det i loggen. Politiet fortalte han at det bare kom til å bli verre, og at han ville bli dømt hardere om han ikke fortalte. Sjødin meiner fetteren er fortvilt og at han trenger en psykiater. Fetteren trekker frem at han kan ha vært beruset eller blitt dopet med esctasy.

Aktor trekker frem et avhør fra 21. februar 1997, hvor klokken har passert 22. Klokken 22.55 er fetteren i samtale med politiet på gangen. Politiet er glade for at han har valgt denne linja. Sjødin, som hadde bedt fetteren ikke erkjenne straffskyld, blir informert om utviklinga i avhørene.
Aktor fortsetter å lese fra avhørsloggen.

I loggen kommer det frem at fetteren ikke husker første kontakt med Birgitte. Han begynner å lure på om han har tilstått noe han ikke har gjort, står det i loggen.

«Varslet du om dette?» spurte aktor.

«Det mener jeg at jeg har gjort», svarte vitnet.

I august 1997 begynte nye avhør med fettaren, og tilståelsen ble trukket tilbake. Fettaren holdt fast ved sin første forklaring. Dagen etter svarte fetteren at han var usikker på om han erkjente straffskyld.

Aktor gjør seg ferdig med opplesingen av avhørsloggen, og spør om vitnet har noe mer å legge til.

«Nei, det står det som står. Så hadde jeg den rollen jeg hadde», svarte vitnet.

Forsvarerne har ikke spørsmål til vitnet, og han er dermed ferdig med sin forklaring.

En ansatt ved Haugesund politikammer på 90-talet sitter nå i vitneboksen. Dette vitnet var på åstedet lørdag den 6. mai 1995. Vitnet forteller at han kom til funnstedet rundt lunsjtid. Han mener han var kledd i sivilt, og kjørte med sin private bil. Han seier han var godt kjent i området.

Vitnet forteller at han raskt ble kontaktet av kriminalteknikere, og fikk klare instruksjoner på stedet for å ikke forurense. Han seier det var viktig å bruke en felles sti, og han gjekk sammen med legen inn til den indre delen av åstedet. Legen sa det var ett aggresjonsdrap.

Vitnet gikk videre til naboene. Først gikk han til noen som ikke var hjemme, og deretter fikk han kontakt med en dame.

«Jeg sa det var funnet en person som var omkommet, så lurte jeg på om hun hadde kjennskap til noen som pleide å gå der. Hun sa at Birgitte pleide å gå der», forklarte vitnet.

Naboen fortalte at Birgitte var innom dagen før, og beskrev kva hun hadde på seg og at hun hadde ei veske, forklarte vitnet. Etterpå gikk han tilbake.

«Jeg så at det som lå der, var det som naboen hadde beskrevet», sa vitnet.

Når vitnet var ved funnstedet, observerte han to damer som kom gående mot den ytre sperringen, forteller han.

«Jeg så at hun ene var bestemoren til Birgitte», sier han.

Han forteller at han avviste de, og at det var det.

«Det er det jeg husker best. Jeg husker hundefolkene. Jeg ble spurt i avhør om det ble dekket med plast. Det husket jeg ikke», seier vitnet.

Han seier at han ikke rørte noe på åstedet, og at han husket at Birgitte hadde klær på overkroppen.

Vitnet blir spurt om han husker om legen hadde fysisk kontakt med Birgitte, og vitnet svarer at det ikke var grunn til å tro at det var liv.

Aktor viser fram ett bilde og spør om han kan beskrive hvordan han beveget seg.

– «Jeg mener vi gikk i den parsellen med sperrebånd. At vi gjekk inn i enden, og at avdøde lå der. Vi gikk inn der krimteknikerne sa vi skulle gå inn, og at det var den stien«, svarer vitnet.

Vitnet blir spurt om rollen sin, og han svarer at han ikke hadde så stor rolle der.

«Jeg hadde vel en rolle med tanke på etterforskingen som skulle skje etterpå», sa vitnet.

Vitnet forklarer at han ikke har kjennskap til tiltalte i saka, men at han husker navnet. Aktoratet har ikke kunnet se at vitnet har hatt noe med tiltalte å gjøre i noe politiarbeid.

Vitnet blir spurt om han ikke gjorde beslag på bevis.

«Kripos kom til stedet. Da tenkte jeg at det var ivaretatt etter datidens beste måte», forteller vitnet.

Vitnet sier at Kripos var påpasselige med beslagene, og at de ikke skulle røre det.

Forsvarer Kristensen stiller vitnet spørsmål om hvor han kom inn til indre åsted. Vitnet sier at han tror at han kom inn ved føttene til Birgitte, men at det kan ha vært ved hodet også. Han sier at det var benene hennes han så først, når han lukker øynene og tenker tilbake.

Kristensen trekker frem at vitnet først ble avhørt i saken i år, og spør om han skrev noen rapporter, eller annet som kan bekrefte det han husker i dag. Vitnet svarer at han kan ha skrevet noen notater fra rundspørringen, men at han ikke husker dette nå.

Han forteller at han kom til åstedet fordi han ble bedt om å komme. Vitnet forteller også at han opplevde at kriminalteknikerene var opptatt av dette med kontaminering. Han ser ikke noe problemer med at han var inne på funnstedet.

«Det var en sti som ble brukt av alle som skulle inn», sa vitnet.

Retten heves, og tar nå pause til mandag.

 


DETTE ER
BIRGITTE TENGS-SAKEN

Likte du artikkelen? Støtt oss gjerne på Patreon!
Become a patron at Patreon!

De siste sakene fra ROGALAND

  • Tradisjonen tro, holdt Hans Majestet Kong Harald sin årlige nyttårstale. Dersom du gikk glipp av den, kan du se den her: Her er talen skriftlig: Usynlege hender leier oss, skriver Jon Fosse, vår egen nobelprisvinner i litteratur, i et av diktene sine. Disse usynlige hendene kan være så mye forskjellig: Kjærlighet, vennskap, en gudstro, vilje, håp. Vi trenger alle noen usynlige hender. Og mange av oss trenger dem litt ekstra nå. Både her hjemme og i verden rundt oss. I kveld vil jeg oppfordre til å tenne lys. Et lys for alle som lider i kriger og konflikter. Et lys for mennesker vi savner. Og et lys for håp. Håp om at en bedre verden, der vi alle kan leve i frihet og fred med hverandre, må være mulig. Håp om at det som er vanskelig i livene våre må bli litt lettere å leve med. For meg ligger det et trassig håp i dette ene ordet: Vi. Vi er et lite, men romslig og vakkert ord. For vi, det favner oss alle. Det er det motsatte av oss og dem. Det motsatte av å sette hverandre i bås. Sammen bidrar vi til å skape et godt miljø på skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet vårt. Sammen har vi blitt enige om at i Norge skal vi ta vare på hverandre, sånn at vi alle har mulighet både til å gi og å ta imot i løpet av livet. Sammen skaper vi forståelse for rett og galt så vi kan oppføre oss ordentlig mot hverandre og ta vare på tilliten mellom oss. For å få til dette fellesskapet på ekte trenger vi Å lytte Å snakke sant om virkeligheten Å være tålmodig. Jeg har stor tro på det å lytte. Å lytte gir håp om et fellesskap med plass til alle. For det kan skje noe litt magisk når vi faktisk lytter til hverandre. Vi blir sett. Vi blir tatt på alvor. Vi retter oss i ryggen. Det er nesten for enkelt og godt til å være sant! Og det er noe vi alle kan få til. Det bekymrer meg at en del unge, men også eldre i Norge i dag ikke føler seg sett, forstått og regnet med. Jeg er redd det vil skape sinne og frustrasjon som kan skade fellesskapet vårt. Til hver og én av dere vil jeg si: Jeg vet ikke hvordan det er å være deg. Men jeg vil veldig gjerne forstå. Hold fast ved at du er et helt menneske på godt og vondt, som alle andre – spesielt når andre glemmer å minne deg på det. Ta imot hjelp når du trenger det. Og vær til hjelp for andre når du kan. Jeg håper du kjenner at usynlige hender leier deg. Kanskje ikke alltid. Men at du har noe eller noen som gir deg styrke og håp. Husk at du har en stemme. Bruk den når du klarer! Å lytte henger sammen med det å snakke sant om det som har skjedd, og erkjenne hverandres virkelighet. Det var også en forutsetning for Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, som ble lagt frem i sommer. Der ble rystende historier fortalt om uretten som er begått mot samer, kvener og skogfinner gjennom den brutale fornorskningspolitikken – som pågikk fra rundt 1850 til langt opp mot vår tid. Mennesker ble fratatt språket sitt, kulturen sin, selvtilliten og identiteten sin. For noen gikk det på livet løs. Og alt dette ble gjort i nasjonsbyggingens tegn – i et Norge som den gang selv trengte å bygge selvtillit som nasjon etter 400 år med dansk styre. Fornorskningen ble et tap for oss alle. Et tap av en kulturell rikdom som hørte – ja hører hjemme – i vårt eget land. Å se med åpne øyne på hva som faktisk har skjedd er avgjørende for forsoningsarbeidet som nå må følge i kjølvannet av den viktige rapporten. Dette gjelder også for andre forhold i livet – og i konflikter i verden rundt oss. Vi må erkjenne hva som har skjedd, hva som ikke kan gjøres om. Og hva vi har å bygge videre på sammen – tross alt. Å lytte, og å snakke ærlig tror jeg altså er avgjørende for et fellesskap. Og så trenger vi den vanskelige tålmodigheten. Jeg har levd lenge nok til å ha erfart at ting tar tid. Både i samfunnet, mellom mennesker, og i oss selv. Veldig mye av varig verdi har ingen kvikkfiks. Det har tatt oss generasjoner å bygge det samfunnet vi i dag kjenner som vårt, som vi er stolte av, og føler oss hjemme i. Et fundament i samfunnsbyggingen handler om hvor rustet vi er som folk og nasjon til å møte farer og trusler. Både indre og ytre. Vårt viktigste vern er et robust og utholdende folk som tåler en trøkk. Vi kan ikke ta fred og frihet, ressurser og fellesgoder for gitt. Vi må stå vakt! Norges beredskap er, når det kommer til stykket, summen av den enkeltes motstandskraft. Denne positive kraften bygger vi på hele tiden gjennom gode felleskap. Gjennom sterke lokalsamfunn. Gjennom å stille opp for hverandre, i troen på at det finnes et felles beste. Det gir meg stort håp, for dette er noe vi alle kan være med på. Både med usynlige og virksomme hender. Men så er det områder der det siste vi trenger er mer tålmodighet. Mange unge skriver til meg og uttrykker bekymring for at det ikke gjøres nok for å ta vare på naturen og jorda vår. Unge er i ferd med å gi opp voksne som ikke tar kraftige nok grep, og ikke fort nok. Jeg deler de unges bekymring, og deres utålmodighet. Håpet er at de nye målene verdens ledere har satt må bli fulgt av handling. Vi trenger nå alles utålmodighet før tiden renner ut for oss. Dette kan jeg ikke uttrykke sterkt nok. Kjære alle sammen, Når det er kaldt og mørkt, er det viktig å huske på all varmen, styrken og den gode viljen som vi mennesker deler med hverandre i det daglige. Det naturlige for oss er å LES MER

  • Stormen treffer Vestlandet i kveld, og har allerede fått navnet «Gerrit» i Storbritannia. For Jæren, Dalane, Ryfylke, Hardanger og de indre delene av Sunnhordland, er det oransje farevarsel. I dette området er det ventet vindkast på 33–42 m/s, noe som tilsvarer 118-151 km/t. For resten av Rogaland og store deler av Vestland gjelder det gult farevarsel og vindkast på over 30 m/s. Broer kan bli stengt og ferjer kan bli innstilt. Bygninger og tak kan bli skadet. Trær som faller ned kan ta strømmen, og mister du strømmen så kan det ta lang tid før du får den igjen. Spesielt hvis du bor litt avsides. Pia var en «bris» Stormen «Pia» påvirket mest kysten, mens denne stormen treffer mer innlandet. Det er to forskjellige stormer. De som bor i Ryfylke vil føle at «Pia» bare var en liten bris. Ved Gullingen værstasjon i Suldal er det ventet vindkast på opp mot 47 m/s, snø og minusgrader. 47 m/s tilsvarer nesten 170 km/t.  

  • Uværssenteret Pia har truffet Danmark med vindstyrker opp i orkan. Pia skaper også problemer i Norge Politiet ber folk være forsiktige i de sterke vindkastene. Tak har løsnet, trær har veltet, og samme skjebne gjelder også flere strømstolper. Vinden i sør og sørvest vil øke utover kvelden, og holde seg sterk ut over natten. Det er først på fredag formiddag at vinden vil avta. I områdene rundt Farsund og Flekkefjord kan vindkastene bli mellom 33 og 45 meter i sekundet ute ved kysten, i følge Meteorologisk institutt.

INNENRIKS

  • I dag, den 21. februar, fyller Hans Majestet Kong Harald 87 år. Vi ønsker Kongen vår til lykke med dagen! Harald V (født 1937) er Norges konge, sønn av kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Han etterfulgte sin far den 17. januar 1991 og ble da den første norske konge født i Norge på 567 år (den forrige var Olav Håkonsson, som ble konge i 1380). Den norske kongefamilien tilhører det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg. Da prins Harald ble født 21. februar 1937 på Skaugum i Asker, var dette altså den første norske prinsefødsel i landet på 567 år. Sine første tre leveår tilbrakte prins Harald på Skaugum. Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, flyktet kongefamilien, Stortinget og regjeringen fra Oslo med tog. På Elverum ble prinsen skilt fra sin far, kronprins Olav, da han sammen med sin mor, kronprinsesse Märtha, og sine to eldre søstre, prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid, ble evakuert til Sverige. Kongen og regjeringen i London bestemte at kronprinsfamilien skulle evakueres videre med skip til endelig sikkerhet i USA, hvor de resten av krigen bodde i Pooks Hill i Maryland, like utenfor Washington, D.C. Kronprins Da Kong Haakon VII døde 21. september 1957, ble prins Harald kronprins. Som kronprins møtte han nå i statsråd, og fungerte allerede i 1958 som regent i kong Olav Vs fravær. Kong Harald har markert seg i en rekke nasjonale og internasjonale seilerkonkurranser. Mens han var kronprins representerte han Norge under De olympiske leker tre ganger; i 1964, 1968 og 1972. Kong Harald V Kronprins Harald ble kronprinsregent som følge av kong Olav Vs sykdom den 31. mai 1990. Da kongen døde 17. januar 1991, besteg han tronen som kong Harald V. Den nye kongen videreførte sin far og farfars valgspråk «Alt for Norge». Kong Harald ble sammen med dronning Sonja signet i Nidaros domkirke søndag den 23. juni 1991, og fulgte dermed en praksis som ble innført av kong Olav V i 1958, og som er unik for Norge blant de vesteuropeiske monarkier.

  • Selskapet ble startet av seks flyentusiaster i 1934. En av dem var Viggo Widerøe. De øvrige var hans bror Arild, John Strandrud, Helge Skappel, Halvor Bjørnebye og Leiv Brun. Ved oppstarten holdt selskapet til på Ingierstrand utenfor Oslo. I vinterhalvåret hadde selskapet base på Bogstadvannet, nordvest i Oslo. I de aller første årene var virksomheten knyttet til taxi-, ambulanse-, skole- og fotoflyvning. Det første flyet til selskapet var et Waco sjøfly. Flyet ble levert grønnlakkert fra fabrikken, og denne fargen har siden vært selskapets hovedfarge. Widerøe opererte sin første ruteflyvning sommeren 1934 Oslo–Kristiansand–Stavanger–Haugesund med den nye Waco. Til denne ruten fikk selskapet statsstøtte på 5 000 kroner. Konsesjonen ble ikke forlenget påfølgende år da Det Norske Luftfartselskap (DNL) ble dannet. I 1954 fikk selskapet en kontrakt på å utføre ruteflygninger med sjøfly for SAS i Nord-Norge. Disse flygningene ble utført med enmotors DHC-3 Otter-fly. Sommeren 1968 var selskapet med på starte flygninger på det nye regionale flyplassnettet, bedre kjent som kortbanenettet som ble etablert først på Helgeland og senere også i Lofoten, Vesterålen, i Nord-Troms og Finnmark og på Vestlandet. Disse flygningene ble utført med Twin Otter og etter hvert også Dash 7 fly. Disse flyene var spesialbygd for å ta av fra svært korte rullebaner. I løpet av 1990-tallet ble disse to flytypene byttet ut med Dash 8 turbopropfly. Widerøes rutenett er Norges mest omfattende med over 40 destinasjoner. Rutenettet er konsentrert rundt kortere flyvninger til og fra lokale og regionale lufthavner langs kysten fra Oslo til Kirkenes. Selskapet flyr også lengre direkteruter innenlands, som Bergen-Tromsø og Bergen-Bodø med selskapets største fly. I tillegg til dette flyr Widerøe en del utenriksruter mellom Norge og Storbritannia, Sverige, Danmark, Færøyene og Spania. Flere av rutene flys også som codeshare med SAS, KLM og Air France. Vi gratulerer 90-åringen med dagen!

  • I dag tirsdag 6. februar er det samenes nasjonaldag og vi gratulerer hele Sápmi med dagen! Det samiske flagget ble i 2003 i Norge offisielt anerkjent gjennom endringer i Sameloven og Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Stortinget bemyndiget samtidig Sametinget til å vedta forskrifter for bruk av flagget, noe Sametinget gjorde 27. mai 2004. Flagget har offisiell status, men det er ikke et nasjonalflagg og flagging med det samiske flagget i Norge må ikke føre til at det reises tvil om hvilket flagg som folkerettslig og statsrettslig representerer kongeriket Norge. Hva skjer i dag? Vi har plukket ut noen av stedene det skjer ting i dag.  Bodø Hvor: Stormen bibliotek, Tekno Arena, Energihuset, Rønvikleira, rådhuset, Beddingen kulturhus, Fram kino, Saltfjell Sámi Adventure, Bodø domkirke, Márkomeannubar, Nord universitet Når: Fra kl. 11.30 og utover Hva skjer: Kulturelle innslag, fortellerstund, filmvisning, gudstjenester, kino, konserter Bergen Hvor: Domkirken i Bergen, Permanenten, Laksevåg bibliotek, Det Akademiske kvarter, Bergen kino Når: Fra kl., 16 og utover Hva skjer: Gudstjeneste, panelsamtale, førpremiere av «Tundraens voktere – Eallogierdu» Tromsø Hvor: Radisson Blu, Rødbanken, UNN, Perspektivet, Aurora kino, Tvibit, Tromsø domkirke, Lakselvbukt grendehus, Prelaten, Universitetet i Tromsø, Tromsø Kino Når: Fra kl. 8 og utover Hva skjer: Frokost, smaksprøver med samisk kokk, taler, kino, kulturelle innslag, duodjikurs, gudstjeneste og konserter, førpremiere av «Tundraens voktere – Eallogierdu» Oslo Hvor: Rådhuset, Colosseum kino, Rockefeller, Deichmann Når: Fra kl. 11 Hva skjer: Kulturelle innslag, taler, mat og kake, festpremiere, konsert

  • Lillebjørn Nilsen er død, 73 år gammel. Lillebjørn sovnet stille inn lørdag kveld med sine nærmeste rundt seg, skriver plateselskapet Grappa i en pressemelding. Han vil bli husket som en av de mest inflytelsesrike og viktigste visesangerne i Norge. Lillebjørn, eller Bjørn Falk Nilsen som han egentlig heter, ble født 21. desember 1950 i Oslo. Han var sentral i norsk visesang og musikkliv fra 1960-årene og frem til sin død. Lang og kreativ karriere: The Young Norwegians Lillebjørn Nilsen spilte fra 1966 i duoen The Young Norwegians, som besto av ham selv og Bjørn Morisse. Ettersom Bjørn Morisse var den høyeste av de to, fikk han kallenavnet Store-Bjørn, mens Bjørn Nilsen ble kalt Lille-Bjørn. I 1967 begynte Lillebjørn Nilsen på musikklinjen på Hartvig Nissens skole i Oslo. Her traff han Steinar Ofsdal, som ble med i The Young Norwegians. De ga ut noen singler på Troll Records, etterfulgt av albumene Things on our mind og Music. The Young Norwegians ble oppløst i 1968. Filmen Himmel og helvete Lillebjørn Nilsen og Sigrid Huun spilte hovedrollene i Victor Borg og Øyvind Vennerøds propagandafilm Himmel og helvete (1969), som handler om ungdommer som ruser seg og utforsker «virkningene» av rusmidlene cannabis og LSD. 1970-årene Gjennombruddet kom i 1973 da han blant annet ga ut albumet Portrett med med sine egne tekster og melodier. Sist i 1970-årene deltok han i gruppa Ballade! sammen med Lars Klevstrand, Åse Kleveland og Birgitte Grimstad. Han turnerte også ofte med Steinar Ofsdal. Samarbeidet med Hot Club de Norvège og Jon Larsen startet i 1982 med «Tanta til Beate». Gitarkameratene Lillebjørn Nilsen dannet i 1988 gruppa Gitarkameratene sammen med Jan Eggum, Halvdan Sivertsen og Øystein Sunde. Samarbeidet tok slutt i 1994 etter to plateutgivelser og omfattende turneer. Det ble gjenopptatt i 2010. Gitarbok Han er forfatter av Lillebjørns Gitarbok, som siden 1973 er utkommet i et samlet opplag på 200 000 eksemplarer – det høyeste opplag for noen musikkpedagogisk lærebok eller visebok i Norge noensinne. Solokarrieren siden 1993 Etter albumet Nære Nilsen (1993) har Lillebjørn Nilsen ikke utgitt eller fremført nye sanger, med unntak av bidrag på hyllestalbum. F.eks til  Vidar Sandbeck, hvor han medvirker både alene og sammen med Gitarkameratene og på ett hyllestalbum til Erik Bye hvor han sang visen Anna Lovinda. Lillebjørn Nilsens holdt årlige sommerkonserter på Rockefeller i Oslo. I 2010-årene har han flere ganger hatt med seg datteren, Siri Nilsen, på scenen på disse konsertene. Siri Nilsen spiller ukulele og synger. I 2017 var Tove Kampestuen Heyerdahl oppvarmingsartist på sommerkonserten, men underveis dukket også Kari Svendsen opp på scenen og fremførte noen av Nilsens sanger. Lillebjørn Nilsen deltok på Minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012 som var en konsert for ettårsmarkeringen for terrorangrepene i Norge 2011. Han fremførte God Natt Oslo og Barn av regnbuen. Lillebjørn Nilsen er blant annet kjent for låter som «Barn av regnbuen», «Far har fortalt», Django Reinhardt-hyllesten «Tanta til Beate, sammen med Hot Club de Norvège som som ga Spellemannprisen 1982, «Se alltid lyst på livet», «Stilleste gutt på sovesal 1» og «Alexander Kiellands plass». Til sammen fikk Lillebjørn Nilsen seks Spellemannpriser, enten som soloartist eller sammen med andre, inkludert hedersprisen han mottok i 2023. I 2013 ble han innlemmet i Rockheim Hall of Fame. I tillegg har han mottatt en rekke andre hederspriser, kulturpriser, og ble i 2022 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Lillebjørn sovnet stille inn lørdag kveld, 73 år gammel. med sine nærmeste rundt seg, skriver plateselskapet Grappa i en pressemelding

  • Politiet har rykket ut til en alvorlig voldshendelse på en adresse i Grue kommune i Innlandet. Det var Dagbladet som først meldte om at flere politipatruljer hadde rykket ut til stedet. Stedet er sperret av. «Det har vært en alvorlig voldshendelse på en adresse i Grue kommune. Politiet er på stedet, og det er sperret av. Det vil snart komme en pressemelding fra politiet om hendelsen» Operasjonsleder Hågen Løvseth til Dagbladet. I pressemeldingen som etterhvert kom melder Politiet: «Fredag i 12.45-tiden meldte en antatt gjerningsperson seg på Kongsvinger politistasjon. På bakgrunn av siktedes egne opplysninger til politiet, rykket de ut til en privat adresse i Grue. Der fant de en hardt skadet kvinne, som ble fraktet til Kongsvinger sykehus. Kvinnen døde senere av de påførte skadene»  Gjerningsmannen skal ha haiket til Kongsvinger Mannen ble pågrepet i det han meldte seg og ble først siktet for forsøk på drap. Politiet skriver at de rykket ut til en privat adresse på Kirkenær på bakgrunn av den siktedes egne opplysninger til politiet. En kvinne ble da funnet hardt skadet og ble fraktet til Kongsvinger sykehus. Hun døde senere av de påførte skadene. I det kvinnen senere døde av skadene, har siktelsen dermed blitt endret til drap. Den siktede har fortalt til politiet at han kjørte av veien ett sted mellom Kirkenær og Kongsvinger, og fikk haik videre derfra til Kongsvinger. Politiet ønsker å komme i kontakt med den eller de som har kjørt en haiker til Kongsvinger fredag formiddag. Politiet forteller også i pressemeldingen at de ikke har mistanke om at det skal være flere involvert i hendelsen eller at det skal være noen fare for andre.

UTENRIKS

  • I en melding fra Reuters sies det at det russiske nyhetsbyrået IFAX har meldt at den fengslede russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj er død. IFAX skal vise til en uttalelse fra fengselet der han var innsatt etter at han ble fengslet når han returnerte til Russland, etter å ha vært i Tyskland til behandling for en avorlig forgiftning. Det er fengselsmyndighetene i regionen Jamal-Nenets som kunngjør at han er død. Kreml bekrefter at Navalnyj er død, men hevder at de ikke har informasjon om dødsårsaken. Ifølge fengselsmyndighetene skal Navalnyj ha sovnet inn, etter å ha mistet bevisstheten etter spasertur. Helsepersonell skal ha forsøkt gjenoppliving til ingen nytte. Russisk helsepersonell fant heller ikke ut av hva han var rammet av da han ble forgiftet i 2020, noe det tok legene på Charitè sykehuset i Berlin relativt kort tid å finne ut av. Navalnyj fikk i 2013 den nest største oppslutningen ved valget til borgermester i Moskva. I 2017 offentliggjorde han en rapport der han angrep politisk korrupsjon og kritiserte Vladimir Putin og hans politiske allierte. Dette medførte antikorrupsjonsdemonstrasjoner i flere russiske byer og mer enn 1 000 arrestasjoner, blant annet av Navalnyj. Myndighetene hindret ham deretter i å delta i presidentvalget i 2018. Han er blitt kjent blant annet for sine forsøk på å bekjempe korrupsjon, og dermed en sterk regimekritiker. Forgiftet Det var i 2020 han ble behandlet ved Charité-sykehuset i Berlin for behandling. Tyske, franske og svenske eksperter bekreftet at Navalnyj var angrepet med den russiske, militære nervegiften Novitsjok. Den 20. august 2020 ble Navalnyj innlagt på sykehus i Omsk i Sibir etter å ha blitt akutt syk med voldsomme smerter under en flytur fra Tomsk i Sibir til Moskva. Flyet landet derfor i Omsk. Der ble han lagt i kunstig koma. Navalnyjs pressesekretær hevder han ble forgiftet på flyplassen i Tomsk før avgang. Sjefslegen som behandlet Navalnyj, hevdet de ikke fant spor av gift i kroppen hans, men politiet skal ifølge russiske helsemyndigheter ha funnet et kjemisk stoff av «industriell karakter» på hendene og håret hans. 22. august ble han ble han fraktet med ambulansefly til Charité-sykehuset i Berlin for videre behandling. I forbindelse med behandlingen i Berlin ble prøver sendt til spesiallaboratorier i Frankrike og Sverige for analyse. Disse bekreftet det tyske leger hadde konstatert, nemlig at Navalnyj var forgiftet av en nervegift i novitsjok-gruppen. Reiste hjem, ble arrestert Navalnyj ble arrestert 17. januar 2021, samme dag som han vendte tilbake til Russland. Den europeiske menneskerettsdomstolen avsa 17. februar 2021 kjennelse for at han skulle løslates av helbredshensyn. Ifølge domstolen sto hans liv i fare. Han ble 22. mars 2022 dømt til ni års fengsel for økonomiske misligheter, og for å ha fornærmet en dommer. I august 2023 ble han meddelt en dom på 19 års fengsel for ekstremistiske handlinger. Den samlede fengselsstraffen var dermed satt til 28 år. Navalnyj har gjentatte ganger blitt arrestert av russiske myndigheter, noe han hevder er politisk motivert. Navalnyj ble arrestert tre ganger i 2018 og 2019 for brudd på Russlands lover for offentlige demonstrasjoner. Navalnyj ble nominert til Nobels fredspris i 2021 Klandrer russiske myndigheter «Åpenbart at Putin drepte Navalnyj» Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj   Norske politikere reagerer I en kommentar til NRK sier Utenriksminister Espen Barth Eide at dødsfallet til Aleksej Navalnyj er en trist dag for demokratiet. – Dette er en dypt tragisk nyhet og en trist dag for demokratiet. Navalnyj var en politisk fange som døde i russisk fengsel og det betyr at russiske myndigheter bærer et stort ansvar. Espen Barth Eide til NRK   Høyre-leder Erna Solberg mener russiske myndigheter bærer hovedansvaret for opposisjonsleder Aleksej Navalnyjs død. – Dette er en trist dag for alle som har hatt håp om et bedre Russland Erna Solberg til NTB.   Også Sylvi Listhaug (Frp), sier at dette er en trist dag. – Ikke bare tar Putins regime livet av uskyldige ukrainere og sender egne soldater i døden som kanonføde, men fengsling, forfølgelse og drap på politiske motstandere er dessverre heller ikke noe nytt i Russland, Sylvi Listhaug til NRK. Ingen overraskelse For mange kommer nok ikke Navalnyj`s dødfall som noen overraskelse, siden han er en tydelig motstander av Putins regime. Han overlevde drapsforsøket hvor han ble forgiftet med nervegiften Novitsjok, en gift som nærmest skal være en signatur til SVR, som er «etterfølgeren» til det beryktede KGB, og dermed under kontroll av Putin. «Han har i lang tid blitt holdt fengslet under uverdige forhold, på grunnlag av anklager som er rent oppspinn. Mange har med rette vært bekymret for helsen hans, og nå har han måttet betale den aller dyreste prisen.» Erna Solberg Navalnyj ble 47 år gammel.

  • «Retten er klar over den menneskelige tragedien, og er dypt bekymret over det store tapet av menneskeliv i Gaza», sa dommer Joan E. Donoghue innledningsvis. Palestinerne i Gaza har rett til å bli vernet mot handlinger som folkemord. Den internasjonale domstolen i Haag konkluderte med at den har myndighet til å avgjøre Sør-Afrikas beskyldninger overfor Israel om at det foregår et folkemord i Gaza. De har også myndighet til å ta beslutninger i form av hastevedtak mot Israel. Dommeren sa at Israel hadde plikt til å følge folkeretten, og krever fremlagt en rapport innen en måned over hvilke tiltak Israel har innført. Uttalelser i media fra myndighetspersoner i Israel styrker mistanken om ett planlagt folkemord. Det har florert av uttalelser fra Israelske ledere, o det «Vi starter en fullstendig beleiring av Gaza. Ingen elektrisitet, ingen mat, ingen vann, ingen gass – alt er stengt» Israels forsvarsminister Yoav Gallant FN-domstolen i Haag krever også at den israelske hæren gjør alt for å unngå folkemord mot palestinerne. Det krever også at det umiddelbart settes inn hastetiltak for å beskytte den palestinske befolkningen. Israel er folkerettslig forpliktet til å følge det domstolen bestemmer, men det er en viss mulighet for at Israel ikke vil følge opp tiltakene domstolen krever. FN domstolen har ikke mulighet til å straffe Israel hvis de ikke følger opp påleggene.  

  • Klokken 13.00 avsa Den internasjonale domstolen (ICJ) sin avgjørelse i folkemordssaken mot Israel. Dersom retten bestemte seg for at det er fare for folkemord i Gaza, kan de komme med hastetiltak. Nå er det klart at domstolen ikke avviser saken. Dermed kan Israel få ordre om å stoppe angrepene mot den Palestinske Gazastripen, ett angrep som snart har kostet 30.000 sivile palestinere livet. Israel på sin side mener det kun er gammeldagse antisemittiske holdninger som fremstiller jøder som blodtørstige som ligger bak Sør Afrikas forsøk på å stanse Israels blodige angrep på sivile. Det er Sør-Afrika som har klaget Israel til FNs domstol. For knappe to uker siden ble saken behandlet i Fredspalasset i Haag. Hvis retten konkluderer med at det er en fare for at Israel er skyldig i folkemord, kan det bli en rettssak. Men det kan ta flere år før en slik sak kommer opp. Direkte fra rettsalen her: 

  • Russland sendte tirsdag nok en gang raketter som rammet flere Ukrainske byer, deriblant Kyiv og Kharkiv, melder ukrainske myndigheter. Minst seks personer er drept. I Kharkiv traff missilene 30 boligblokker som ble ødelagt. Ordfører Ihor Terekhov sier at et ukjent antall mennesker ligger begravd i ruinene. I følge Ukrainske myndigheter skal fem personer være drept, og 48 mennesker såret i de russiske angrepene. Én person skal også ha blitt drept i den sørlige byen Pavlohrad. Natt til tirsdag har iverksatt et rakettangrep på Kyiv og regionen rundt hovedstaden. «Luftvernet er aktivert i Kyiv. Bli i tilfluktsrom til alarmen er over», sier Serhij Popko, som er leder for militæradministrasjonen i Kyiv, på meldingstjenesten Telegram.  

  • Lavaen har nå strømmet over Grindavíkurveg, ikke langt fra byen, etter at sirenene gikk i natt, og de siste beboerne evakuerte. Selve utbruddet kom først klokken 09.00 norsk tid, sør for fjellet Hagafell, nord for Grindavik. Kort tid etter var lavaen på vei mot den lille byen som vanligvis huser 4000 innbyggere, meldte det islandske meteorologiske instituttet. – Lavaen kan nå Grindavík kanskje i løpet av et halvt døgn, trolig innen 24 timer, meldte de da. Nå står altså to hus i brann i den lille byen Grindavík. I følge RUV er kanten på den nye sprekken ca. 50–100 meter fra byen, men lavaen begynte å strømme mot et boligområde. Huset nærmest lavaen ligger i Norðurhóp-gaten. Det er også lava i nærheten av gatene Víkurhóp og Efrahóp i følge den Islandske kringkasteren. Direkte video fra utbruddet