Corona-pandemien bidro til stort narkobeslag på svenskegrensen

Foto: Tolletaten

Denne artikkelen er over to måneder gammel, og kan derfor inneholde utdatert informasjon.


Sist oppdatert lørdag, 10 ,okt, 2020 17:35 av Redaksjonen

Traileren fra Polen så ut til å ha legalt gods i lasten da tollerne vinket den inn på riksveg 2 på Magnormoen i Eidskog.

Sjåføren er siktet for grov narkotikaovertredelse og grov tollovertredelse, og har sittet i varetekt siden han ble pågrepet.

Det var avisen Glåmdalen som først omtalte saken.

I begynnelsen av Coronapandemien passet politi og Heimevernet på grensen for at ingen skulle reise fra Sverige til Norge uten å gå i karantene.

Fredsmonumentet på Morokulien, ikke langt unna Magnormoen

Under en slik rutinekontroll ble det store beslaget gjort. Grensestasjonen på Magnormoen i Eidskog har vært døgnbemannet siden i midten av mars.

Den polske sjåføren ble altså stoppet i en helt vanlig kontroll 15. april.

Tollbetjenten fikk under kontrollen en følelse av at det kunne være noe mer i vogntoget enn tonnene med stålplater. Tollerne boret derfor et hull i gulvet på tilhengeren, og merket raskt  en eim av marihuana, og det viste seg altså fort at stemte.

Tollerne tok fatt på den store jobben det var å losse flere tonn med stålplater for å komme til det som lå under lasten. Der lå det større mengder marihuana enn det tolletaten har tatt på ett enkeltbeslag de seks siste årene.

Cannabis er rusmidler fremstilt av planten Cannabis sativa hvor marihuana og hasj  er de vanligste.

Likte du artikkelen? Støtt oss gjerne på Patreon!
Become a patron at Patreon!

De siste sakene fra INNLANDET

  • Politiet har rykket ut til en alvorlig voldshendelse på en adresse i Grue kommune i Innlandet. Det var Dagbladet som først meldte om at flere politipatruljer hadde rykket ut til stedet. Stedet er sperret av. «Det har vært en alvorlig voldshendelse på en adresse i Grue kommune. Politiet er på stedet, og det er sperret av. Det vil snart komme en pressemelding fra politiet om hendelsen» Operasjonsleder Hågen Løvseth til Dagbladet. I pressemeldingen som etterhvert kom melder Politiet: «Fredag i 12.45-tiden meldte en antatt gjerningsperson seg på Kongsvinger politistasjon. På bakgrunn av siktedes egne opplysninger til politiet, rykket de ut til en privat adresse i Grue. Der fant de en hardt skadet kvinne, som ble fraktet til Kongsvinger sykehus. Kvinnen døde senere av de påførte skadene»  Gjerningsmannen skal ha haiket til Kongsvinger Mannen ble pågrepet i det han meldte seg og ble først siktet for forsøk på drap. Politiet skriver at de rykket ut til en privat adresse på Kirkenær på bakgrunn av den siktedes egne opplysninger til politiet. En kvinne ble da funnet hardt skadet og ble fraktet til Kongsvinger sykehus. Hun døde senere av de påførte skadene. I det kvinnen senere døde av skadene, har siktelsen dermed blitt endret til drap. Den siktede har fortalt til politiet at han kjørte av veien ett sted mellom Kirkenær og Kongsvinger, og fikk haik videre derfra til Kongsvinger. Politiet ønsker å komme i kontakt med den eller de som har kjørt en haiker til Kongsvinger fredag formiddag. Politiet forteller også i pressemeldingen at de ikke har mistanke om at det skal være flere involvert i hendelsen eller at det skal være noen fare for andre.

  • Tradisjonen tro, holdt Hans Majestet Kong Harald sin årlige nyttårstale. Dersom du gikk glipp av den, kan du se den her: Her er talen skriftlig: Usynlege hender leier oss, skriver Jon Fosse, vår egen nobelprisvinner i litteratur, i et av diktene sine. Disse usynlige hendene kan være så mye forskjellig: Kjærlighet, vennskap, en gudstro, vilje, håp. Vi trenger alle noen usynlige hender. Og mange av oss trenger dem litt ekstra nå. Både her hjemme og i verden rundt oss. I kveld vil jeg oppfordre til å tenne lys. Et lys for alle som lider i kriger og konflikter. Et lys for mennesker vi savner. Og et lys for håp. Håp om at en bedre verden, der vi alle kan leve i frihet og fred med hverandre, må være mulig. Håp om at det som er vanskelig i livene våre må bli litt lettere å leve med. For meg ligger det et trassig håp i dette ene ordet: Vi. Vi er et lite, men romslig og vakkert ord. For vi, det favner oss alle. Det er det motsatte av oss og dem. Det motsatte av å sette hverandre i bås. Sammen bidrar vi til å skape et godt miljø på skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet vårt. Sammen har vi blitt enige om at i Norge skal vi ta vare på hverandre, sånn at vi alle har mulighet både til å gi og å ta imot i løpet av livet. Sammen skaper vi forståelse for rett og galt så vi kan oppføre oss ordentlig mot hverandre og ta vare på tilliten mellom oss. For å få til dette fellesskapet på ekte trenger vi Å lytte Å snakke sant om virkeligheten Å være tålmodig. Jeg har stor tro på det å lytte. Å lytte gir håp om et fellesskap med plass til alle. For det kan skje noe litt magisk når vi faktisk lytter til hverandre. Vi blir sett. Vi blir tatt på alvor. Vi retter oss i ryggen. Det er nesten for enkelt og godt til å være sant! Og det er noe vi alle kan få til. Det bekymrer meg at en del unge, men også eldre i Norge i dag ikke føler seg sett, forstått og regnet med. Jeg er redd det vil skape sinne og frustrasjon som kan skade fellesskapet vårt. Til hver og én av dere vil jeg si: Jeg vet ikke hvordan det er å være deg. Men jeg vil veldig gjerne forstå. Hold fast ved at du er et helt menneske på godt og vondt, som alle andre – spesielt når andre glemmer å minne deg på det. Ta imot hjelp når du trenger det. Og vær til hjelp for andre når du kan. Jeg håper du kjenner at usynlige hender leier deg. Kanskje ikke alltid. Men at du har noe eller noen som gir deg styrke og håp. Husk at du har en stemme. Bruk den når du klarer! Å lytte henger sammen med det å snakke sant om det som har skjedd, og erkjenne hverandres virkelighet. Det var også en forutsetning for Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, som ble lagt frem i sommer. Der ble rystende historier fortalt om uretten som er begått mot samer, kvener og skogfinner gjennom den brutale fornorskningspolitikken – som pågikk fra rundt 1850 til langt opp mot vår tid. Mennesker ble fratatt språket sitt, kulturen sin, selvtilliten og identiteten sin. For noen gikk det på livet løs. Og alt dette ble gjort i nasjonsbyggingens tegn – i et Norge som den gang selv trengte å bygge selvtillit som nasjon etter 400 år med dansk styre. Fornorskningen ble et tap for oss alle. Et tap av en kulturell rikdom som hørte – ja hører hjemme – i vårt eget land. Å se med åpne øyne på hva som faktisk har skjedd er avgjørende for forsoningsarbeidet som nå må følge i kjølvannet av den viktige rapporten. Dette gjelder også for andre forhold i livet – og i konflikter i verden rundt oss. Vi må erkjenne hva som har skjedd, hva som ikke kan gjøres om. Og hva vi har å bygge videre på sammen – tross alt. Å lytte, og å snakke ærlig tror jeg altså er avgjørende for et fellesskap. Og så trenger vi den vanskelige tålmodigheten. Jeg har levd lenge nok til å ha erfart at ting tar tid. Både i samfunnet, mellom mennesker, og i oss selv. Veldig mye av varig verdi har ingen kvikkfiks. Det har tatt oss generasjoner å bygge det samfunnet vi i dag kjenner som vårt, som vi er stolte av, og føler oss hjemme i. Et fundament i samfunnsbyggingen handler om hvor rustet vi er som folk og nasjon til å møte farer og trusler. Både indre og ytre. Vårt viktigste vern er et robust og utholdende folk som tåler en trøkk. Vi kan ikke ta fred og frihet, ressurser og fellesgoder for gitt. Vi må stå vakt! Norges beredskap er, når det kommer til stykket, summen av den enkeltes motstandskraft. Denne positive kraften bygger vi på hele tiden gjennom gode felleskap. Gjennom sterke lokalsamfunn. Gjennom å stille opp for hverandre, i troen på at det finnes et felles beste. Det gir meg stort håp, for dette er noe vi alle kan være med på. Både med usynlige og virksomme hender. Men så er det områder der det siste vi trenger er mer tålmodighet. Mange unge skriver til meg og uttrykker bekymring for at det ikke gjøres nok for å ta vare på naturen og jorda vår. Unge er i ferd med å gi opp voksne som ikke tar kraftige nok grep, og ikke fort nok. Jeg deler de unges bekymring, og deres utålmodighet. Håpet er at de nye målene verdens ledere har satt må bli fulgt av handling. Vi trenger nå alles utålmodighet før tiden renner ut for oss. Dette kan jeg ikke uttrykke sterkt nok. Kjære alle sammen, Når det er kaldt og mørkt, er det viktig å huske på all varmen, styrken og den gode viljen som vi mennesker deler med hverandre i det daglige. Det naturlige for oss er å LES MER

  • Årets siste dag ser ut til å bli svært snørik for Østlandet og Sørlandet. Nå ser det ut som at gårsdagens prognoser hvor meteorologene forventet opptil 50 cm snø i Agder må dobles. Etter at meteorologene har justert varselet, forventes det nå dobbelt så mye snø, opp til 1 meter. Faren øker fra nyttårsaften i 11-tiden og er over klokken 09.00 tirsdag 2. januar. Ett oransje farevarsel for snø betyr nettopp, at det kommer…. «svært mye snø». Nå er altså varselet krafig oppskalert. Så da vet dere som bor på Sør og Østlandet at det bare er å finne frem snøskuffen og forberede seg på vanskelige kjøreforhold i nyttårshelgen. Tore Jan Hansen i Statens vegvesen har i formiddag hatt møte med alle veieiere, meteorologisk institutt og politiet for å forberede seg på snøværet. Nyttårsaften ser ut til å bli kvelden og natten med de verste kjøreforholdene i Agder. Med 10 cm snø i timen vil det ikke være mulig å holde mengdene unna. – Dette er ekstreme nedbørsmengder som gir vanskelige kjøreforhold, sier Hansen. – Vi er godt forberedt, men med slike mengder er vi avhengige av hjelp fra trafikantene. Dersom alle begrenser kjøringen til det nødvendige, er mye gjort. Det jeg frykter mest er nyttårsgjester i pent tøy som blir sittende i en kald bil i kø, sier han. Verst ved kysten, men vær forberedt på stengte fjelloverganger og kolonnekjøring Snøfokk og vind i fjellet kan føre til vanskelige kjøreforhold, kolonnekjøring og i verste fall stengte fjelloverganger i Sør-Norge. – Sjekk status for fjellovergangene på www.vegvesen.no/trafikk/fjelloverganger før du legger ut på tur. Her kan både sjekke status og sannsynligheten for at fjelloverganger og andre værutsatte strekninger blir stengt på grunn av uvær, opplyser Tore Jan Hansen.   Det er førers ansvar å vurdere om det er forsvarlig å kjøre Alle veieiere er godt forberedt på været som kommer og vil være ute med sine mannskaper. Statens vegvesen, Nye veier, fylkeskommunene og politiet ber allikevel alle om å beregne ekstra tid til transport og kjøring, og vurdere om reisen i det hele tatt er nødvendig. – Mye nedbør i form av snø, sludd, regn og kraftig vind vil gjøre at det kan være vanskelig å holde standarden på veien, sier Tore Jan Hansen. Han minner om at det er førers ansvar å vurdere om det er forsvarlig å kjøre. Med finkledde nyttårsgjester i bilene anbefaler han at alle tar med seg ekstra og varmt tøy, og varm drikke og eventuelt litt mat til barna. – Følg med på værvarslene der du skal kjøre og sjekk trafikkmeldingene på vegvesen.no/trafikk så du er forberedt, oppfordrer Tore Jan Hansen i Statens vegvesen. Oppdaterte trafikkmeldinger finner du på vegvesen.no/trafikk. På vegvesen.no eller i appen Vegvesen trafikk finner du også trafikkmeldinger, bilder fra webkameraer og informasjon fra værstasjoner langs veien og oversikt over rasteplasser og ladestasjoner. Vegtrafikksentralen og veieiernes entreprenører er forberedt på været, og følger spesielt med på punkter der det kan bli krevende kjøreforhold.

INNENRIKS

  • Selskapet ble startet av seks flyentusiaster i 1934. En av dem var Viggo Widerøe. De øvrige var hans bror Arild, John Strandrud, Helge Skappel, Halvor Bjørnebye og Leiv Brun. Ved oppstarten holdt selskapet til på Ingierstrand utenfor Oslo. I vinterhalvåret hadde selskapet base på Bogstadvannet, nordvest i Oslo. I de aller første årene var virksomheten knyttet til taxi-, ambulanse-, skole- og fotoflyvning. Det første flyet til selskapet var et Waco sjøfly. Flyet ble levert grønnlakkert fra fabrikken, og denne fargen har siden vært selskapets hovedfarge. Widerøe opererte sin første ruteflyvning sommeren 1934 Oslo–Kristiansand–Stavanger–Haugesund med den nye Waco. Til denne ruten fikk selskapet statsstøtte på 5 000 kroner. Konsesjonen ble ikke forlenget påfølgende år da Det Norske Luftfartselskap (DNL) ble dannet. I 1954 fikk selskapet en kontrakt på å utføre ruteflygninger med sjøfly for SAS i Nord-Norge. Disse flygningene ble utført med enmotors DHC-3 Otter-fly. Sommeren 1968 var selskapet med på starte flygninger på det nye regionale flyplassnettet, bedre kjent som kortbanenettet som ble etablert først på Helgeland og senere også i Lofoten, Vesterålen, i Nord-Troms og Finnmark og på Vestlandet. Disse flygningene ble utført med Twin Otter og etter hvert også Dash 7 fly. Disse flyene var spesialbygd for å ta av fra svært korte rullebaner. I løpet av 1990-tallet ble disse to flytypene byttet ut med Dash 8 turbopropfly. Widerøes rutenett er Norges mest omfattende med over 40 destinasjoner. Rutenettet er konsentrert rundt kortere flyvninger til og fra lokale og regionale lufthavner langs kysten fra Oslo til Kirkenes. Selskapet flyr også lengre direkteruter innenlands, som Bergen-Tromsø og Bergen-Bodø med selskapets største fly. I tillegg til dette flyr Widerøe en del utenriksruter mellom Norge og Storbritannia, Sverige, Danmark, Færøyene og Spania. Flere av rutene flys også som codeshare med SAS, KLM og Air France. Vi gratulerer 90-åringen med dagen!

  • I dag tirsdag 6. februar er det samenes nasjonaldag og vi gratulerer hele Sápmi med dagen! Det samiske flagget ble i 2003 i Norge offisielt anerkjent gjennom endringer i Sameloven og Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Stortinget bemyndiget samtidig Sametinget til å vedta forskrifter for bruk av flagget, noe Sametinget gjorde 27. mai 2004. Flagget har offisiell status, men det er ikke et nasjonalflagg og flagging med det samiske flagget i Norge må ikke føre til at det reises tvil om hvilket flagg som folkerettslig og statsrettslig representerer kongeriket Norge. Hva skjer i dag? Vi har plukket ut noen av stedene det skjer ting i dag.  Bodø Hvor: Stormen bibliotek, Tekno Arena, Energihuset, Rønvikleira, rådhuset, Beddingen kulturhus, Fram kino, Saltfjell Sámi Adventure, Bodø domkirke, Márkomeannubar, Nord universitet Når: Fra kl. 11.30 og utover Hva skjer: Kulturelle innslag, fortellerstund, filmvisning, gudstjenester, kino, konserter Bergen Hvor: Domkirken i Bergen, Permanenten, Laksevåg bibliotek, Det Akademiske kvarter, Bergen kino Når: Fra kl., 16 og utover Hva skjer: Gudstjeneste, panelsamtale, førpremiere av «Tundraens voktere – Eallogierdu» Tromsø Hvor: Radisson Blu, Rødbanken, UNN, Perspektivet, Aurora kino, Tvibit, Tromsø domkirke, Lakselvbukt grendehus, Prelaten, Universitetet i Tromsø, Tromsø Kino Når: Fra kl. 8 og utover Hva skjer: Frokost, smaksprøver med samisk kokk, taler, kino, kulturelle innslag, duodjikurs, gudstjeneste og konserter, førpremiere av «Tundraens voktere – Eallogierdu» Oslo Hvor: Rådhuset, Colosseum kino, Rockefeller, Deichmann Når: Fra kl. 11 Hva skjer: Kulturelle innslag, taler, mat og kake, festpremiere, konsert

  • Lillebjørn Nilsen er død, 73 år gammel. Lillebjørn sovnet stille inn lørdag kveld med sine nærmeste rundt seg, skriver plateselskapet Grappa i en pressemelding. Han vil bli husket som en av de mest inflytelsesrike og viktigste visesangerne i Norge. Lillebjørn, eller Bjørn Falk Nilsen som han egentlig heter, ble født 21. desember 1950 i Oslo. Han var sentral i norsk visesang og musikkliv fra 1960-årene og frem til sin død. Lang og kreativ karriere: The Young Norwegians Lillebjørn Nilsen spilte fra 1966 i duoen The Young Norwegians, som besto av ham selv og Bjørn Morisse. Ettersom Bjørn Morisse var den høyeste av de to, fikk han kallenavnet Store-Bjørn, mens Bjørn Nilsen ble kalt Lille-Bjørn. I 1967 begynte Lillebjørn Nilsen på musikklinjen på Hartvig Nissens skole i Oslo. Her traff han Steinar Ofsdal, som ble med i The Young Norwegians. De ga ut noen singler på Troll Records, etterfulgt av albumene Things on our mind og Music. The Young Norwegians ble oppløst i 1968. Filmen Himmel og helvete Lillebjørn Nilsen og Sigrid Huun spilte hovedrollene i Victor Borg og Øyvind Vennerøds propagandafilm Himmel og helvete (1969), som handler om ungdommer som ruser seg og utforsker «virkningene» av rusmidlene cannabis og LSD. 1970-årene Gjennombruddet kom i 1973 da han blant annet ga ut albumet Portrett med med sine egne tekster og melodier. Sist i 1970-årene deltok han i gruppa Ballade! sammen med Lars Klevstrand, Åse Kleveland og Birgitte Grimstad. Han turnerte også ofte med Steinar Ofsdal. Samarbeidet med Hot Club de Norvège og Jon Larsen startet i 1982 med «Tanta til Beate». Gitarkameratene Lillebjørn Nilsen dannet i 1988 gruppa Gitarkameratene sammen med Jan Eggum, Halvdan Sivertsen og Øystein Sunde. Samarbeidet tok slutt i 1994 etter to plateutgivelser og omfattende turneer. Det ble gjenopptatt i 2010. Gitarbok Han er forfatter av Lillebjørns Gitarbok, som siden 1973 er utkommet i et samlet opplag på 200 000 eksemplarer – det høyeste opplag for noen musikkpedagogisk lærebok eller visebok i Norge noensinne. Solokarrieren siden 1993 Etter albumet Nære Nilsen (1993) har Lillebjørn Nilsen ikke utgitt eller fremført nye sanger, med unntak av bidrag på hyllestalbum. F.eks til  Vidar Sandbeck, hvor han medvirker både alene og sammen med Gitarkameratene og på ett hyllestalbum til Erik Bye hvor han sang visen Anna Lovinda. Lillebjørn Nilsens holdt årlige sommerkonserter på Rockefeller i Oslo. I 2010-årene har han flere ganger hatt med seg datteren, Siri Nilsen, på scenen på disse konsertene. Siri Nilsen spiller ukulele og synger. I 2017 var Tove Kampestuen Heyerdahl oppvarmingsartist på sommerkonserten, men underveis dukket også Kari Svendsen opp på scenen og fremførte noen av Nilsens sanger. Lillebjørn Nilsen deltok på Minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012 som var en konsert for ettårsmarkeringen for terrorangrepene i Norge 2011. Han fremførte God Natt Oslo og Barn av regnbuen. Lillebjørn Nilsen er blant annet kjent for låter som «Barn av regnbuen», «Far har fortalt», Django Reinhardt-hyllesten «Tanta til Beate, sammen med Hot Club de Norvège som som ga Spellemannprisen 1982, «Se alltid lyst på livet», «Stilleste gutt på sovesal 1» og «Alexander Kiellands plass». Til sammen fikk Lillebjørn Nilsen seks Spellemannpriser, enten som soloartist eller sammen med andre, inkludert hedersprisen han mottok i 2023. I 2013 ble han innlemmet i Rockheim Hall of Fame. I tillegg har han mottatt en rekke andre hederspriser, kulturpriser, og ble i 2022 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Lillebjørn sovnet stille inn lørdag kveld, 73 år gammel. med sine nærmeste rundt seg, skriver plateselskapet Grappa i en pressemelding

  • Politiet har rykket ut til en alvorlig voldshendelse på en adresse i Grue kommune i Innlandet. Det var Dagbladet som først meldte om at flere politipatruljer hadde rykket ut til stedet. Stedet er sperret av. «Det har vært en alvorlig voldshendelse på en adresse i Grue kommune. Politiet er på stedet, og det er sperret av. Det vil snart komme en pressemelding fra politiet om hendelsen» Operasjonsleder Hågen Løvseth til Dagbladet. I pressemeldingen som etterhvert kom melder Politiet: «Fredag i 12.45-tiden meldte en antatt gjerningsperson seg på Kongsvinger politistasjon. På bakgrunn av siktedes egne opplysninger til politiet, rykket de ut til en privat adresse i Grue. Der fant de en hardt skadet kvinne, som ble fraktet til Kongsvinger sykehus. Kvinnen døde senere av de påførte skadene»  Gjerningsmannen skal ha haiket til Kongsvinger Mannen ble pågrepet i det han meldte seg og ble først siktet for forsøk på drap. Politiet skriver at de rykket ut til en privat adresse på Kirkenær på bakgrunn av den siktedes egne opplysninger til politiet. En kvinne ble da funnet hardt skadet og ble fraktet til Kongsvinger sykehus. Hun døde senere av de påførte skadene. I det kvinnen senere døde av skadene, har siktelsen dermed blitt endret til drap. Den siktede har fortalt til politiet at han kjørte av veien ett sted mellom Kirkenær og Kongsvinger, og fikk haik videre derfra til Kongsvinger. Politiet ønsker å komme i kontakt med den eller de som har kjørt en haiker til Kongsvinger fredag formiddag. Politiet forteller også i pressemeldingen at de ikke har mistanke om at det skal være flere involvert i hendelsen eller at det skal være noen fare for andre.

  • Alle nødetater rykket ut til det lille stedet Skogbygda i Nes kommune i Akershus, da de fikk melding om hendelsen. Da de kom frem til stedet var boligen full av røyk, og fire personer ble erklært døde og tatt ut av boligen. Politiet kan fortelle at mottok meldingen kl 11.16 i dag, tirsdag, og at de har startet en drapsetterforskning. Det skal være en relasjon mellom de fire avdøde. En av de avdøde var ansatt i Øst Politidistrikt En av de omkomne i Nes-saken, skal i følge NRK være ansatt i Øst politidistrikt. Etterforskningen vil derfor overføres til Oslo politidistrikt. Kommunen har satt krisestab Kommunedirektør Jon Sverre Bråthen i Nes kommune forteller at de har mobilisert sitt psykososiale kriseteam i forbindelse med saken, og som har fått beskjed om at det har vært en hendelse, og er i dialog med politiet på stedet. Varaordfører Harald Johansen sier til NRK : «Kommunen gjør de nødvendige forberedelsene med de ansatte og hjelpepersonell vi har, slik at vi er best mulig forberedt.» Kommunen har lagt ut informasjon på sine hjemmesider.

UTENRIKS

  • I en melding fra Reuters sies det at det russiske nyhetsbyrået IFAX har meldt at den fengslede russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj er død. IFAX skal vise til en uttalelse fra fengselet der han var innsatt etter at han ble fengslet når han returnerte til Russland, etter å ha vært i Tyskland til behandling for en avorlig forgiftning. Det er fengselsmyndighetene i regionen Jamal-Nenets som kunngjør at han er død. Kreml bekrefter at Navalnyj er død, men hevder at de ikke har informasjon om dødsårsaken. Ifølge fengselsmyndighetene skal Navalnyj ha sovnet inn, etter å ha mistet bevisstheten etter spasertur. Helsepersonell skal ha forsøkt gjenoppliving til ingen nytte. Russisk helsepersonell fant heller ikke ut av hva han var rammet av da han ble forgiftet i 2020, noe det tok legene på Charitè sykehuset i Berlin relativt kort tid å finne ut av. Navalnyj fikk i 2013 den nest største oppslutningen ved valget til borgermester i Moskva. I 2017 offentliggjorde han en rapport der han angrep politisk korrupsjon og kritiserte Vladimir Putin og hans politiske allierte. Dette medførte antikorrupsjonsdemonstrasjoner i flere russiske byer og mer enn 1 000 arrestasjoner, blant annet av Navalnyj. Myndighetene hindret ham deretter i å delta i presidentvalget i 2018. Han er blitt kjent blant annet for sine forsøk på å bekjempe korrupsjon, og dermed en sterk regimekritiker. Forgiftet Det var i 2020 han ble behandlet ved Charité-sykehuset i Berlin for behandling. Tyske, franske og svenske eksperter bekreftet at Navalnyj var angrepet med den russiske, militære nervegiften Novitsjok. Den 20. august 2020 ble Navalnyj innlagt på sykehus i Omsk i Sibir etter å ha blitt akutt syk med voldsomme smerter under en flytur fra Tomsk i Sibir til Moskva. Flyet landet derfor i Omsk. Der ble han lagt i kunstig koma. Navalnyjs pressesekretær hevder han ble forgiftet på flyplassen i Tomsk før avgang. Sjefslegen som behandlet Navalnyj, hevdet de ikke fant spor av gift i kroppen hans, men politiet skal ifølge russiske helsemyndigheter ha funnet et kjemisk stoff av «industriell karakter» på hendene og håret hans. 22. august ble han ble han fraktet med ambulansefly til Charité-sykehuset i Berlin for videre behandling. I forbindelse med behandlingen i Berlin ble prøver sendt til spesiallaboratorier i Frankrike og Sverige for analyse. Disse bekreftet det tyske leger hadde konstatert, nemlig at Navalnyj var forgiftet av en nervegift i novitsjok-gruppen. Reiste hjem, ble arrestert Navalnyj ble arrestert 17. januar 2021, samme dag som han vendte tilbake til Russland. Den europeiske menneskerettsdomstolen avsa 17. februar 2021 kjennelse for at han skulle løslates av helbredshensyn. Ifølge domstolen sto hans liv i fare. Han ble 22. mars 2022 dømt til ni års fengsel for økonomiske misligheter, og for å ha fornærmet en dommer. I august 2023 ble han meddelt en dom på 19 års fengsel for ekstremistiske handlinger. Den samlede fengselsstraffen var dermed satt til 28 år. Navalnyj har gjentatte ganger blitt arrestert av russiske myndigheter, noe han hevder er politisk motivert. Navalnyj ble arrestert tre ganger i 2018 og 2019 for brudd på Russlands lover for offentlige demonstrasjoner. Navalnyj ble nominert til Nobels fredspris i 2021 Klandrer russiske myndigheter «Åpenbart at Putin drepte Navalnyj» Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj   Norske politikere reagerer I en kommentar til NRK sier Utenriksminister Espen Barth Eide at dødsfallet til Aleksej Navalnyj er en trist dag for demokratiet. – Dette er en dypt tragisk nyhet og en trist dag for demokratiet. Navalnyj var en politisk fange som døde i russisk fengsel og det betyr at russiske myndigheter bærer et stort ansvar. Espen Barth Eide til NRK   Høyre-leder Erna Solberg mener russiske myndigheter bærer hovedansvaret for opposisjonsleder Aleksej Navalnyjs død. – Dette er en trist dag for alle som har hatt håp om et bedre Russland Erna Solberg til NTB.   Også Sylvi Listhaug (Frp), sier at dette er en trist dag. – Ikke bare tar Putins regime livet av uskyldige ukrainere og sender egne soldater i døden som kanonføde, men fengsling, forfølgelse og drap på politiske motstandere er dessverre heller ikke noe nytt i Russland, Sylvi Listhaug til NRK. Ingen overraskelse For mange kommer nok ikke Navalnyj`s dødfall som noen overraskelse, siden han er en tydelig motstander av Putins regime. Han overlevde drapsforsøket hvor han ble forgiftet med nervegiften Novitsjok, en gift som nærmest skal være en signatur til SVR, som er «etterfølgeren» til det beryktede KGB, og dermed under kontroll av Putin. «Han har i lang tid blitt holdt fengslet under uverdige forhold, på grunnlag av anklager som er rent oppspinn. Mange har med rette vært bekymret for helsen hans, og nå har han måttet betale den aller dyreste prisen.» Erna Solberg Navalnyj ble 47 år gammel.

  • «Retten er klar over den menneskelige tragedien, og er dypt bekymret over det store tapet av menneskeliv i Gaza», sa dommer Joan E. Donoghue innledningsvis. Palestinerne i Gaza har rett til å bli vernet mot handlinger som folkemord. Den internasjonale domstolen i Haag konkluderte med at den har myndighet til å avgjøre Sør-Afrikas beskyldninger overfor Israel om at det foregår et folkemord i Gaza. De har også myndighet til å ta beslutninger i form av hastevedtak mot Israel. Dommeren sa at Israel hadde plikt til å følge folkeretten, og krever fremlagt en rapport innen en måned over hvilke tiltak Israel har innført. Uttalelser i media fra myndighetspersoner i Israel styrker mistanken om ett planlagt folkemord. Det har florert av uttalelser fra Israelske ledere, o det «Vi starter en fullstendig beleiring av Gaza. Ingen elektrisitet, ingen mat, ingen vann, ingen gass – alt er stengt» Israels forsvarsminister Yoav Gallant FN-domstolen i Haag krever også at den israelske hæren gjør alt for å unngå folkemord mot palestinerne. Det krever også at det umiddelbart settes inn hastetiltak for å beskytte den palestinske befolkningen. Israel er folkerettslig forpliktet til å følge det domstolen bestemmer, men det er en viss mulighet for at Israel ikke vil følge opp tiltakene domstolen krever. FN domstolen har ikke mulighet til å straffe Israel hvis de ikke følger opp påleggene.  

  • Klokken 13.00 avsa Den internasjonale domstolen (ICJ) sin avgjørelse i folkemordssaken mot Israel. Dersom retten bestemte seg for at det er fare for folkemord i Gaza, kan de komme med hastetiltak. Nå er det klart at domstolen ikke avviser saken. Dermed kan Israel få ordre om å stoppe angrepene mot den Palestinske Gazastripen, ett angrep som snart har kostet 30.000 sivile palestinere livet. Israel på sin side mener det kun er gammeldagse antisemittiske holdninger som fremstiller jøder som blodtørstige som ligger bak Sør Afrikas forsøk på å stanse Israels blodige angrep på sivile. Det er Sør-Afrika som har klaget Israel til FNs domstol. For knappe to uker siden ble saken behandlet i Fredspalasset i Haag. Hvis retten konkluderer med at det er en fare for at Israel er skyldig i folkemord, kan det bli en rettssak. Men det kan ta flere år før en slik sak kommer opp. Direkte fra rettsalen her: 

  • Russland sendte tirsdag nok en gang raketter som rammet flere Ukrainske byer, deriblant Kyiv og Kharkiv, melder ukrainske myndigheter. Minst seks personer er drept. I Kharkiv traff missilene 30 boligblokker som ble ødelagt. Ordfører Ihor Terekhov sier at et ukjent antall mennesker ligger begravd i ruinene. I følge Ukrainske myndigheter skal fem personer være drept, og 48 mennesker såret i de russiske angrepene. Én person skal også ha blitt drept i den sørlige byen Pavlohrad. Natt til tirsdag har iverksatt et rakettangrep på Kyiv og regionen rundt hovedstaden. «Luftvernet er aktivert i Kyiv. Bli i tilfluktsrom til alarmen er over», sier Serhij Popko, som er leder for militæradministrasjonen i Kyiv, på meldingstjenesten Telegram.  

  • Lavaen har nå strømmet over Grindavíkurveg, ikke langt fra byen, etter at sirenene gikk i natt, og de siste beboerne evakuerte. Selve utbruddet kom først klokken 09.00 norsk tid, sør for fjellet Hagafell, nord for Grindavik. Kort tid etter var lavaen på vei mot den lille byen som vanligvis huser 4000 innbyggere, meldte det islandske meteorologiske instituttet. – Lavaen kan nå Grindavík kanskje i løpet av et halvt døgn, trolig innen 24 timer, meldte de da. Nå står altså to hus i brann i den lille byen Grindavík. I følge RUV er kanten på den nye sprekken ca. 50–100 meter fra byen, men lavaen begynte å strømme mot et boligområde. Huset nærmest lavaen ligger i Norðurhóp-gaten. Det er også lava i nærheten av gatene Víkurhóp og Efrahóp i følge den Islandske kringkasteren. Direkte video fra utbruddet