De nye corona tiltakene blir slik:

Denne artikkelen er over to måneder gammel, og kan derfor inneholde utdatert informasjon.


Sist oppdatert mandag, 27 ,feb, 2023 13:52 av Redaksjonen

Avstand og sosial kontakt

Alle bør holde 1 meters avstand til andre enn husstandsmedlemmer og tilsvarende nære.

Anbefalingen om 1 meters avstand gjelder ikke på fritiden for barn i barnehage- og barneskolealder.

Det er også unntak for voksne som jobber med tjenester for barn og unge og sårbare grupper.

Personer med risiko for alvorlig sykdomsforløp og uvaksinerte bør skjerme seg.

Man bør ikke ha flere enn 10 gjester hjemme ut over egen husstand. Man kan ha inntil 20 gjester en gang i løpet av jule- og nyttårshøytiden, men det bør være en meters avstand mellom gjestene. Alle må tenke gjennom hvor mange nærkontakter man har samlet sett.

Barn i barnehager og barneskoler kan ha besøk fra egen kohort/klasse/avdeling selv om det overstiger anbefalt antall gjester.

Reduser antall nærkontakter, men ikke isoler deg.

Treff andre utendørs når det er mulig.

Organiserte fritidsaktiviteter

Barn og unge

  • Barn og unge i barnehage- eller grunnskolealder kan ha organiserte fritidsaktiviteter, som for eksempel fotballtrening eller korpsøvelse, men det blir anbefalte begrensninger i hvor mange som kan være med. Hvis aktiviteten foregår innendørs bør det være maks 20 stykker, med mindre alle deltakerne er fra samme kohort i skole eller barnehage.
  • Barn og unge i barnehage- eller grunnskolealder kan trene eller øve sammen, men vi anbefaler ikke å ha cuper, kamper eller turneringer hvor barn fra ulike steder samles.
  • Det gjøres et unntak for utendørs idrettsarrangementer for barn og unge i barnehage- eller grunnskolealder. De kan gjennomføres hvis barna hele tiden kan holde en meters avstand, og dersom det er mulig å følge de andre reglene om antall som gjelder for alle arrangementer.
  • Barn og unge som er ferdig med ungdomsskolen, bør holde meteren også på fritiden. Det betyr for eksempel at de ikke bør spille fotball eller håndball, hvor det er vanskelig å holde meteren.

Voksne

  • Vi anbefaler å utsette eller avlyse gjennomføring av arrangementer tilknyttet organiserte idretts- og fritidsaktiviteter på tvers av ulike grupper, både ute og inne.
  • Vi anbefaler å utsette eller avlyse organiserte idretts- og fritidsaktiviteter for voksne som foregår innendørs.
  • Voksne kan trene eller ha andre organiserte fritidsaktiviteter utendørs, men det er anbefalt å være maks 20 personer og holde meteren.

For alle

  • Vi oppfordrer alle til å komme seg ut i frisk luft. Men det er viktig å holde god avstand til hverandre, også når man er ute.
  • Garderober kan holdes åpne dersom det er mulig å organisere bruken slik at trengsel og tett kontakt mellom personer kan unngås. Hvis åpne garderober fører til trengsel, anbefales det å holde garderobene stengt for ordinær bruk, men likevel slik at toaletter og håndvaskfasiliteter er tilgjengelige dersom dette ikke finnes andre steder i lokalene.
  • Se egen nyhetssak om toppidrett.

Skoler, barnehager og SFO

  • Det innføres nasjonalt gult nivå i barnehager og på barne- og ungdomsskoler. Lokale bestemmelser om rødt tiltaksnivå går foran nasjonalt bestemt gult nivå.
  • Det innføres nasjonalt rødt nivå på videregående skoler og for voksenopplæring. (nytt)
  • Grunnskoler og barnehager må sørge for å ha beredskap for rask overgang til rødt nivå. (nytt)
  • Krav til universiteter, høyskoler og fagskoler om å tilrettelegge for digital undervisning, ferdighetstrening og eksamen så langt det er mulig.
  • Det kan arrangeres sammenkomster for barn i barnehage eller barneskole med hele klasser/avdelinger/grupper med nødvendig antall voksne til stede.

Arbeidsliv

Alle som kan ha hjemmekontor, skal ha hjemmekontor

Hjemmekontor og munnbind gjelder ikke for tjenester der dette er til hinder for at ansatte kan utføre nødvendige og lovpålagte oppgaver i møte med sårbare grupper og barn og unge.

Anbefaling om 1 meters avstand.

Anbefaling om munnbind om det ikke er mulig å holde avstand, med mindre det er tatt i bruk fysiske barrierer som bruk av skillevegger eller liknende.

Påbud om å bruke munnbind gjelder i noen publikumsrettede deler av arbeidslivet. Se omtale nedenfor under «Munnbind».

Det anbefales god ventilasjon/lufting i situasjoner der man oppholder seg i samme rom over tid med personer som ikke er hustandsmedlemmer og tilsvarende nære.

Forskriftsfestede tiltak

Arrangementer og sammenkomster

Det anbefales å redusere antall nærkontakter. Mer tid bør brukes hjemme. Det betyr at en også må begrense antall besøk, sosiale sammenkomster og arrangementer en deltar på. (nytt)

Det anbefales å unngå bruk av kollektivtrafikk for å komme deg til arrangement. (nytt)

For arrangementer gjelder disse reglene:

  • Maksimalt 20 personer innendørs på privat sammenkomst på offentlig sted, i lånte eller leide lokaler.
  • Minnestunder etter begravelser og bisettelser kan ha maksimalt 50 personer innendørs og utendørs. Selve begravelsen regnes som et offentlig arrangement, se nedenfor.
  • Maksimalt 20 personer på offentlige innendørs arrangementer uten faste tilviste sitteplasser og 50 personer ved bruk av slike sitteplasser. (nytt)
  • Arrangøren skal sørge for at alle som er til stede ved innendørs arrangementer skal kunne holde minst 1 meters avstand til andre som ikke er i samme husstand eller er tilsvarende nære. Det gjøres unntak for flere grupper, bl.a. for utøvere på kultur- og idrettsarrangement, deltakere på enkelte kurs og de som er i samme kohort i barnehage eller barneskole.
  • På innendørs arrangement hvor alle i publikum sitter på faste tilviste plasser er det tilstrekkelig avstand dersom arrangøren legger til rette for at publikum har minst ett ledig sete mellom seg på samme seterad fra de ankommer arrangementet. Personer fra samme husstand kan sette seg nærmere hverandre etter ankomst.
  • På utendørs offentlig arrangement: Inntil 100 personer uten faste, tilviste plasser og inntil 200 x 3 med faste, tilviste plasser. (nytt)
  • Arrangører skal sørge for en oversikt over hvor det enkelte publikum eller gjest sitter ved offentlige arrangementer hvor alle i publikum sitter på faste, tilviste sitteplasser. (nytt)
  • Skjenkestopp på arrangementer med skjenkebevilling, inne og ute. (nytt)
  • Munnbind påbys også innendørs på arrangementer. (nytt)
  • Ved kirkevandring i kristne trossamfunn kan nye deltakere slippes inn kontinuerlig når noen går ut. Tilsvarende untak vil bli gitt for viktige høytider for andre trossamfunn dersom smittesituasjonen gjør det nødvendig med fortsatt strenge tiltak. (nytt)

Serveringssteder

  • Påbud om at serveringsstedet skal sørge for at alle kan holde 1 meters avstand til andre enn husstandsmedlemmer og tilsvarende nære. Det skal være minst 1 meters avstand mellom sitteplassene ved gjesters ankomst, likevel slik at personer i samme husstand eller tilsvarende nære kan sette seg nærmere hverandre.
  • Skjenkestopp, inne og ute. (nytt)
  • Serveringssteder skal ikke gjennomføre aktiviteter som naturlig innebærer mindre avstand mellom gjestene enn 1 meter. Dette vil typisk være dansing (nytt)
  • Serveringssteder med skjenkebevilling skal ha sitteplasser til alle gjester, men det er ikke et krav ved kulturarrangementer på serveringsstedet.
  • Serveringsstedet skal registrere kontaktopplysninger til gjester som samtykker til det.
  • Serveringssted skal ikke ha servering for innendørs privat sammenkomst med flere enn 20 personer inne og 50 ute. Reglene for private sammenkomster gjelder ikke på serveringssted. Serveringsstedet skal ivareta smittevernet (nytt)

Smittevernfaglig forsvarlig drift

  1. Påbud om smittevernfaglig forsvarlig drift for barnehager, skoler og annen opplærings- og utdanningsvirksomhet.
  2. Fornøyelsesparker, lekeland, spillehaller og lignende skal holde stengt. (nytt)
  3. Svømmehaller, badeland, spaanlegg og hotellbasseng, og treningssentre kan kun holdes åpent for: (nytt)

individuell trening. Ved trening med høy intensitet skal det holdes 2 meter avstand.

skolesvømming, svømmekurs, svømmetrening og konkurransesvømming med arrangør.

rehabilitering og opptrening som tilbys individuelt eller i mindre grupper med arrangør.

annen individuell behandling som det kan bestilles time til og hvor bad er en del av behandlingen.

  • Følgende virksomheter skal drives smittevernfaglig forsvarlig for å kunne holde åpent: Bibliotek, museer, bingohaller, svømmehaller, badeland, spaanlegg, hotellbasseng, treningssentre, kjøpesentre, butikker, varemesser, midlertidige markeder og lignende.
  • Dette innebærer krav om å sørge for at det er mulig å holde minst 1 meters avstand til personer som ikke er i samme husstand eller tilsvarende nære, og at virksomheten har utarbeidet rutiner for god hygiene, godt renhold og lufting.
  • Med unntak av bibliotek, museer, butikker og kjøpesentre skal virksomhetene registrere kontaktopplysninger til de gjestene som samtykker til det.
  • Bransjeveiledere bør gjeninnføres for bl.a. treningssentre og svømmehaller. Det betyr i praksis at det blir strengere krav til smittevern.

Munnbind

  • Påbud om bruk av munnbind når det ikke er mulig å holde minst 1 meter avstand i butikker, kjøpesentre, serveringssteder, kollektivtransport, taxi og innendørs stasjonsområder. Påbudet gjelder også for ansatte med mindre det er tatt i bruk fysiske barrierer.
  • Munnbindpåbud gjelder også hos frisører, hudpleiere og andre en-til-en-virksomheter.
  • Munnbindpåbud gjelder også på innendørs arrangement, i bibliotek og i museum. (nytt)
  • Munnbindpåbudet gjelder ikke mens man sitter ved et bord på serveringssted (gjeldende) eller inntar mat eller drikke sittende. (nytt)
  • Det er allerede nasjonal anbefaling om å bruke munnbind der det er mye folk og vanskelig å holde avstand, for eksempel når du skal hente jakken din etter et arrangement samtidig med mange andre eller på vei ut av en fotballstadion.

Hjemmekontor

  • Påbud om at arbeidsgivere sørger for at ansatte jobber hjemmefra dersom dette er praktisk mulig og ikke til hinder for viktig og nødvendig virksomhet på arbeidsplassen, blant annet virksomhet for å ivareta barn og sårbare grupper. (justert)

Karantene

  • Felles regler for isolasjon og karantene uavhengig av virusvariant. Karanteneplikt for husstandsmedlemmer og tilsvarende nære med mulighet for å teste seg ut etter 7 dager. Øvrige nærkontakter kan teste seg ut etter 3 dager, men fortatt være i fritidskarantene til negativ test etter 7 dager. (nytt).
Likte du artikkelen? Støtt oss gjerne på Patreon!
Become a patron at Patreon!

De siste sakene fra VESTFOLD OG TELEMARK

  • Tradisjonen tro, holdt Hans Majestet Kong Harald sin årlige nyttårstale. Dersom du gikk glipp av den, kan du se den her: Her er talen skriftlig: Usynlege hender leier oss, skriver Jon Fosse, vår egen nobelprisvinner i litteratur, i et av diktene sine. Disse usynlige hendene kan være så mye forskjellig: Kjærlighet, vennskap, en gudstro, vilje, håp. Vi trenger alle noen usynlige hender. Og mange av oss trenger dem litt ekstra nå. Både her hjemme og i verden rundt oss. I kveld vil jeg oppfordre til å tenne lys. Et lys for alle som lider i kriger og konflikter. Et lys for mennesker vi savner. Og et lys for håp. Håp om at en bedre verden, der vi alle kan leve i frihet og fred med hverandre, må være mulig. Håp om at det som er vanskelig i livene våre må bli litt lettere å leve med. For meg ligger det et trassig håp i dette ene ordet: Vi. Vi er et lite, men romslig og vakkert ord. For vi, det favner oss alle. Det er det motsatte av oss og dem. Det motsatte av å sette hverandre i bås. Sammen bidrar vi til å skape et godt miljø på skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet vårt. Sammen har vi blitt enige om at i Norge skal vi ta vare på hverandre, sånn at vi alle har mulighet både til å gi og å ta imot i løpet av livet. Sammen skaper vi forståelse for rett og galt så vi kan oppføre oss ordentlig mot hverandre og ta vare på tilliten mellom oss. For å få til dette fellesskapet på ekte trenger vi Å lytte Å snakke sant om virkeligheten Å være tålmodig. Jeg har stor tro på det å lytte. Å lytte gir håp om et fellesskap med plass til alle. For det kan skje noe litt magisk når vi faktisk lytter til hverandre. Vi blir sett. Vi blir tatt på alvor. Vi retter oss i ryggen. Det er nesten for enkelt og godt til å være sant! Og det er noe vi alle kan få til. Det bekymrer meg at en del unge, men også eldre i Norge i dag ikke føler seg sett, forstått og regnet med. Jeg er redd det vil skape sinne og frustrasjon som kan skade fellesskapet vårt. Til hver og én av dere vil jeg si: Jeg vet ikke hvordan det er å være deg. Men jeg vil veldig gjerne forstå. Hold fast ved at du er et helt menneske på godt og vondt, som alle andre – spesielt når andre glemmer å minne deg på det. Ta imot hjelp når du trenger det. Og vær til hjelp for andre når du kan. Jeg håper du kjenner at usynlige hender leier deg. Kanskje ikke alltid. Men at du har noe eller noen som gir deg styrke og håp. Husk at du har en stemme. Bruk den når du klarer! Å lytte henger sammen med det å snakke sant om det som har skjedd, og erkjenne hverandres virkelighet. Det var også en forutsetning for Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, som ble lagt frem i sommer. Der ble rystende historier fortalt om uretten som er begått mot samer, kvener og skogfinner gjennom den brutale fornorskningspolitikken – som pågikk fra rundt 1850 til langt opp mot vår tid. Mennesker ble fratatt språket sitt, kulturen sin, selvtilliten og identiteten sin. For noen gikk det på livet løs. Og alt dette ble gjort i nasjonsbyggingens tegn – i et Norge som den gang selv trengte å bygge selvtillit som nasjon etter 400 år med dansk styre. Fornorskningen ble et tap for oss alle. Et tap av en kulturell rikdom som hørte – ja hører hjemme – i vårt eget land. Å se med åpne øyne på hva som faktisk har skjedd er avgjørende for forsoningsarbeidet som nå må følge i kjølvannet av den viktige rapporten. Dette gjelder også for andre forhold i livet – og i konflikter i verden rundt oss. Vi må erkjenne hva som har skjedd, hva som ikke kan gjøres om. Og hva vi har å bygge videre på sammen – tross alt. Å lytte, og å snakke ærlig tror jeg altså er avgjørende for et fellesskap. Og så trenger vi den vanskelige tålmodigheten. Jeg har levd lenge nok til å ha erfart at ting tar tid. Både i samfunnet, mellom mennesker, og i oss selv. Veldig mye av varig verdi har ingen kvikkfiks. Det har tatt oss generasjoner å bygge det samfunnet vi i dag kjenner som vårt, som vi er stolte av, og føler oss hjemme i. Et fundament i samfunnsbyggingen handler om hvor rustet vi er som folk og nasjon til å møte farer og trusler. Både indre og ytre. Vårt viktigste vern er et robust og utholdende folk som tåler en trøkk. Vi kan ikke ta fred og frihet, ressurser og fellesgoder for gitt. Vi må stå vakt! Norges beredskap er, når det kommer til stykket, summen av den enkeltes motstandskraft. Denne positive kraften bygger vi på hele tiden gjennom gode felleskap. Gjennom sterke lokalsamfunn. Gjennom å stille opp for hverandre, i troen på at det finnes et felles beste. Det gir meg stort håp, for dette er noe vi alle kan være med på. Både med usynlige og virksomme hender. Men så er det områder der det siste vi trenger er mer tålmodighet. Mange unge skriver til meg og uttrykker bekymring for at det ikke gjøres nok for å ta vare på naturen og jorda vår. Unge er i ferd med å gi opp voksne som ikke tar kraftige nok grep, og ikke fort nok. Jeg deler de unges bekymring, og deres utålmodighet. Håpet er at de nye målene verdens ledere har satt må bli fulgt av handling. Vi trenger nå alles utålmodighet før tiden renner ut for oss. Dette kan jeg ikke uttrykke sterkt nok. Kjære alle sammen, Når det er kaldt og mørkt, er det viktig å huske på all varmen, styrken og den gode viljen som vi mennesker deler med hverandre i det daglige. Det naturlige for oss er å LES MER

  • Årets siste dag ser ut til å bli svært snørik for Østlandet og Sørlandet. Nå ser det ut som at gårsdagens prognoser hvor meteorologene forventet opptil 50 cm snø i Agder må dobles. Etter at meteorologene har justert varselet, forventes det nå dobbelt så mye snø, opp til 1 meter. Faren øker fra nyttårsaften i 11-tiden og er over klokken 09.00 tirsdag 2. januar. Ett oransje farevarsel for snø betyr nettopp, at det kommer…. «svært mye snø». Nå er altså varselet krafig oppskalert. Så da vet dere som bor på Sør og Østlandet at det bare er å finne frem snøskuffen og forberede seg på vanskelige kjøreforhold i nyttårshelgen. Tore Jan Hansen i Statens vegvesen har i formiddag hatt møte med alle veieiere, meteorologisk institutt og politiet for å forberede seg på snøværet. Nyttårsaften ser ut til å bli kvelden og natten med de verste kjøreforholdene i Agder. Med 10 cm snø i timen vil det ikke være mulig å holde mengdene unna. – Dette er ekstreme nedbørsmengder som gir vanskelige kjøreforhold, sier Hansen. – Vi er godt forberedt, men med slike mengder er vi avhengige av hjelp fra trafikantene. Dersom alle begrenser kjøringen til det nødvendige, er mye gjort. Det jeg frykter mest er nyttårsgjester i pent tøy som blir sittende i en kald bil i kø, sier han. Verst ved kysten, men vær forberedt på stengte fjelloverganger og kolonnekjøring Snøfokk og vind i fjellet kan føre til vanskelige kjøreforhold, kolonnekjøring og i verste fall stengte fjelloverganger i Sør-Norge. – Sjekk status for fjellovergangene på www.vegvesen.no/trafikk/fjelloverganger før du legger ut på tur. Her kan både sjekke status og sannsynligheten for at fjelloverganger og andre værutsatte strekninger blir stengt på grunn av uvær, opplyser Tore Jan Hansen.   Det er førers ansvar å vurdere om det er forsvarlig å kjøre Alle veieiere er godt forberedt på været som kommer og vil være ute med sine mannskaper. Statens vegvesen, Nye veier, fylkeskommunene og politiet ber allikevel alle om å beregne ekstra tid til transport og kjøring, og vurdere om reisen i det hele tatt er nødvendig. – Mye nedbør i form av snø, sludd, regn og kraftig vind vil gjøre at det kan være vanskelig å holde standarden på veien, sier Tore Jan Hansen. Han minner om at det er førers ansvar å vurdere om det er forsvarlig å kjøre. Med finkledde nyttårsgjester i bilene anbefaler han at alle tar med seg ekstra og varmt tøy, og varm drikke og eventuelt litt mat til barna. – Følg med på værvarslene der du skal kjøre og sjekk trafikkmeldingene på vegvesen.no/trafikk så du er forberedt, oppfordrer Tore Jan Hansen i Statens vegvesen. Oppdaterte trafikkmeldinger finner du på vegvesen.no/trafikk. På vegvesen.no eller i appen Vegvesen trafikk finner du også trafikkmeldinger, bilder fra webkameraer og informasjon fra værstasjoner langs veien og oversikt over rasteplasser og ladestasjoner. Vegtrafikksentralen og veieiernes entreprenører er forberedt på været, og følger spesielt med på punkter der det kan bli krevende kjøreforhold.

  • Fra søndag formiddag frem til tirsdag formiddag kan det komme så mye som 50 cm snø i Agder. Store deler av Østlandet kan også få svært mye nedbør i form av snø i løpet av nyttårshelgen. Det er Meteorologisk institutt som har sendt ut oransje og gult farevarsel for snø for store deler av Sørlandet og Østlandet. Faren øker fra nyttårsaften i 11-tiden og er over klokken 09.00 tirsdag 2. januar. Det blir et langvarig snøvær Ett oransje farevarsel for snø betyr nettopp, at det kommer…. «svært mye snø». Så da vet dere som bor på Sør og Østlandet at det bare er å finne frem snøskuffen og forberede seg på vanskelige kjøreforhold i nyttårshelgen.

De siste sakene fra INNLANDET

  • Politiet har rykket ut til en alvorlig voldshendelse på en adresse i Grue kommune i Innlandet. Det var Dagbladet som først meldte om at flere politipatruljer hadde rykket ut til stedet. Stedet er sperret av. «Det har vært en alvorlig voldshendelse på en adresse i Grue kommune. Politiet er på stedet, og det er sperret av. Det vil snart komme en pressemelding fra politiet om hendelsen» Operasjonsleder Hågen Løvseth til Dagbladet. I pressemeldingen som etterhvert kom melder Politiet: «Fredag i 12.45-tiden meldte en antatt gjerningsperson seg på Kongsvinger politistasjon. På bakgrunn av siktedes egne opplysninger til politiet, rykket de ut til en privat adresse i Grue. Der fant de en hardt skadet kvinne, som ble fraktet til Kongsvinger sykehus. Kvinnen døde senere av de påførte skadene»  Gjerningsmannen skal ha haiket til Kongsvinger Mannen ble pågrepet i det han meldte seg og ble først siktet for forsøk på drap. Politiet skriver at de rykket ut til en privat adresse på Kirkenær på bakgrunn av den siktedes egne opplysninger til politiet. En kvinne ble da funnet hardt skadet og ble fraktet til Kongsvinger sykehus. Hun døde senere av de påførte skadene. I det kvinnen senere døde av skadene, har siktelsen dermed blitt endret til drap. Den siktede har fortalt til politiet at han kjørte av veien ett sted mellom Kirkenær og Kongsvinger, og fikk haik videre derfra til Kongsvinger. Politiet ønsker å komme i kontakt med den eller de som har kjørt en haiker til Kongsvinger fredag formiddag. Politiet forteller også i pressemeldingen at de ikke har mistanke om at det skal være flere involvert i hendelsen eller at det skal være noen fare for andre.

  • Tradisjonen tro, holdt Hans Majestet Kong Harald sin årlige nyttårstale. Dersom du gikk glipp av den, kan du se den her: Her er talen skriftlig: Usynlege hender leier oss, skriver Jon Fosse, vår egen nobelprisvinner i litteratur, i et av diktene sine. Disse usynlige hendene kan være så mye forskjellig: Kjærlighet, vennskap, en gudstro, vilje, håp. Vi trenger alle noen usynlige hender. Og mange av oss trenger dem litt ekstra nå. Både her hjemme og i verden rundt oss. I kveld vil jeg oppfordre til å tenne lys. Et lys for alle som lider i kriger og konflikter. Et lys for mennesker vi savner. Og et lys for håp. Håp om at en bedre verden, der vi alle kan leve i frihet og fred med hverandre, må være mulig. Håp om at det som er vanskelig i livene våre må bli litt lettere å leve med. For meg ligger det et trassig håp i dette ene ordet: Vi. Vi er et lite, men romslig og vakkert ord. For vi, det favner oss alle. Det er det motsatte av oss og dem. Det motsatte av å sette hverandre i bås. Sammen bidrar vi til å skape et godt miljø på skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet vårt. Sammen har vi blitt enige om at i Norge skal vi ta vare på hverandre, sånn at vi alle har mulighet både til å gi og å ta imot i løpet av livet. Sammen skaper vi forståelse for rett og galt så vi kan oppføre oss ordentlig mot hverandre og ta vare på tilliten mellom oss. For å få til dette fellesskapet på ekte trenger vi Å lytte Å snakke sant om virkeligheten Å være tålmodig. Jeg har stor tro på det å lytte. Å lytte gir håp om et fellesskap med plass til alle. For det kan skje noe litt magisk når vi faktisk lytter til hverandre. Vi blir sett. Vi blir tatt på alvor. Vi retter oss i ryggen. Det er nesten for enkelt og godt til å være sant! Og det er noe vi alle kan få til. Det bekymrer meg at en del unge, men også eldre i Norge i dag ikke føler seg sett, forstått og regnet med. Jeg er redd det vil skape sinne og frustrasjon som kan skade fellesskapet vårt. Til hver og én av dere vil jeg si: Jeg vet ikke hvordan det er å være deg. Men jeg vil veldig gjerne forstå. Hold fast ved at du er et helt menneske på godt og vondt, som alle andre – spesielt når andre glemmer å minne deg på det. Ta imot hjelp når du trenger det. Og vær til hjelp for andre når du kan. Jeg håper du kjenner at usynlige hender leier deg. Kanskje ikke alltid. Men at du har noe eller noen som gir deg styrke og håp. Husk at du har en stemme. Bruk den når du klarer! Å lytte henger sammen med det å snakke sant om det som har skjedd, og erkjenne hverandres virkelighet. Det var også en forutsetning for Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, som ble lagt frem i sommer. Der ble rystende historier fortalt om uretten som er begått mot samer, kvener og skogfinner gjennom den brutale fornorskningspolitikken – som pågikk fra rundt 1850 til langt opp mot vår tid. Mennesker ble fratatt språket sitt, kulturen sin, selvtilliten og identiteten sin. For noen gikk det på livet løs. Og alt dette ble gjort i nasjonsbyggingens tegn – i et Norge som den gang selv trengte å bygge selvtillit som nasjon etter 400 år med dansk styre. Fornorskningen ble et tap for oss alle. Et tap av en kulturell rikdom som hørte – ja hører hjemme – i vårt eget land. Å se med åpne øyne på hva som faktisk har skjedd er avgjørende for forsoningsarbeidet som nå må følge i kjølvannet av den viktige rapporten. Dette gjelder også for andre forhold i livet – og i konflikter i verden rundt oss. Vi må erkjenne hva som har skjedd, hva som ikke kan gjøres om. Og hva vi har å bygge videre på sammen – tross alt. Å lytte, og å snakke ærlig tror jeg altså er avgjørende for et fellesskap. Og så trenger vi den vanskelige tålmodigheten. Jeg har levd lenge nok til å ha erfart at ting tar tid. Både i samfunnet, mellom mennesker, og i oss selv. Veldig mye av varig verdi har ingen kvikkfiks. Det har tatt oss generasjoner å bygge det samfunnet vi i dag kjenner som vårt, som vi er stolte av, og føler oss hjemme i. Et fundament i samfunnsbyggingen handler om hvor rustet vi er som folk og nasjon til å møte farer og trusler. Både indre og ytre. Vårt viktigste vern er et robust og utholdende folk som tåler en trøkk. Vi kan ikke ta fred og frihet, ressurser og fellesgoder for gitt. Vi må stå vakt! Norges beredskap er, når det kommer til stykket, summen av den enkeltes motstandskraft. Denne positive kraften bygger vi på hele tiden gjennom gode felleskap. Gjennom sterke lokalsamfunn. Gjennom å stille opp for hverandre, i troen på at det finnes et felles beste. Det gir meg stort håp, for dette er noe vi alle kan være med på. Både med usynlige og virksomme hender. Men så er det områder der det siste vi trenger er mer tålmodighet. Mange unge skriver til meg og uttrykker bekymring for at det ikke gjøres nok for å ta vare på naturen og jorda vår. Unge er i ferd med å gi opp voksne som ikke tar kraftige nok grep, og ikke fort nok. Jeg deler de unges bekymring, og deres utålmodighet. Håpet er at de nye målene verdens ledere har satt må bli fulgt av handling. Vi trenger nå alles utålmodighet før tiden renner ut for oss. Dette kan jeg ikke uttrykke sterkt nok. Kjære alle sammen, Når det er kaldt og mørkt, er det viktig å huske på all varmen, styrken og den gode viljen som vi mennesker deler med hverandre i det daglige. Det naturlige for oss er å LES MER

  • Årets siste dag ser ut til å bli svært snørik for Østlandet og Sørlandet. Nå ser det ut som at gårsdagens prognoser hvor meteorologene forventet opptil 50 cm snø i Agder må dobles. Etter at meteorologene har justert varselet, forventes det nå dobbelt så mye snø, opp til 1 meter. Faren øker fra nyttårsaften i 11-tiden og er over klokken 09.00 tirsdag 2. januar. Ett oransje farevarsel for snø betyr nettopp, at det kommer…. «svært mye snø». Nå er altså varselet krafig oppskalert. Så da vet dere som bor på Sør og Østlandet at det bare er å finne frem snøskuffen og forberede seg på vanskelige kjøreforhold i nyttårshelgen. Tore Jan Hansen i Statens vegvesen har i formiddag hatt møte med alle veieiere, meteorologisk institutt og politiet for å forberede seg på snøværet. Nyttårsaften ser ut til å bli kvelden og natten med de verste kjøreforholdene i Agder. Med 10 cm snø i timen vil det ikke være mulig å holde mengdene unna. – Dette er ekstreme nedbørsmengder som gir vanskelige kjøreforhold, sier Hansen. – Vi er godt forberedt, men med slike mengder er vi avhengige av hjelp fra trafikantene. Dersom alle begrenser kjøringen til det nødvendige, er mye gjort. Det jeg frykter mest er nyttårsgjester i pent tøy som blir sittende i en kald bil i kø, sier han. Verst ved kysten, men vær forberedt på stengte fjelloverganger og kolonnekjøring Snøfokk og vind i fjellet kan føre til vanskelige kjøreforhold, kolonnekjøring og i verste fall stengte fjelloverganger i Sør-Norge. – Sjekk status for fjellovergangene på www.vegvesen.no/trafikk/fjelloverganger før du legger ut på tur. Her kan både sjekke status og sannsynligheten for at fjelloverganger og andre værutsatte strekninger blir stengt på grunn av uvær, opplyser Tore Jan Hansen.   Det er førers ansvar å vurdere om det er forsvarlig å kjøre Alle veieiere er godt forberedt på været som kommer og vil være ute med sine mannskaper. Statens vegvesen, Nye veier, fylkeskommunene og politiet ber allikevel alle om å beregne ekstra tid til transport og kjøring, og vurdere om reisen i det hele tatt er nødvendig. – Mye nedbør i form av snø, sludd, regn og kraftig vind vil gjøre at det kan være vanskelig å holde standarden på veien, sier Tore Jan Hansen. Han minner om at det er førers ansvar å vurdere om det er forsvarlig å kjøre. Med finkledde nyttårsgjester i bilene anbefaler han at alle tar med seg ekstra og varmt tøy, og varm drikke og eventuelt litt mat til barna. – Følg med på værvarslene der du skal kjøre og sjekk trafikkmeldingene på vegvesen.no/trafikk så du er forberedt, oppfordrer Tore Jan Hansen i Statens vegvesen. Oppdaterte trafikkmeldinger finner du på vegvesen.no/trafikk. På vegvesen.no eller i appen Vegvesen trafikk finner du også trafikkmeldinger, bilder fra webkameraer og informasjon fra værstasjoner langs veien og oversikt over rasteplasser og ladestasjoner. Vegtrafikksentralen og veieiernes entreprenører er forberedt på været, og følger spesielt med på punkter der det kan bli krevende kjøreforhold.

De siste sakene fra NORDLAND

  • Tradisjonen tro, holdt Hans Majestet Kong Harald sin årlige nyttårstale. Dersom du gikk glipp av den, kan du se den her: Her er talen skriftlig: Usynlege hender leier oss, skriver Jon Fosse, vår egen nobelprisvinner i litteratur, i et av diktene sine. Disse usynlige hendene kan være så mye forskjellig: Kjærlighet, vennskap, en gudstro, vilje, håp. Vi trenger alle noen usynlige hender. Og mange av oss trenger dem litt ekstra nå. Både her hjemme og i verden rundt oss. I kveld vil jeg oppfordre til å tenne lys. Et lys for alle som lider i kriger og konflikter. Et lys for mennesker vi savner. Og et lys for håp. Håp om at en bedre verden, der vi alle kan leve i frihet og fred med hverandre, må være mulig. Håp om at det som er vanskelig i livene våre må bli litt lettere å leve med. For meg ligger det et trassig håp i dette ene ordet: Vi. Vi er et lite, men romslig og vakkert ord. For vi, det favner oss alle. Det er det motsatte av oss og dem. Det motsatte av å sette hverandre i bås. Sammen bidrar vi til å skape et godt miljø på skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet vårt. Sammen har vi blitt enige om at i Norge skal vi ta vare på hverandre, sånn at vi alle har mulighet både til å gi og å ta imot i løpet av livet. Sammen skaper vi forståelse for rett og galt så vi kan oppføre oss ordentlig mot hverandre og ta vare på tilliten mellom oss. For å få til dette fellesskapet på ekte trenger vi Å lytte Å snakke sant om virkeligheten Å være tålmodig. Jeg har stor tro på det å lytte. Å lytte gir håp om et fellesskap med plass til alle. For det kan skje noe litt magisk når vi faktisk lytter til hverandre. Vi blir sett. Vi blir tatt på alvor. Vi retter oss i ryggen. Det er nesten for enkelt og godt til å være sant! Og det er noe vi alle kan få til. Det bekymrer meg at en del unge, men også eldre i Norge i dag ikke føler seg sett, forstått og regnet med. Jeg er redd det vil skape sinne og frustrasjon som kan skade fellesskapet vårt. Til hver og én av dere vil jeg si: Jeg vet ikke hvordan det er å være deg. Men jeg vil veldig gjerne forstå. Hold fast ved at du er et helt menneske på godt og vondt, som alle andre – spesielt når andre glemmer å minne deg på det. Ta imot hjelp når du trenger det. Og vær til hjelp for andre når du kan. Jeg håper du kjenner at usynlige hender leier deg. Kanskje ikke alltid. Men at du har noe eller noen som gir deg styrke og håp. Husk at du har en stemme. Bruk den når du klarer! Å lytte henger sammen med det å snakke sant om det som har skjedd, og erkjenne hverandres virkelighet. Det var også en forutsetning for Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, som ble lagt frem i sommer. Der ble rystende historier fortalt om uretten som er begått mot samer, kvener og skogfinner gjennom den brutale fornorskningspolitikken – som pågikk fra rundt 1850 til langt opp mot vår tid. Mennesker ble fratatt språket sitt, kulturen sin, selvtilliten og identiteten sin. For noen gikk det på livet løs. Og alt dette ble gjort i nasjonsbyggingens tegn – i et Norge som den gang selv trengte å bygge selvtillit som nasjon etter 400 år med dansk styre. Fornorskningen ble et tap for oss alle. Et tap av en kulturell rikdom som hørte – ja hører hjemme – i vårt eget land. Å se med åpne øyne på hva som faktisk har skjedd er avgjørende for forsoningsarbeidet som nå må følge i kjølvannet av den viktige rapporten. Dette gjelder også for andre forhold i livet – og i konflikter i verden rundt oss. Vi må erkjenne hva som har skjedd, hva som ikke kan gjøres om. Og hva vi har å bygge videre på sammen – tross alt. Å lytte, og å snakke ærlig tror jeg altså er avgjørende for et fellesskap. Og så trenger vi den vanskelige tålmodigheten. Jeg har levd lenge nok til å ha erfart at ting tar tid. Både i samfunnet, mellom mennesker, og i oss selv. Veldig mye av varig verdi har ingen kvikkfiks. Det har tatt oss generasjoner å bygge det samfunnet vi i dag kjenner som vårt, som vi er stolte av, og føler oss hjemme i. Et fundament i samfunnsbyggingen handler om hvor rustet vi er som folk og nasjon til å møte farer og trusler. Både indre og ytre. Vårt viktigste vern er et robust og utholdende folk som tåler en trøkk. Vi kan ikke ta fred og frihet, ressurser og fellesgoder for gitt. Vi må stå vakt! Norges beredskap er, når det kommer til stykket, summen av den enkeltes motstandskraft. Denne positive kraften bygger vi på hele tiden gjennom gode felleskap. Gjennom sterke lokalsamfunn. Gjennom å stille opp for hverandre, i troen på at det finnes et felles beste. Det gir meg stort håp, for dette er noe vi alle kan være med på. Både med usynlige og virksomme hender. Men så er det områder der det siste vi trenger er mer tålmodighet. Mange unge skriver til meg og uttrykker bekymring for at det ikke gjøres nok for å ta vare på naturen og jorda vår. Unge er i ferd med å gi opp voksne som ikke tar kraftige nok grep, og ikke fort nok. Jeg deler de unges bekymring, og deres utålmodighet. Håpet er at de nye målene verdens ledere har satt må bli fulgt av handling. Vi trenger nå alles utålmodighet før tiden renner ut for oss. Dette kan jeg ikke uttrykke sterkt nok. Kjære alle sammen, Når det er kaldt og mørkt, er det viktig å huske på all varmen, styrken og den gode viljen som vi mennesker deler med hverandre i det daglige. Det naturlige for oss er å LES MER

  • Politiet henlegger saken hvor fire menn var siktet for grov voldtekt i ett buss-skur ved Kleiva Landbruksskole i Sortland. De fire mennene som var siktet er i 20-årene og har tilhørighet til Nordland, var alle siktet for medvirkning til grov voldtekt av en kvinne i tjueårene i Vesterålen. De fire ble varetektsfengslet med brev- og besøksforbud i oppstartsfasen av etterforskningen. – «Vi ønsker ikke å gå inn på detaljer i etterforskningen. Det totale bevisbildet tilsier at det er mindre grunnlag å gå videre med saken» Politiadvokat Kay Rønning-Nyvold til NRK. Det er gjort omfattende etterforskning i saken, herunder avhør av de involverte, vitner og tekniske undersøkelser, opplyser politiet til NRK som omtalte saken først. – Det er avgitt ulike forklaringene, men de spriker ikke nevneverdig, sier politiadvokat Rønning-Nyvold til NRK, som også forteller at politiet har brukt lokale etterforskningsressurser og hentet inn ressurser på teknisk side. Nå henlegges altså saken. Dette betyr ikke at saken nødvendigvis er avsluttet. Det er tre ukers klagefrist dersom de involverte vil ha saken gjenåpnet. Hvis noen av de involverte klager,  vil klagen bli oversendt statsadvokaten som tar stilling til den. I tillegg er det slik i strafferetten, at enhver sak kan tas opp igjen, om det fremkommer nye opplysninger i saken. Da saken ble kjent skapte historien sterke reaksjoner i lokalsamfunnet. De fire mennene ble omtalt som om at de hadde tilhørighet til Nordland. Nå forventer politiet reaksjoner på avgjørelsen, men håper samtidig at folk vil besinne seg i kommentarfeltene.

  • En driftsbygning på en gård ved Leknes i Lofoten ble fullstendig overtent, og over 100 dyr brant inne. Brannvesenet fikk melding om brannen tidlig tirsdag morgen, og mellom 30 og 40 dyr rakk å bli reddet ut før flammene tok overhånd. Vanskelig slukningsarbeid I følge politiet var rednings og slokkingsarbeidet utfordrende. Dyrene var ikke enkle å ha med å gjøre, men redningsmannskapene gjorde det de kunne og fikk ut de dyrene det var mulig å få ut. Minusgrader skapte også problemer med brannteknisk utstyr som frøs. Det ble, etter en vurdering, bestemt å foreta en kontrollert nedbrenning og å hindre spredning av brannen til nabobygningene. Etterforskningen av brannårsaken vil pågå utover dagen, og brannvesenet jobber nå med etterslukking.

  • Brannvesenet fikk kl 17.21 melding om en gress og lyngbrann i fjellsiden ved Husby-området i Hadsel kommune i Vesterålen Brannen oppsto som følge av en bråtebrann som kom ut av kontroll. De som foretok bråtebrenningen hadde varslet 110 sentralen på forhånd, men fikk problemer da vinden skal ha snudd. Innsatsleder Øyvind Stensø Skjørholm i Hadsel Brann og Redning kunne fortelle at syv brannfolk var i arbeid oppe i lia, og at de brukte en såkalt «pisk» for å slå ned flammene. En pisk er ett redskap bestående av flere metallblader som ligger oppå hverandre i en vifteform i enden av en stang.    

De siste sakene fra TROMS OG FINNMARK

  • Tradisjonen tro, holdt Hans Majestet Kong Harald sin årlige nyttårstale. Dersom du gikk glipp av den, kan du se den her: Her er talen skriftlig: Usynlege hender leier oss, skriver Jon Fosse, vår egen nobelprisvinner i litteratur, i et av diktene sine. Disse usynlige hendene kan være så mye forskjellig: Kjærlighet, vennskap, en gudstro, vilje, håp. Vi trenger alle noen usynlige hender. Og mange av oss trenger dem litt ekstra nå. Både her hjemme og i verden rundt oss. I kveld vil jeg oppfordre til å tenne lys. Et lys for alle som lider i kriger og konflikter. Et lys for mennesker vi savner. Og et lys for håp. Håp om at en bedre verden, der vi alle kan leve i frihet og fred med hverandre, må være mulig. Håp om at det som er vanskelig i livene våre må bli litt lettere å leve med. For meg ligger det et trassig håp i dette ene ordet: Vi. Vi er et lite, men romslig og vakkert ord. For vi, det favner oss alle. Det er det motsatte av oss og dem. Det motsatte av å sette hverandre i bås. Sammen bidrar vi til å skape et godt miljø på skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet vårt. Sammen har vi blitt enige om at i Norge skal vi ta vare på hverandre, sånn at vi alle har mulighet både til å gi og å ta imot i løpet av livet. Sammen skaper vi forståelse for rett og galt så vi kan oppføre oss ordentlig mot hverandre og ta vare på tilliten mellom oss. For å få til dette fellesskapet på ekte trenger vi Å lytte Å snakke sant om virkeligheten Å være tålmodig. Jeg har stor tro på det å lytte. Å lytte gir håp om et fellesskap med plass til alle. For det kan skje noe litt magisk når vi faktisk lytter til hverandre. Vi blir sett. Vi blir tatt på alvor. Vi retter oss i ryggen. Det er nesten for enkelt og godt til å være sant! Og det er noe vi alle kan få til. Det bekymrer meg at en del unge, men også eldre i Norge i dag ikke føler seg sett, forstått og regnet med. Jeg er redd det vil skape sinne og frustrasjon som kan skade fellesskapet vårt. Til hver og én av dere vil jeg si: Jeg vet ikke hvordan det er å være deg. Men jeg vil veldig gjerne forstå. Hold fast ved at du er et helt menneske på godt og vondt, som alle andre – spesielt når andre glemmer å minne deg på det. Ta imot hjelp når du trenger det. Og vær til hjelp for andre når du kan. Jeg håper du kjenner at usynlige hender leier deg. Kanskje ikke alltid. Men at du har noe eller noen som gir deg styrke og håp. Husk at du har en stemme. Bruk den når du klarer! Å lytte henger sammen med det å snakke sant om det som har skjedd, og erkjenne hverandres virkelighet. Det var også en forutsetning for Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, som ble lagt frem i sommer. Der ble rystende historier fortalt om uretten som er begått mot samer, kvener og skogfinner gjennom den brutale fornorskningspolitikken – som pågikk fra rundt 1850 til langt opp mot vår tid. Mennesker ble fratatt språket sitt, kulturen sin, selvtilliten og identiteten sin. For noen gikk det på livet løs. Og alt dette ble gjort i nasjonsbyggingens tegn – i et Norge som den gang selv trengte å bygge selvtillit som nasjon etter 400 år med dansk styre. Fornorskningen ble et tap for oss alle. Et tap av en kulturell rikdom som hørte – ja hører hjemme – i vårt eget land. Å se med åpne øyne på hva som faktisk har skjedd er avgjørende for forsoningsarbeidet som nå må følge i kjølvannet av den viktige rapporten. Dette gjelder også for andre forhold i livet – og i konflikter i verden rundt oss. Vi må erkjenne hva som har skjedd, hva som ikke kan gjøres om. Og hva vi har å bygge videre på sammen – tross alt. Å lytte, og å snakke ærlig tror jeg altså er avgjørende for et fellesskap. Og så trenger vi den vanskelige tålmodigheten. Jeg har levd lenge nok til å ha erfart at ting tar tid. Både i samfunnet, mellom mennesker, og i oss selv. Veldig mye av varig verdi har ingen kvikkfiks. Det har tatt oss generasjoner å bygge det samfunnet vi i dag kjenner som vårt, som vi er stolte av, og føler oss hjemme i. Et fundament i samfunnsbyggingen handler om hvor rustet vi er som folk og nasjon til å møte farer og trusler. Både indre og ytre. Vårt viktigste vern er et robust og utholdende folk som tåler en trøkk. Vi kan ikke ta fred og frihet, ressurser og fellesgoder for gitt. Vi må stå vakt! Norges beredskap er, når det kommer til stykket, summen av den enkeltes motstandskraft. Denne positive kraften bygger vi på hele tiden gjennom gode felleskap. Gjennom sterke lokalsamfunn. Gjennom å stille opp for hverandre, i troen på at det finnes et felles beste. Det gir meg stort håp, for dette er noe vi alle kan være med på. Både med usynlige og virksomme hender. Men så er det områder der det siste vi trenger er mer tålmodighet. Mange unge skriver til meg og uttrykker bekymring for at det ikke gjøres nok for å ta vare på naturen og jorda vår. Unge er i ferd med å gi opp voksne som ikke tar kraftige nok grep, og ikke fort nok. Jeg deler de unges bekymring, og deres utålmodighet. Håpet er at de nye målene verdens ledere har satt må bli fulgt av handling. Vi trenger nå alles utålmodighet før tiden renner ut for oss. Dette kan jeg ikke uttrykke sterkt nok. Kjære alle sammen, Når det er kaldt og mørkt, er det viktig å huske på all varmen, styrken og den gode viljen som vi mennesker deler med hverandre i det daglige. Det naturlige for oss er å LES MER

  • Ringnes tilbakekaller julebrus og eplemost på 0,33 L blank glassflaske. Ringnes har avdekket tilfeller med skader i flaskemunningen på 0,33 l blanke glassflasker som brukes til julebrus og eplemost. Sett opp mot det store volumet av flasker i markedet er omfanget svært begrenset. Som et føre-var tiltak velger selskapet likevel å tilbakekalle produkter som leveres på de aktuelle flaskene. Produktene dette gjelder er Dahls Julebrus, Dahls julebrus Lett, Hamar & Lillehammer julebrus, Hamar & Lillehammer julebrus Lett, Mozell Eplemost og Tou Eplemost. Skadene på flaskene er synlig etter åpning. – Forbrukere skal derfor ikke være bekymret for at de kan ha drukket av en skadet flaske uten at dette er oppdaget, sier kvalitetssjef i Ringnes, Anett Christensen. Ringnes opplyser at julebrus på boks og plastflasker fortsatt blir å finne i butikken.

  • Tidligere LO-leder Yngve Hågensen er død. Han døde i Askim etter en kort tids sykeleie, skriver LO.   Hågensen ble valgt til LO-leder i 1989 og satt i 12 år, frem til 2001. Han ble omtalt som en åpen, direkte og til dels hardtslående LO-leder. – Det er med dyp sorg vi har mottatt beskjeden om at Yngve Hågensen er død etter et kort sykeleie. Han var en markant LO-leder og en ruvende skikkelse i norsk arbeiderbevegelse, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse. «Yngve Hågensen var en kjempe» Jens Stoltenberg Han var en ruvende skikkelse som sto som en påle i det norske trepartssamarbeidet, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO «Hågensen var en samfunnsbygger som hadde stor respekt i alle leirer. Våre tanker og medfølelse går til familien og hans nærmeste». Ole Erik Almlid NHO Hågensen bodde på barnehjem som barn, først i Vardø under andre verdenskrig, siden i Bærum. 14 år gammel begynte han å jobbe som visergutt i Halden, senere fikk han jobb på Saugbruksforeningen fra 1955 til 1969.  Det er med stor sorg jeg har fått nyheten om at Yngve Hågensen er død. Han var barnehjemsgutten som ble en av arbeiderbevegelsens mest markante og betydningsfulle skikkelser» Statsminister Jonas Gahr Støre På bakgrunn av aktivitet i idrett og speiderbevegelsen ble han rekruttert til fagforeningsarbeid. Han fikk jobb som distriktssekretær for LO i Møre og Romsdal og var der i fire år, fra 1969 til 1973. Da fikk han tilsvarende jobb i Oslo og Akershus før han fikk jobb i LOs sekretariat fra 1977. Yngve Hågensen ble 84 år gammel.

De siste sakene fra TRØNDELAG

  • Deler av masteroppgaven til forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) er kliss likt tidligere studenters verk. Borch leverte masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø i 2014. «Jeg har i dag gitt statsministeren og partilederen min beskjed om at jeg trekker meg. Beslutningen er helt og holden min. Da jeg skrev masteroppgaven min for ti år siden gjorde jeg en stor feil. Jeg hentet tekst fra andre oppgaver uten å oppgi kilder» Sandra Borch Statsminister Jonas Gahr Støre sier i en uttalelse til pressen at «Jeg har forståelse for at Sandra Borch synes denne saken gjør det vanskelig for henne å ha nødvendig tillit som statsråd for høyere utdanning. Det som er fremkommet er ikke forenlig med den tilliten som er nødvendig for å være forsknings- og høyere utdanningsminister». I en kommentar sier Høyres Erna Solberg dette:  «Jeg ønsker henne alt godt videre, og håper hun har gode folk rundt seg nå i stormen». Masteroppgaven skal undersøkes nøye Universitetet i Tromsø (UiT) vil undersøke masteroppgaven til avtroppende forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch. – Når det kommer meldinger om fusk eller mistanke om fusk innebærer det at vi vil gjøre nærmere undersøkelser. Dette gjelder generelt og er ikke unikt for denne saken, sier prorektor Kathrine Tveiterås til Dagbladet som hadde en artikkel om dette. Jukset til Sandra Borch er mer omfattende enn først antatt. E24 melder at mer enn 20 prosent av masteroppgaven er direkte plagiat. Faktisk skal så mye som 21,9 prosent av Borch sin oppgave være kopiert fra seks andre studenter sine oppgaver. Dersom man teller ord, blir det av totalt 15.794 ord i Borch sin oppgave, benyttet 3452 ord som ikke var hennes egne, men hentet fra andre studenter sine oppgaver. Ikke bare Sandra, men Kjerkol også? VG melder i kveld at også Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) sin masteroppgave har flere steder som har identisk tekst med andre akademiske oppgaver uten at Kjerkol har gitt de noen form for kreditering. Også NRK har gransket masteroppgaven til Kjerkol og funnet flere likheter med en annen masteroppgave. Denne skal ha blitt levert ved Nord universitet i 2019. Kjerkol leverte sin masteroppgave om velferdsteknologi i hjemmetjenesten 30. august 2021. Oppgaven ble skrevet sammen med en medstudent. Helseminister Kjerkol nekter overfor VG å ha kopiert andre sine tekster.

  • Tradisjonen tro, holdt Hans Majestet Kong Harald sin årlige nyttårstale. Dersom du gikk glipp av den, kan du se den her: Her er talen skriftlig: Usynlege hender leier oss, skriver Jon Fosse, vår egen nobelprisvinner i litteratur, i et av diktene sine. Disse usynlige hendene kan være så mye forskjellig: Kjærlighet, vennskap, en gudstro, vilje, håp. Vi trenger alle noen usynlige hender. Og mange av oss trenger dem litt ekstra nå. Både her hjemme og i verden rundt oss. I kveld vil jeg oppfordre til å tenne lys. Et lys for alle som lider i kriger og konflikter. Et lys for mennesker vi savner. Og et lys for håp. Håp om at en bedre verden, der vi alle kan leve i frihet og fred med hverandre, må være mulig. Håp om at det som er vanskelig i livene våre må bli litt lettere å leve med. For meg ligger det et trassig håp i dette ene ordet: Vi. Vi er et lite, men romslig og vakkert ord. For vi, det favner oss alle. Det er det motsatte av oss og dem. Det motsatte av å sette hverandre i bås. Sammen bidrar vi til å skape et godt miljø på skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet vårt. Sammen har vi blitt enige om at i Norge skal vi ta vare på hverandre, sånn at vi alle har mulighet både til å gi og å ta imot i løpet av livet. Sammen skaper vi forståelse for rett og galt så vi kan oppføre oss ordentlig mot hverandre og ta vare på tilliten mellom oss. For å få til dette fellesskapet på ekte trenger vi Å lytte Å snakke sant om virkeligheten Å være tålmodig. Jeg har stor tro på det å lytte. Å lytte gir håp om et fellesskap med plass til alle. For det kan skje noe litt magisk når vi faktisk lytter til hverandre. Vi blir sett. Vi blir tatt på alvor. Vi retter oss i ryggen. Det er nesten for enkelt og godt til å være sant! Og det er noe vi alle kan få til. Det bekymrer meg at en del unge, men også eldre i Norge i dag ikke føler seg sett, forstått og regnet med. Jeg er redd det vil skape sinne og frustrasjon som kan skade fellesskapet vårt. Til hver og én av dere vil jeg si: Jeg vet ikke hvordan det er å være deg. Men jeg vil veldig gjerne forstå. Hold fast ved at du er et helt menneske på godt og vondt, som alle andre – spesielt når andre glemmer å minne deg på det. Ta imot hjelp når du trenger det. Og vær til hjelp for andre når du kan. Jeg håper du kjenner at usynlige hender leier deg. Kanskje ikke alltid. Men at du har noe eller noen som gir deg styrke og håp. Husk at du har en stemme. Bruk den når du klarer! Å lytte henger sammen med det å snakke sant om det som har skjedd, og erkjenne hverandres virkelighet. Det var også en forutsetning for Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, som ble lagt frem i sommer. Der ble rystende historier fortalt om uretten som er begått mot samer, kvener og skogfinner gjennom den brutale fornorskningspolitikken – som pågikk fra rundt 1850 til langt opp mot vår tid. Mennesker ble fratatt språket sitt, kulturen sin, selvtilliten og identiteten sin. For noen gikk det på livet løs. Og alt dette ble gjort i nasjonsbyggingens tegn – i et Norge som den gang selv trengte å bygge selvtillit som nasjon etter 400 år med dansk styre. Fornorskningen ble et tap for oss alle. Et tap av en kulturell rikdom som hørte – ja hører hjemme – i vårt eget land. Å se med åpne øyne på hva som faktisk har skjedd er avgjørende for forsoningsarbeidet som nå må følge i kjølvannet av den viktige rapporten. Dette gjelder også for andre forhold i livet – og i konflikter i verden rundt oss. Vi må erkjenne hva som har skjedd, hva som ikke kan gjøres om. Og hva vi har å bygge videre på sammen – tross alt. Å lytte, og å snakke ærlig tror jeg altså er avgjørende for et fellesskap. Og så trenger vi den vanskelige tålmodigheten. Jeg har levd lenge nok til å ha erfart at ting tar tid. Både i samfunnet, mellom mennesker, og i oss selv. Veldig mye av varig verdi har ingen kvikkfiks. Det har tatt oss generasjoner å bygge det samfunnet vi i dag kjenner som vårt, som vi er stolte av, og føler oss hjemme i. Et fundament i samfunnsbyggingen handler om hvor rustet vi er som folk og nasjon til å møte farer og trusler. Både indre og ytre. Vårt viktigste vern er et robust og utholdende folk som tåler en trøkk. Vi kan ikke ta fred og frihet, ressurser og fellesgoder for gitt. Vi må stå vakt! Norges beredskap er, når det kommer til stykket, summen av den enkeltes motstandskraft. Denne positive kraften bygger vi på hele tiden gjennom gode felleskap. Gjennom sterke lokalsamfunn. Gjennom å stille opp for hverandre, i troen på at det finnes et felles beste. Det gir meg stort håp, for dette er noe vi alle kan være med på. Både med usynlige og virksomme hender. Men så er det områder der det siste vi trenger er mer tålmodighet. Mange unge skriver til meg og uttrykker bekymring for at det ikke gjøres nok for å ta vare på naturen og jorda vår. Unge er i ferd med å gi opp voksne som ikke tar kraftige nok grep, og ikke fort nok. Jeg deler de unges bekymring, og deres utålmodighet. Håpet er at de nye målene verdens ledere har satt må bli fulgt av handling. Vi trenger nå alles utålmodighet før tiden renner ut for oss. Dette kan jeg ikke uttrykke sterkt nok. Kjære alle sammen, Når det er kaldt og mørkt, er det viktig å huske på all varmen, styrken og den gode viljen som vi mennesker deler med hverandre i det daglige. Det naturlige for oss er å LES MER

  • Ringnes tilbakekaller julebrus og eplemost på 0,33 L blank glassflaske. Ringnes har avdekket tilfeller med skader i flaskemunningen på 0,33 l blanke glassflasker som brukes til julebrus og eplemost. Sett opp mot det store volumet av flasker i markedet er omfanget svært begrenset. Som et føre-var tiltak velger selskapet likevel å tilbakekalle produkter som leveres på de aktuelle flaskene. Produktene dette gjelder er Dahls Julebrus, Dahls julebrus Lett, Hamar & Lillehammer julebrus, Hamar & Lillehammer julebrus Lett, Mozell Eplemost og Tou Eplemost. Skadene på flaskene er synlig etter åpning. – Forbrukere skal derfor ikke være bekymret for at de kan ha drukket av en skadet flaske uten at dette er oppdaget, sier kvalitetssjef i Ringnes, Anett Christensen. Ringnes opplyser at julebrus på boks og plastflasker fortsatt blir å finne i butikken.

De siste sakene fra MØRE OG ROMSDAL

  • Tradisjonen tro, holdt Hans Majestet Kong Harald sin årlige nyttårstale. Dersom du gikk glipp av den, kan du se den her: Her er talen skriftlig: Usynlege hender leier oss, skriver Jon Fosse, vår egen nobelprisvinner i litteratur, i et av diktene sine. Disse usynlige hendene kan være så mye forskjellig: Kjærlighet, vennskap, en gudstro, vilje, håp. Vi trenger alle noen usynlige hender. Og mange av oss trenger dem litt ekstra nå. Både her hjemme og i verden rundt oss. I kveld vil jeg oppfordre til å tenne lys. Et lys for alle som lider i kriger og konflikter. Et lys for mennesker vi savner. Og et lys for håp. Håp om at en bedre verden, der vi alle kan leve i frihet og fred med hverandre, må være mulig. Håp om at det som er vanskelig i livene våre må bli litt lettere å leve med. For meg ligger det et trassig håp i dette ene ordet: Vi. Vi er et lite, men romslig og vakkert ord. For vi, det favner oss alle. Det er det motsatte av oss og dem. Det motsatte av å sette hverandre i bås. Sammen bidrar vi til å skape et godt miljø på skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet vårt. Sammen har vi blitt enige om at i Norge skal vi ta vare på hverandre, sånn at vi alle har mulighet både til å gi og å ta imot i løpet av livet. Sammen skaper vi forståelse for rett og galt så vi kan oppføre oss ordentlig mot hverandre og ta vare på tilliten mellom oss. For å få til dette fellesskapet på ekte trenger vi Å lytte Å snakke sant om virkeligheten Å være tålmodig. Jeg har stor tro på det å lytte. Å lytte gir håp om et fellesskap med plass til alle. For det kan skje noe litt magisk når vi faktisk lytter til hverandre. Vi blir sett. Vi blir tatt på alvor. Vi retter oss i ryggen. Det er nesten for enkelt og godt til å være sant! Og det er noe vi alle kan få til. Det bekymrer meg at en del unge, men også eldre i Norge i dag ikke føler seg sett, forstått og regnet med. Jeg er redd det vil skape sinne og frustrasjon som kan skade fellesskapet vårt. Til hver og én av dere vil jeg si: Jeg vet ikke hvordan det er å være deg. Men jeg vil veldig gjerne forstå. Hold fast ved at du er et helt menneske på godt og vondt, som alle andre – spesielt når andre glemmer å minne deg på det. Ta imot hjelp når du trenger det. Og vær til hjelp for andre når du kan. Jeg håper du kjenner at usynlige hender leier deg. Kanskje ikke alltid. Men at du har noe eller noen som gir deg styrke og håp. Husk at du har en stemme. Bruk den når du klarer! Å lytte henger sammen med det å snakke sant om det som har skjedd, og erkjenne hverandres virkelighet. Det var også en forutsetning for Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, som ble lagt frem i sommer. Der ble rystende historier fortalt om uretten som er begått mot samer, kvener og skogfinner gjennom den brutale fornorskningspolitikken – som pågikk fra rundt 1850 til langt opp mot vår tid. Mennesker ble fratatt språket sitt, kulturen sin, selvtilliten og identiteten sin. For noen gikk det på livet løs. Og alt dette ble gjort i nasjonsbyggingens tegn – i et Norge som den gang selv trengte å bygge selvtillit som nasjon etter 400 år med dansk styre. Fornorskningen ble et tap for oss alle. Et tap av en kulturell rikdom som hørte – ja hører hjemme – i vårt eget land. Å se med åpne øyne på hva som faktisk har skjedd er avgjørende for forsoningsarbeidet som nå må følge i kjølvannet av den viktige rapporten. Dette gjelder også for andre forhold i livet – og i konflikter i verden rundt oss. Vi må erkjenne hva som har skjedd, hva som ikke kan gjøres om. Og hva vi har å bygge videre på sammen – tross alt. Å lytte, og å snakke ærlig tror jeg altså er avgjørende for et fellesskap. Og så trenger vi den vanskelige tålmodigheten. Jeg har levd lenge nok til å ha erfart at ting tar tid. Både i samfunnet, mellom mennesker, og i oss selv. Veldig mye av varig verdi har ingen kvikkfiks. Det har tatt oss generasjoner å bygge det samfunnet vi i dag kjenner som vårt, som vi er stolte av, og føler oss hjemme i. Et fundament i samfunnsbyggingen handler om hvor rustet vi er som folk og nasjon til å møte farer og trusler. Både indre og ytre. Vårt viktigste vern er et robust og utholdende folk som tåler en trøkk. Vi kan ikke ta fred og frihet, ressurser og fellesgoder for gitt. Vi må stå vakt! Norges beredskap er, når det kommer til stykket, summen av den enkeltes motstandskraft. Denne positive kraften bygger vi på hele tiden gjennom gode felleskap. Gjennom sterke lokalsamfunn. Gjennom å stille opp for hverandre, i troen på at det finnes et felles beste. Det gir meg stort håp, for dette er noe vi alle kan være med på. Både med usynlige og virksomme hender. Men så er det områder der det siste vi trenger er mer tålmodighet. Mange unge skriver til meg og uttrykker bekymring for at det ikke gjøres nok for å ta vare på naturen og jorda vår. Unge er i ferd med å gi opp voksne som ikke tar kraftige nok grep, og ikke fort nok. Jeg deler de unges bekymring, og deres utålmodighet. Håpet er at de nye målene verdens ledere har satt må bli fulgt av handling. Vi trenger nå alles utålmodighet før tiden renner ut for oss. Dette kan jeg ikke uttrykke sterkt nok. Kjære alle sammen, Når det er kaldt og mørkt, er det viktig å huske på all varmen, styrken og den gode viljen som vi mennesker deler med hverandre i det daglige. Det naturlige for oss er å LES MER

  • Ringnes tilbakekaller julebrus og eplemost på 0,33 L blank glassflaske. Ringnes har avdekket tilfeller med skader i flaskemunningen på 0,33 l blanke glassflasker som brukes til julebrus og eplemost. Sett opp mot det store volumet av flasker i markedet er omfanget svært begrenset. Som et føre-var tiltak velger selskapet likevel å tilbakekalle produkter som leveres på de aktuelle flaskene. Produktene dette gjelder er Dahls Julebrus, Dahls julebrus Lett, Hamar & Lillehammer julebrus, Hamar & Lillehammer julebrus Lett, Mozell Eplemost og Tou Eplemost. Skadene på flaskene er synlig etter åpning. – Forbrukere skal derfor ikke være bekymret for at de kan ha drukket av en skadet flaske uten at dette er oppdaget, sier kvalitetssjef i Ringnes, Anett Christensen. Ringnes opplyser at julebrus på boks og plastflasker fortsatt blir å finne i butikken.

  • Coop tilbakekalte sine Xtra grillpølser tidligere i dag, på grunn av mistanke om listeria i produktet, men det viser seg nå at de ikke er alene om å måtte tilbakekalle. Nå må også First Price tilbakekalle sine grillpølser av samme grunn. Tilbakekallingen gjelder First Price-produkter merket med best-før-dato: 22.04.23, 23.04.23 og 24.04.23. Pølsene det gjelder, er kun solgt i Vestland og Møre og Romsdal. Produktet er allerede fjernet fra butikk. Forbrukere bes kaste produktet eller returnere det til butikken det er kjøpt i for refusjon.

De siste sakene fra VESTLAND

  • Tradisjonen tro, holdt Hans Majestet Kong Harald sin årlige nyttårstale. Dersom du gikk glipp av den, kan du se den her: Her er talen skriftlig: Usynlege hender leier oss, skriver Jon Fosse, vår egen nobelprisvinner i litteratur, i et av diktene sine. Disse usynlige hendene kan være så mye forskjellig: Kjærlighet, vennskap, en gudstro, vilje, håp. Vi trenger alle noen usynlige hender. Og mange av oss trenger dem litt ekstra nå. Både her hjemme og i verden rundt oss. I kveld vil jeg oppfordre til å tenne lys. Et lys for alle som lider i kriger og konflikter. Et lys for mennesker vi savner. Og et lys for håp. Håp om at en bedre verden, der vi alle kan leve i frihet og fred med hverandre, må være mulig. Håp om at det som er vanskelig i livene våre må bli litt lettere å leve med. For meg ligger det et trassig håp i dette ene ordet: Vi. Vi er et lite, men romslig og vakkert ord. For vi, det favner oss alle. Det er det motsatte av oss og dem. Det motsatte av å sette hverandre i bås. Sammen bidrar vi til å skape et godt miljø på skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet vårt. Sammen har vi blitt enige om at i Norge skal vi ta vare på hverandre, sånn at vi alle har mulighet både til å gi og å ta imot i løpet av livet. Sammen skaper vi forståelse for rett og galt så vi kan oppføre oss ordentlig mot hverandre og ta vare på tilliten mellom oss. For å få til dette fellesskapet på ekte trenger vi Å lytte Å snakke sant om virkeligheten Å være tålmodig. Jeg har stor tro på det å lytte. Å lytte gir håp om et fellesskap med plass til alle. For det kan skje noe litt magisk når vi faktisk lytter til hverandre. Vi blir sett. Vi blir tatt på alvor. Vi retter oss i ryggen. Det er nesten for enkelt og godt til å være sant! Og det er noe vi alle kan få til. Det bekymrer meg at en del unge, men også eldre i Norge i dag ikke føler seg sett, forstått og regnet med. Jeg er redd det vil skape sinne og frustrasjon som kan skade fellesskapet vårt. Til hver og én av dere vil jeg si: Jeg vet ikke hvordan det er å være deg. Men jeg vil veldig gjerne forstå. Hold fast ved at du er et helt menneske på godt og vondt, som alle andre – spesielt når andre glemmer å minne deg på det. Ta imot hjelp når du trenger det. Og vær til hjelp for andre når du kan. Jeg håper du kjenner at usynlige hender leier deg. Kanskje ikke alltid. Men at du har noe eller noen som gir deg styrke og håp. Husk at du har en stemme. Bruk den når du klarer! Å lytte henger sammen med det å snakke sant om det som har skjedd, og erkjenne hverandres virkelighet. Det var også en forutsetning for Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, som ble lagt frem i sommer. Der ble rystende historier fortalt om uretten som er begått mot samer, kvener og skogfinner gjennom den brutale fornorskningspolitikken – som pågikk fra rundt 1850 til langt opp mot vår tid. Mennesker ble fratatt språket sitt, kulturen sin, selvtilliten og identiteten sin. For noen gikk det på livet løs. Og alt dette ble gjort i nasjonsbyggingens tegn – i et Norge som den gang selv trengte å bygge selvtillit som nasjon etter 400 år med dansk styre. Fornorskningen ble et tap for oss alle. Et tap av en kulturell rikdom som hørte – ja hører hjemme – i vårt eget land. Å se med åpne øyne på hva som faktisk har skjedd er avgjørende for forsoningsarbeidet som nå må følge i kjølvannet av den viktige rapporten. Dette gjelder også for andre forhold i livet – og i konflikter i verden rundt oss. Vi må erkjenne hva som har skjedd, hva som ikke kan gjøres om. Og hva vi har å bygge videre på sammen – tross alt. Å lytte, og å snakke ærlig tror jeg altså er avgjørende for et fellesskap. Og så trenger vi den vanskelige tålmodigheten. Jeg har levd lenge nok til å ha erfart at ting tar tid. Både i samfunnet, mellom mennesker, og i oss selv. Veldig mye av varig verdi har ingen kvikkfiks. Det har tatt oss generasjoner å bygge det samfunnet vi i dag kjenner som vårt, som vi er stolte av, og føler oss hjemme i. Et fundament i samfunnsbyggingen handler om hvor rustet vi er som folk og nasjon til å møte farer og trusler. Både indre og ytre. Vårt viktigste vern er et robust og utholdende folk som tåler en trøkk. Vi kan ikke ta fred og frihet, ressurser og fellesgoder for gitt. Vi må stå vakt! Norges beredskap er, når det kommer til stykket, summen av den enkeltes motstandskraft. Denne positive kraften bygger vi på hele tiden gjennom gode felleskap. Gjennom sterke lokalsamfunn. Gjennom å stille opp for hverandre, i troen på at det finnes et felles beste. Det gir meg stort håp, for dette er noe vi alle kan være med på. Både med usynlige og virksomme hender. Men så er det områder der det siste vi trenger er mer tålmodighet. Mange unge skriver til meg og uttrykker bekymring for at det ikke gjøres nok for å ta vare på naturen og jorda vår. Unge er i ferd med å gi opp voksne som ikke tar kraftige nok grep, og ikke fort nok. Jeg deler de unges bekymring, og deres utålmodighet. Håpet er at de nye målene verdens ledere har satt må bli fulgt av handling. Vi trenger nå alles utålmodighet før tiden renner ut for oss. Dette kan jeg ikke uttrykke sterkt nok. Kjære alle sammen, Når det er kaldt og mørkt, er det viktig å huske på all varmen, styrken og den gode viljen som vi mennesker deler med hverandre i det daglige. Det naturlige for oss er å LES MER

  • Stormen treffer Vestlandet i kveld, og har allerede fått navnet «Gerrit» i Storbritannia. For Jæren, Dalane, Ryfylke, Hardanger og de indre delene av Sunnhordland, er det oransje farevarsel. I dette området er det ventet vindkast på 33–42 m/s, noe som tilsvarer 118-151 km/t. For resten av Rogaland og store deler av Vestland gjelder det gult farevarsel og vindkast på over 30 m/s. Broer kan bli stengt og ferjer kan bli innstilt. Bygninger og tak kan bli skadet. Trær som faller ned kan ta strømmen, og mister du strømmen så kan det ta lang tid før du får den igjen. Spesielt hvis du bor litt avsides. Pia var en «bris» Stormen «Pia» påvirket mest kysten, mens denne stormen treffer mer innlandet. Det er to forskjellige stormer. De som bor i Ryfylke vil føle at «Pia» bare var en liten bris. Ved Gullingen værstasjon i Suldal er det ventet vindkast på opp mot 47 m/s, snø og minusgrader. 47 m/s tilsvarer nesten 170 km/t.  

  • Gulating lagmannsrett har dømt vaktsjefen etter at fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte med tankskipet T/S Sola i november 2018. Onsdag kom dommen i lagmannsretten: Vaktsjefen ble dømt til 60 dagers betinget fengsel. «Påtalemyndigheten håper vi med denne enstemmige og grundige dommen nå kan sette et strafferettslig punktum i saken» Statsadvokat Magne Kvamme Sylta og Benedikte Høgseth, i en pressemelding. I dommen er lagmannsretten klar på at tiltalte burde dømmes i tråd med tiltalen, og at han burde ha grepet inn langt tidlegere for å unngå kollisjon. «I dette tilfellet var Sola TS sin opptreden ikke overraskende, men stabil og synlig for tiltalte over lang tid. Tiltalte fikk flere signaler om at noe var galt, sågar i form av egen erkjennelse. Han hadde umiddelbar tilgang på flere alternative effektive navigasjonshjelpemidler som ved grunnleggende bruk ville ha avklart feiloppfattelsen. Tiltalte kan klart bebreides i slik grad at det er grunnlag for straffansvar for uaktsom navigering» Fra dommen i Gulating Lagmannsrett De finner likevel en viss grad av unnskyldning siden Sola TS gikk med dekksbelysning forover. Likevel mener retten vaktsjefen burde ha tatt høyde for at ikke alle skip oppfører seg likt. Vaktsjefen hadde ansvaret for navigeringen, og påtalemyndigheten mener han gjorde alvorlige feil da krigsskipet seilte sørover ved Stureterminalen, 8. november 2018. Gikk i kjelleren – Han gikk i kjelleren da han fikk meldingen, sa vaktsjefen sin forsvarer Christian Lundin. Lundin møtte sin klient, vaktsjefen, rett før klokka 11, og meddelte han resultatet fra lagmannsretten. Han mener fortsatt det er uriktig at vaktsjefen skal dømmes. Vi skal gå gjennom dommen grundig med tanke på en anke. «Er feilen som er gjort av slik art at det er strafferettslig korrekt å dømme ham?» Forsvarer Christian Lundin Forsvareren mener vaktsjefen gjorde så godt han kunne, og sier at vaktsjefen er lei seg for at han ble straffedømt for dette. Dette har vært en svært belastende sak for han og hans familie. Hele saksbehandlingen er i strid med EMK og straffeutmålingen preges jo av dette, sier Lundin.

De siste sakene fra ROGALAND

  • Tradisjonen tro, holdt Hans Majestet Kong Harald sin årlige nyttårstale. Dersom du gikk glipp av den, kan du se den her: Her er talen skriftlig: Usynlege hender leier oss, skriver Jon Fosse, vår egen nobelprisvinner i litteratur, i et av diktene sine. Disse usynlige hendene kan være så mye forskjellig: Kjærlighet, vennskap, en gudstro, vilje, håp. Vi trenger alle noen usynlige hender. Og mange av oss trenger dem litt ekstra nå. Både her hjemme og i verden rundt oss. I kveld vil jeg oppfordre til å tenne lys. Et lys for alle som lider i kriger og konflikter. Et lys for mennesker vi savner. Og et lys for håp. Håp om at en bedre verden, der vi alle kan leve i frihet og fred med hverandre, må være mulig. Håp om at det som er vanskelig i livene våre må bli litt lettere å leve med. For meg ligger det et trassig håp i dette ene ordet: Vi. Vi er et lite, men romslig og vakkert ord. For vi, det favner oss alle. Det er det motsatte av oss og dem. Det motsatte av å sette hverandre i bås. Sammen bidrar vi til å skape et godt miljø på skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet vårt. Sammen har vi blitt enige om at i Norge skal vi ta vare på hverandre, sånn at vi alle har mulighet både til å gi og å ta imot i løpet av livet. Sammen skaper vi forståelse for rett og galt så vi kan oppføre oss ordentlig mot hverandre og ta vare på tilliten mellom oss. For å få til dette fellesskapet på ekte trenger vi Å lytte Å snakke sant om virkeligheten Å være tålmodig. Jeg har stor tro på det å lytte. Å lytte gir håp om et fellesskap med plass til alle. For det kan skje noe litt magisk når vi faktisk lytter til hverandre. Vi blir sett. Vi blir tatt på alvor. Vi retter oss i ryggen. Det er nesten for enkelt og godt til å være sant! Og det er noe vi alle kan få til. Det bekymrer meg at en del unge, men også eldre i Norge i dag ikke føler seg sett, forstått og regnet med. Jeg er redd det vil skape sinne og frustrasjon som kan skade fellesskapet vårt. Til hver og én av dere vil jeg si: Jeg vet ikke hvordan det er å være deg. Men jeg vil veldig gjerne forstå. Hold fast ved at du er et helt menneske på godt og vondt, som alle andre – spesielt når andre glemmer å minne deg på det. Ta imot hjelp når du trenger det. Og vær til hjelp for andre når du kan. Jeg håper du kjenner at usynlige hender leier deg. Kanskje ikke alltid. Men at du har noe eller noen som gir deg styrke og håp. Husk at du har en stemme. Bruk den når du klarer! Å lytte henger sammen med det å snakke sant om det som har skjedd, og erkjenne hverandres virkelighet. Det var også en forutsetning for Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, som ble lagt frem i sommer. Der ble rystende historier fortalt om uretten som er begått mot samer, kvener og skogfinner gjennom den brutale fornorskningspolitikken – som pågikk fra rundt 1850 til langt opp mot vår tid. Mennesker ble fratatt språket sitt, kulturen sin, selvtilliten og identiteten sin. For noen gikk det på livet løs. Og alt dette ble gjort i nasjonsbyggingens tegn – i et Norge som den gang selv trengte å bygge selvtillit som nasjon etter 400 år med dansk styre. Fornorskningen ble et tap for oss alle. Et tap av en kulturell rikdom som hørte – ja hører hjemme – i vårt eget land. Å se med åpne øyne på hva som faktisk har skjedd er avgjørende for forsoningsarbeidet som nå må følge i kjølvannet av den viktige rapporten. Dette gjelder også for andre forhold i livet – og i konflikter i verden rundt oss. Vi må erkjenne hva som har skjedd, hva som ikke kan gjøres om. Og hva vi har å bygge videre på sammen – tross alt. Å lytte, og å snakke ærlig tror jeg altså er avgjørende for et fellesskap. Og så trenger vi den vanskelige tålmodigheten. Jeg har levd lenge nok til å ha erfart at ting tar tid. Både i samfunnet, mellom mennesker, og i oss selv. Veldig mye av varig verdi har ingen kvikkfiks. Det har tatt oss generasjoner å bygge det samfunnet vi i dag kjenner som vårt, som vi er stolte av, og føler oss hjemme i. Et fundament i samfunnsbyggingen handler om hvor rustet vi er som folk og nasjon til å møte farer og trusler. Både indre og ytre. Vårt viktigste vern er et robust og utholdende folk som tåler en trøkk. Vi kan ikke ta fred og frihet, ressurser og fellesgoder for gitt. Vi må stå vakt! Norges beredskap er, når det kommer til stykket, summen av den enkeltes motstandskraft. Denne positive kraften bygger vi på hele tiden gjennom gode felleskap. Gjennom sterke lokalsamfunn. Gjennom å stille opp for hverandre, i troen på at det finnes et felles beste. Det gir meg stort håp, for dette er noe vi alle kan være med på. Både med usynlige og virksomme hender. Men så er det områder der det siste vi trenger er mer tålmodighet. Mange unge skriver til meg og uttrykker bekymring for at det ikke gjøres nok for å ta vare på naturen og jorda vår. Unge er i ferd med å gi opp voksne som ikke tar kraftige nok grep, og ikke fort nok. Jeg deler de unges bekymring, og deres utålmodighet. Håpet er at de nye målene verdens ledere har satt må bli fulgt av handling. Vi trenger nå alles utålmodighet før tiden renner ut for oss. Dette kan jeg ikke uttrykke sterkt nok. Kjære alle sammen, Når det er kaldt og mørkt, er det viktig å huske på all varmen, styrken og den gode viljen som vi mennesker deler med hverandre i det daglige. Det naturlige for oss er å LES MER

  • Stormen treffer Vestlandet i kveld, og har allerede fått navnet «Gerrit» i Storbritannia. For Jæren, Dalane, Ryfylke, Hardanger og de indre delene av Sunnhordland, er det oransje farevarsel. I dette området er det ventet vindkast på 33–42 m/s, noe som tilsvarer 118-151 km/t. For resten av Rogaland og store deler av Vestland gjelder det gult farevarsel og vindkast på over 30 m/s. Broer kan bli stengt og ferjer kan bli innstilt. Bygninger og tak kan bli skadet. Trær som faller ned kan ta strømmen, og mister du strømmen så kan det ta lang tid før du får den igjen. Spesielt hvis du bor litt avsides. Pia var en «bris» Stormen «Pia» påvirket mest kysten, mens denne stormen treffer mer innlandet. Det er to forskjellige stormer. De som bor i Ryfylke vil føle at «Pia» bare var en liten bris. Ved Gullingen værstasjon i Suldal er det ventet vindkast på opp mot 47 m/s, snø og minusgrader. 47 m/s tilsvarer nesten 170 km/t.  

  • Uværssenteret Pia har truffet Danmark med vindstyrker opp i orkan. Pia skaper også problemer i Norge Politiet ber folk være forsiktige i de sterke vindkastene. Tak har løsnet, trær har veltet, og samme skjebne gjelder også flere strømstolper. Vinden i sør og sørvest vil øke utover kvelden, og holde seg sterk ut over natten. Det er først på fredag formiddag at vinden vil avta. I områdene rundt Farsund og Flekkefjord kan vindkastene bli mellom 33 og 45 meter i sekundet ute ved kysten, i følge Meteorologisk institutt.

De siste sakene fra AGDER

  • Riksadvokaten tar ut tiltale mot Andersen for drapet på Lena Sløgedal Paulsen, men på grunn av foreldelse blir han ikke tiltalt for uriktig anklage mot frikjente Viggo Kristiansen. Jan Helge Andersen er allerede dømt for drapet på Stine Sofie Sørstrønen (8). Nå blir han også tiltalt for drap på Lena Sløgedal Paulsen (10). Tiltalen har en strafferamme på 2 år. Det er fordi Andersen allerede har sonet 19 år for voldtekt og drap av Stine Sofie Sørstrønen. Tidligere i år ble det kjent at saken mot Jan Helge Andersen gjenåpnes,  etter at Viggo Kristiansen ble blankt frifunnet for drapet på Lena Sløgedal Paulsen (10). De to jentene ble funnet drept i Baneheia i Kristiansand i mai 2000. Den nå frikjente Viggo Kristiansen ble dømt for drap og voldtekt av begge jentene, mens Andersen på sin side ble dømt for voldtekt og drap av Sørstrønen, og medvirkning til voldtekt av Paulsen. I 2022 ble Kristiansen som allerede nevnt, blankt frifunnet, basert på ny etterforskning gjort av Oslo politidistrikt. Han hadde blitt dømt, blant annet på bakgrunn av en uriktig forklaring fra Andersen. Denne feilaktige forklaringen er ikke en del av tiltalen tatt ut mot ham, da dette er foreldet. Etter frifinnelsen av Viggo Kristiansen ble dermed drapet på Lena Sløgedal Paulsen stående uløst. Nå er Andersen altså tiltalt for drapet på henne. Kommentar fra forsvareren I en kommentar til NRK, som også har omtalt saken, sier Andersens forsvarer Svein Holden, » Vi tar riksadvokatens beslutning til etterretning. Jeg konstaterer at Andersen ikke er tiltalt for uriktig anklage, men jeg har ingen ytterligere kommentarer på nåværende tidspunkt.»

  • I Kristiansand og Arendal måtte folk bruke vinduene for å komme seg ut av huset, og over 5000 har vært uten strøm. Kristiansand og Arendal kommune gir opp å åpne skolene torsdag. Sivilforsvaret, Rode Kors og brannvesenet bistår nå hjemmesykepleien i Kristiansand som, til tross for assistansen ikke rekker ikke ut til alle som har behov. I Grimstad, som nærmest er nedsnødd, jobber innbyggerne intenst med å spa frem igjen byen etter snøværet og den medfølgende vinden. På Sørlandet sykehus kan de bekrefte at pasienter og ansatte har trøbbel med å komme seg til sykehusene, men sier situasjonen ellers er under kontroll. Onsdag formiddag ble det også klart at både Kristiansand og Arendal stenger skolene i morgen torsdag, etter uværet som har rammet Agder. Dermed må over 18.000 elever være hjemme fram til fredag, og får dermed en forlenget juleferie. Busslinjene i Kristiansand er også innstilt på ubestemt tid. Årsaken er svært vanskelige værforhold, skriver AKT på sine nettsider. Over 5000 har vært uten strøm. 1935 er fremdeles uten strøm i Agder når klokken har blitt 11.45, ifølge nettsidene til Glitre Nett. Politiet forteller at de har fått telefoner fra folk som ikke kommer seg ut av husene sine i området fra Arendal til Kristiansand. Folk har måttet komme seg ut av husene sine gjennom vinduer, da børen har vært gjensnødd. Store problemer på E18 gjennom natten og morgentimene. Verst har det, i følge politiet, vært på sideveier, rundkjøringer og ramper for av- og påkjøring, der små og store kjøretøy har blitt sittende fast. Politiet er tydelige i sine anbefalinger: Ikke bruk bilen.

  • Tradisjonen tro, holdt Hans Majestet Kong Harald sin årlige nyttårstale. Dersom du gikk glipp av den, kan du se den her: Her er talen skriftlig: Usynlege hender leier oss, skriver Jon Fosse, vår egen nobelprisvinner i litteratur, i et av diktene sine. Disse usynlige hendene kan være så mye forskjellig: Kjærlighet, vennskap, en gudstro, vilje, håp. Vi trenger alle noen usynlige hender. Og mange av oss trenger dem litt ekstra nå. Både her hjemme og i verden rundt oss. I kveld vil jeg oppfordre til å tenne lys. Et lys for alle som lider i kriger og konflikter. Et lys for mennesker vi savner. Og et lys for håp. Håp om at en bedre verden, der vi alle kan leve i frihet og fred med hverandre, må være mulig. Håp om at det som er vanskelig i livene våre må bli litt lettere å leve med. For meg ligger det et trassig håp i dette ene ordet: Vi. Vi er et lite, men romslig og vakkert ord. For vi, det favner oss alle. Det er det motsatte av oss og dem. Det motsatte av å sette hverandre i bås. Sammen bidrar vi til å skape et godt miljø på skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet vårt. Sammen har vi blitt enige om at i Norge skal vi ta vare på hverandre, sånn at vi alle har mulighet både til å gi og å ta imot i løpet av livet. Sammen skaper vi forståelse for rett og galt så vi kan oppføre oss ordentlig mot hverandre og ta vare på tilliten mellom oss. For å få til dette fellesskapet på ekte trenger vi Å lytte Å snakke sant om virkeligheten Å være tålmodig. Jeg har stor tro på det å lytte. Å lytte gir håp om et fellesskap med plass til alle. For det kan skje noe litt magisk når vi faktisk lytter til hverandre. Vi blir sett. Vi blir tatt på alvor. Vi retter oss i ryggen. Det er nesten for enkelt og godt til å være sant! Og det er noe vi alle kan få til. Det bekymrer meg at en del unge, men også eldre i Norge i dag ikke føler seg sett, forstått og regnet med. Jeg er redd det vil skape sinne og frustrasjon som kan skade fellesskapet vårt. Til hver og én av dere vil jeg si: Jeg vet ikke hvordan det er å være deg. Men jeg vil veldig gjerne forstå. Hold fast ved at du er et helt menneske på godt og vondt, som alle andre – spesielt når andre glemmer å minne deg på det. Ta imot hjelp når du trenger det. Og vær til hjelp for andre når du kan. Jeg håper du kjenner at usynlige hender leier deg. Kanskje ikke alltid. Men at du har noe eller noen som gir deg styrke og håp. Husk at du har en stemme. Bruk den når du klarer! Å lytte henger sammen med det å snakke sant om det som har skjedd, og erkjenne hverandres virkelighet. Det var også en forutsetning for Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, som ble lagt frem i sommer. Der ble rystende historier fortalt om uretten som er begått mot samer, kvener og skogfinner gjennom den brutale fornorskningspolitikken – som pågikk fra rundt 1850 til langt opp mot vår tid. Mennesker ble fratatt språket sitt, kulturen sin, selvtilliten og identiteten sin. For noen gikk det på livet løs. Og alt dette ble gjort i nasjonsbyggingens tegn – i et Norge som den gang selv trengte å bygge selvtillit som nasjon etter 400 år med dansk styre. Fornorskningen ble et tap for oss alle. Et tap av en kulturell rikdom som hørte – ja hører hjemme – i vårt eget land. Å se med åpne øyne på hva som faktisk har skjedd er avgjørende for forsoningsarbeidet som nå må følge i kjølvannet av den viktige rapporten. Dette gjelder også for andre forhold i livet – og i konflikter i verden rundt oss. Vi må erkjenne hva som har skjedd, hva som ikke kan gjøres om. Og hva vi har å bygge videre på sammen – tross alt. Å lytte, og å snakke ærlig tror jeg altså er avgjørende for et fellesskap. Og så trenger vi den vanskelige tålmodigheten. Jeg har levd lenge nok til å ha erfart at ting tar tid. Både i samfunnet, mellom mennesker, og i oss selv. Veldig mye av varig verdi har ingen kvikkfiks. Det har tatt oss generasjoner å bygge det samfunnet vi i dag kjenner som vårt, som vi er stolte av, og føler oss hjemme i. Et fundament i samfunnsbyggingen handler om hvor rustet vi er som folk og nasjon til å møte farer og trusler. Både indre og ytre. Vårt viktigste vern er et robust og utholdende folk som tåler en trøkk. Vi kan ikke ta fred og frihet, ressurser og fellesgoder for gitt. Vi må stå vakt! Norges beredskap er, når det kommer til stykket, summen av den enkeltes motstandskraft. Denne positive kraften bygger vi på hele tiden gjennom gode felleskap. Gjennom sterke lokalsamfunn. Gjennom å stille opp for hverandre, i troen på at det finnes et felles beste. Det gir meg stort håp, for dette er noe vi alle kan være med på. Både med usynlige og virksomme hender. Men så er det områder der det siste vi trenger er mer tålmodighet. Mange unge skriver til meg og uttrykker bekymring for at det ikke gjøres nok for å ta vare på naturen og jorda vår. Unge er i ferd med å gi opp voksne som ikke tar kraftige nok grep, og ikke fort nok. Jeg deler de unges bekymring, og deres utålmodighet. Håpet er at de nye målene verdens ledere har satt må bli fulgt av handling. Vi trenger nå alles utålmodighet før tiden renner ut for oss. Dette kan jeg ikke uttrykke sterkt nok. Kjære alle sammen, Når det er kaldt og mørkt, er det viktig å huske på all varmen, styrken og den gode viljen som vi mennesker deler med hverandre i det daglige. Det naturlige for oss er å LES MER

De siste sakene fra VIKEN

  • Tradisjonen tro, holdt Hans Majestet Kong Harald sin årlige nyttårstale. Dersom du gikk glipp av den, kan du se den her: Her er talen skriftlig: Usynlege hender leier oss, skriver Jon Fosse, vår egen nobelprisvinner i litteratur, i et av diktene sine. Disse usynlige hendene kan være så mye forskjellig: Kjærlighet, vennskap, en gudstro, vilje, håp. Vi trenger alle noen usynlige hender. Og mange av oss trenger dem litt ekstra nå. Både her hjemme og i verden rundt oss. I kveld vil jeg oppfordre til å tenne lys. Et lys for alle som lider i kriger og konflikter. Et lys for mennesker vi savner. Og et lys for håp. Håp om at en bedre verden, der vi alle kan leve i frihet og fred med hverandre, må være mulig. Håp om at det som er vanskelig i livene våre må bli litt lettere å leve med. For meg ligger det et trassig håp i dette ene ordet: Vi. Vi er et lite, men romslig og vakkert ord. For vi, det favner oss alle. Det er det motsatte av oss og dem. Det motsatte av å sette hverandre i bås. Sammen bidrar vi til å skape et godt miljø på skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet vårt. Sammen har vi blitt enige om at i Norge skal vi ta vare på hverandre, sånn at vi alle har mulighet både til å gi og å ta imot i løpet av livet. Sammen skaper vi forståelse for rett og galt så vi kan oppføre oss ordentlig mot hverandre og ta vare på tilliten mellom oss. For å få til dette fellesskapet på ekte trenger vi Å lytte Å snakke sant om virkeligheten Å være tålmodig. Jeg har stor tro på det å lytte. Å lytte gir håp om et fellesskap med plass til alle. For det kan skje noe litt magisk når vi faktisk lytter til hverandre. Vi blir sett. Vi blir tatt på alvor. Vi retter oss i ryggen. Det er nesten for enkelt og godt til å være sant! Og det er noe vi alle kan få til. Det bekymrer meg at en del unge, men også eldre i Norge i dag ikke føler seg sett, forstått og regnet med. Jeg er redd det vil skape sinne og frustrasjon som kan skade fellesskapet vårt. Til hver og én av dere vil jeg si: Jeg vet ikke hvordan det er å være deg. Men jeg vil veldig gjerne forstå. Hold fast ved at du er et helt menneske på godt og vondt, som alle andre – spesielt når andre glemmer å minne deg på det. Ta imot hjelp når du trenger det. Og vær til hjelp for andre når du kan. Jeg håper du kjenner at usynlige hender leier deg. Kanskje ikke alltid. Men at du har noe eller noen som gir deg styrke og håp. Husk at du har en stemme. Bruk den når du klarer! Å lytte henger sammen med det å snakke sant om det som har skjedd, og erkjenne hverandres virkelighet. Det var også en forutsetning for Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, som ble lagt frem i sommer. Der ble rystende historier fortalt om uretten som er begått mot samer, kvener og skogfinner gjennom den brutale fornorskningspolitikken – som pågikk fra rundt 1850 til langt opp mot vår tid. Mennesker ble fratatt språket sitt, kulturen sin, selvtilliten og identiteten sin. For noen gikk det på livet løs. Og alt dette ble gjort i nasjonsbyggingens tegn – i et Norge som den gang selv trengte å bygge selvtillit som nasjon etter 400 år med dansk styre. Fornorskningen ble et tap for oss alle. Et tap av en kulturell rikdom som hørte – ja hører hjemme – i vårt eget land. Å se med åpne øyne på hva som faktisk har skjedd er avgjørende for forsoningsarbeidet som nå må følge i kjølvannet av den viktige rapporten. Dette gjelder også for andre forhold i livet – og i konflikter i verden rundt oss. Vi må erkjenne hva som har skjedd, hva som ikke kan gjøres om. Og hva vi har å bygge videre på sammen – tross alt. Å lytte, og å snakke ærlig tror jeg altså er avgjørende for et fellesskap. Og så trenger vi den vanskelige tålmodigheten. Jeg har levd lenge nok til å ha erfart at ting tar tid. Både i samfunnet, mellom mennesker, og i oss selv. Veldig mye av varig verdi har ingen kvikkfiks. Det har tatt oss generasjoner å bygge det samfunnet vi i dag kjenner som vårt, som vi er stolte av, og føler oss hjemme i. Et fundament i samfunnsbyggingen handler om hvor rustet vi er som folk og nasjon til å møte farer og trusler. Både indre og ytre. Vårt viktigste vern er et robust og utholdende folk som tåler en trøkk. Vi kan ikke ta fred og frihet, ressurser og fellesgoder for gitt. Vi må stå vakt! Norges beredskap er, når det kommer til stykket, summen av den enkeltes motstandskraft. Denne positive kraften bygger vi på hele tiden gjennom gode felleskap. Gjennom sterke lokalsamfunn. Gjennom å stille opp for hverandre, i troen på at det finnes et felles beste. Det gir meg stort håp, for dette er noe vi alle kan være med på. Både med usynlige og virksomme hender. Men så er det områder der det siste vi trenger er mer tålmodighet. Mange unge skriver til meg og uttrykker bekymring for at det ikke gjøres nok for å ta vare på naturen og jorda vår. Unge er i ferd med å gi opp voksne som ikke tar kraftige nok grep, og ikke fort nok. Jeg deler de unges bekymring, og deres utålmodighet. Håpet er at de nye målene verdens ledere har satt må bli fulgt av handling. Vi trenger nå alles utålmodighet før tiden renner ut for oss. Dette kan jeg ikke uttrykke sterkt nok. Kjære alle sammen, Når det er kaldt og mørkt, er det viktig å huske på all varmen, styrken og den gode viljen som vi mennesker deler med hverandre i det daglige. Det naturlige for oss er å LES MER

  • Årets siste dag ser ut til å bli svært snørik for Østlandet og Sørlandet. Nå ser det ut som at gårsdagens prognoser hvor meteorologene forventet opptil 50 cm snø i Agder må dobles. Etter at meteorologene har justert varselet, forventes det nå dobbelt så mye snø, opp til 1 meter. Faren øker fra nyttårsaften i 11-tiden og er over klokken 09.00 tirsdag 2. januar. Ett oransje farevarsel for snø betyr nettopp, at det kommer…. «svært mye snø». Nå er altså varselet krafig oppskalert. Så da vet dere som bor på Sør og Østlandet at det bare er å finne frem snøskuffen og forberede seg på vanskelige kjøreforhold i nyttårshelgen. Tore Jan Hansen i Statens vegvesen har i formiddag hatt møte med alle veieiere, meteorologisk institutt og politiet for å forberede seg på snøværet. Nyttårsaften ser ut til å bli kvelden og natten med de verste kjøreforholdene i Agder. Med 10 cm snø i timen vil det ikke være mulig å holde mengdene unna. – Dette er ekstreme nedbørsmengder som gir vanskelige kjøreforhold, sier Hansen. – Vi er godt forberedt, men med slike mengder er vi avhengige av hjelp fra trafikantene. Dersom alle begrenser kjøringen til det nødvendige, er mye gjort. Det jeg frykter mest er nyttårsgjester i pent tøy som blir sittende i en kald bil i kø, sier han. Verst ved kysten, men vær forberedt på stengte fjelloverganger og kolonnekjøring Snøfokk og vind i fjellet kan føre til vanskelige kjøreforhold, kolonnekjøring og i verste fall stengte fjelloverganger i Sør-Norge. – Sjekk status for fjellovergangene på www.vegvesen.no/trafikk/fjelloverganger før du legger ut på tur. Her kan både sjekke status og sannsynligheten for at fjelloverganger og andre værutsatte strekninger blir stengt på grunn av uvær, opplyser Tore Jan Hansen.   Det er førers ansvar å vurdere om det er forsvarlig å kjøre Alle veieiere er godt forberedt på været som kommer og vil være ute med sine mannskaper. Statens vegvesen, Nye veier, fylkeskommunene og politiet ber allikevel alle om å beregne ekstra tid til transport og kjøring, og vurdere om reisen i det hele tatt er nødvendig. – Mye nedbør i form av snø, sludd, regn og kraftig vind vil gjøre at det kan være vanskelig å holde standarden på veien, sier Tore Jan Hansen. Han minner om at det er førers ansvar å vurdere om det er forsvarlig å kjøre. Med finkledde nyttårsgjester i bilene anbefaler han at alle tar med seg ekstra og varmt tøy, og varm drikke og eventuelt litt mat til barna. – Følg med på værvarslene der du skal kjøre og sjekk trafikkmeldingene på vegvesen.no/trafikk så du er forberedt, oppfordrer Tore Jan Hansen i Statens vegvesen. Oppdaterte trafikkmeldinger finner du på vegvesen.no/trafikk. På vegvesen.no eller i appen Vegvesen trafikk finner du også trafikkmeldinger, bilder fra webkameraer og informasjon fra værstasjoner langs veien og oversikt over rasteplasser og ladestasjoner. Vegtrafikksentralen og veieiernes entreprenører er forberedt på været, og følger spesielt med på punkter der det kan bli krevende kjøreforhold.

  • Fra søndag formiddag frem til tirsdag formiddag kan det komme så mye som 50 cm snø i Agder. Store deler av Østlandet kan også få svært mye nedbør i form av snø i løpet av nyttårshelgen. Det er Meteorologisk institutt som har sendt ut oransje og gult farevarsel for snø for store deler av Sørlandet og Østlandet. Faren øker fra nyttårsaften i 11-tiden og er over klokken 09.00 tirsdag 2. januar. Det blir et langvarig snøvær Ett oransje farevarsel for snø betyr nettopp, at det kommer…. «svært mye snø». Så da vet dere som bor på Sør og Østlandet at det bare er å finne frem snøskuffen og forberede seg på vanskelige kjøreforhold i nyttårshelgen.

De siste sakene fra OSLO

  • Lillebjørn Nilsen er død, 73 år gammel. Lillebjørn sovnet stille inn lørdag kveld med sine nærmeste rundt seg, skriver plateselskapet Grappa i en pressemelding. Han vil bli husket som en av de mest inflytelsesrike og viktigste visesangerne i Norge. Lillebjørn, eller Bjørn Falk Nilsen som han egentlig heter, ble født 21. desember 1950 i Oslo. Han var sentral i norsk visesang og musikkliv fra 1960-årene og frem til sin død. Lang og kreativ karriere: The Young Norwegians Lillebjørn Nilsen spilte fra 1966 i duoen The Young Norwegians, som besto av ham selv og Bjørn Morisse. Ettersom Bjørn Morisse var den høyeste av de to, fikk han kallenavnet Store-Bjørn, mens Bjørn Nilsen ble kalt Lille-Bjørn. I 1967 begynte Lillebjørn Nilsen på musikklinjen på Hartvig Nissens skole i Oslo. Her traff han Steinar Ofsdal, som ble med i The Young Norwegians. De ga ut noen singler på Troll Records, etterfulgt av albumene Things on our mind og Music. The Young Norwegians ble oppløst i 1968. Filmen Himmel og helvete Lillebjørn Nilsen og Sigrid Huun spilte hovedrollene i Victor Borg og Øyvind Vennerøds propagandafilm Himmel og helvete (1969), som handler om ungdommer som ruser seg og utforsker «virkningene» av rusmidlene cannabis og LSD. 1970-årene Gjennombruddet kom i 1973 da han blant annet ga ut albumet Portrett med med sine egne tekster og melodier. Sist i 1970-årene deltok han i gruppa Ballade! sammen med Lars Klevstrand, Åse Kleveland og Birgitte Grimstad. Han turnerte også ofte med Steinar Ofsdal. Samarbeidet med Hot Club de Norvège og Jon Larsen startet i 1982 med «Tanta til Beate». Gitarkameratene Lillebjørn Nilsen dannet i 1988 gruppa Gitarkameratene sammen med Jan Eggum, Halvdan Sivertsen og Øystein Sunde. Samarbeidet tok slutt i 1994 etter to plateutgivelser og omfattende turneer. Det ble gjenopptatt i 2010. Gitarbok Han er forfatter av Lillebjørns Gitarbok, som siden 1973 er utkommet i et samlet opplag på 200 000 eksemplarer – det høyeste opplag for noen musikkpedagogisk lærebok eller visebok i Norge noensinne. Solokarrieren siden 1993 Etter albumet Nære Nilsen (1993) har Lillebjørn Nilsen ikke utgitt eller fremført nye sanger, med unntak av bidrag på hyllestalbum. F.eks til  Vidar Sandbeck, hvor han medvirker både alene og sammen med Gitarkameratene og på ett hyllestalbum til Erik Bye hvor han sang visen Anna Lovinda. Lillebjørn Nilsens holdt årlige sommerkonserter på Rockefeller i Oslo. I 2010-årene har han flere ganger hatt med seg datteren, Siri Nilsen, på scenen på disse konsertene. Siri Nilsen spiller ukulele og synger. I 2017 var Tove Kampestuen Heyerdahl oppvarmingsartist på sommerkonserten, men underveis dukket også Kari Svendsen opp på scenen og fremførte noen av Nilsens sanger. Lillebjørn Nilsen deltok på Minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012 som var en konsert for ettårsmarkeringen for terrorangrepene i Norge 2011. Han fremførte God Natt Oslo og Barn av regnbuen. Lillebjørn Nilsen er blant annet kjent for låter som «Barn av regnbuen», «Far har fortalt», Django Reinhardt-hyllesten «Tanta til Beate, sammen med Hot Club de Norvège som som ga Spellemannprisen 1982, «Se alltid lyst på livet», «Stilleste gutt på sovesal 1» og «Alexander Kiellands plass». Til sammen fikk Lillebjørn Nilsen seks Spellemannpriser, enten som soloartist eller sammen med andre, inkludert hedersprisen han mottok i 2023. I 2013 ble han innlemmet i Rockheim Hall of Fame. I tillegg har han mottatt en rekke andre hederspriser, kulturpriser, og ble i 2022 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Lillebjørn sovnet stille inn lørdag kveld, 73 år gammel. med sine nærmeste rundt seg, skriver plateselskapet Grappa i en pressemelding

  • Tradisjonen tro, holdt Hans Majestet Kong Harald sin årlige nyttårstale. Dersom du gikk glipp av den, kan du se den her: Her er talen skriftlig: Usynlege hender leier oss, skriver Jon Fosse, vår egen nobelprisvinner i litteratur, i et av diktene sine. Disse usynlige hendene kan være så mye forskjellig: Kjærlighet, vennskap, en gudstro, vilje, håp. Vi trenger alle noen usynlige hender. Og mange av oss trenger dem litt ekstra nå. Både her hjemme og i verden rundt oss. I kveld vil jeg oppfordre til å tenne lys. Et lys for alle som lider i kriger og konflikter. Et lys for mennesker vi savner. Og et lys for håp. Håp om at en bedre verden, der vi alle kan leve i frihet og fred med hverandre, må være mulig. Håp om at det som er vanskelig i livene våre må bli litt lettere å leve med. For meg ligger det et trassig håp i dette ene ordet: Vi. Vi er et lite, men romslig og vakkert ord. For vi, det favner oss alle. Det er det motsatte av oss og dem. Det motsatte av å sette hverandre i bås. Sammen bidrar vi til å skape et godt miljø på skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet vårt. Sammen har vi blitt enige om at i Norge skal vi ta vare på hverandre, sånn at vi alle har mulighet både til å gi og å ta imot i løpet av livet. Sammen skaper vi forståelse for rett og galt så vi kan oppføre oss ordentlig mot hverandre og ta vare på tilliten mellom oss. For å få til dette fellesskapet på ekte trenger vi Å lytte Å snakke sant om virkeligheten Å være tålmodig. Jeg har stor tro på det å lytte. Å lytte gir håp om et fellesskap med plass til alle. For det kan skje noe litt magisk når vi faktisk lytter til hverandre. Vi blir sett. Vi blir tatt på alvor. Vi retter oss i ryggen. Det er nesten for enkelt og godt til å være sant! Og det er noe vi alle kan få til. Det bekymrer meg at en del unge, men også eldre i Norge i dag ikke føler seg sett, forstått og regnet med. Jeg er redd det vil skape sinne og frustrasjon som kan skade fellesskapet vårt. Til hver og én av dere vil jeg si: Jeg vet ikke hvordan det er å være deg. Men jeg vil veldig gjerne forstå. Hold fast ved at du er et helt menneske på godt og vondt, som alle andre – spesielt når andre glemmer å minne deg på det. Ta imot hjelp når du trenger det. Og vær til hjelp for andre når du kan. Jeg håper du kjenner at usynlige hender leier deg. Kanskje ikke alltid. Men at du har noe eller noen som gir deg styrke og håp. Husk at du har en stemme. Bruk den når du klarer! Å lytte henger sammen med det å snakke sant om det som har skjedd, og erkjenne hverandres virkelighet. Det var også en forutsetning for Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, som ble lagt frem i sommer. Der ble rystende historier fortalt om uretten som er begått mot samer, kvener og skogfinner gjennom den brutale fornorskningspolitikken – som pågikk fra rundt 1850 til langt opp mot vår tid. Mennesker ble fratatt språket sitt, kulturen sin, selvtilliten og identiteten sin. For noen gikk det på livet løs. Og alt dette ble gjort i nasjonsbyggingens tegn – i et Norge som den gang selv trengte å bygge selvtillit som nasjon etter 400 år med dansk styre. Fornorskningen ble et tap for oss alle. Et tap av en kulturell rikdom som hørte – ja hører hjemme – i vårt eget land. Å se med åpne øyne på hva som faktisk har skjedd er avgjørende for forsoningsarbeidet som nå må følge i kjølvannet av den viktige rapporten. Dette gjelder også for andre forhold i livet – og i konflikter i verden rundt oss. Vi må erkjenne hva som har skjedd, hva som ikke kan gjøres om. Og hva vi har å bygge videre på sammen – tross alt. Å lytte, og å snakke ærlig tror jeg altså er avgjørende for et fellesskap. Og så trenger vi den vanskelige tålmodigheten. Jeg har levd lenge nok til å ha erfart at ting tar tid. Både i samfunnet, mellom mennesker, og i oss selv. Veldig mye av varig verdi har ingen kvikkfiks. Det har tatt oss generasjoner å bygge det samfunnet vi i dag kjenner som vårt, som vi er stolte av, og føler oss hjemme i. Et fundament i samfunnsbyggingen handler om hvor rustet vi er som folk og nasjon til å møte farer og trusler. Både indre og ytre. Vårt viktigste vern er et robust og utholdende folk som tåler en trøkk. Vi kan ikke ta fred og frihet, ressurser og fellesgoder for gitt. Vi må stå vakt! Norges beredskap er, når det kommer til stykket, summen av den enkeltes motstandskraft. Denne positive kraften bygger vi på hele tiden gjennom gode felleskap. Gjennom sterke lokalsamfunn. Gjennom å stille opp for hverandre, i troen på at det finnes et felles beste. Det gir meg stort håp, for dette er noe vi alle kan være med på. Både med usynlige og virksomme hender. Men så er det områder der det siste vi trenger er mer tålmodighet. Mange unge skriver til meg og uttrykker bekymring for at det ikke gjøres nok for å ta vare på naturen og jorda vår. Unge er i ferd med å gi opp voksne som ikke tar kraftige nok grep, og ikke fort nok. Jeg deler de unges bekymring, og deres utålmodighet. Håpet er at de nye målene verdens ledere har satt må bli fulgt av handling. Vi trenger nå alles utålmodighet før tiden renner ut for oss. Dette kan jeg ikke uttrykke sterkt nok. Kjære alle sammen, Når det er kaldt og mørkt, er det viktig å huske på all varmen, styrken og den gode viljen som vi mennesker deler med hverandre i det daglige. Det naturlige for oss er å LES MER

  • Årets siste dag ser ut til å bli svært snørik for Østlandet og Sørlandet. Nå ser det ut som at gårsdagens prognoser hvor meteorologene forventet opptil 50 cm snø i Agder må dobles. Etter at meteorologene har justert varselet, forventes det nå dobbelt så mye snø, opp til 1 meter. Faren øker fra nyttårsaften i 11-tiden og er over klokken 09.00 tirsdag 2. januar. Ett oransje farevarsel for snø betyr nettopp, at det kommer…. «svært mye snø». Nå er altså varselet krafig oppskalert. Så da vet dere som bor på Sør og Østlandet at det bare er å finne frem snøskuffen og forberede seg på vanskelige kjøreforhold i nyttårshelgen. Tore Jan Hansen i Statens vegvesen har i formiddag hatt møte med alle veieiere, meteorologisk institutt og politiet for å forberede seg på snøværet. Nyttårsaften ser ut til å bli kvelden og natten med de verste kjøreforholdene i Agder. Med 10 cm snø i timen vil det ikke være mulig å holde mengdene unna. – Dette er ekstreme nedbørsmengder som gir vanskelige kjøreforhold, sier Hansen. – Vi er godt forberedt, men med slike mengder er vi avhengige av hjelp fra trafikantene. Dersom alle begrenser kjøringen til det nødvendige, er mye gjort. Det jeg frykter mest er nyttårsgjester i pent tøy som blir sittende i en kald bil i kø, sier han. Verst ved kysten, men vær forberedt på stengte fjelloverganger og kolonnekjøring Snøfokk og vind i fjellet kan føre til vanskelige kjøreforhold, kolonnekjøring og i verste fall stengte fjelloverganger i Sør-Norge. – Sjekk status for fjellovergangene på www.vegvesen.no/trafikk/fjelloverganger før du legger ut på tur. Her kan både sjekke status og sannsynligheten for at fjelloverganger og andre værutsatte strekninger blir stengt på grunn av uvær, opplyser Tore Jan Hansen.   Det er førers ansvar å vurdere om det er forsvarlig å kjøre Alle veieiere er godt forberedt på været som kommer og vil være ute med sine mannskaper. Statens vegvesen, Nye veier, fylkeskommunene og politiet ber allikevel alle om å beregne ekstra tid til transport og kjøring, og vurdere om reisen i det hele tatt er nødvendig. – Mye nedbør i form av snø, sludd, regn og kraftig vind vil gjøre at det kan være vanskelig å holde standarden på veien, sier Tore Jan Hansen. Han minner om at det er førers ansvar å vurdere om det er forsvarlig å kjøre. Med finkledde nyttårsgjester i bilene anbefaler han at alle tar med seg ekstra og varmt tøy, og varm drikke og eventuelt litt mat til barna. – Følg med på værvarslene der du skal kjøre og sjekk trafikkmeldingene på vegvesen.no/trafikk så du er forberedt, oppfordrer Tore Jan Hansen i Statens vegvesen. Oppdaterte trafikkmeldinger finner du på vegvesen.no/trafikk. På vegvesen.no eller i appen Vegvesen trafikk finner du også trafikkmeldinger, bilder fra webkameraer og informasjon fra værstasjoner langs veien og oversikt over rasteplasser og ladestasjoner. Vegtrafikksentralen og veieiernes entreprenører er forberedt på været, og følger spesielt med på punkter der det kan bli krevende kjøreforhold.

De siste sakene fra SVALBARD

  • Tradisjonen tro, holdt Hans Majestet Kong Harald sin årlige nyttårstale. Dersom du gikk glipp av den, kan du se den her: Her er talen skriftlig: Usynlege hender leier oss, skriver Jon Fosse, vår egen nobelprisvinner i litteratur, i et av diktene sine. Disse usynlige hendene kan være så mye forskjellig: Kjærlighet, vennskap, en gudstro, vilje, håp. Vi trenger alle noen usynlige hender. Og mange av oss trenger dem litt ekstra nå. Både her hjemme og i verden rundt oss. I kveld vil jeg oppfordre til å tenne lys. Et lys for alle som lider i kriger og konflikter. Et lys for mennesker vi savner. Og et lys for håp. Håp om at en bedre verden, der vi alle kan leve i frihet og fred med hverandre, må være mulig. Håp om at det som er vanskelig i livene våre må bli litt lettere å leve med. For meg ligger det et trassig håp i dette ene ordet: Vi. Vi er et lite, men romslig og vakkert ord. For vi, det favner oss alle. Det er det motsatte av oss og dem. Det motsatte av å sette hverandre i bås. Sammen bidrar vi til å skape et godt miljø på skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet vårt. Sammen har vi blitt enige om at i Norge skal vi ta vare på hverandre, sånn at vi alle har mulighet både til å gi og å ta imot i løpet av livet. Sammen skaper vi forståelse for rett og galt så vi kan oppføre oss ordentlig mot hverandre og ta vare på tilliten mellom oss. For å få til dette fellesskapet på ekte trenger vi Å lytte Å snakke sant om virkeligheten Å være tålmodig. Jeg har stor tro på det å lytte. Å lytte gir håp om et fellesskap med plass til alle. For det kan skje noe litt magisk når vi faktisk lytter til hverandre. Vi blir sett. Vi blir tatt på alvor. Vi retter oss i ryggen. Det er nesten for enkelt og godt til å være sant! Og det er noe vi alle kan få til. Det bekymrer meg at en del unge, men også eldre i Norge i dag ikke føler seg sett, forstått og regnet med. Jeg er redd det vil skape sinne og frustrasjon som kan skade fellesskapet vårt. Til hver og én av dere vil jeg si: Jeg vet ikke hvordan det er å være deg. Men jeg vil veldig gjerne forstå. Hold fast ved at du er et helt menneske på godt og vondt, som alle andre – spesielt når andre glemmer å minne deg på det. Ta imot hjelp når du trenger det. Og vær til hjelp for andre når du kan. Jeg håper du kjenner at usynlige hender leier deg. Kanskje ikke alltid. Men at du har noe eller noen som gir deg styrke og håp. Husk at du har en stemme. Bruk den når du klarer! Å lytte henger sammen med det å snakke sant om det som har skjedd, og erkjenne hverandres virkelighet. Det var også en forutsetning for Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, som ble lagt frem i sommer. Der ble rystende historier fortalt om uretten som er begått mot samer, kvener og skogfinner gjennom den brutale fornorskningspolitikken – som pågikk fra rundt 1850 til langt opp mot vår tid. Mennesker ble fratatt språket sitt, kulturen sin, selvtilliten og identiteten sin. For noen gikk det på livet løs. Og alt dette ble gjort i nasjonsbyggingens tegn – i et Norge som den gang selv trengte å bygge selvtillit som nasjon etter 400 år med dansk styre. Fornorskningen ble et tap for oss alle. Et tap av en kulturell rikdom som hørte – ja hører hjemme – i vårt eget land. Å se med åpne øyne på hva som faktisk har skjedd er avgjørende for forsoningsarbeidet som nå må følge i kjølvannet av den viktige rapporten. Dette gjelder også for andre forhold i livet – og i konflikter i verden rundt oss. Vi må erkjenne hva som har skjedd, hva som ikke kan gjøres om. Og hva vi har å bygge videre på sammen – tross alt. Å lytte, og å snakke ærlig tror jeg altså er avgjørende for et fellesskap. Og så trenger vi den vanskelige tålmodigheten. Jeg har levd lenge nok til å ha erfart at ting tar tid. Både i samfunnet, mellom mennesker, og i oss selv. Veldig mye av varig verdi har ingen kvikkfiks. Det har tatt oss generasjoner å bygge det samfunnet vi i dag kjenner som vårt, som vi er stolte av, og føler oss hjemme i. Et fundament i samfunnsbyggingen handler om hvor rustet vi er som folk og nasjon til å møte farer og trusler. Både indre og ytre. Vårt viktigste vern er et robust og utholdende folk som tåler en trøkk. Vi kan ikke ta fred og frihet, ressurser og fellesgoder for gitt. Vi må stå vakt! Norges beredskap er, når det kommer til stykket, summen av den enkeltes motstandskraft. Denne positive kraften bygger vi på hele tiden gjennom gode felleskap. Gjennom sterke lokalsamfunn. Gjennom å stille opp for hverandre, i troen på at det finnes et felles beste. Det gir meg stort håp, for dette er noe vi alle kan være med på. Både med usynlige og virksomme hender. Men så er det områder der det siste vi trenger er mer tålmodighet. Mange unge skriver til meg og uttrykker bekymring for at det ikke gjøres nok for å ta vare på naturen og jorda vår. Unge er i ferd med å gi opp voksne som ikke tar kraftige nok grep, og ikke fort nok. Jeg deler de unges bekymring, og deres utålmodighet. Håpet er at de nye målene verdens ledere har satt må bli fulgt av handling. Vi trenger nå alles utålmodighet før tiden renner ut for oss. Dette kan jeg ikke uttrykke sterkt nok. Kjære alle sammen, Når det er kaldt og mørkt, er det viktig å huske på all varmen, styrken og den gode viljen som vi mennesker deler med hverandre i det daglige. Det naturlige for oss er å LES MER

  • En enstemmig tingrett i Tromsø har frikjent den britisk-russiske statsborgeren og forretningsmannen Andrey Yakunin for å ha fløyet med drone på Svalbard. Retten skriver i kjennelsen: «Oppsummert finner retten at EUs sanksjoner mot luftfarten var ment å ramme alminnelig luftfart med bemannede luftfartøy, men også droner/ubemannede luftfartøy som skal registreres og omfattes av de øvrige lufttrafikkregler vil rammes. Små droner som i vår sak omfattes ikke av sanksjonsforskriften». Yakunins forsvarer John Christian Elden er fornøyd med dommen. – «Det er en sterk og klar dom fra tingretten, og den er enstemmig. Dette er sunn fornuft, og i samsvar med EU rettens sanksjonsregler. De andre dommene må oppheves da de bygger på uriktig lovforståelse. Det er ikke straffbart hverken for briter eller russere å fly fritidsdroner i Norge. EU-retten er klar, og nekter ikke slike flyvninger og vil på ingen måte hjelpe Ukrainas folk», sier han til NRK som også har omtalt saken. Yakunin ble pågrepet i Hammerfest 17. oktober og etter hvert tiltalt for å ha brutt forbudet for russiske statsborgere om flyging med droner i Norge. Han hadde da vært på seiltur på Svalbard der han hadde brukt drone til å ta bilder. I retten poengterte aktor Kristin Røhne at informasjon fra dronevideoer kan brukes til å forberede og planlegge en eventuell sabotasje. – For å hindre russisk etterretning i Norge, må en bestemmelse også ramme turister. Da vil du klare å fange opp en turist som er på oppdrag for russisk etterretning, sa aktor Røhne i retten i Tromsø. Aktor anker dommen Aktor Kristin Røhne sier at de vil anke frifinnelsen av Andrey Yakunin. «Vi har besluttet løslatelse av Andrey Yakunin fra varetektsfengsling, og vi kommer til å anke kjennelsen fra tingretten. Dersom tingrettens dom blir den endelige dommen vil det bety at de fire andre dronedommene oppheves. Derfor er det viktig å få en juridisk avklaring på dette spørsmålet», sier Røhne.

  • Årets TV-aksjon gikk til Leger uten grenser og søsterorganisasjonen Drugs for Neglected Diseases initiative. TV-aksjonen har vært gjennomført hvert år siden 1974 og er blitt en tradisjon i Norge. Aksjonen er for øvrig verdens største innsamlings- aksjon målt i innsamlede midler per hode og antall frivillige. Det er NRK som eier TV-aksjonen og NRKs innsamlingsråd som hvert år tildeler TV-aksjonen til organisasjoner. I år var det altså Leger uten grenser sin tur. Tradisjonen tro samlet folket seg rundt både aksjonen og tv-skjermene, og både barn og unge, private og bedrifter tok ett dykk ned i lommeboka og bidro. Som vanlig var det stor kreativitet blant giverne av auksjonsgjenstander, Blant annet kan det nevnes at Girl in Red signerte gitaren sin og auksjonerte den bort, noe som innkasserte 200.000 til TV-Aksjonen. Siv Jensen ga bort «leppestiftkjolen», ja den hun skrek «Morna Jens» i, til auksjonen. Auksjonresultater topp 10: Signert gitar av Girl in red: 200.000 EM-drakta til Karsten Warholm: 20.500 Få Jan Thomas og Einar Tørnquist hjem til deg: 60.000 Siv Jensens leppestiftkjole: 20.000 kr Rappellering ned Munchmuseet: 21.250 Else Kåss sine rosa crocs: 35.250 Tur for to personer med seilskipet Christian Radich: 30.000 Signert kjøredress av Dennis Hauger: 32.250 Signert US Open-racket og pannebånd fra Casper Ruud: 70.000 Ett 100 år gammelt oliventre:18.000   I år ble det innsamlede beløpet hele  266.211.650 kr, som er ny rekord.

INNENRIKS

  • I dag, den 21. februar, fyller Hans Majestet Kong Harald 87 år. Vi ønsker Kongen vår til lykke med dagen! Harald V (født 1937) er Norges konge, sønn av kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Han etterfulgte sin far den 17. januar 1991 og ble da den første norske konge født i Norge på 567 år (den forrige var Olav Håkonsson, som ble konge i 1380). Den norske kongefamilien tilhører det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg. Da prins Harald ble født 21. februar 1937 på Skaugum i Asker, var dette altså den første norske prinsefødsel i landet på 567 år. Sine første tre leveår tilbrakte prins Harald på Skaugum. Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, flyktet kongefamilien, Stortinget og regjeringen fra Oslo med tog. På Elverum ble prinsen skilt fra sin far, kronprins Olav, da han sammen med sin mor, kronprinsesse Märtha, og sine to eldre søstre, prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid, ble evakuert til Sverige. Kongen og regjeringen i London bestemte at kronprinsfamilien skulle evakueres videre med skip til endelig sikkerhet i USA, hvor de resten av krigen bodde i Pooks Hill i Maryland, like utenfor Washington, D.C. Kronprins Da Kong Haakon VII døde 21. september 1957, ble prins Harald kronprins. Som kronprins møtte han nå i statsråd, og fungerte allerede i 1958 som regent i kong Olav Vs fravær. Kong Harald har markert seg i en rekke nasjonale og internasjonale seilerkonkurranser. Mens han var kronprins representerte han Norge under De olympiske leker tre ganger; i 1964, 1968 og 1972. Kong Harald V Kronprins Harald ble kronprinsregent som følge av kong Olav Vs sykdom den 31. mai 1990. Da kongen døde 17. januar 1991, besteg han tronen som kong Harald V. Den nye kongen videreførte sin far og farfars valgspråk «Alt for Norge». Kong Harald ble sammen med dronning Sonja signet i Nidaros domkirke søndag den 23. juni 1991, og fulgte dermed en praksis som ble innført av kong Olav V i 1958, og som er unik for Norge blant de vesteuropeiske monarkier.

  • Selskapet ble startet av seks flyentusiaster i 1934. En av dem var Viggo Widerøe. De øvrige var hans bror Arild, John Strandrud, Helge Skappel, Halvor Bjørnebye og Leiv Brun. Ved oppstarten holdt selskapet til på Ingierstrand utenfor Oslo. I vinterhalvåret hadde selskapet base på Bogstadvannet, nordvest i Oslo. I de aller første årene var virksomheten knyttet til taxi-, ambulanse-, skole- og fotoflyvning. Det første flyet til selskapet var et Waco sjøfly. Flyet ble levert grønnlakkert fra fabrikken, og denne fargen har siden vært selskapets hovedfarge. Widerøe opererte sin første ruteflyvning sommeren 1934 Oslo–Kristiansand–Stavanger–Haugesund med den nye Waco. Til denne ruten fikk selskapet statsstøtte på 5 000 kroner. Konsesjonen ble ikke forlenget påfølgende år da Det Norske Luftfartselskap (DNL) ble dannet. I 1954 fikk selskapet en kontrakt på å utføre ruteflygninger med sjøfly for SAS i Nord-Norge. Disse flygningene ble utført med enmotors DHC-3 Otter-fly. Sommeren 1968 var selskapet med på starte flygninger på det nye regionale flyplassnettet, bedre kjent som kortbanenettet som ble etablert først på Helgeland og senere også i Lofoten, Vesterålen, i Nord-Troms og Finnmark og på Vestlandet. Disse flygningene ble utført med Twin Otter og etter hvert også Dash 7 fly. Disse flyene var spesialbygd for å ta av fra svært korte rullebaner. I løpet av 1990-tallet ble disse to flytypene byttet ut med Dash 8 turbopropfly. Widerøes rutenett er Norges mest omfattende med over 40 destinasjoner. Rutenettet er konsentrert rundt kortere flyvninger til og fra lokale og regionale lufthavner langs kysten fra Oslo til Kirkenes. Selskapet flyr også lengre direkteruter innenlands, som Bergen-Tromsø og Bergen-Bodø med selskapets største fly. I tillegg til dette flyr Widerøe en del utenriksruter mellom Norge og Storbritannia, Sverige, Danmark, Færøyene og Spania. Flere av rutene flys også som codeshare med SAS, KLM og Air France. Vi gratulerer 90-åringen med dagen!

  • I dag tirsdag 6. februar er det samenes nasjonaldag og vi gratulerer hele Sápmi med dagen! Det samiske flagget ble i 2003 i Norge offisielt anerkjent gjennom endringer i Sameloven og Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Stortinget bemyndiget samtidig Sametinget til å vedta forskrifter for bruk av flagget, noe Sametinget gjorde 27. mai 2004. Flagget har offisiell status, men det er ikke et nasjonalflagg og flagging med det samiske flagget i Norge må ikke føre til at det reises tvil om hvilket flagg som folkerettslig og statsrettslig representerer kongeriket Norge. Hva skjer i dag? Vi har plukket ut noen av stedene det skjer ting i dag.  Bodø Hvor: Stormen bibliotek, Tekno Arena, Energihuset, Rønvikleira, rådhuset, Beddingen kulturhus, Fram kino, Saltfjell Sámi Adventure, Bodø domkirke, Márkomeannubar, Nord universitet Når: Fra kl. 11.30 og utover Hva skjer: Kulturelle innslag, fortellerstund, filmvisning, gudstjenester, kino, konserter Bergen Hvor: Domkirken i Bergen, Permanenten, Laksevåg bibliotek, Det Akademiske kvarter, Bergen kino Når: Fra kl., 16 og utover Hva skjer: Gudstjeneste, panelsamtale, førpremiere av «Tundraens voktere – Eallogierdu» Tromsø Hvor: Radisson Blu, Rødbanken, UNN, Perspektivet, Aurora kino, Tvibit, Tromsø domkirke, Lakselvbukt grendehus, Prelaten, Universitetet i Tromsø, Tromsø Kino Når: Fra kl. 8 og utover Hva skjer: Frokost, smaksprøver med samisk kokk, taler, kino, kulturelle innslag, duodjikurs, gudstjeneste og konserter, førpremiere av «Tundraens voktere – Eallogierdu» Oslo Hvor: Rådhuset, Colosseum kino, Rockefeller, Deichmann Når: Fra kl. 11 Hva skjer: Kulturelle innslag, taler, mat og kake, festpremiere, konsert

  • Lillebjørn Nilsen er død, 73 år gammel. Lillebjørn sovnet stille inn lørdag kveld med sine nærmeste rundt seg, skriver plateselskapet Grappa i en pressemelding. Han vil bli husket som en av de mest inflytelsesrike og viktigste visesangerne i Norge. Lillebjørn, eller Bjørn Falk Nilsen som han egentlig heter, ble født 21. desember 1950 i Oslo. Han var sentral i norsk visesang og musikkliv fra 1960-årene og frem til sin død. Lang og kreativ karriere: The Young Norwegians Lillebjørn Nilsen spilte fra 1966 i duoen The Young Norwegians, som besto av ham selv og Bjørn Morisse. Ettersom Bjørn Morisse var den høyeste av de to, fikk han kallenavnet Store-Bjørn, mens Bjørn Nilsen ble kalt Lille-Bjørn. I 1967 begynte Lillebjørn Nilsen på musikklinjen på Hartvig Nissens skole i Oslo. Her traff han Steinar Ofsdal, som ble med i The Young Norwegians. De ga ut noen singler på Troll Records, etterfulgt av albumene Things on our mind og Music. The Young Norwegians ble oppløst i 1968. Filmen Himmel og helvete Lillebjørn Nilsen og Sigrid Huun spilte hovedrollene i Victor Borg og Øyvind Vennerøds propagandafilm Himmel og helvete (1969), som handler om ungdommer som ruser seg og utforsker «virkningene» av rusmidlene cannabis og LSD. 1970-årene Gjennombruddet kom i 1973 da han blant annet ga ut albumet Portrett med med sine egne tekster og melodier. Sist i 1970-årene deltok han i gruppa Ballade! sammen med Lars Klevstrand, Åse Kleveland og Birgitte Grimstad. Han turnerte også ofte med Steinar Ofsdal. Samarbeidet med Hot Club de Norvège og Jon Larsen startet i 1982 med «Tanta til Beate». Gitarkameratene Lillebjørn Nilsen dannet i 1988 gruppa Gitarkameratene sammen med Jan Eggum, Halvdan Sivertsen og Øystein Sunde. Samarbeidet tok slutt i 1994 etter to plateutgivelser og omfattende turneer. Det ble gjenopptatt i 2010. Gitarbok Han er forfatter av Lillebjørns Gitarbok, som siden 1973 er utkommet i et samlet opplag på 200 000 eksemplarer – det høyeste opplag for noen musikkpedagogisk lærebok eller visebok i Norge noensinne. Solokarrieren siden 1993 Etter albumet Nære Nilsen (1993) har Lillebjørn Nilsen ikke utgitt eller fremført nye sanger, med unntak av bidrag på hyllestalbum. F.eks til  Vidar Sandbeck, hvor han medvirker både alene og sammen med Gitarkameratene og på ett hyllestalbum til Erik Bye hvor han sang visen Anna Lovinda. Lillebjørn Nilsens holdt årlige sommerkonserter på Rockefeller i Oslo. I 2010-årene har han flere ganger hatt med seg datteren, Siri Nilsen, på scenen på disse konsertene. Siri Nilsen spiller ukulele og synger. I 2017 var Tove Kampestuen Heyerdahl oppvarmingsartist på sommerkonserten, men underveis dukket også Kari Svendsen opp på scenen og fremførte noen av Nilsens sanger. Lillebjørn Nilsen deltok på Minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012 som var en konsert for ettårsmarkeringen for terrorangrepene i Norge 2011. Han fremførte God Natt Oslo og Barn av regnbuen. Lillebjørn Nilsen er blant annet kjent for låter som «Barn av regnbuen», «Far har fortalt», Django Reinhardt-hyllesten «Tanta til Beate, sammen med Hot Club de Norvège som som ga Spellemannprisen 1982, «Se alltid lyst på livet», «Stilleste gutt på sovesal 1» og «Alexander Kiellands plass». Til sammen fikk Lillebjørn Nilsen seks Spellemannpriser, enten som soloartist eller sammen med andre, inkludert hedersprisen han mottok i 2023. I 2013 ble han innlemmet i Rockheim Hall of Fame. I tillegg har han mottatt en rekke andre hederspriser, kulturpriser, og ble i 2022 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Lillebjørn sovnet stille inn lørdag kveld, 73 år gammel. med sine nærmeste rundt seg, skriver plateselskapet Grappa i en pressemelding

  • Politiet har rykket ut til en alvorlig voldshendelse på en adresse i Grue kommune i Innlandet. Det var Dagbladet som først meldte om at flere politipatruljer hadde rykket ut til stedet. Stedet er sperret av. «Det har vært en alvorlig voldshendelse på en adresse i Grue kommune. Politiet er på stedet, og det er sperret av. Det vil snart komme en pressemelding fra politiet om hendelsen» Operasjonsleder Hågen Løvseth til Dagbladet. I pressemeldingen som etterhvert kom melder Politiet: «Fredag i 12.45-tiden meldte en antatt gjerningsperson seg på Kongsvinger politistasjon. På bakgrunn av siktedes egne opplysninger til politiet, rykket de ut til en privat adresse i Grue. Der fant de en hardt skadet kvinne, som ble fraktet til Kongsvinger sykehus. Kvinnen døde senere av de påførte skadene»  Gjerningsmannen skal ha haiket til Kongsvinger Mannen ble pågrepet i det han meldte seg og ble først siktet for forsøk på drap. Politiet skriver at de rykket ut til en privat adresse på Kirkenær på bakgrunn av den siktedes egne opplysninger til politiet. En kvinne ble da funnet hardt skadet og ble fraktet til Kongsvinger sykehus. Hun døde senere av de påførte skadene. I det kvinnen senere døde av skadene, har siktelsen dermed blitt endret til drap. Den siktede har fortalt til politiet at han kjørte av veien ett sted mellom Kirkenær og Kongsvinger, og fikk haik videre derfra til Kongsvinger. Politiet ønsker å komme i kontakt med den eller de som har kjørt en haiker til Kongsvinger fredag formiddag. Politiet forteller også i pressemeldingen at de ikke har mistanke om at det skal være flere involvert i hendelsen eller at det skal være noen fare for andre.

UTENRIKS

  • I en melding fra Reuters sies det at det russiske nyhetsbyrået IFAX har meldt at den fengslede russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj er død. IFAX skal vise til en uttalelse fra fengselet der han var innsatt etter at han ble fengslet når han returnerte til Russland, etter å ha vært i Tyskland til behandling for en avorlig forgiftning. Det er fengselsmyndighetene i regionen Jamal-Nenets som kunngjør at han er død. Kreml bekrefter at Navalnyj er død, men hevder at de ikke har informasjon om dødsårsaken. Ifølge fengselsmyndighetene skal Navalnyj ha sovnet inn, etter å ha mistet bevisstheten etter spasertur. Helsepersonell skal ha forsøkt gjenoppliving til ingen nytte. Russisk helsepersonell fant heller ikke ut av hva han var rammet av da han ble forgiftet i 2020, noe det tok legene på Charitè sykehuset i Berlin relativt kort tid å finne ut av. Navalnyj fikk i 2013 den nest største oppslutningen ved valget til borgermester i Moskva. I 2017 offentliggjorde han en rapport der han angrep politisk korrupsjon og kritiserte Vladimir Putin og hans politiske allierte. Dette medførte antikorrupsjonsdemonstrasjoner i flere russiske byer og mer enn 1 000 arrestasjoner, blant annet av Navalnyj. Myndighetene hindret ham deretter i å delta i presidentvalget i 2018. Han er blitt kjent blant annet for sine forsøk på å bekjempe korrupsjon, og dermed en sterk regimekritiker. Forgiftet Det var i 2020 han ble behandlet ved Charité-sykehuset i Berlin for behandling. Tyske, franske og svenske eksperter bekreftet at Navalnyj var angrepet med den russiske, militære nervegiften Novitsjok. Den 20. august 2020 ble Navalnyj innlagt på sykehus i Omsk i Sibir etter å ha blitt akutt syk med voldsomme smerter under en flytur fra Tomsk i Sibir til Moskva. Flyet landet derfor i Omsk. Der ble han lagt i kunstig koma. Navalnyjs pressesekretær hevder han ble forgiftet på flyplassen i Tomsk før avgang. Sjefslegen som behandlet Navalnyj, hevdet de ikke fant spor av gift i kroppen hans, men politiet skal ifølge russiske helsemyndigheter ha funnet et kjemisk stoff av «industriell karakter» på hendene og håret hans. 22. august ble han ble han fraktet med ambulansefly til Charité-sykehuset i Berlin for videre behandling. I forbindelse med behandlingen i Berlin ble prøver sendt til spesiallaboratorier i Frankrike og Sverige for analyse. Disse bekreftet det tyske leger hadde konstatert, nemlig at Navalnyj var forgiftet av en nervegift i novitsjok-gruppen. Reiste hjem, ble arrestert Navalnyj ble arrestert 17. januar 2021, samme dag som han vendte tilbake til Russland. Den europeiske menneskerettsdomstolen avsa 17. februar 2021 kjennelse for at han skulle løslates av helbredshensyn. Ifølge domstolen sto hans liv i fare. Han ble 22. mars 2022 dømt til ni års fengsel for økonomiske misligheter, og for å ha fornærmet en dommer. I august 2023 ble han meddelt en dom på 19 års fengsel for ekstremistiske handlinger. Den samlede fengselsstraffen var dermed satt til 28 år. Navalnyj har gjentatte ganger blitt arrestert av russiske myndigheter, noe han hevder er politisk motivert. Navalnyj ble arrestert tre ganger i 2018 og 2019 for brudd på Russlands lover for offentlige demonstrasjoner. Navalnyj ble nominert til Nobels fredspris i 2021 Klandrer russiske myndigheter «Åpenbart at Putin drepte Navalnyj» Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj   Norske politikere reagerer I en kommentar til NRK sier Utenriksminister Espen Barth Eide at dødsfallet til Aleksej Navalnyj er en trist dag for demokratiet. – Dette er en dypt tragisk nyhet og en trist dag for demokratiet. Navalnyj var en politisk fange som døde i russisk fengsel og det betyr at russiske myndigheter bærer et stort ansvar. Espen Barth Eide til NRK   Høyre-leder Erna Solberg mener russiske myndigheter bærer hovedansvaret for opposisjonsleder Aleksej Navalnyjs død. – Dette er en trist dag for alle som har hatt håp om et bedre Russland Erna Solberg til NTB.   Også Sylvi Listhaug (Frp), sier at dette er en trist dag. – Ikke bare tar Putins regime livet av uskyldige ukrainere og sender egne soldater i døden som kanonføde, men fengsling, forfølgelse og drap på politiske motstandere er dessverre heller ikke noe nytt i Russland, Sylvi Listhaug til NRK. Ingen overraskelse For mange kommer nok ikke Navalnyj`s dødfall som noen overraskelse, siden han er en tydelig motstander av Putins regime. Han overlevde drapsforsøket hvor han ble forgiftet med nervegiften Novitsjok, en gift som nærmest skal være en signatur til SVR, som er «etterfølgeren» til det beryktede KGB, og dermed under kontroll av Putin. «Han har i lang tid blitt holdt fengslet under uverdige forhold, på grunnlag av anklager som er rent oppspinn. Mange har med rette vært bekymret for helsen hans, og nå har han måttet betale den aller dyreste prisen.» Erna Solberg Navalnyj ble 47 år gammel.

  • «Retten er klar over den menneskelige tragedien, og er dypt bekymret over det store tapet av menneskeliv i Gaza», sa dommer Joan E. Donoghue innledningsvis. Palestinerne i Gaza har rett til å bli vernet mot handlinger som folkemord. Den internasjonale domstolen i Haag konkluderte med at den har myndighet til å avgjøre Sør-Afrikas beskyldninger overfor Israel om at det foregår et folkemord i Gaza. De har også myndighet til å ta beslutninger i form av hastevedtak mot Israel. Dommeren sa at Israel hadde plikt til å følge folkeretten, og krever fremlagt en rapport innen en måned over hvilke tiltak Israel har innført. Uttalelser i media fra myndighetspersoner i Israel styrker mistanken om ett planlagt folkemord. Det har florert av uttalelser fra Israelske ledere, o det «Vi starter en fullstendig beleiring av Gaza. Ingen elektrisitet, ingen mat, ingen vann, ingen gass – alt er stengt» Israels forsvarsminister Yoav Gallant FN-domstolen i Haag krever også at den israelske hæren gjør alt for å unngå folkemord mot palestinerne. Det krever også at det umiddelbart settes inn hastetiltak for å beskytte den palestinske befolkningen. Israel er folkerettslig forpliktet til å følge det domstolen bestemmer, men det er en viss mulighet for at Israel ikke vil følge opp tiltakene domstolen krever. FN domstolen har ikke mulighet til å straffe Israel hvis de ikke følger opp påleggene.  

  • Klokken 13.00 avsa Den internasjonale domstolen (ICJ) sin avgjørelse i folkemordssaken mot Israel. Dersom retten bestemte seg for at det er fare for folkemord i Gaza, kan de komme med hastetiltak. Nå er det klart at domstolen ikke avviser saken. Dermed kan Israel få ordre om å stoppe angrepene mot den Palestinske Gazastripen, ett angrep som snart har kostet 30.000 sivile palestinere livet. Israel på sin side mener det kun er gammeldagse antisemittiske holdninger som fremstiller jøder som blodtørstige som ligger bak Sør Afrikas forsøk på å stanse Israels blodige angrep på sivile. Det er Sør-Afrika som har klaget Israel til FNs domstol. For knappe to uker siden ble saken behandlet i Fredspalasset i Haag. Hvis retten konkluderer med at det er en fare for at Israel er skyldig i folkemord, kan det bli en rettssak. Men det kan ta flere år før en slik sak kommer opp. Direkte fra rettsalen her: 

  • Russland sendte tirsdag nok en gang raketter som rammet flere Ukrainske byer, deriblant Kyiv og Kharkiv, melder ukrainske myndigheter. Minst seks personer er drept. I Kharkiv traff missilene 30 boligblokker som ble ødelagt. Ordfører Ihor Terekhov sier at et ukjent antall mennesker ligger begravd i ruinene. I følge Ukrainske myndigheter skal fem personer være drept, og 48 mennesker såret i de russiske angrepene. Én person skal også ha blitt drept i den sørlige byen Pavlohrad. Natt til tirsdag har iverksatt et rakettangrep på Kyiv og regionen rundt hovedstaden. «Luftvernet er aktivert i Kyiv. Bli i tilfluktsrom til alarmen er over», sier Serhij Popko, som er leder for militæradministrasjonen i Kyiv, på meldingstjenesten Telegram.  

  • Lavaen har nå strømmet over Grindavíkurveg, ikke langt fra byen, etter at sirenene gikk i natt, og de siste beboerne evakuerte. Selve utbruddet kom først klokken 09.00 norsk tid, sør for fjellet Hagafell, nord for Grindavik. Kort tid etter var lavaen på vei mot den lille byen som vanligvis huser 4000 innbyggere, meldte det islandske meteorologiske instituttet. – Lavaen kan nå Grindavík kanskje i løpet av et halvt døgn, trolig innen 24 timer, meldte de da. Nå står altså to hus i brann i den lille byen Grindavík. I følge RUV er kanten på den nye sprekken ca. 50–100 meter fra byen, men lavaen begynte å strømme mot et boligområde. Huset nærmest lavaen ligger i Norðurhóp-gaten. Det er også lava i nærheten av gatene Víkurhóp og Efrahóp i følge den Islandske kringkasteren. Direkte video fra utbruddet