Sist oppdatert onsdag, 9 ,mar, 2022 14:24 av Redaksjonen
Barna skal ha vært fra 7 til 11 år gamle, og hadde med seg tegnede plakater med ett fredsbudskap.
På plakatene sto det «Нет войне» som betyr «Nei til krig» på russisk.
Politiet skal ha tatt mobiltelefonene fra mødrene som sammen med barna ble arrestert og plassert i en politibil, før de ble tatt med til politistasjonen.
Russland sendte tirsdag nok en gang raketter som rammet flere Ukrainske byer, deriblant Kyiv og Kharkiv, melder ukrainske myndigheter. Minst seks personer er drept. I Kharkiv traff missilene 30 boligblokker som ble ødelagt. Ordfører Ihor Terekhov sier at et ukjent antall mennesker ligger begravd i ruinene. I følge Ukrainske myndigheter skal fem personer være drept, og 48 mennesker såret i de russiske angrepene. Én person skal også ha blitt drept i den sørlige byen Pavlohrad. Natt til tirsdag har iverksatt et rakettangrep på Kyiv og regionen rundt hovedstaden. «Luftvernet er aktivert i Kyiv. Bli i tilfluktsrom til alarmen er over», sier Serhij Popko, som er leder for militæradministrasjonen i Kyiv, på meldingstjenesten Telegram.
Russland har iverksatt massive luftangrep mot Kyiv og flere andre byer i Ukraina. Nyhetsbyrået Reuters melder at minst 75 personer skal være skadet i angrepet mot hovedstaden og fem andre byer etter at de har blitt truffet av russiske droner eller missiler. Ukrainske myndigheter skriver at minst 12 mennesker skal være drept. Det ukrainske forsvaret skriver at de er utsatt for et stort, koordinert luftangrep. En talsmann for det ukrainske luftforsvaret sier de ikke har hatt så mye fiendtlig luftaktivitet på sine radarsystemer på «veldig lang tid». President Volodymyr Zelenskyj sa fredag morgen at Russland hadde avfyrt 114 missiler og droner mot Ukraina, og at de fleste av dem ble skutt ned. På Telegram forteller Zelenskyj at sykehus, skoler, et kjøpesenter, boligblokker og lagerbygg er truffet.
Ukrainske styrker melder at de har skutt ned tre russiske jagerbombefly fredag. Kommandør Mykola Olesjtsjuk i det ukrainske luftforsvaret meldte på Telegram at de har skutt ned tre russiske Su-34 bombefly, i følge telegrambyrået Reuters. Nedskytingen skal ha skjedd i Kherson-regionen i Ukraina. Russerne har foreløpig ikke kommentert de påståtte nedskytingene, men russiske militærbloggere har skrevet at ett eller flere fly skal ha blitt skutt ned. Sukhoj Su-34 med kallenavnet «Fullback» i NATO er en to-seters taktisk jagerbomber som i følge Wikipedia er bygget i 114 eksemplarer (7 prototyper og 107 serieproduserte).
Russiske militærbloggere bekrefter det som kan være starten på en nytt vendepunkt i krigen. I et større angrep skal Ukrainske marineinfanterister nå ha klart å krysse Dnipr-floden nord for byen Kherson, og har tatt seg helt fram til landsbyen Pojma og Pistsjanivka. Samtidig ser det ut til på at de russiske styrkene desperat forsøker å ta kontroll over den strategisk viktige byen Avdijivka lenger øst. Det befinner seg rundt 1600 sivile igjen i Avdijivka. De ukrainske styrkene skal nå ha fått på plass utstyr fra Tyskland som gjør det mulig for de å få utstyret over elven. De har også nå tatt i bruk amerikanske langtrekkende raketter.
SISTE: Ti mennesker omkom i en flystyrt i Russland. Russiske luftfartsmyndigheter har nå bekreftet at Wagner-sjef Prigozjin og Wagner-grunnlegger Dmitrij Utkin var blant de omkomne. Flyet var på vei fra Moskva til St. Petersburg, og Jevgenij Prigozjin samt Wagners grunnlegger Dmitrij Utkin skal ha stått på passasjerlisten. Wagner gruppen hevder at Jevgenij Prigozjin, og Dmitrij Utkin er blant de omkomne. Det er foreløpig mange ubekreftede påstander i forbindelse med styrten, men det regnes som svært sikkert at alle de 10 som var ombord omkom, selv om bare 8 så langt er bekreftet drept. Det spekuleres i om flyet kan ha blitt skutt ned av Russland. Videoen under, som ikke er bekreftet, skal vise flyet som styrter. På den russiske nettsiden Fontanka i St. Petersburg, kan man lese: – Vi bekrefter, med henvisning til våre kilder, at Prigozjin var ombord i det nedskutte privatflyet. Sammen med ham var også hele ledelsen i den private leiesoldat-gruppen Wagner, inkludert Dmitrij Utkin. Flystyrten skjedde i følge russiske medier i nærheten av landsbyen Kuzhenkino, som ligger mellom Moskva og St. Petersburg. Det russiske departementet for krisehåndtering melder på meldingstjenesten Telegram at det private jetflyet dro fra Sjeremetjevo internasjonale lufthavn i den russiske hovedstaden og skulle til St. Petersburg, og at det var ti mennesker om bord, inkludert tre besetningsmedlemmer. Ifølge foreløpige opplysninger omkom alle som var om bord.
Det russiske forsvarsdepartementet bekrefter at en militærbase har blitt angrepet, og russiske militærbloggere har publisert bilder av bombefly i brann på basen som ligger i Novgorod fylke nordvest i Russland. Angrepet skal ha funnet sted på lørdag. Ifølge flere uavhengige kilder dreier det seg om to fly av typen TU-22M3 som er ødelagt i angrepet. Det anerkjente amerikanske instituttet Institute for the study of war ISW bekrefter angrepet gjennom russiske kilder, og at det skal ha ført til tap på russisk side. TU-22M3 er et fly av en eldre type som har blitt oppgradert og modernisert. Denne flytypen er den samme som tidligere har blitt brukt til å sende krysserraketter mot Ukraina. Det ses som en stor seier for Ukraina at landet har klart å angripe mål langt inne i Russland.
Russland har flyttet 10 fly som kan frakte atomvåpen til Belarus. Det melder nyhetsbyrået Reuters, som på sin side siterer det russiske nyhetsbyrået Tass. Russland skal ha inngått en avtale med nabolandet Belarus om å plassere taktiske atomvåpen i landet. President Vladimir Putin har ifølge Tass forklart at de ikke vil overføre våpnene til landet, men stasjonere de der, slik USA gjør i Europa. Ifølge Putin vil ikke dette stride med internasjonale avtaler om spredning av atomvåpen. Den Belarussiske presidenten Aleksandr Lukasjenko har nå bekreftet at Belarus deltar i det Russland kaller en «spesiell militæroperasjon» i Ukraina.
Den internasjonale straffedomstolen sier de har identifisert hundrevis av barn som er fjernet fra Ukrainske barnehjem, og har blitt adoptert til Russland. Karim Khan, sjefsanklager for den internasjonale straffedomstolen, sier at ICC har identifisert hundrevis av barn som har blitt tatt fra barnehjem i Ukraina for så å ha blitt gitt til adopsjon i Russland. Russiske myndigheter har gjentatte ganger avvist anklagene. Historisk avgjørelse Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kaller arrestordren fra den internasjonale straffedomstolen «en historisk avgjørelse». Volodymyr Zelenskyj`s daglige tale til det Ukrainske folket Joe Biden sier at en arrestordre er berettiget Også USAs president Joe Biden sier at Putin har begått krigsforbrytelser, og at ICCs arrestordre på ham er berettiget. Arrestordren fra ICC innebærer at den russiske presidenten vil bli arrestert og utlevert til domstolen i Haag dersom har reiser til ett av de 123 landene som har ratifisert Roma-vedtektene. Arrestordrene på Putin og Lvova-Belova blir i stor grad sett på som symbolske siden Russland, i likhet med land som USA, Kina og India, ikke anerkjenner ICCs jurisdiksjon. Ukraina har heller ikke ratifisert Roma-vedtektene som domstolen er basert på.
Russiske styrker har gjort framgang i kampen om den østlige ukrainske byen Bakhmut, ifølge etterretning fra Storbritannias forsvarsdepartement. Fremgangen er svært liten, og det kan se ut som om dette blir en blodig utmattelseskrig. Uavhengige kilder anslår tapstallene på Russisk side til å være syv ganger så høye som Ukrainske tap. Russerne sender frem soldater som den reneste «kanonføde» for å få de Ukrainske styrkene til å skyte og avsløre sine posisjoner. Russerne skyter så mot disse stillingene med stadig eldre materiell. Kilder forteller nå om at Russland henter utstyr på muséer som de starter opp og setter inn i krigen. I mellomtiden fortsetter de å kommandere sine soldater ut i det som kun kan karakteriseres som ett blodbad. Flere russiske militære enheter har fått fotfeste på vestbredden av elven Bakhmutka, som tidligere har utgjort fronten i kampen om å få kontroll over byen. Kampene om byen har utviklet seg til å bli ett av de blodigste slagene i den drøyt ett år lange krigen. Den paramilitære Wagner-gruppen har ledet an i angrepene fra russisk side. Ukraina har vært klare på at de vil holde fram med å forsvare byen. Andre steder ved fronten i Ukraina har det derimot vært færre angrep de siste to månedene enn noen gang siden invasjonen startet, ifølge departementet. Angrepene vil trolig ta seg opp når Russland får sendt flere styrker og ammunisjon til Ukraina, heter det videre.
Russlands invasjon av Ukraina startet allerede i 2014 med annektering av Krim-halvøya, men tidlig om morgenen 24. februar 2022, angrep Russland den selvstendige staten Ukraina fra flere retninger. Angrepet som var ett brudd på folkeretten fra Russlands side, ble dermed starten på en av de største humanitære katastrofer på Europeisk jord siden andre verdenskrig . Russiske styrker angrep flere mål med kryssermissiler og helikopter, og russiske styrker krysset grensen direkte fra russisk territorium, fra de okkuperte områdene Krim, Luhansk og Donetsk og fra Belarussisk territorium. Russland har også skutt mot Ukraina fra fartøyer i Svartehavet. Det russiske angrepet er et militært overgrep man ikke har sett maken til i Europa siden andre verdenskrig. Luftrommet over Ukraina ble stengt for sivil luftfart straks det var klart at angrepet var i gang. En rekke land iverksatte i løpet av få dager omfattende sanksjoner mot Russland. Som en forklaring på utviklingen på bakken pekes det fra flere hold på god stridsmoral hos de ukrainske forsvarerne, og dårligere hos de russiske styrkene. Russlands begrunnelse for angrepet var en geopolitisk motivert bekymring for en østlig utvidelse av NATO til det som oppfattes som Russlands historiske landområder. Russlands president Vladimir Putin sa i en tale natt til 24. februar at målet med angrepet var å «demilitarisere» og «avnazifisere» Ukraina, ikke å okkupere landet. Russiske myndigheter hevdet at de rettet angrepene mot militære mål og ikke ville angripe byer. Russland omtalte ikke invasjonen som invasjon eller krig, men som en «militær spesialoperasjon», og det var straffbart å omtale invasjonen som noe annet i Russland. Den 23. mars 2022 hadde over 10 millioner ukrainere flyktet (3,6 millioner til andre land, 6,5 millioner internt), i det som er den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig i Europa. Den internasjonale straffedomstolen innledet etterforskning av mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten utført av russiske individer. Rett etter invasjonen i februar 2022 kontrollerte Russland om lag 25 % av Ukrainas territorium, andelen var redusert til om lag 15 % i februar 2023 De militære tapstallene (døde, sårede og savnede) ble i midten av februar 2023 (etter nesten ett år med krig) anslått til å ligge på om lag 150 000 på hver side. Vestlig etterretning har ofte anslått de russiske tapstallene å være noe høyere enn tapene på ukrainsk side. Blant annet anslo britisk etterretning på samme tid de russiske tapstallene til over 175 000. Noe av bakgrunnen for konflikten Angrepet 24. februar 2022 var en opptrapping i den pågående russisk-ukrainske krigen som begynte i 2014 med Russlands ulovlige annektering av Krim-halvøya. Den direkte foranledning til invasjonen var den russisk-ukrainske krisen som tok til i 2021. Under denne krisen stilte Russland en rekke krav til NATO og Vesten. Blant kravene, av Russland kalt «sikkerhetsgarantier», var forsikringer om at Ukraina aldri skal bli medlem av NATO, og at alliansen må trekke ut en rekke styrker fra Øst-Europa. NATO avviste kravene, og Russland svarte med å oppmarsjere store styrker mot grensen til Ukraina. Styrkeoppbygging langs grensen I ukene før invasjonen ble det observert en russisk styrkeoppbygging langs grensen til Ukraina og Russland drev militærøvelse inne i Belarus. I Polen bodde det ved begynnelsen av krisen omkring 1 million ukrainske borgere. Polen er det EU-landet som er lettest å nå fra Kyiv. Grensen mellom Ukraina og Polen er omkring 500 km lang. Flere private selskaper har satellitt-fotografier av den militære virksomheten i og rundt Ukraina. Ukrainas forsvar drar nytte av disse bildene. Nytt for denne krigen er at offentligheten har tilgang til slike bilder, blant annet har det amerikanske selskapet Planet Labs lagt bildene fritt tilgjengelig på sine nettsider. Russland begynte ifølge Jakub M. Godzimirski (NUPI) forberedelser til invasjon i april 2021. Etter samtaler mellom Putin og Joe Biden så det ut til at Russland la krigsplanene på is, før Russland på nytt utplasserte store styrker ved grensen i desember og i desember stilte krav til NATO om at Ukraina ikke skulle bli medlem. De første faresignalene De første amerikanske advarslene kom i mars 2021 på bakgrunn av russiske øvelser i Russland, nær grensen til Ukraina. Utover høsten 2021 begynte USA å formidle etterretning om Russland med Ukrainas ledelse og med offentligheten. Det var uvanlig og historisk nytt å offentliggjøre opplysninger fra etterretningstjenestene på denne måten. Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten i Norge, uttalte 5. mars 2022 at de høsten 2021 fikk indikasjoner på at Putin planla å invadere og at dette ble tydelig i begynnelsen av 2022. Ifølge Stensønes kjente Etterretningstjenesten til invasjonen før den var i gang og at det ikke er tvil om at den endelige beslutningen ble tatt av Putin selv. William Burns, sjef for det amerikanske Central Intelligence Agency (CIA), var i Moskva i november 2021 og samtalte med Putin om situasjonen. Bakgrunn for møtet var russisk styrkeoppbygging langs grensen og mulighet for utvidet russiske militær tilstedeværelse inne i Ukraina og en eventuell invasjon av Ukraina. Amerikanske myndigheter anså styrkeoppbyggingen langs grensen for uvanlig. Den amerikanske ledelsen ville med møtet gjøre det klart for Putin at USA var kjent med hva som foregikk. Tidlig i desember var CIA usikre på om Russland ville invadere, men fordi russiske styrker var klargjort antok CIA at Russland kunne angripe i løpet av vinteren. Amerikanske myndigheter ba 11. februar amerikanske borgere om å forlate Ukraina. Center for Strategic and International Studies (CSIS) antok at det russiske angrepet ville komme på flere steder: Fra nord (inkludert fra belarusisk territorium) mot Kyiv, fra nord ved Kharkiv, fra øst (Donetsk/Luhansk retning elva Dnipro samt fra Rostov langs Asovhavet) og fra Krim mot blant annet Kherson. CSIS antok at et vellykket angrep på østlige og sentrale områder ville bli fulgt av fremrykning vest for elva Dnipro mot Odesa/Budzjak, mot Vinnytsia, og mot Volyn oblast og Lviv. Amerikanske myndigheter antok at Putin ville vente med et angrep til etter olympiske vinterleker i Beijing som ble avsluttet 20. februar, blant annet for å ikke irritere Kinas ledere. Kinesiske myndigheter nektet for at angrepet ble utsatt etter avtale med Xi Jinping. Russlands okkupasjon av Krim i 2014 begynte noen dager etter Vinter-OL 2014 i den russiske byen Sotsji. LES MER
Torsdag 16. januar starter Troms politidistrikt undersøkelser i flere vann i Midt-Troms. Bakgrunnen for de nye søkene, er tips i Vålnes-saken, forteller politiet i en pressemelding. Ble meldt savnet 1. desember 2011. 26. november 2011 feiret Per Vålnes sin 50-årsdag. Dette skulle vise seg å bli den siste sikre observasjonen av ham. Det ble da satt i gang en større leteaksjon. Søndag 4. desember klokken 23.15 ble savnedes bil, en hvit VW Transporter, funnet ved en vinterstengt rasteplass ved E8 i Lavangsdalen ved Smalakelva. Bilnøklene ble funnet i elva som gikk like ved. Søsteren til Per Vålnes skal ha bedt politiet flere ganger om å sikre spor på gården der Per Vålnes bodde, fordi hun mistenkte at noe kriminelt hadde skjedd med broren. Først fem måneder senere ble Kripos kobla inn i saken. Nå innrømmer Politiet til NRK, som omtalte saken først, at de gjorde en tabbe i saken. – Dersom saken hadde skjedd i dag, så tenker jeg at vi hadde løst den på en annen måte. Seksjonsleder på etterforskningsavdelingen i Midt-Troms, Katrine Grimnes. Per Vålnes er aldri funnet, og han er heller ikke offisielt erklært død. Politiet fikk flere tips i saken etter en NRK-dokumentar.
Fem personer, menn i alderen 29–59 år, ble søndag arrestert og er nå varetektsfengslet i to uker i delvis isolasjon, samt brev- og besøksforbud. De ble pågrepet for ulovlig jakt på fredet rovvilt, ifølge Økokrim. I dette tilfellet skal i hovedsak de alvorlige lovbruddene dreie seg om ulovlig jakt av ulv, noe som har en strafferamme på 6 års fengsel, ifølge straffeloven. De fem ble varetektsfengslet i to uker med brev- og besøksforbud på grunn av fare for bevisforspillelse. I dag er ytterligere en person arrestert i saken. Ingen av de siktede har i følge deres advokater erkjent straffskyld. De arresterte skal være aktive jegere og kommer fra områder nær svenskegrensen i Innlandet. Enkelte av dem har markert seg i ulvedebatten gjennom flere år. Politiet ser alvorlig på saken Dette er en alvorlig sak med høy prioritet her hos oss. Politiadvokat i Økokrim, Tone Strømsnes Olsen. Ulvekonflikter Konflikter mellom ulv og menneske er nesten alltid av økonomisk karakter. Størst er konflikten mellom ulv og jegere, som typisk konkurrerer om de samme bytteressursene. Men det er også konflikt mellom ulv og beitenæringen, spesielt der beitedyr går fritt i utmark. Moderne forskning hevder at motivet bak enkelte folks ønske om kontroll med ulvebestanden skyldes økonomisk konflikt, noe som bekreftes av at de mest negative holdningene til ulv finner man blant jegere og folk som bor i områder der arten har vært utryddet i lengre tid. Frykten for ulv blir videre forsterket gjennom fordommer, sagn og eventyr, og mistolkninger av ulvens biologi.
Det er fordi det er meldt om glatte veier og snøskredfare i morgen at bussene innstilles. «Skolebussen vil heller ikke gå for elevene i grunnskole og på videregående skole». Det melder fylkesråd for samferdsel, Marianne Dobak Kvensjø, i en pressemelding. Det forventes også innstillinger og forsinkelser i kollektivtrafikken andre steder i fylket, og ber alle passasjerer om å følge med på reisnordland.no. «Vinterforholdene i Nordland er mer krevende enn noen gang før, og med bussulykkene vi har opplevd i fylket vårt de siste ukene er jeg glad for at bussjåførene og operatørene våre ikke tar noen sjanser», sier hun. Nye vurderinger vil bli gjort i løpet av formiddagen mandag.
Ett jordskjelv i Nordsjøen rammet også Vestlandet i dag. Jordskjelvet hadde i følge NORSAR en styrke på 4,3. Dette er ett av de områdene vi har endel jordskjelvaktivitet i Norge, men de fleste er svake, og det har så langt ikke blitt meldt om skader, verken på bygninger eller mennesker. Jordskjelvet som rammet Vestlandet i dag var ett av de sterkere som er målt, og kunne kjennes så langt som til Otta i Gudbrandsdalen. Episenteret for skjelvet lå ca. 50 km utenfor Stadtlandet. Det er ventet etterskjelv, men i følge NORSAR er etterskjelv av mindre styrke, men vil kunne forekomme en stund fremover.
Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Gisle Meininger Saudland, skal ha innført narkotika etter en privat utenlandsreise. Det er Aftenposten som melder dette. Han er derfor nå siktet og under etterforskning for narkotikalovbruddet. Øst politidistrikt, som etterforsker saken, sier til Aftenposten at det er snakk om et beslag som ble funnet av Tollen i bagasjen til vedkommende. Kripos har i følge Aftenposten analysert beslaget, og det skal i følge avisen være snakk om det narkotiske stoffet MDMA. Påtale-ansvarlig i Øst politidistrikt, Helene Eidsvåg, skal ha bekreftet dette i en skriftlig uttalelse til Aftenposten. 3FM Norge har ikke lykkes med å komme i kontakt med Saudland.
David Keith Lynch er død. Han var en amerikansk regissør. Lynch ble født i 1946 i Missoula i Montana i USA. Han studerte opprinnelig ved Pennsylvania Academy of the Fine Arts, hvor han fokuserte på oljemaling og skulptur. Senere fikk han et stipendiat ved AFI Conservatory, hvor han skrev og regisserte i 1977 sin første langfilm. Eraserhead ble karakterisert som surrealistisk og rar, og enkelte trodde at den ikke ville kunne bli sluppet fordi den var altfor sær. Filmen fikk raskt kultstatus. Neste film fra Lynch var Elefantmannen, som kom i 1980. Denne filmen ble godt mottatt av kritikerne og ble nominert til åtte Oscar, men vant ingen. I hovedrollene finner vi blant andre Anthony Hopkins og John Hurt. I 1967 giftet han seg med Peggy Lynch, men de ble senere skilt. Siden har Lynch vært gift ytterligere tre ganger. Alle ekteskap har endt i skilsmisse, etter at han også ble skilt fra Emily Stofle i 2023. På slutten av 1980-tallet hadde han også et lengre forhold til Isabella Rossellini. I 2005 startet han David Lynch Foundation For Consciousness-Based Education and Peace. Stiftelsen gir stipend til studenter som vil lære Transcendental meditasjon (TM), og finansierer forskning på TM og dens effekt på læring. Lynch har selv praktisert TM siden 1973, og han skriver om dette i boken Catching the Big Fish (2006, norsk utgave med samme tittel 2007 og 2022). Film Eraserhead (1977) Elefantmannen (The Elephant Man, 1980) Dune (1984) Blue Velvet (1986) Wild at Heart (1990) Twin Peaks – Fire Walk with Me (1992) Lost Highway (1997) The Straight Story (1999) Mulholland Dr. (2001) Inland Empire (2006) TV Twin Peaks (TV-serie) (1990, 2017)
I en melding fra Reuters sies det at det russiske nyhetsbyrået IFAX har meldt at den fengslede russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj er død. IFAX skal vise til en uttalelse fra fengselet der han var innsatt etter at han ble fengslet når han returnerte til Russland, etter å ha vært i Tyskland til behandling for en avorlig forgiftning. Det er fengselsmyndighetene i regionen Jamal-Nenets som kunngjør at han er død. Kreml bekrefter at Navalnyj er død, men hevder at de ikke har informasjon om dødsårsaken. Ifølge fengselsmyndighetene skal Navalnyj ha sovnet inn, etter å ha mistet bevisstheten etter spasertur. Helsepersonell skal ha forsøkt gjenoppliving til ingen nytte. Russisk helsepersonell fant heller ikke ut av hva han var rammet av da han ble forgiftet i 2020, noe det tok legene på Charitè sykehuset i Berlin relativt kort tid å finne ut av. Navalnyj fikk i 2013 den nest største oppslutningen ved valget til borgermester i Moskva. I 2017 offentliggjorde han en rapport der han angrep politisk korrupsjon og kritiserte Vladimir Putin og hans politiske allierte. Dette medførte antikorrupsjonsdemonstrasjoner i flere russiske byer og mer enn 1 000 arrestasjoner, blant annet av Navalnyj. Myndighetene hindret ham deretter i å delta i presidentvalget i 2018. Han er blitt kjent blant annet for sine forsøk på å bekjempe korrupsjon, og dermed en sterk regimekritiker. Forgiftet Det var i 2020 han ble behandlet ved Charité-sykehuset i Berlin for behandling. Tyske, franske og svenske eksperter bekreftet at Navalnyj var angrepet med den russiske, militære nervegiften Novitsjok. Den 20. august 2020 ble Navalnyj innlagt på sykehus i Omsk i Sibir etter å ha blitt akutt syk med voldsomme smerter under en flytur fra Tomsk i Sibir til Moskva. Flyet landet derfor i Omsk. Der ble han lagt i kunstig koma. Navalnyjs pressesekretær hevder han ble forgiftet på flyplassen i Tomsk før avgang. Sjefslegen som behandlet Navalnyj, hevdet de ikke fant spor av gift i kroppen hans, men politiet skal ifølge russiske helsemyndigheter ha funnet et kjemisk stoff av «industriell karakter» på hendene og håret hans. 22. august ble han ble han fraktet med ambulansefly til Charité-sykehuset i Berlin for videre behandling. I forbindelse med behandlingen i Berlin ble prøver sendt til spesiallaboratorier i Frankrike og Sverige for analyse. Disse bekreftet det tyske leger hadde konstatert, nemlig at Navalnyj var forgiftet av en nervegift i novitsjok-gruppen. Reiste hjem, ble arrestert Navalnyj ble arrestert 17. januar 2021, samme dag som han vendte tilbake til Russland. Den europeiske menneskerettsdomstolen avsa 17. februar 2021 kjennelse for at han skulle løslates av helbredshensyn. Ifølge domstolen sto hans liv i fare. Han ble 22. mars 2022 dømt til ni års fengsel for økonomiske misligheter, og for å ha fornærmet en dommer. I august 2023 ble han meddelt en dom på 19 års fengsel for ekstremistiske handlinger. Den samlede fengselsstraffen var dermed satt til 28 år. Navalnyj har gjentatte ganger blitt arrestert av russiske myndigheter, noe han hevder er politisk motivert. Navalnyj ble arrestert tre ganger i 2018 og 2019 for brudd på Russlands lover for offentlige demonstrasjoner. Navalnyj ble nominert til Nobels fredspris i 2021 Klandrer russiske myndigheter «Åpenbart at Putin drepte Navalnyj» Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj Norske politikere reagerer I en kommentar til NRK sier Utenriksminister Espen Barth Eide at dødsfallet til Aleksej Navalnyj er en trist dag for demokratiet. – Dette er en dypt tragisk nyhet og en trist dag for demokratiet. Navalnyj var en politisk fange som døde i russisk fengsel og det betyr at russiske myndigheter bærer et stort ansvar. Espen Barth Eide til NRK Høyre-leder Erna Solberg mener russiske myndigheter bærer hovedansvaret for opposisjonsleder Aleksej Navalnyjs død. – Dette er en trist dag for alle som har hatt håp om et bedre Russland Erna Solberg til NTB. Også Sylvi Listhaug (Frp), sier at dette er en trist dag. – Ikke bare tar Putins regime livet av uskyldige ukrainere og sender egne soldater i døden som kanonføde, men fengsling, forfølgelse og drap på politiske motstandere er dessverre heller ikke noe nytt i Russland, Sylvi Listhaug til NRK. Ingen overraskelse For mange kommer nok ikke Navalnyj`s dødfall som noen overraskelse, siden han er en tydelig motstander av Putins regime. Han overlevde drapsforsøket hvor han ble forgiftet med nervegiften Novitsjok, en gift som nærmest skal være en signatur til SVR, som er «etterfølgeren» til det beryktede KGB, og dermed under kontroll av Putin. «Han har i lang tid blitt holdt fengslet under uverdige forhold, på grunnlag av anklager som er rent oppspinn. Mange har med rette vært bekymret for helsen hans, og nå har han måttet betale den aller dyreste prisen.» Erna Solberg Navalnyj ble 47 år gammel.
«Retten er klar over den menneskelige tragedien, og er dypt bekymret over det store tapet av menneskeliv i Gaza», sa dommer Joan E. Donoghue innledningsvis. Palestinerne i Gaza har rett til å bli vernet mot handlinger som folkemord. Den internasjonale domstolen i Haag konkluderte med at den har myndighet til å avgjøre Sør-Afrikas beskyldninger overfor Israel om at det foregår et folkemord i Gaza. De har også myndighet til å ta beslutninger i form av hastevedtak mot Israel. Dommeren sa at Israel hadde plikt til å følge folkeretten, og krever fremlagt en rapport innen en måned over hvilke tiltak Israel har innført. Uttalelser i media fra myndighetspersoner i Israel styrker mistanken om ett planlagt folkemord. Det har florert av uttalelser fra Israelske ledere, o det «Vi starter en fullstendig beleiring av Gaza. Ingen elektrisitet, ingen mat, ingen vann, ingen gass – alt er stengt» Israels forsvarsminister Yoav Gallant FN-domstolen i Haag krever også at den israelske hæren gjør alt for å unngå folkemord mot palestinerne. Det krever også at det umiddelbart settes inn hastetiltak for å beskytte den palestinske befolkningen. Israel er folkerettslig forpliktet til å følge det domstolen bestemmer, men det er en viss mulighet for at Israel ikke vil følge opp tiltakene domstolen krever. FN domstolen har ikke mulighet til å straffe Israel hvis de ikke følger opp påleggene.
Klokken 13.00 avsa Den internasjonale domstolen (ICJ) sin avgjørelse i folkemordssaken mot Israel. Dersom retten bestemte seg for at det er fare for folkemord i Gaza, kan de komme med hastetiltak. Nå er det klart at domstolen ikke avviser saken. Dermed kan Israel få ordre om å stoppe angrepene mot den Palestinske Gazastripen, ett angrep som snart har kostet 30.000 sivile palestinere livet. Israel på sin side mener det kun er gammeldagse antisemittiske holdninger som fremstiller jøder som blodtørstige som ligger bak Sør Afrikas forsøk på å stanse Israels blodige angrep på sivile. Det er Sør-Afrika som har klaget Israel til FNs domstol. For knappe to uker siden ble saken behandlet i Fredspalasset i Haag. Hvis retten konkluderer med at det er en fare for at Israel er skyldig i folkemord, kan det bli en rettssak. Men det kan ta flere år før en slik sak kommer opp. Direkte fra rettsalen her:
Russland sendte tirsdag nok en gang raketter som rammet flere Ukrainske byer, deriblant Kyiv og Kharkiv, melder ukrainske myndigheter. Minst seks personer er drept. I Kharkiv traff missilene 30 boligblokker som ble ødelagt. Ordfører Ihor Terekhov sier at et ukjent antall mennesker ligger begravd i ruinene. I følge Ukrainske myndigheter skal fem personer være drept, og 48 mennesker såret i de russiske angrepene. Én person skal også ha blitt drept i den sørlige byen Pavlohrad. Natt til tirsdag har iverksatt et rakettangrep på Kyiv og regionen rundt hovedstaden. «Luftvernet er aktivert i Kyiv. Bli i tilfluktsrom til alarmen er over», sier Serhij Popko, som er leder for militæradministrasjonen i Kyiv, på meldingstjenesten Telegram.
Copyright © 2025 | Alle rettigheter reservert 3FM-Norge
