Denne artikkelen er over to måneder gammel, og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Sist oppdatert fredag, 11 ,nov, 2022 18:05 av Redaksjonen
Landsbyen Gammalsvenskby (Zmijivka) I Kherson i Ukraina er frigjort.
– Endelig! De russiske okkupantene forlot Gammalsvenskby i går, skriver Sofia Hoas, President i Föreningen Svenskbyborna på foreningens Facebookside.
Äntligen!
De ryska ockupanterna lämnade igår Gammalsvenskby.Innan de lämnade slog de ner alla elstolpar runt byn och minerade allt runt byn. De hälsade också att byn kommer att förstöras från andra sidan floden. Som avskedspresent sprängde de Kungsvägen samt vägen till Novo Berislav. Kungsvägen är den väg som byggdes från den stora vägen ner till byn i samband med det svenska kungabesöket 2008.
Byn är nu därför isolerad och det finns stor risk för terrorbombning. Vi inväntar nu att byn kan bli säkrad och befriad, så att vi kan komma in med nödhjälp. Vi tillsammans med de svenska hjälporganisationerna Blågula bilen och Operation Aid för att få in hjälp så snart som möjligt. Och detta gör vi tillsammans med byborna, så att hjälpen blir så effektiv som möjligt.
Byn är utan el, vatten och internet. De har inte heller bränsle för att kunna hålla husen varma inför vintern, som nu knackar på dörren. Det kan också bli aktuellt med evakuering till säkrare platser om det krävs.Slava Ukraini!
Sofia Hoas, Ordförande
Föreningen Svenskbyborna
Historien bak Gammalsvenskby
Befolkningen i Gammalsvenskby stammer fra dagens Estland, som på 1700-tallet var en del av Sverige. Befolkningen i Gammalsvenskby kan spore sitt opphav tilbake til Dagö (Hiiumaa) i dagens Estland, tidligere en del av det svenske riket. I Katarina IIs periode forlot den svensktalende delen av befolkninga øya i august 1781 på grunn av løfter om at de skulle få fruktbar jord sør i Ukraina, på områder som nylig var kapret fra Det osmanske riket.
Noen kilder betegner folkeflyttinga som en regelrett landsforvisning, mens andre viser til at tilbudet til de fattige og undertrykte livegne må ha virket sjenerøst på den tida. Resultat ble imidlertid katastrofalt; mange av de rundt 1 000 landsbyboerne døde på reisen til sitt nye hjem, og da de kom fram var det ingen hus som sto klare til dem, slik de hadde blitt lovet. I løpet av det første året i Ukraina døde en enda større del av gruppa. Ifølge kirkenedtegnelsene var det kun 135 mennesker igjen i mars 1783.
Tre nabolandsbyer ble grunnlagt noen få år etter Gammalsvenskby, av tyske kolonister: Schlangendorf, Mülhausendorf (lutherske) og Klosterdorf. I dag er alle disse landsbyene, sammen med Gammalsvenskby en del av byen Zmijivka. Som en konsekvens av koloniseringen av tyskerne ble svenskene i mindretall, og i de følgende årene var mange av prestene og lærerne i området tyskere. Dette, samt en økende mangel på dyrkbar mark, førte til et anstrengt forhold mellom innbyggerne i Gammalsvenskby og de tyske landsbyene.
Selv om det ikke var noen vesentlig kontakt med Sverige i rundt hundre år, opprettholdt innbyggerne i Gammalsvenskby sine tradisjoner og sin lutherske tro, den Svenska kyrkan, og sin svenske dialekt.
På slutten av det 19. århundre ble noen bånd til gamlelandet gjenoppretta. Mye penger ble samla inn i Finland og Sverige til å bygge en svensk kirke, og denne ble innviet i 1885. Besøk fra Sverige tiltok, og noen landsbyboere abonnerte på svenske aviser.
Byen har en svensk kirke, og noen få av beboerne snakker fortsatt svensk dialekt.
Etter å ha vært angreper og okkupert av Russland er nå byen Zmijivka og dermed også Gammalsvenskby frigjort.