Marte Olsbu Røiseland (32) har bestemt seg for å legge opp

Fra premieseremonien i Oberhof 2023
Foto: Sandro Halank

Denne artikkelen er over to måneder gammel, og kan derfor inneholde utdatert informasjon.


Sist oppdatert tirsdag, 14 ,mar, 2023 14:51 av Redaksjonen

Marte Olsbu Røiseland legger opp. Det bekreftet hun på en pressekonferanse tirsdag. Dermed blir verdenscuprennene i Holmenkollen denne uka, hennes siste renn.

Marte Olsbu Røiseland har vunnet 13 VM-gull – to individuelt og elleve på stafett samt tre bronse fra VM og tre OL-gull, to OL-sølv og to OL-bronse. Hun vant også verdenscupen i skiskyting sammenlagt 2021/22.

Debuterte i Østersund

Hun debuterte i verdenscupen i skiskyting sesongen 2012/13, da hun ble nr. 28 på normaldistansen i Östersund. Hun har tre kongepokaler og åtte NM-gull i skiskyting, sju NM-gull i rulleskiskyting og tre gull i junior-NM i skiskyting. Hun tok gull i sprint og bronse på stafett i EM i skiskyting 2014 i Nové Město. Under VM i skiskyting 2020 i Antholz vant hun sju medaljer av sju mulige: fem gull og to bronse. Under OL i Beijing i 2022 vant hun fem medaljer: tre gull og to bronse.

Lang og innholdsrik karriere

I VM i skiskyting 2016 i Oslo gikk hun ankeretappen på Norges lag som tok gull i kvinnestafetten, etter at Synnøve Solemdal, Fanny Horn Birkeland og Tiril Eckhoff hadde sendt henne ut i ledelsen. Hun gikk også åpningsetappen for det norske laget som tok bronse i mix-stafett i samme mesterskap.

Røiseland tok sølv på 7,5 km sprint og var med på Norges lag som tok sølv på mix-stafett i vinter-OL 2018 i Pyeongchang. Hun tok sin første verdenscupseier da hun vant sprinten i Nové Město 20. desember 2018.

Hun var også med på det norske laget som tok gull på mix-stafett i VM i skiskyting 2019 i Östersund, sammen med Tiril Eckhoff, Tarjei Bø og Vetle Sjåstad Christiansen.

Under VM i skiskyting 2020 i Antholz ble Marte Olsbu Røiseland den første skiskytteren som vant sju VM-medaljer av sju mulige – fem gull og to bronse.
Sammen med Tiril Eckhoff, Tarjei Bø og Johannes Thingnes Bø tok hun gull på mix-stafett. Hun ble så verdensmester på 7,5 km sprint før hun tok bronse på både jaktstarten og på 15 km normaldistanse.

Marte Olsbu Røiseland og Johannes Thingnes Bø i Östersund 2019
Foto: Andreaze

Sammen med Johannes Thingnes Bø tok hun gull i parstafett og hun gikk ankeretappen på det norske laget som tok gull på 4 x 6 km stafett. Hun avsluttet mesterskapet med gull på 12,5 km fellesstart.

Under VM i skiskyting 2021 i Pokljuka gikk hun ankeretappen på det norske laget som tok gull på blandet stafett. Sturla Holm Lægreid, Johannes Thingnes Bø og Tiril Eckhoff gikk de øvrige etappene. Hun gikk også ankeretappen på stafetten for kvinner der det også ble gull. Ingrid Landmark Tandrevold, Tiril Eckhoff og Ida Lien gikk de tre første etappene. Røiseland vant tre verdenscuprenn og ble nummer to i verdenscupen sammenlagt sesongen 2020/21.

Marte Olsbu Røiseland slik vi liker å se henne
Foto: Steffen Prößdorf

I vinter-OL 2022 i Beijing gikk hun første etappe på Norges lag som tok gull i blandet stafett. De øvrige på laget var Tiril Eckhoff, Tarjei Bø og Johannes Thingnes Bø. Hun fulgte opp med bronse på normaldistansen over 15 km, gull på 7,5 km sprint, gull på jaktstart og bronse på fellesstart.

Hun ble den fjerde norske utøveren som klarte å ta fem medaljer i ett og samme OL

Den første var skytteren Otto Olsen som tok tre gull og to sølv i sommer-OL 1920 i Antwerpen den andre var skøyteløperen Roald Larsen som i vinter-OL 1924 tok to sølv og tre bronse (sølv på 1500 m og sammenlagt, bronse på 500 m, 5000 m og 10000 m) og den tredje var Marit Bjørgen med tre gull, én sølv og én bronse i vinter-OL 2010 i Vancouver.

Hylles

«For meg er Marte Olsbu Røiseland den største kvinnelige skiskytteren igjennom alle tider.»

NRKs skiskytterekspert Ola Lunde.

Nå legger hun opp, og en epoke er over.

Likte du artikkelen? Støtt oss gjerne på Patreon!
Become a patron at Patreon!

De siste sakene fra AGDER

  • Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Gisle Meininger Saudland, skal ha innført narkotika etter en privat utenlandsreise. Det er Aftenposten som melder dette. Han er derfor nå siktet og under etterforskning for narkotikalovbruddet. Øst politidistrikt, som etterforsker saken, sier til Aftenposten at det er snakk om et beslag som ble funnet av Tollen i bagasjen til vedkommende. Kripos har i følge Aftenposten analysert beslaget, og det skal i følge avisen være snakk om det narkotiske stoffet MDMA. Påtale-ansvarlig i Øst politidistrikt, Helene Eidsvåg, skal ha bekreftet dette i en skriftlig uttalelse til Aftenposten. 3FM Norge har ikke lykkes med å komme i kontakt med Saudland.

  • Riksadvokaten tar ut tiltale mot Andersen for drapet på Lena Sløgedal Paulsen, men på grunn av foreldelse blir han ikke tiltalt for uriktig anklage mot frikjente Viggo Kristiansen. Jan Helge Andersen er allerede dømt for drapet på Stine Sofie Sørstrønen (8). Nå blir han også tiltalt for drap på Lena Sløgedal Paulsen (10). Tiltalen har en strafferamme på 2 år. Det er fordi Andersen allerede har sonet 19 år for voldtekt og drap av Stine Sofie Sørstrønen. Tidligere i år ble det kjent at saken mot Jan Helge Andersen gjenåpnes,  etter at Viggo Kristiansen ble blankt frifunnet for drapet på Lena Sløgedal Paulsen (10). De to jentene ble funnet drept i Baneheia i Kristiansand i mai 2000. Den nå frikjente Viggo Kristiansen ble dømt for drap og voldtekt av begge jentene, mens Andersen på sin side ble dømt for voldtekt og drap av Sørstrønen, og medvirkning til voldtekt av Paulsen. I 2022 ble Kristiansen som allerede nevnt, blankt frifunnet, basert på ny etterforskning gjort av Oslo politidistrikt. Han hadde blitt dømt, blant annet på bakgrunn av en uriktig forklaring fra Andersen. Denne feilaktige forklaringen er ikke en del av tiltalen tatt ut mot ham, da dette er foreldet. Etter frifinnelsen av Viggo Kristiansen ble dermed drapet på Lena Sløgedal Paulsen stående uløst. Nå er Andersen altså tiltalt for drapet på henne. Kommentar fra forsvareren I en kommentar til NRK, som også har omtalt saken, sier Andersens forsvarer Svein Holden, » Vi tar riksadvokatens beslutning til etterretning. Jeg konstaterer at Andersen ikke er tiltalt for uriktig anklage, men jeg har ingen ytterligere kommentarer på nåværende tidspunkt.»

  • I Kristiansand og Arendal måtte folk bruke vinduene for å komme seg ut av huset, og over 5000 har vært uten strøm. Kristiansand og Arendal kommune gir opp å åpne skolene torsdag. Sivilforsvaret, Rode Kors og brannvesenet bistår nå hjemmesykepleien i Kristiansand som, til tross for assistansen ikke rekker ikke ut til alle som har behov. I Grimstad, som nærmest er nedsnødd, jobber innbyggerne intenst med å spa frem igjen byen etter snøværet og den medfølgende vinden. På Sørlandet sykehus kan de bekrefte at pasienter og ansatte har trøbbel med å komme seg til sykehusene, men sier situasjonen ellers er under kontroll. Onsdag formiddag ble det også klart at både Kristiansand og Arendal stenger skolene i morgen torsdag, etter uværet som har rammet Agder. Dermed må over 18.000 elever være hjemme fram til fredag, og får dermed en forlenget juleferie. Busslinjene i Kristiansand er også innstilt på ubestemt tid. Årsaken er svært vanskelige værforhold, skriver AKT på sine nettsider. Over 5000 har vært uten strøm. 1935 er fremdeles uten strøm i Agder når klokken har blitt 11.45, ifølge nettsidene til Glitre Nett. Politiet forteller at de har fått telefoner fra folk som ikke kommer seg ut av husene sine i området fra Arendal til Kristiansand. Folk har måttet komme seg ut av husene sine gjennom vinduer, da børen har vært gjensnødd. Store problemer på E18 gjennom natten og morgentimene. Verst har det, i følge politiet, vært på sideveier, rundkjøringer og ramper for av- og påkjøring, der små og store kjøretøy har blitt sittende fast. Politiet er tydelige i sine anbefalinger: Ikke bruk bilen.

INNENRIKS

  • Torsdag 16. januar starter Troms politidistrikt undersøkelser i flere vann i Midt-Troms. Bakgrunnen for de nye søkene, er tips i Vålnes-saken, forteller politiet i en pressemelding. Ble meldt savnet 1. desember 2011. 26. november 2011 feiret Per Vålnes sin 50-årsdag. Dette skulle vise seg å bli den siste sikre observasjonen av ham. Det ble da satt i gang en større leteaksjon. Søndag 4. desember klokken 23.15 ble savnedes bil, en hvit VW Transporter, funnet ved en vinterstengt rasteplass ved E8 i Lavangsdalen ved Smalakelva. Bilnøklene ble funnet i elva som gikk like ved. Søsteren til Per Vålnes skal ha bedt politiet flere ganger om å sikre spor på gården der Per Vålnes bodde, fordi hun mistenkte at noe kriminelt hadde skjedd med broren. Først fem måneder senere ble Kripos kobla inn i saken. Nå innrømmer Politiet til NRK, som omtalte saken først, at de gjorde en tabbe i saken. – Dersom saken hadde skjedd i dag, så tenker jeg at vi hadde løst den på en annen måte. Seksjonsleder på etterforskningsavdelingen i Midt-Troms, Katrine Grimnes. Per Vålnes er aldri funnet, og han er heller ikke offisielt erklært død. Politiet fikk flere tips i saken etter en NRK-dokumentar.

  • Fem personer, menn i alderen 29–59 år, ble søndag arrestert og er nå varetektsfengslet i to uker i delvis isolasjon, samt brev- og besøksforbud. De ble pågrepet for ulovlig jakt på fredet rovvilt, ifølge Økokrim. I dette tilfellet skal i hovedsak de alvorlige lovbruddene dreie seg om ulovlig jakt av ulv, noe som har en strafferamme på 6 års fengsel, ifølge straffeloven. De fem ble varetektsfengslet i to uker med brev- og besøksforbud på grunn av fare for bevisforspillelse. I dag er ytterligere en person arrestert i saken. Ingen av de siktede har i følge deres advokater erkjent straffskyld. De arresterte skal være aktive jegere og kommer fra områder nær svenskegrensen i Innlandet. Enkelte av dem har markert seg i ulvedebatten gjennom flere år. Politiet ser alvorlig på saken Dette er en alvorlig sak med høy prioritet her hos oss. Politiadvokat i Økokrim, Tone Strømsnes Olsen. Ulvekonflikter Konflikter mellom ulv og menneske er nesten alltid av økonomisk karakter. Størst er konflikten mellom ulv og jegere, som typisk konkurrerer om de samme bytteressursene. Men det er også konflikt mellom ulv og beitenæringen, spesielt der beitedyr går fritt i utmark. Moderne forskning hevder at motivet bak enkelte folks ønske om kontroll med ulvebestanden skyldes økonomisk konflikt, noe som bekreftes av at de mest negative holdningene til ulv finner man blant jegere og folk som bor i områder der arten har vært utryddet i lengre tid. Frykten for ulv blir videre forsterket gjennom fordommer, sagn og eventyr, og mistolkninger av ulvens biologi.

  • Det er fordi det er meldt om glatte veier og snøskredfare i morgen at bussene innstilles. «Skolebussen vil heller ikke gå for elevene i grunnskole og på videregående skole». Det melder fylkesråd for samferdsel, Marianne Dobak Kvensjø, i en pressemelding. Det forventes også innstillinger og forsinkelser i kollektivtrafikken andre steder i fylket, og ber alle passasjerer om å følge med på reisnordland.no. «Vinterforholdene i Nordland er mer krevende enn noen gang før, og med bussulykkene vi har opplevd i fylket vårt de siste ukene er jeg glad for at bussjåførene og operatørene våre ikke tar noen sjanser», sier hun. Nye vurderinger vil bli gjort i løpet av formiddagen mandag.

  • Ett jordskjelv i Nordsjøen rammet også Vestlandet i dag. Jordskjelvet hadde i følge NORSAR en styrke på 4,3. Dette er ett av de områdene vi har endel jordskjelvaktivitet i Norge, men de fleste er svake, og det har så langt ikke blitt meldt om skader, verken på bygninger eller mennesker. Jordskjelvet som rammet Vestlandet i dag var ett av de sterkere som er målt, og kunne kjennes så langt som til Otta i Gudbrandsdalen. Episenteret for skjelvet lå ca. 50 km utenfor Stadtlandet. Det er ventet etterskjelv, men i følge NORSAR er etterskjelv av mindre styrke, men vil kunne forekomme en stund fremover.

  • Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Gisle Meininger Saudland, skal ha innført narkotika etter en privat utenlandsreise. Det er Aftenposten som melder dette. Han er derfor nå siktet og under etterforskning for narkotikalovbruddet. Øst politidistrikt, som etterforsker saken, sier til Aftenposten at det er snakk om et beslag som ble funnet av Tollen i bagasjen til vedkommende. Kripos har i følge Aftenposten analysert beslaget, og det skal i følge avisen være snakk om det narkotiske stoffet MDMA. Påtale-ansvarlig i Øst politidistrikt, Helene Eidsvåg, skal ha bekreftet dette i en skriftlig uttalelse til Aftenposten. 3FM Norge har ikke lykkes med å komme i kontakt med Saudland.

UTENRIKS

  • David Keith Lynch er død. Han var en amerikansk regissør. Lynch ble født i 1946 i Missoula i Montana i USA. Han studerte opprinnelig ved Pennsylvania Academy of the Fine Arts, hvor han fokuserte på oljemaling og skulptur. Senere fikk han et stipendiat ved AFI Conservatory, hvor han skrev og regisserte i 1977 sin første langfilm. Eraserhead ble karakterisert som surrealistisk og rar, og enkelte trodde at den ikke ville kunne bli sluppet fordi den var altfor sær. Filmen fikk raskt kultstatus. Neste film fra Lynch var Elefantmannen, som kom i 1980. Denne filmen ble godt mottatt av kritikerne og ble nominert til åtte Oscar, men vant ingen. I hovedrollene finner vi blant andre Anthony Hopkins og John Hurt. I 1967 giftet han seg med Peggy Lynch, men de ble senere skilt. Siden har Lynch vært gift ytterligere tre ganger. Alle ekteskap har endt i skilsmisse, etter at han også ble skilt fra Emily Stofle i 2023. På slutten av 1980-tallet hadde han også et lengre forhold til Isabella Rossellini. I 2005 startet han David Lynch Foundation For Consciousness-Based Education and Peace. Stiftelsen gir stipend til studenter som vil lære Transcendental meditasjon (TM), og finansierer forskning på TM og dens effekt på læring. Lynch har selv praktisert TM siden 1973, og han skriver om dette i boken Catching the Big Fish (2006, norsk utgave med samme tittel 2007 og 2022). Film Eraserhead (1977) Elefantmannen (The Elephant Man, 1980) Dune (1984) Blue Velvet (1986) Wild at Heart (1990) Twin Peaks – Fire Walk with Me (1992) Lost Highway (1997) The Straight Story (1999) Mulholland Dr. (2001) Inland Empire (2006) TV Twin Peaks (TV-serie) (1990, 2017)

  • I en melding fra Reuters sies det at det russiske nyhetsbyrået IFAX har meldt at den fengslede russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj er død. IFAX skal vise til en uttalelse fra fengselet der han var innsatt etter at han ble fengslet når han returnerte til Russland, etter å ha vært i Tyskland til behandling for en avorlig forgiftning. Det er fengselsmyndighetene i regionen Jamal-Nenets som kunngjør at han er død. Kreml bekrefter at Navalnyj er død, men hevder at de ikke har informasjon om dødsårsaken. Ifølge fengselsmyndighetene skal Navalnyj ha sovnet inn, etter å ha mistet bevisstheten etter spasertur. Helsepersonell skal ha forsøkt gjenoppliving til ingen nytte. Russisk helsepersonell fant heller ikke ut av hva han var rammet av da han ble forgiftet i 2020, noe det tok legene på Charitè sykehuset i Berlin relativt kort tid å finne ut av. Navalnyj fikk i 2013 den nest største oppslutningen ved valget til borgermester i Moskva. I 2017 offentliggjorde han en rapport der han angrep politisk korrupsjon og kritiserte Vladimir Putin og hans politiske allierte. Dette medførte antikorrupsjonsdemonstrasjoner i flere russiske byer og mer enn 1 000 arrestasjoner, blant annet av Navalnyj. Myndighetene hindret ham deretter i å delta i presidentvalget i 2018. Han er blitt kjent blant annet for sine forsøk på å bekjempe korrupsjon, og dermed en sterk regimekritiker. Forgiftet Det var i 2020 han ble behandlet ved Charité-sykehuset i Berlin for behandling. Tyske, franske og svenske eksperter bekreftet at Navalnyj var angrepet med den russiske, militære nervegiften Novitsjok. Den 20. august 2020 ble Navalnyj innlagt på sykehus i Omsk i Sibir etter å ha blitt akutt syk med voldsomme smerter under en flytur fra Tomsk i Sibir til Moskva. Flyet landet derfor i Omsk. Der ble han lagt i kunstig koma. Navalnyjs pressesekretær hevder han ble forgiftet på flyplassen i Tomsk før avgang. Sjefslegen som behandlet Navalnyj, hevdet de ikke fant spor av gift i kroppen hans, men politiet skal ifølge russiske helsemyndigheter ha funnet et kjemisk stoff av «industriell karakter» på hendene og håret hans. 22. august ble han ble han fraktet med ambulansefly til Charité-sykehuset i Berlin for videre behandling. I forbindelse med behandlingen i Berlin ble prøver sendt til spesiallaboratorier i Frankrike og Sverige for analyse. Disse bekreftet det tyske leger hadde konstatert, nemlig at Navalnyj var forgiftet av en nervegift i novitsjok-gruppen. Reiste hjem, ble arrestert Navalnyj ble arrestert 17. januar 2021, samme dag som han vendte tilbake til Russland. Den europeiske menneskerettsdomstolen avsa 17. februar 2021 kjennelse for at han skulle løslates av helbredshensyn. Ifølge domstolen sto hans liv i fare. Han ble 22. mars 2022 dømt til ni års fengsel for økonomiske misligheter, og for å ha fornærmet en dommer. I august 2023 ble han meddelt en dom på 19 års fengsel for ekstremistiske handlinger. Den samlede fengselsstraffen var dermed satt til 28 år. Navalnyj har gjentatte ganger blitt arrestert av russiske myndigheter, noe han hevder er politisk motivert. Navalnyj ble arrestert tre ganger i 2018 og 2019 for brudd på Russlands lover for offentlige demonstrasjoner. Navalnyj ble nominert til Nobels fredspris i 2021 Klandrer russiske myndigheter «Åpenbart at Putin drepte Navalnyj» Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj   Norske politikere reagerer I en kommentar til NRK sier Utenriksminister Espen Barth Eide at dødsfallet til Aleksej Navalnyj er en trist dag for demokratiet. – Dette er en dypt tragisk nyhet og en trist dag for demokratiet. Navalnyj var en politisk fange som døde i russisk fengsel og det betyr at russiske myndigheter bærer et stort ansvar. Espen Barth Eide til NRK   Høyre-leder Erna Solberg mener russiske myndigheter bærer hovedansvaret for opposisjonsleder Aleksej Navalnyjs død. – Dette er en trist dag for alle som har hatt håp om et bedre Russland Erna Solberg til NTB.   Også Sylvi Listhaug (Frp), sier at dette er en trist dag. – Ikke bare tar Putins regime livet av uskyldige ukrainere og sender egne soldater i døden som kanonføde, men fengsling, forfølgelse og drap på politiske motstandere er dessverre heller ikke noe nytt i Russland, Sylvi Listhaug til NRK. Ingen overraskelse For mange kommer nok ikke Navalnyj`s dødfall som noen overraskelse, siden han er en tydelig motstander av Putins regime. Han overlevde drapsforsøket hvor han ble forgiftet med nervegiften Novitsjok, en gift som nærmest skal være en signatur til SVR, som er «etterfølgeren» til det beryktede KGB, og dermed under kontroll av Putin. «Han har i lang tid blitt holdt fengslet under uverdige forhold, på grunnlag av anklager som er rent oppspinn. Mange har med rette vært bekymret for helsen hans, og nå har han måttet betale den aller dyreste prisen.» Erna Solberg Navalnyj ble 47 år gammel.

  • «Retten er klar over den menneskelige tragedien, og er dypt bekymret over det store tapet av menneskeliv i Gaza», sa dommer Joan E. Donoghue innledningsvis. Palestinerne i Gaza har rett til å bli vernet mot handlinger som folkemord. Den internasjonale domstolen i Haag konkluderte med at den har myndighet til å avgjøre Sør-Afrikas beskyldninger overfor Israel om at det foregår et folkemord i Gaza. De har også myndighet til å ta beslutninger i form av hastevedtak mot Israel. Dommeren sa at Israel hadde plikt til å følge folkeretten, og krever fremlagt en rapport innen en måned over hvilke tiltak Israel har innført. Uttalelser i media fra myndighetspersoner i Israel styrker mistanken om ett planlagt folkemord. Det har florert av uttalelser fra Israelske ledere, o det «Vi starter en fullstendig beleiring av Gaza. Ingen elektrisitet, ingen mat, ingen vann, ingen gass – alt er stengt» Israels forsvarsminister Yoav Gallant FN-domstolen i Haag krever også at den israelske hæren gjør alt for å unngå folkemord mot palestinerne. Det krever også at det umiddelbart settes inn hastetiltak for å beskytte den palestinske befolkningen. Israel er folkerettslig forpliktet til å følge det domstolen bestemmer, men det er en viss mulighet for at Israel ikke vil følge opp tiltakene domstolen krever. FN domstolen har ikke mulighet til å straffe Israel hvis de ikke følger opp påleggene.  

  • Klokken 13.00 avsa Den internasjonale domstolen (ICJ) sin avgjørelse i folkemordssaken mot Israel. Dersom retten bestemte seg for at det er fare for folkemord i Gaza, kan de komme med hastetiltak. Nå er det klart at domstolen ikke avviser saken. Dermed kan Israel få ordre om å stoppe angrepene mot den Palestinske Gazastripen, ett angrep som snart har kostet 30.000 sivile palestinere livet. Israel på sin side mener det kun er gammeldagse antisemittiske holdninger som fremstiller jøder som blodtørstige som ligger bak Sør Afrikas forsøk på å stanse Israels blodige angrep på sivile. Det er Sør-Afrika som har klaget Israel til FNs domstol. For knappe to uker siden ble saken behandlet i Fredspalasset i Haag. Hvis retten konkluderer med at det er en fare for at Israel er skyldig i folkemord, kan det bli en rettssak. Men det kan ta flere år før en slik sak kommer opp. Direkte fra rettsalen her: 

  • Russland sendte tirsdag nok en gang raketter som rammet flere Ukrainske byer, deriblant Kyiv og Kharkiv, melder ukrainske myndigheter. Minst seks personer er drept. I Kharkiv traff missilene 30 boligblokker som ble ødelagt. Ordfører Ihor Terekhov sier at et ukjent antall mennesker ligger begravd i ruinene. I følge Ukrainske myndigheter skal fem personer være drept, og 48 mennesker såret i de russiske angrepene. Én person skal også ha blitt drept i den sørlige byen Pavlohrad. Natt til tirsdag har iverksatt et rakettangrep på Kyiv og regionen rundt hovedstaden. «Luftvernet er aktivert i Kyiv. Bli i tilfluktsrom til alarmen er over», sier Serhij Popko, som er leder for militæradministrasjonen i Kyiv, på meldingstjenesten Telegram.