Denne artikkelen er over to måneder gammel, og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Sist oppdatert fredag, 7 ,okt, 2022 12:34 av Redaksjonen
Nobels fredspris er en av de fem priser svensken Alfred Nobel opprettet i sitt testamente av 27. november 1895.
- Ifølge Nobels testamente skal fredsprisen gå til den «som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minsking av stående armeer samt bildande och spridande av fredskongresser».
Den deles ut av Den Norske Nobelkomite. Mottaker av den årlige prisen kunngjøres tradisjonelt i begynnelsen av oktober, mens selve prisutdelingen finner sted på Nobels dødsdag den 10. desember. Seremonien har siden 1990 foregått i Oslo rådhus. Det holdes også en egen konsert i forbindelse med utdelingen, Nobels fredspriskonsert, der vinneren og prominente gjester deltar. Nobels fredspris anses å være verdens mest prestisjetunge fredspris.
I år gikk prisen til Ales Bjaljatski, som er en aktivist fra Belarus, den russiske oranisasjonen Memorial og den ukrainske organisasjonen Senteret for sivile rettigheter.
Innledningsvis sa Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen: «De har beskyttet retten til å kritisere makt og beskytte den fundamentale retten til borgere. De har gjort et strålende forsøk på å dokumentere krigsforbrytelser, misbruk av menneskeretter og misbruk av makt.» da hun kunngjorde hvem som fikk Nobels fredspris 2022.
Nobelkomiteen begrunner også tildelingen slik: «De har beskyttet retten til å kritisere makt og beskytte den fundamentale retten til borgere. De har gjort et strålende forsøk på å dokumentere krigsforbrytelser, misbruk av menneskeretter og misbruk av makt.»
Bjaljatski har kjempet i over 30 år for menneskerettigheter og en demokratisk utvikling i Belarus. Han er lederen for menneskerettsorganisasjonen Vjasna. og sitter for tiden fengslet.
Senteret for sivile rettigheter har dokumentert krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene siden 2014 og har presset på for at det må være internasjonal ansvarlighet for krigsforbrytelser og for at Ukraina skal slutte seg til Den internasjonale straffedomstolen.
Det var i år 343 kandidater som var foreslått til årets fredspris. Det er nest høyeste antallet i fredsprisen historien. 251 av de foreslåtte var personer, 92 organisasjoner.
I fjor gikk prisen til journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov.
Begge har blitt utsatt for trusler og blitt forfulgt etter at de fikk prisen.
Maria Ressa er dømt for ærekrenkelser og har fått beskjed om å stenge sitt nettsted Rappler, uten å følge ordren, mens Dmitrij Muratovs avis Novaja Gazeta har blitt stengt etter at Russland invaderte Ukraina.