Nye massegraver funnet nær Mariupol

Russiske raketter rammet flere boligblokker i Kharkiv, 5 personer er så langt bekreftet omkommet.

Russland sendte tirsdag nok en gang raketter som rammet flere Ukrainske byer, deriblant Kyiv og Kharkiv, melder ukrainske myndigheter. Minst seks personer er drept. I Kharkiv traff missilene 30 boligblokker som ble ødelagt. Ordfører Ihor Terekhov sier at et ukjent antall mennesker ligger begravd i ruinene. I følge Ukrainske myndigheter skal fem personer være drept, og 48 mennesker såret i de russiske angrepene. Én person skal også ha blitt drept i den sørlige byen Pavlohrad. Natt til tirsdag har iverksatt et rakettangrep på Kyiv og regionen rundt hovedstaden. «Luftvernet er aktivert i Kyiv. Bli i tilfluktsrom til alarmen er over», sier Serhij Popko, som er leder for militæradministrasjonen i Kyiv, på meldingstjenesten Telegram.  

Flyalarmen går over hele Ukraina. Massive Russiske angrep mot sivile mål

Russland har iverksatt massive luftangrep mot Kyiv og flere andre byer i Ukraina. Nyhetsbyrået Reuters melder at minst 75 personer skal være skadet i angrepet mot hovedstaden og fem andre byer etter at de har blitt truffet av russiske droner eller missiler. Ukrainske myndigheter skriver at minst 12 mennesker skal være drept. Det ukrainske forsvaret skriver at de er utsatt for et stort, koordinert luftangrep. En talsmann for det ukrainske luftforsvaret sier de ikke har hatt så mye fiendtlig luftaktivitet på sine radarsystemer på «veldig lang tid». President Volodymyr Zelenskyj sa fredag morgen at Russland hadde avfyrt 114 missiler og droner mot Ukraina, og at de fleste av dem ble skutt ned. På Telegram forteller Zelenskyj at sykehus, skoler, et kjøpesenter, boligblokker og lagerbygg er truffet.

Ukraina hevder at de har skutt ned 3 russiske jagerbombefly av typen Su-34

Ukrainske styrker melder at de har skutt ned tre russiske jagerbombefly fredag. Kommandør Mykola Olesjtsjuk i det ukrainske luftforsvaret meldte på Telegram at de har skutt ned tre russiske Su-34 bombefly, i følge telegrambyrået Reuters. Nedskytingen skal ha skjedd i Kherson-regionen i Ukraina. Russerne har foreløpig ikke kommentert de påståtte nedskytingene, men russiske militærbloggere har skrevet at ett eller flere fly skal ha blitt skutt ned. Sukhoj Su-34 med kallenavnet «Fullback» i NATO er en to-seters taktisk jagerbomber som i følge Wikipedia er bygget i 114 eksemplarer (7 prototyper og 107 serieproduserte).

Ukraina har krysset elven Dnipr ved Kherson

Russiske militærbloggere bekrefter det som kan være starten på en nytt vendepunkt i krigen. I et større angrep skal Ukrainske marineinfanterister nå ha klart å krysse Dnipr-floden nord for byen Kherson, og har tatt seg helt fram til landsbyen Pojma og Pistsjanivka. Samtidig ser det ut til på at de russiske styrkene desperat forsøker å ta kontroll over den strategisk viktige byen Avdijivka lenger øst. Det befinner seg rundt 1600 sivile igjen i Avdijivka. De ukrainske styrkene skal nå ha fått på plass utstyr fra Tyskland som gjør det mulig for de å få utstyret over elven. De har også nå tatt i bruk amerikanske langtrekkende raketter.

10 bekreftet omkommet i flystyrt i Russland. Wagnerleder Jevgenij Prigozjin skal være blant de omkomne.

SISTE: Ti mennesker omkom i en flystyrt i Russland. Russiske luftfartsmyndigheter har nå bekreftet at Wagner-sjef Prigozjin og Wagner-grunnlegger Dmitrij Utkin var blant de omkomne. Flyet var på vei fra Moskva til St. Petersburg, og Jevgenij Prigozjin samt Wagners grunnlegger Dmitrij Utkin skal ha stått på passasjerlisten. Wagner gruppen hevder at Jevgenij Prigozjin, og Dmitrij Utkin er blant de omkomne. Det er foreløpig mange ubekreftede påstander i forbindelse med styrten, men det regnes som svært sikkert at alle de 10 som var ombord omkom, selv om bare 8 så langt er bekreftet drept. Det spekuleres i om flyet kan ha blitt skutt ned av Russland. Videoen under, som ikke er bekreftet, skal vise flyet som styrter. På den russiske nettsiden Fontanka i St. Petersburg, kan man lese: – Vi bekrefter, med henvisning til våre kilder, at Prigozjin var ombord i det nedskutte privatflyet. Sammen med ham var også hele ledelsen i den private leiesoldat-gruppen Wagner, inkludert Dmitrij Utkin. Flystyrten skjedde i følge russiske medier i nærheten av landsbyen Kuzhenkino, som ligger mellom Moskva og St. Petersburg. Det russiske departementet for krisehåndtering melder på meldingstjenesten Telegram at det private jetflyet dro fra Sjeremetjevo internasjonale lufthavn i den russiske hovedstaden og skulle til St. Petersburg, og at det var ti mennesker om bord, inkludert tre besetningsmedlemmer. Ifølge foreløpige opplysninger omkom alle som var om bord.

Ukraina skal ha ødelagt minst to russiske bombefly, langt inne i Russland.

Det russiske forsvarsdepartementet bekrefter at en militærbase har blitt angrepet, og russiske militærbloggere har publisert bilder av bombefly i brann på basen som ligger i Novgorod fylke nordvest i Russland. Angrepet skal ha funnet sted på lørdag. Ifølge flere uavhengige kilder dreier det seg om to fly av typen TU-22M3 som er ødelagt i angrepet. Det anerkjente amerikanske instituttet Institute for the study of war ISW bekrefter angrepet gjennom russiske kilder, og at det skal ha ført til tap på russisk side. TU-22M3 er et fly av en eldre type som har blitt oppgradert og modernisert. Denne flytypen er den samme som tidligere har blitt brukt til å sende krysserraketter mot Ukraina. Det ses som en stor seier for Ukraina at landet har klart å angripe mål langt inne i Russland.

Putin vil utplassere atomvåpen i Belarus

Russland har flyttet 10 fly som kan frakte atomvåpen til Belarus. Det melder nyhetsbyrået Reuters, som på sin side siterer det russiske nyhetsbyrået Tass. Russland skal ha inngått en avtale med nabolandet Belarus om å plassere taktiske atomvåpen i landet. President Vladimir Putin har ifølge Tass forklart at de ikke vil overføre våpnene til landet, men stasjonere de der, slik USA gjør i Europa. Ifølge Putin vil ikke dette stride med internasjonale avtaler om spredning av atomvåpen. Den Belarussiske presidenten Aleksandr Lukasjenko har nå bekreftet at Belarus deltar i det Russland kaller en «spesiell militæroperasjon»  i Ukraina.

Den internasjonale straffedomstolen har utstedt arrestordre på Putin

Den internasjonale straffedomstolen sier de har identifisert hundrevis av barn som er fjernet fra Ukrainske barnehjem, og har blitt adoptert til Russland. Karim Khan, sjefsanklager for den internasjonale straffedomstolen, sier at ICC har identifisert hundrevis av barn som har blitt tatt fra barnehjem i Ukraina for så å ha blitt gitt til adopsjon i Russland. Russiske myndigheter har gjentatte ganger avvist anklagene. Historisk avgjørelse Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kaller arrestordren fra den internasjonale straffedomstolen «en historisk avgjørelse». Volodymyr Zelenskyj`s daglige tale til det Ukrainske folket Joe Biden sier at en arrestordre er berettiget Også USAs president Joe Biden sier at Putin har begått krigsforbrytelser, og at ICCs arrestordre på ham er berettiget. Arrestordren fra ICC innebærer at den russiske presidenten vil bli arrestert og utlevert til domstolen i Haag dersom har reiser til ett av de 123 landene som har ratifisert Roma-vedtektene. Arrestordrene på Putin og Lvova-Belova blir i stor grad sett på som symbolske siden Russland, i likhet med land som USA, Kina og India, ikke anerkjenner ICCs jurisdiksjon. Ukraina har heller ikke ratifisert Roma-vedtektene som domstolen er basert på.

Russland rykker i følge Britisk etterretning frem i Bakhmut

Russiske styrker har gjort framgang i kampen om den østlige ukrainske byen Bakhmut, ifølge etterretning fra Storbritannias forsvarsdepartement. Fremgangen er svært liten, og det kan se ut som om dette blir en blodig utmattelseskrig. Uavhengige kilder anslår tapstallene på Russisk side til å være syv ganger så høye som Ukrainske tap. Russerne sender frem soldater som den reneste «kanonføde» for å få de Ukrainske styrkene til å skyte og avsløre sine posisjoner. Russerne skyter så mot disse stillingene med stadig eldre materiell. Kilder forteller nå om at Russland henter utstyr på muséer som de starter opp og setter inn i krigen. I mellomtiden fortsetter de å kommandere sine soldater ut i det som kun kan karakteriseres som ett blodbad. Flere russiske militære enheter har fått fotfeste på vestbredden av elven Bakhmutka, som tidligere har utgjort fronten i kampen om å få kontroll over byen. Kampene om byen har utviklet seg til å bli ett av de blodigste slagene i den drøyt ett år lange krigen. Den  paramilitære Wagner-gruppen har ledet an i angrepene fra russisk side. Ukraina har vært klare på at de vil holde fram med å forsvare byen. Andre steder ved fronten i Ukraina har det derimot vært færre angrep de siste to månedene enn noen gang siden invasjonen startet, ifølge departementet. Angrepene vil trolig ta seg opp når Russland får sendt flere styrker og ammunisjon til Ukraina, heter det videre.

Snart 9 år siden Russland angrep Krim. 1 år siden Russlands fullskala angrepskrig startet.

Russlands invasjon av Ukraina startet allerede i 2014 med annektering av Krim-halvøya, men tidlig om morgenen 24. februar 2022, angrep Russland den selvstendige staten Ukraina fra flere retninger. Angrepet som var ett brudd på folkeretten fra Russlands side, ble dermed starten på en av de største humanitære katastrofer på Europeisk jord siden andre verdenskrig . Russiske styrker angrep flere mål med kryssermissiler og helikopter, og russiske styrker krysset grensen direkte fra russisk territorium, fra de okkuperte områdene Krim, Luhansk og Donetsk og fra Belarussisk territorium. Russland har også skutt mot Ukraina fra fartøyer i Svartehavet. Det russiske angrepet er et militært overgrep man ikke har sett maken til  i Europa siden andre verdenskrig. Luftrommet over Ukraina ble stengt for sivil luftfart straks det var klart at angrepet var i gang. En rekke land iverksatte i løpet av få dager omfattende sanksjoner mot Russland. Som en forklaring på utviklingen på bakken pekes det fra flere hold på god stridsmoral hos de ukrainske forsvarerne, og dårligere hos de russiske styrkene. Russlands begrunnelse for angrepet var en geopolitisk motivert bekymring for en østlig utvidelse av NATO til det som oppfattes som Russlands historiske landområder. Russlands president Vladimir Putin sa i en tale natt til 24. februar at målet med angrepet var å «demilitarisere» og «avnazifisere» Ukraina, ikke å okkupere landet. Russiske myndigheter hevdet at de rettet angrepene mot militære mål og ikke ville angripe byer. Russland omtalte ikke invasjonen som invasjon eller krig, men som en «militær spesialoperasjon», og det var straffbart å omtale invasjonen som noe annet i Russland. Den 23. mars 2022 hadde over 10 millioner ukrainere flyktet (3,6 millioner til andre land, 6,5 millioner internt), i det som er den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig i Europa. Den internasjonale straffedomstolen innledet etterforskning av mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten utført av russiske individer. Rett etter invasjonen i februar 2022 kontrollerte Russland om lag 25 % av Ukrainas territorium, andelen var redusert til om lag 15 % i februar 2023 De militære tapstallene (døde, sårede og savnede) ble i midten av februar 2023 (etter nesten ett år med krig) anslått til å ligge på om lag 150 000 på hver side. Vestlig etterretning har ofte anslått de russiske tapstallene å være noe høyere enn tapene på ukrainsk side. Blant annet anslo britisk etterretning på samme tid de russiske tapstallene til over 175 000. Noe av bakgrunnen for konflikten Angrepet 24. februar 2022 var en opptrapping i den pågående russisk-ukrainske krigen som begynte i 2014 med Russlands ulovlige annektering av Krim-halvøya. Den direkte foranledning til invasjonen var den russisk-ukrainske krisen som tok til i 2021. Under denne krisen stilte Russland en rekke krav til NATO og Vesten. Blant kravene, av Russland kalt «sikkerhetsgarantier», var forsikringer om at Ukraina aldri skal bli medlem av NATO, og at alliansen må trekke ut en rekke styrker fra Øst-Europa. NATO avviste kravene, og Russland svarte med å oppmarsjere store styrker mot grensen til Ukraina. Styrkeoppbygging langs grensen I ukene før invasjonen ble det observert  en russisk styrkeoppbygging langs grensen til Ukraina og Russland drev militærøvelse inne i Belarus. I Polen bodde det ved begynnelsen av krisen omkring 1 million ukrainske borgere. Polen er det EU-landet som er lettest å nå fra Kyiv. Grensen mellom Ukraina og Polen er omkring 500 km lang. Flere private selskaper har satellitt-fotografier av den militære virksomheten i og rundt Ukraina. Ukrainas forsvar drar nytte av disse bildene. Nytt for denne krigen er at offentligheten har tilgang til slike bilder, blant annet har det amerikanske selskapet Planet Labs lagt bildene fritt tilgjengelig på sine nettsider. Russland begynte ifølge Jakub M. Godzimirski (NUPI) forberedelser til invasjon i april 2021. Etter samtaler mellom Putin og Joe Biden så det ut til at Russland la krigsplanene på is, før Russland på nytt utplasserte store styrker ved grensen i desember og i desember stilte krav til NATO om at Ukraina ikke skulle bli medlem. De første faresignalene De første amerikanske advarslene kom i mars 2021 på bakgrunn av russiske øvelser i Russland, nær grensen til Ukraina. Utover høsten 2021 begynte USA å formidle etterretning om Russland med Ukrainas ledelse og med offentligheten. Det var uvanlig og historisk nytt å offentliggjøre opplysninger fra etterretningstjenestene på denne måten. Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten i Norge, uttalte 5. mars 2022 at de høsten 2021 fikk indikasjoner på at Putin planla å invadere og at dette ble tydelig i begynnelsen av 2022. Ifølge Stensønes kjente Etterretningstjenesten til invasjonen før den var i gang og at det ikke er tvil om at den endelige beslutningen ble tatt av Putin selv. William Burns, sjef for det amerikanske Central Intelligence Agency (CIA), var i Moskva i november 2021 og samtalte med Putin om situasjonen. Bakgrunn for møtet var russisk styrkeoppbygging langs grensen og mulighet for utvidet russiske militær tilstedeværelse inne i Ukraina og en eventuell invasjon av Ukraina. Amerikanske myndigheter anså styrkeoppbyggingen langs grensen for uvanlig. Den amerikanske ledelsen ville med møtet gjøre det klart for Putin at USA var kjent med hva som foregikk. Tidlig i desember var CIA usikre på om Russland ville invadere, men fordi russiske styrker var klargjort antok CIA at Russland kunne angripe i løpet av vinteren. Amerikanske myndigheter ba 11. februar amerikanske borgere om å forlate Ukraina. Center for Strategic and International Studies (CSIS) antok at det russiske angrepet ville komme på flere steder: Fra nord (inkludert fra belarusisk territorium) mot Kyiv, fra nord ved Kharkiv, fra øst (Donetsk/Luhansk retning elva Dnipro samt fra Rostov langs Asovhavet) og fra Krim mot blant annet Kherson. CSIS antok at et vellykket angrep på østlige og sentrale områder ville bli fulgt av fremrykning vest for elva Dnipro mot Odesa/Budzjak, mot Vinnytsia, og mot Volyn oblast og Lviv. Amerikanske myndigheter antok at Putin ville vente med et angrep til etter olympiske vinterleker i Beijing som ble avsluttet 20. februar, blant annet for å ikke irritere Kinas ledere. Kinesiske myndigheter nektet for at angrepet ble utsatt etter avtale med Xi Jinping. Russlands okkupasjon av Krim i 2014 begynte noen dager etter Vinter-OL 2014 i den russiske byen Sotsji. LES MER