OL i Tokyo utsatt til 2021

Denne artikkelen er over to måneder gammel, og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Sist oppdatert torsdag, 19 ,nov, 2020 02:58 av Redaksjonen

Japans statsminister Shinzo Abe sier han har kommet til enighet med IOC om å utsette OL til 2021. En rekke deltakerland har varslet om at de ikke ønsker å sende sine utøvere til å konkurrere dersom OL ble arrangert i 2020 som planlagt.

Følgende melding ble offentliggjort fra Den Internasjonale Olympiske komite (IOC):

This is an unprecedented situation for the whole world, and our thoughts are with all those affected by this crisis. We are in solidarity with the whole of society to do everything to contain the virus.

The situation around the COVID-19 virus is also impacting the preparations for the Olympic Games Tokyo 2020, and is changing day by day.

The IOC remains fully committed to the Olympic Games Tokyo 2020, and with more than four months to go before the Games there is no need for any drastic decisions at this stage; and any speculation at this moment would be counter-productive.

The IOC encourages all athletes to continue to prepare for the Olympic Games Tokyo 2020 as best they can. We will keep supporting the athletes by consulting with them and their respective NOCs, and by providing them with the latest information and developments, which are accessible for athletes worldwide on the Athlete365 website and via their respective NOCs and IFs.

The IOC has confidence that the many measures being taken by many authorities around the world will help contain the situation of the COVID-19 virus. In this context, the IOC welcomes the support of the G7 leaders as expressed by Japanese Prime Minister Abe Shinzo, who said: “I want to hold the Olympics and Paralympics perfectly, as proof that the human race will conquer the new coronavirus, and I gained support for that from the G-7 leaders.”

We will continue to act in a responsible way and have agreed the following overriding principles about the staging of the Olympic Games Tokyo 2020:

1. To protect the health of everyone involved and to support the containment of the virus.

2. To safeguard the interests of the athletes and of Olympic sport.

The IOC will continue to monitor the situation 24/7. Already in mid-February, a task force was set up consisting of the IOC, the World Health Organization (WHO), the Tokyo 2020 Organising Committee, the Japanese authorities and the Tokyo Metropolitan Government.

The purpose of the task force is to ensure coordinated actions by all stakeholders. It has the mission to keep a constant appraisal of the situation to form the basis for the ongoing operational planning and necessary adaptations. The task force also monitors the implementation of the various actions decided. The IOC will continue to follow the guidance of this task force. The IOC’s decision will not be determined by financial interests, because thanks to its risk management policies and insurance it will in any case be able to continue its operations and accomplish its mission to organise the Olympic Games.

A number of measures have been taken.

The format of all the test events in March and April has been altered to allow for the testing of essential Games elements; the lighting of the Olympic torch in Greece and subsequent elements of the Torch Relay in Japan are being adapted; the entire Games preparation supply chain has been analysed; and alternative plans are in place in the event of anticipated disruption.

At the same time, the topics and issues which were identified by the IOC Coordination Commission for the Games as priorities continue to retain the full attention of Tokyo 2020, the IOC and the Olympic stakeholders. In this respect, work is ongoing for the preparation of athletics road events in Sapporo; heat countermeasures continue to be detailed and refined on a sport-by-sport basis; and transport and crowd movement planning remain a key focus of attention.

Concerning the next meetings, especially the upcoming Coordination Commission visit and various project reviews, adjustments have been made to the agenda and participation. While the activities remain planned on the same dates, the participation in Tokyo will be reduced while ensuring the Coordination Commission members can attend the most important part of the meeting by teleconference. The same will be done for any subsequent visits until further notice.

The day-to-day work between all organisations continues, although on a remote basis.

Currently, all Olympic Movement stakeholders and the athletes face significant challenges around securing the final qualification places for the Games. In some countries, athletes are even finding it hard to continue their regular training schedules. The IOC is reassured by the solidarity and flexibility shown by the athletes, the IFs and the NOCs, that are managing these challenges across a number of sports.

To date, 57 per cent of the athletes are already qualified for the Games. For the remaining 43 per cent of places, the IOC will work with the IFs to make any necessary and practical adaptations to their respective qualification systems for Tokyo 2020, in line with the following principles:

1. All quota places that have already been allocated to date remain allocated to the NOCs and athletes that obtained them.

2. The possibility remains to use existing and scheduled qualification events, wherever these still have fair access for all athletes and teams.

3. All necessary adaptations to qualification systems and all allocation of remaining places will be:

a) based on on-field results (e.g. IF ranking or historical results); and

b) reflect where possible the existing principles of the respective qualification systems (e.g. use of rankings or continental/regional specific event results).

Any increase in athlete quotas will be considered on a case-by-case basis under exceptional circumstances, with the support of the Organising Committee Tokyo 2020.

The IFs will make proposals for any adaptations to their respective qualification systems based on the principles outlined above. The adaptations need to be implemented sport by sport because of the differences between qualification systems. The IOC has already put in place an accelerated procedure to solve this situation. Any necessary revisions to the Tokyo 2020 qualification systems by sport will be published by the beginning of April 2020 and communicated to all stakeholders.

IOC President Thomas Bach said: “The health and well-being of all those involved in the preparations for the Olympic Games Tokyo 2020 is our number-one concern. All measures are being taken to safeguard the safety and interests of athletes, coaches and support teams. We are an Olympic community; we support one another in good times and in difficult times. This Olympic solidarity defines us as a community.”

The President of the Association of Summer Olympic International Federations (ASOIF), Francesco Ricci Bitti, added: “I would like to thank all those involved in the organisation of the Olympic Games Tokyo 2020 and all the athletes and the International Federations for their great flexibility. We share the same approach and the same principles as the IOC, and we are as committed as the IOC to successful Olympic Games Tokyo 2020. We will keep in touch and have further consultations with all stakeholders concerned.”

After its consultations with the IFs, the IOC will follow up with the NOCs and the athletes’ representatives in the coming days.

* This communique was unanimously approved by the IOC EB and supported by all Olympic Summer Sports Federations.

Likte du artikkelen? Støtt oss gjerne på Patreon!
Become a patron at Patreon!


  • I dag, den 21. februar, fyller Hans Majestet Kong Harald 87 år. Vi ønsker Kongen vår til lykke med dagen! Harald V (født 1937) er Norges konge, sønn av kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Han etterfulgte sin far den 17. januar 1991 og ble da den første norske konge født i Norge på 567 år (den forrige var Olav Håkonsson, som ble konge i 1380). Den norske kongefamilien tilhører det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg. Da prins Harald ble født 21. februar 1937 på Skaugum i Asker, var dette altså den første norske prinsefødsel i landet på 567 år. Sine første tre leveår tilbrakte prins Harald på Skaugum. Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, flyktet kongefamilien, Stortinget og regjeringen fra Oslo med tog. På Elverum ble prinsen skilt fra sin far, kronprins Olav, da han sammen med sin mor, kronprinsesse Märtha, og sine to eldre søstre, prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid, ble evakuert til Sverige. Kongen og regjeringen i London bestemte at kronprinsfamilien skulle evakueres videre med skip til endelig sikkerhet i USA, hvor de resten av krigen bodde i Pooks Hill i Maryland, like utenfor Washington, D.C. Kronprins Da Kong Haakon VII døde 21. september 1957, ble prins Harald kronprins. Som kronprins møtte han nå i statsråd, og fungerte allerede i 1958 som regent i kong Olav Vs fravær. Kong Harald har markert seg i en rekke nasjonale og internasjonale seilerkonkurranser. Mens han var kronprins representerte han Norge under De olympiske leker tre ganger; i 1964, 1968 og 1972. Kong Harald V Kronprins Harald ble kronprinsregent som følge av kong Olav Vs sykdom den 31. mai 1990. Da kongen døde 17. januar 1991, besteg han tronen som kong Harald V. Den nye kongen videreførte sin far og farfars valgspråk «Alt for Norge». Kong Harald ble sammen med dronning Sonja signet i Nidaros domkirke søndag den 23. juni 1991, og fulgte dermed en praksis som ble innført av kong Olav V i 1958, og som er unik for Norge blant de vesteuropeiske monarkier.

  • Selskapet ble startet av seks flyentusiaster i 1934. En av dem var Viggo Widerøe. De øvrige var hans bror Arild, John Strandrud, Helge Skappel, Halvor Bjørnebye og Leiv Brun. Ved oppstarten holdt selskapet til på Ingierstrand utenfor Oslo. I vinterhalvåret hadde selskapet base på Bogstadvannet, nordvest i Oslo. I de aller første årene var virksomheten knyttet til taxi-, ambulanse-, skole- og fotoflyvning. Det første flyet til selskapet var et Waco sjøfly. Flyet ble levert grønnlakkert fra fabrikken, og denne fargen har siden vært selskapets hovedfarge. Widerøe opererte sin første ruteflyvning sommeren 1934 Oslo–Kristiansand–Stavanger–Haugesund med den nye Waco. Til denne ruten fikk selskapet statsstøtte på 5 000 kroner. Konsesjonen ble ikke forlenget påfølgende år da Det Norske Luftfartselskap (DNL) ble dannet. I 1954 fikk selskapet en kontrakt på å utføre ruteflygninger med sjøfly for SAS i Nord-Norge. Disse flygningene ble utført med enmotors DHC-3 Otter-fly. Sommeren 1968 var selskapet med på starte flygninger på det nye regionale flyplassnettet, bedre kjent som kortbanenettet som ble etablert først på Helgeland og senere også i Lofoten, Vesterålen, i Nord-Troms og Finnmark og på Vestlandet. Disse flygningene ble utført med Twin Otter og etter hvert også Dash 7 fly. Disse flyene var spesialbygd for å ta av fra svært korte rullebaner. I løpet av 1990-tallet ble disse to flytypene byttet ut med Dash 8 turbopropfly. Widerøes rutenett er Norges mest omfattende med over 40 destinasjoner. Rutenettet er konsentrert rundt kortere flyvninger til og fra lokale og regionale lufthavner langs kysten fra Oslo til Kirkenes. Selskapet flyr også lengre direkteruter innenlands, som Bergen-Tromsø og Bergen-Bodø med selskapets største fly. I tillegg til dette flyr Widerøe en del utenriksruter mellom Norge og Storbritannia, Sverige, Danmark, Færøyene og Spania. Flere av rutene flys også som codeshare med SAS, KLM og Air France. Vi gratulerer 90-åringen med dagen!

  • I dag tirsdag 6. februar er det samenes nasjonaldag og vi gratulerer hele Sápmi med dagen! Det samiske flagget ble i 2003 i Norge offisielt anerkjent gjennom endringer i Sameloven og Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Stortinget bemyndiget samtidig Sametinget til å vedta forskrifter for bruk av flagget, noe Sametinget gjorde 27. mai 2004. Flagget har offisiell status, men det er ikke et nasjonalflagg og flagging med det samiske flagget i Norge må ikke føre til at det reises tvil om hvilket flagg som folkerettslig og statsrettslig representerer kongeriket Norge. Hva skjer i dag? Vi har plukket ut noen av stedene det skjer ting i dag.  Bodø Hvor: Stormen bibliotek, Tekno Arena, Energihuset, Rønvikleira, rådhuset, Beddingen kulturhus, Fram kino, Saltfjell Sámi Adventure, Bodø domkirke, Márkomeannubar, Nord universitet Når: Fra kl. 11.30 og utover Hva skjer: Kulturelle innslag, fortellerstund, filmvisning, gudstjenester, kino, konserter Bergen Hvor: Domkirken i Bergen, Permanenten, Laksevåg bibliotek, Det Akademiske kvarter, Bergen kino Når: Fra kl., 16 og utover Hva skjer: Gudstjeneste, panelsamtale, førpremiere av «Tundraens voktere – Eallogierdu» Tromsø Hvor: Radisson Blu, Rødbanken, UNN, Perspektivet, Aurora kino, Tvibit, Tromsø domkirke, Lakselvbukt grendehus, Prelaten, Universitetet i Tromsø, Tromsø Kino Når: Fra kl. 8 og utover Hva skjer: Frokost, smaksprøver med samisk kokk, taler, kino, kulturelle innslag, duodjikurs, gudstjeneste og konserter, førpremiere av «Tundraens voktere – Eallogierdu» Oslo Hvor: Rådhuset, Colosseum kino, Rockefeller, Deichmann Når: Fra kl. 11 Hva skjer: Kulturelle innslag, taler, mat og kake, festpremiere, konsert

  • Lillebjørn Nilsen er død, 73 år gammel. Lillebjørn sovnet stille inn lørdag kveld med sine nærmeste rundt seg, skriver plateselskapet Grappa i en pressemelding. Han vil bli husket som en av de mest inflytelsesrike og viktigste visesangerne i Norge. Lillebjørn, eller Bjørn Falk Nilsen som han egentlig heter, ble født 21. desember 1950 i Oslo. Han var sentral i norsk visesang og musikkliv fra 1960-årene og frem til sin død. Lang og kreativ karriere: The Young Norwegians Lillebjørn Nilsen spilte fra 1966 i duoen The Young Norwegians, som besto av ham selv og Bjørn Morisse. Ettersom Bjørn Morisse var den høyeste av de to, fikk han kallenavnet Store-Bjørn, mens Bjørn Nilsen ble kalt Lille-Bjørn. I 1967 begynte Lillebjørn Nilsen på musikklinjen på Hartvig Nissens skole i Oslo. Her traff han Steinar Ofsdal, som ble med i The Young Norwegians. De ga ut noen singler på Troll Records, etterfulgt av albumene Things on our mind og Music. The Young Norwegians ble oppløst i 1968. Filmen Himmel og helvete Lillebjørn Nilsen og Sigrid Huun spilte hovedrollene i Victor Borg og Øyvind Vennerøds propagandafilm Himmel og helvete (1969), som handler om ungdommer som ruser seg og utforsker «virkningene» av rusmidlene cannabis og LSD. 1970-årene Gjennombruddet kom i 1973 da han blant annet ga ut albumet Portrett med med sine egne tekster og melodier. Sist i 1970-årene deltok han i gruppa Ballade! sammen med Lars Klevstrand, Åse Kleveland og Birgitte Grimstad. Han turnerte også ofte med Steinar Ofsdal. Samarbeidet med Hot Club de Norvège og Jon Larsen startet i 1982 med «Tanta til Beate». Gitarkameratene Lillebjørn Nilsen dannet i 1988 gruppa Gitarkameratene sammen med Jan Eggum, Halvdan Sivertsen og Øystein Sunde. Samarbeidet tok slutt i 1994 etter to plateutgivelser og omfattende turneer. Det ble gjenopptatt i 2010. Gitarbok Han er forfatter av Lillebjørns Gitarbok, som siden 1973 er utkommet i et samlet opplag på 200 000 eksemplarer – det høyeste opplag for noen musikkpedagogisk lærebok eller visebok i Norge noensinne. Solokarrieren siden 1993 Etter albumet Nære Nilsen (1993) har Lillebjørn Nilsen ikke utgitt eller fremført nye sanger, med unntak av bidrag på hyllestalbum. F.eks til  Vidar Sandbeck, hvor han medvirker både alene og sammen med Gitarkameratene og på ett hyllestalbum til Erik Bye hvor han sang visen Anna Lovinda. Lillebjørn Nilsens holdt årlige sommerkonserter på Rockefeller i Oslo. I 2010-årene har han flere ganger hatt med seg datteren, Siri Nilsen, på scenen på disse konsertene. Siri Nilsen spiller ukulele og synger. I 2017 var Tove Kampestuen Heyerdahl oppvarmingsartist på sommerkonserten, men underveis dukket også Kari Svendsen opp på scenen og fremførte noen av Nilsens sanger. Lillebjørn Nilsen deltok på Minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012 som var en konsert for ettårsmarkeringen for terrorangrepene i Norge 2011. Han fremførte God Natt Oslo og Barn av regnbuen. Lillebjørn Nilsen er blant annet kjent for låter som «Barn av regnbuen», «Far har fortalt», Django Reinhardt-hyllesten «Tanta til Beate, sammen med Hot Club de Norvège som som ga Spellemannprisen 1982, «Se alltid lyst på livet», «Stilleste gutt på sovesal 1» og «Alexander Kiellands plass». Til sammen fikk Lillebjørn Nilsen seks Spellemannpriser, enten som soloartist eller sammen med andre, inkludert hedersprisen han mottok i 2023. I 2013 ble han innlemmet i Rockheim Hall of Fame. I tillegg har han mottatt en rekke andre hederspriser, kulturpriser, og ble i 2022 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Lillebjørn sovnet stille inn lørdag kveld, 73 år gammel. med sine nærmeste rundt seg, skriver plateselskapet Grappa i en pressemelding

  • Politiet har rykket ut til en alvorlig voldshendelse på en adresse i Grue kommune i Innlandet. Det var Dagbladet som først meldte om at flere politipatruljer hadde rykket ut til stedet. Stedet er sperret av. «Det har vært en alvorlig voldshendelse på en adresse i Grue kommune. Politiet er på stedet, og det er sperret av. Det vil snart komme en pressemelding fra politiet om hendelsen» Operasjonsleder Hågen Løvseth til Dagbladet. I pressemeldingen som etterhvert kom melder Politiet: «Fredag i 12.45-tiden meldte en antatt gjerningsperson seg på Kongsvinger politistasjon. På bakgrunn av siktedes egne opplysninger til politiet, rykket de ut til en privat adresse i Grue. Der fant de en hardt skadet kvinne, som ble fraktet til Kongsvinger sykehus. Kvinnen døde senere av de påførte skadene»  Gjerningsmannen skal ha haiket til Kongsvinger Mannen ble pågrepet i det han meldte seg og ble først siktet for forsøk på drap. Politiet skriver at de rykket ut til en privat adresse på Kirkenær på bakgrunn av den siktedes egne opplysninger til politiet. En kvinne ble da funnet hardt skadet og ble fraktet til Kongsvinger sykehus. Hun døde senere av de påførte skadene. I det kvinnen senere døde av skadene, har siktelsen dermed blitt endret til drap. Den siktede har fortalt til politiet at han kjørte av veien ett sted mellom Kirkenær og Kongsvinger, og fikk haik videre derfra til Kongsvinger. Politiet ønsker å komme i kontakt med den eller de som har kjørt en haiker til Kongsvinger fredag formiddag. Politiet forteller også i pressemeldingen at de ikke har mistanke om at det skal være flere involvert i hendelsen eller at det skal være noen fare for andre.


  • I en melding fra Reuters sies det at det russiske nyhetsbyrået IFAX har meldt at den fengslede russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj er død. IFAX skal vise til en uttalelse fra fengselet der han var innsatt etter at han ble fengslet når han returnerte til Russland, etter å ha vært i Tyskland til behandling for en avorlig forgiftning. Det er fengselsmyndighetene i regionen Jamal-Nenets som kunngjør at han er død. Kreml bekrefter at Navalnyj er død, men hevder at de ikke har informasjon om dødsårsaken. Ifølge fengselsmyndighetene skal Navalnyj ha sovnet inn, etter å ha mistet bevisstheten etter spasertur. Helsepersonell skal ha forsøkt gjenoppliving til ingen nytte. Russisk helsepersonell fant heller ikke ut av hva han var rammet av da han ble forgiftet i 2020, noe det tok legene på Charitè sykehuset i Berlin relativt kort tid å finne ut av. Navalnyj fikk i 2013 den nest største oppslutningen ved valget til borgermester i Moskva. I 2017 offentliggjorde han en rapport der han angrep politisk korrupsjon og kritiserte Vladimir Putin og hans politiske allierte. Dette medførte antikorrupsjonsdemonstrasjoner i flere russiske byer og mer enn 1 000 arrestasjoner, blant annet av Navalnyj. Myndighetene hindret ham deretter i å delta i presidentvalget i 2018. Han er blitt kjent blant annet for sine forsøk på å bekjempe korrupsjon, og dermed en sterk regimekritiker. Forgiftet Det var i 2020 han ble behandlet ved Charité-sykehuset i Berlin for behandling. Tyske, franske og svenske eksperter bekreftet at Navalnyj var angrepet med den russiske, militære nervegiften Novitsjok. Den 20. august 2020 ble Navalnyj innlagt på sykehus i Omsk i Sibir etter å ha blitt akutt syk med voldsomme smerter under en flytur fra Tomsk i Sibir til Moskva. Flyet landet derfor i Omsk. Der ble han lagt i kunstig koma. Navalnyjs pressesekretær hevder han ble forgiftet på flyplassen i Tomsk før avgang. Sjefslegen som behandlet Navalnyj, hevdet de ikke fant spor av gift i kroppen hans, men politiet skal ifølge russiske helsemyndigheter ha funnet et kjemisk stoff av «industriell karakter» på hendene og håret hans. 22. august ble han ble han fraktet med ambulansefly til Charité-sykehuset i Berlin for videre behandling. I forbindelse med behandlingen i Berlin ble prøver sendt til spesiallaboratorier i Frankrike og Sverige for analyse. Disse bekreftet det tyske leger hadde konstatert, nemlig at Navalnyj var forgiftet av en nervegift i novitsjok-gruppen. Reiste hjem, ble arrestert Navalnyj ble arrestert 17. januar 2021, samme dag som han vendte tilbake til Russland. Den europeiske menneskerettsdomstolen avsa 17. februar 2021 kjennelse for at han skulle løslates av helbredshensyn. Ifølge domstolen sto hans liv i fare. Han ble 22. mars 2022 dømt til ni års fengsel for økonomiske misligheter, og for å ha fornærmet en dommer. I august 2023 ble han meddelt en dom på 19 års fengsel for ekstremistiske handlinger. Den samlede fengselsstraffen var dermed satt til 28 år. Navalnyj har gjentatte ganger blitt arrestert av russiske myndigheter, noe han hevder er politisk motivert. Navalnyj ble arrestert tre ganger i 2018 og 2019 for brudd på Russlands lover for offentlige demonstrasjoner. Navalnyj ble nominert til Nobels fredspris i 2021 Klandrer russiske myndigheter «Åpenbart at Putin drepte Navalnyj» Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj   Norske politikere reagerer I en kommentar til NRK sier Utenriksminister Espen Barth Eide at dødsfallet til Aleksej Navalnyj er en trist dag for demokratiet. – Dette er en dypt tragisk nyhet og en trist dag for demokratiet. Navalnyj var en politisk fange som døde i russisk fengsel og det betyr at russiske myndigheter bærer et stort ansvar. Espen Barth Eide til NRK   Høyre-leder Erna Solberg mener russiske myndigheter bærer hovedansvaret for opposisjonsleder Aleksej Navalnyjs død. – Dette er en trist dag for alle som har hatt håp om et bedre Russland Erna Solberg til NTB.   Også Sylvi Listhaug (Frp), sier at dette er en trist dag. – Ikke bare tar Putins regime livet av uskyldige ukrainere og sender egne soldater i døden som kanonføde, men fengsling, forfølgelse og drap på politiske motstandere er dessverre heller ikke noe nytt i Russland, Sylvi Listhaug til NRK. Ingen overraskelse For mange kommer nok ikke Navalnyj`s dødfall som noen overraskelse, siden han er en tydelig motstander av Putins regime. Han overlevde drapsforsøket hvor han ble forgiftet med nervegiften Novitsjok, en gift som nærmest skal være en signatur til SVR, som er «etterfølgeren» til det beryktede KGB, og dermed under kontroll av Putin. «Han har i lang tid blitt holdt fengslet under uverdige forhold, på grunnlag av anklager som er rent oppspinn. Mange har med rette vært bekymret for helsen hans, og nå har han måttet betale den aller dyreste prisen.» Erna Solberg Navalnyj ble 47 år gammel.

  • «Retten er klar over den menneskelige tragedien, og er dypt bekymret over det store tapet av menneskeliv i Gaza», sa dommer Joan E. Donoghue innledningsvis. Palestinerne i Gaza har rett til å bli vernet mot handlinger som folkemord. Den internasjonale domstolen i Haag konkluderte med at den har myndighet til å avgjøre Sør-Afrikas beskyldninger overfor Israel om at det foregår et folkemord i Gaza. De har også myndighet til å ta beslutninger i form av hastevedtak mot Israel. Dommeren sa at Israel hadde plikt til å følge folkeretten, og krever fremlagt en rapport innen en måned over hvilke tiltak Israel har innført. Uttalelser i media fra myndighetspersoner i Israel styrker mistanken om ett planlagt folkemord. Det har florert av uttalelser fra Israelske ledere, o det «Vi starter en fullstendig beleiring av Gaza. Ingen elektrisitet, ingen mat, ingen vann, ingen gass – alt er stengt» Israels forsvarsminister Yoav Gallant FN-domstolen i Haag krever også at den israelske hæren gjør alt for å unngå folkemord mot palestinerne. Det krever også at det umiddelbart settes inn hastetiltak for å beskytte den palestinske befolkningen. Israel er folkerettslig forpliktet til å følge det domstolen bestemmer, men det er en viss mulighet for at Israel ikke vil følge opp tiltakene domstolen krever. FN domstolen har ikke mulighet til å straffe Israel hvis de ikke følger opp påleggene.  

  • Klokken 13.00 avsa Den internasjonale domstolen (ICJ) sin avgjørelse i folkemordssaken mot Israel. Dersom retten bestemte seg for at det er fare for folkemord i Gaza, kan de komme med hastetiltak. Nå er det klart at domstolen ikke avviser saken. Dermed kan Israel få ordre om å stoppe angrepene mot den Palestinske Gazastripen, ett angrep som snart har kostet 30.000 sivile palestinere livet. Israel på sin side mener det kun er gammeldagse antisemittiske holdninger som fremstiller jøder som blodtørstige som ligger bak Sør Afrikas forsøk på å stanse Israels blodige angrep på sivile. Det er Sør-Afrika som har klaget Israel til FNs domstol. For knappe to uker siden ble saken behandlet i Fredspalasset i Haag. Hvis retten konkluderer med at det er en fare for at Israel er skyldig i folkemord, kan det bli en rettssak. Men det kan ta flere år før en slik sak kommer opp. Direkte fra rettsalen her: 

  • Russland sendte tirsdag nok en gang raketter som rammet flere Ukrainske byer, deriblant Kyiv og Kharkiv, melder ukrainske myndigheter. Minst seks personer er drept. I Kharkiv traff missilene 30 boligblokker som ble ødelagt. Ordfører Ihor Terekhov sier at et ukjent antall mennesker ligger begravd i ruinene. I følge Ukrainske myndigheter skal fem personer være drept, og 48 mennesker såret i de russiske angrepene. Én person skal også ha blitt drept i den sørlige byen Pavlohrad. Natt til tirsdag har iverksatt et rakettangrep på Kyiv og regionen rundt hovedstaden. «Luftvernet er aktivert i Kyiv. Bli i tilfluktsrom til alarmen er over», sier Serhij Popko, som er leder for militæradministrasjonen i Kyiv, på meldingstjenesten Telegram.  

  • Lavaen har nå strømmet over Grindavíkurveg, ikke langt fra byen, etter at sirenene gikk i natt, og de siste beboerne evakuerte. Selve utbruddet kom først klokken 09.00 norsk tid, sør for fjellet Hagafell, nord for Grindavik. Kort tid etter var lavaen på vei mot den lille byen som vanligvis huser 4000 innbyggere, meldte det islandske meteorologiske instituttet. – Lavaen kan nå Grindavík kanskje i løpet av et halvt døgn, trolig innen 24 timer, meldte de da. Nå står altså to hus i brann i den lille byen Grindavík. I følge RUV er kanten på den nye sprekken ca. 50–100 meter fra byen, men lavaen begynte å strømme mot et boligområde. Huset nærmest lavaen ligger i Norðurhóp-gaten. Det er også lava i nærheten av gatene Víkurhóp og Efrahóp i følge den Islandske kringkasteren. Direkte video fra utbruddet