To tenåringer omkom. Bil havnet i vannet ved Moi

Dom i Birgitte Tengs-saken: Jonny Vassbakk er frikjent.

Aktoratet ville ha 17 års fengsel for tiltalte Johny Vassbakk. Da domsavsigelsen startet tirsdag, ble det tidlig klart at det var en viss dissens mellom dommerne. Johny Vassbakk var tiltalt for drapet på Birgitte Tengs i mai 1995, og har kjempet sitt livs kamp i retten, en kamp som for ham har dreiet seg om han skulle få ett videre liv i frihet, eller store deler av et liv i fengsel. I tingretten ble Johny Vassbakk enstemmig dømt til 17 års fengsel for drapet på Birgitte Tengs i mai 1995, men han anket dommen til lagmannsretten. I domsavsigelsen i lagmannsretten ble det tydelig, allerede i begynnelsen av domsavsigelsen som startet klokken 10.00 i dag,  at de syv dommerne var uenige om skyldsspørsmålet. Vassbakk selv har hele tiden nektet straffskyld for drapet på Birgitte Tengs i mai 1995, og i dag kom altså avgjørelsen. Når retten ble satt, og domsopplesingen startet, var ikke Vassbakk tilstede i salen. Han satt på en stol i gangen bak rettssalen, med en arrestforsvarer på hver side av seg. Reagerte med gråt Johny Vassbakk brøt sammen i gråt da dommerne helt til slutt leste opp slutningen. – Han fikk et emosjonelt sammenbrudd etter at han hørte ordene. Han klarte ikke å stå på beina, sier Vassbakk sin forsvarer, Stian Bråstein til NRK. Påtalemyndigheten fikk hard kritikk i retten for ikke å ha etterforsket nøytralt. Det skal etterforskes både til tiltaltes gunst og ugunst som det heter, og det meder retten ikke har skjedd i denne saken. Dommen har nå falt, og Jonny Vassbakk ble frikjent etter at det var uenighet mellom dommerne. Han har nå forlatt retten, og skal anses som uskyldig og er nå en fri mann. Kjenner seg ikke igjen i kritikken I en kommentar til NRK sier Statsadvokat Thale Thomseth at de ikke kjenner seg igjen i lagmannsrettens påstand om at påtalemyndigheten har gått i en bekreftelsesfelle etter frifinnelsen i Tengs-saken. – «Det kjenner vi oss ikke igjen i. Så får vi gå igjennom denne dommen nøye og se hvilke vurderinger de har gjort» sier hun, og understreker også at retten har delt seg i skyldsspørsmålet.

Ankesaken i Birgitte Tengs saken starter i Gulating Lagmannsrett i morgen 5 september.

6. februar i år ble 52 år gamle Johny Vassbakk dømt til 17 års fengsel for drapet på Birgitte Tengs i 1995.Kort tid etter han fikk opplest dommen, falt han om i rettssalen. Vassbakk har hele tiden nektet for å ha noe med saken å gjøre, og anket naturlig nok saken. I morgen starter rettforhandlingene i Gulating Lagmannsrett og alle spør seg hvilke muligheter han har for å bli frikjent. For å gi svaret på det, må man kunne se inn i fremtiden. Forsvarets muligheter ligger i DNAet som er påvist på Birgittes strømpebukse. dersom de kan skape rimelig tvil om det kan være påført på annen måte enn gjennom gjerningen og gjerningsøyeblikket vil de kunne klare det. Alt dette skal retten gjennomgå gjennom rettforhandlingene som altså starter i morgen 5 september. Statistikken taler mot Vassbakk I følge NRK taler statistikken for å omgjøre dommen i lagmansretten mot Vassbakk. De kan melde at kun tre av 47 drapsdommer er omgjort siden 2015. Om statistikk er til å stole på? Det får vi se når saken er ferdigbehandlet i Gulating lagmannsrett. Det som er sikkert er at Vassbakks DNA ble funnet på strømpebuksa til Birgitte Tengs, og at forsvarerne sår tvil om hvordan dette DNAet kan ha havnet på strømpebuksa. De mener at det har skjedd på ett annet tidspunkt enn ved selve gjerningstidspunktet, noe de også gjorde i tingretten. Denne gangen har de hentet inn en ny ekspert.

Navnene frigitt etter trafikkulykken på Moi

En 16-åring og 18-åring omkom etter at en bil endte opp i vannet ved Moi i Rogaland mandag kveld. En tredje ungdom klarte å komme seg ut av bilen før den gikk under. Det ble forsøkt hjerte- og lungeredning på to personer som ikke kom seg ut av bilen, før de ble fløyet til Haukeland, hvor de ble erklært døde tirsdag. Politiet har nå frigitt navnene på de to, i samråd med de pårørende. Det var den 16 år gamle Mikael Åvedal Bakken og den 18 år gamle Alexander Kro Hanssen som omkom i den tragiske trafikkulykken på Moi mandag kveld. Begge guttene var bosatt på Moi. Politiet etterforsker ulykken.

Dom i Birgitte Tengs-saken: Jonny Vassbakk er frikjent.

Aktoratet ville ha 17 års fengsel for tiltalte Johny Vassbakk. Da domsavsigelsen startet tirsdag, ble det tidlig klart at det var en viss dissens mellom dommerne. Johny Vassbakk var tiltalt for drapet på Birgitte Tengs i mai 1995, og har kjempet sitt livs kamp i retten, en kamp som for ham har dreiet seg om han skulle få ett videre liv i frihet, eller store deler av et liv i fengsel. I tingretten ble Johny Vassbakk enstemmig dømt til 17 års fengsel for drapet på Birgitte Tengs i mai 1995, men han anket dommen til lagmannsretten. I domsavsigelsen i lagmannsretten ble det tydelig, allerede i begynnelsen av domsavsigelsen som startet klokken 10.00 i dag,  at de syv dommerne var uenige om skyldsspørsmålet. Vassbakk selv har hele tiden nektet straffskyld for drapet på Birgitte Tengs i mai 1995, og i dag kom altså avgjørelsen. Når retten ble satt, og domsopplesingen startet, var ikke Vassbakk tilstede i salen. Han satt på en stol i gangen bak rettssalen, med en arrestforsvarer på hver side av seg. Reagerte med gråt Johny Vassbakk brøt sammen i gråt da dommerne helt til slutt leste opp slutningen. – Han fikk et emosjonelt sammenbrudd etter at han hørte ordene. Han klarte ikke å stå på beina, sier Vassbakk sin forsvarer, Stian Bråstein til NRK. Påtalemyndigheten fikk hard kritikk i retten for ikke å ha etterforsket nøytralt. Det skal etterforskes både til tiltaltes gunst og ugunst som det heter, og det meder retten ikke har skjedd i denne saken. Dommen har nå falt, og Jonny Vassbakk ble frikjent etter at det var uenighet mellom dommerne. Han har nå forlatt retten, og skal anses som uskyldig og er nå en fri mann. Kjenner seg ikke igjen i kritikken I en kommentar til NRK sier Statsadvokat Thale Thomseth at de ikke kjenner seg igjen i lagmannsrettens påstand om at påtalemyndigheten har gått i en bekreftelsesfelle etter frifinnelsen i Tengs-saken. – «Det kjenner vi oss ikke igjen i. Så får vi gå igjennom denne dommen nøye og se hvilke vurderinger de har gjort» sier hun, og understreker også at retten har delt seg i skyldsspørsmålet.

Yngvar Numme (79) er død

Dizzie tunes- artisten Yngvar Numme ble 79 år gammel. Numme dannet Dizzie Tunes i 1959 sammen med Øyvind Klingberg, Tor Erik Gunstrøm, Einar Idland og Svein Helge Høgberg. Som tekstforfatter leverte Numme betydelige bidrag både til Dizzie Tunes og andre norske artister, og platedebuterte med gruppa i 1963 med singlen «Mette, Mette» / «Tog går til og fra» (Viking Music VM 23), tett fulgt av «Nå går det bra» / «Vi drar til syden» (Triola). Han hadde stor suksess som regissør og medforfatter av en rekke revyer og musikalske show, hovedsakelig på Chat Noir, blant andre Vi spillopper fra 1977, Memories of Music fra 1980 og The Show Must Go On fra 1984. I 1987 hadde han regien på Bosse Parneviks Party i Stockholm. Numme var også kjent fra flere TV-programmer, og var med på å vinne Bronserosen for Norge i underholdningsfestivalen i Montreux. I 1990 ble han tildelt Leonardstatuetten, som er norsk revys høyeste utmerkelse. Han mottok også Leif Justers ærespris. På 1990-tallet iscenesatte han Grethe Kauslands «tour de force»-forestilling A Star Is Torn på Rogaland Teater og Victoria Teater. I 2005 var han, sammen med Tor Erik Gunstrøm og Vigdis Wisur aktuell med forestillingen Swingende Gla’skap!. I 2005 og 2006 skrev og regisserte han revyene Sex og siddisliv og Justerte fruer på revyscenen Stavangeren i Stavanger. I 2006 hadde han også regi og stod også på scenen sammen med Katrine Moholt og Tommy Steine i juleshowet på Lillestrøm Kultursenter. I 2007 var han igjen både i kulissene og på scenen i juleshow på Lillestrøm Kultursenter, denne gang sammen med sine mangeårige kollega Tor Erik Gunstrøm og vokalgruppa Bjelleklang. Sommeren 2010 var han medforfatter, regissør og iscenescetter av sommershowet Paradise Go’Kvell, med revygruppa Ivo DaCapo. Det samme gjorde han sommeren 2011 med showet Scenekveld med Ivo DaCapo.

Bonde i Innherred dømt til over to års fengsel etter at 1500 griser døde.

Den 9. januar 2023, kom en nabo på døra til bonden. Han hadde tidligere hjulpet bonden med reparasjoner på gården, blant annet i fjøset. Naboen oppdaget dyretragedien og fikk varslet myndighetene. Nå er rettsaken mot bonden over, og bonden er dømt for alvorlige overtramp på dyrevelferdsloven til fengsel i to år og fire måneder i saken hvor over 1500 griser døde. I tillegg ble bonden ilagt ett såkalt aktivitetsforbud som innebærer at han ikke kan begynne med dyrehold igjen, inntil videre. Bondens forsvarer, Tanja B. Henderson, sier at straffen ble som forventet. Påtalemyndighetene innstilte på en straff for bonden på fengselsstraff i to år og ti måneder. Det er klart at dyrevelferdslovbrudd i ett slikt omfang blir det reagert ganske strengt mot. Aktor, politiadvokat Amund Sand Da politi og Mattilsyn ankom gården 9. januar i år, ble de møtt av et grusomt syn som de først antok var omkring 200 døde griser. Videre undersøkelser og etterforskning i saken gjorde talet høyere. Mye høyere. Politiet kom nemlig frem til, etter videre etterforsking at de sto overfor levninger etter omkring 1500 griser. I retten kom det frem at i de siste månedene før saken ble oppdaget, hadde ikke grisene fått mat, og bonden var nesten aldri i fjøset.

Storbrann på gård i Lofoten, mer enn 100 storfe døde

En driftsbygning på en gård ved Leknes i Lofoten ble fullstendig overtent, og over 100 dyr brant inne. Brannvesenet fikk melding om brannen tidlig tirsdag morgen, og mellom 30 og 40 dyr rakk å bli reddet ut før flammene tok overhånd. Vanskelig slukningsarbeid I følge politiet var rednings og slokkingsarbeidet utfordrende. Dyrene var ikke enkle å ha med å gjøre, men redningsmannskapene gjorde det de kunne og fikk ut de dyrene det var mulig å få ut. Minusgrader skapte også problemer med brannteknisk utstyr som frøs. Det ble, etter en vurdering, bestemt å foreta en kontrollert nedbrenning og å hindre spredning av brannen til nabobygningene. Etterforskningen av brannårsaken vil pågå utover dagen, og brannvesenet jobber nå med etterslukking.

Ikke bare solbriller. Bjørnar Moxnes tatt på nytt for hele fem tyverier. Har helseproblemer.

Politiet har motatt en anmeldelse mot Moxnes for fem butikktyverier som fant sted i oktober og november. Det er avisen VG som melder dette. I sommer det ble kjent at den tidligere Rødt-lederen ble tatt for solbrilletyveri på Gardermoen. 16. juni 2023 tok Moxnes et par Hugo Boss-solbriller fra en butikk på Gardermoen lufthavn uten å betale, hvorpå han fjernet prislappen og la brillene i lommen. Han hevdet først at det var en ren forglemmelse, men endret forklaring flere ganger ettersom nye detaljer fra hendelsen ble kjent.  Moxnes ble ilagt et forelegg på 3 000 kroner av politiet, som han vedtok. Nye tyverier Avisen VG melder at tyveriene representerer små beløp hver gang, under 500 kroner, og at Bjørnar Moxnes selv forteller at han har hatt noen vanskelige år personlig, og at det har gitt utslag i selvdestruktiv adferd. Han skal blant annet stjålet laks av merket Salma. På Facebook skriver den tidligere Rødt-lederen at han er lei seg for at han «har skuffet mange og at dette kommer i veien for det viktige arbeidet Rødt gjør.» Moxnes mottok et forelegg på 15.000 kroner for fem overtredelser av straffeloven § 321 (tyveri), og har godtatt dette. Det sier politiadvokat Maria Helene Husebye Fossen til VG som omtalte saken først.

Rosalynn Carter, USAs tidligere førstedame er død. (96)

Tidligere førstedame Rosalynn Carter (96) er død, opplyser Carter-senteret søndag. Dødsfallet kunngjøres bare to dager etter at Carter-familien opplyste at 96-åringen får hospicebehandling i sitt hjem sammen med mannen, USAs tidligere president Jimmy Carter (99). – Hun og president Carter tilbringer tid med hverandre og familien, het det i en uttalelse fra parets barnebarn Jason Carter. Både som USAs førstedame og senere var hun en ledende talsperson for en rekke veledighetsprogrammer og organisasjoner. Hennes veldedighetsarbeid støttet særlig forskning angående psykisk helse og forebygging av psykiske problemer som angst og depresjon. Mens hun bodde i Det hvite hus fungerte hun som sin manns nærmeste rådgiver, og hun var med på flere av møtene som presidenten hadde med sine statsråder og på politiske møter. Hun var også presidentens utsending til utlandet, og allerede på forsommeren i 1977 besøkte hun syv ulike land i Latin-Amerika. I 1979 ledet hun en delegasjon som dro Thailand for å løse problemene knyttet til kambodsjanske og latinamerikanske flyktningers forsøk på å innvandre til USA. Hun utviste stort engasjement for presidentens Kommisjon for psykisk helse, som hun var «Honorary Chair» for. Da det nye føderale lovforslaget Mental Health System Bill ble behandlet i 1980, møtte hun Senatets komité for å fremlegge sitt syn på lovforslagets innhold. Den eneste førstedamen som tidligere hadde talt til kongressen var Eleanor Roosevelt. Arbeid til fremme av mental helse og for å bedre mentalt syke personers kår og status var Rosalynn Carters hjertesak. Hun var også en sterk tilhenger av Equal Rights Amendment. I 2001 ble hun innvotert i National Women’s Hall of Fame.Jimmy Carter innledet hospicebehandling i februar i parets hjem i Plains i delstaten Georgia. Carter-familien opplyste tidligere i år at den tidligere førstedamen led av demens. Paret har vært gift i over 77 år. Demokraten Carter var USAs president fra 1977 til 1981, og han er USAs lengstlevende president noensinne.

Donald Trump forsøkte å gjøre rettssak ugyldig, Dommer avslo kravet.

Den tidligere amerikanske presidenten, Donald Trump krevde i retten, å gjøre en sivil rettssak mot ham for blant annet bedrageri, i New York ugyldig. Trump er allerede funnet skyldig i bedrageri, og retten skal nå ta stilling til gjenværende punkter i søksmålet. Den tidligere presidenten skal ha blåst opp tallene i familiefirmaet Trump Organization, for å få bedre vilkår hos banker og forsikringsselskap. Trump har anklaget dommeren i saken der statsadvokaten i delstaten New York, demokraten Letitia James, for å være politisk partisk. En dommer på Manhattan kom fredag med sin avgjørelse. Dommer Arthur Engoron uttaler at han er ikke kan la Trump få gjort rettssaken ugyldig fordi kravet er «helt uten hold». Flere rettsaker mot Trump Det er ikke bare i New York den tidligere presidenten er i hardt vær. En langt mer alvorlig sak pågår i den amerikanske delstaten Georgia. Der er han tiltalt for ulovlig valgpåvirkning. Påtalemyndigheten vil stille Donald Trump for retten fra 5. august i saken. Rettsaken vil i så fall finne sted bare måneder før presidentvalget 5. november. Tidligere har aktor Fani Willis opplyst at saken kanskje ikke vil avsluttes før sent i 2024 eller tidlig i 2025. Det kan bety at Trump allerede kan være president før rettssaken avsluttes.Blir han valgt til president, stiller mange seg spørsmålet, hvordan kan han styre innenfra fengelet? Trump motsetter seg startdatoen, ifølge rettsdokumenter sendt inn sent fredag, samme dag som forslaget ble kjent. Det er opp til dommer Scott McAfee å avgjøre dette spørsmålet.

Stortinget stemte mot anerkjennelse av Palestina som egen stat.

Til tross for stor støtte i folket for anerkjennelse av Palestina som stat, falt partiet Rødt sitt forslag om anerkjennelse av Palestina under voteringen på Stortinget i dag. Partiet hadde fremmet forslag om at Norge skulle følge 138 andre FN-medlemsland som har gått foran og anerkjent Palestina som stat, og gjøre det samme. Sverige er ett av landene vi gjerne liker å sammenligne oss med, og de har allerede gått foran og anerkjent Palestina. Regjeringens alternative forslag, som åpner for å anerkjenne Palestina som egen stat på sikt, ble derimot vedtatt med bredt flertall. Representantene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti stemte imot dette forslaget. Rødt stemte for dette forslaget subsidiært, det vil si at de stemte for dette forslaget siden deres eget forslag hadde falt. Forslaget som var fremsatt subsidiært, og som ble vedtatt av Stortinget lyder slik: «Stortinget ber regjeringen være forberedt på å anerkjenne Palestina som en egen stat på et tidspunkt der en anerkjennelse kan ha positiv innvirkning på en fredsprosess og uten forbehold om en endelig fredsavtale.»   Til slutt ble stemmetallet 83 for og 15 imot av 169 mulige stemmer, siden hele 71 stortingsrepresentanter ikke møtte opp til voteringen i stortingssalen.

Stortinget stemmer om anerkjennelse av Palestina som egen stat.

138 FN-medlemsland, deriblant Sverige. har allerede anerkjent Palestina. Norge er ikke blant dem. Regjeringen har uttrykt at de ønsker en palestinsk og en israelsk stat. I dag skal Stortinget stemme over forslaget, og det ligger an til at regjeringen «feiger ut» når det kommer til handling. Regjeringspartiene Ap og Sp la nemlig frem et nytt forslag rett før voteringen i Stortinget kl. 15.00. Forslaget går ut på at Stortinget skal be regjeringen «være forberedt på å anerkjenne Palestina som en egen stat på et tidspunkt der en anerkjennelse kan ha positiv innvirkning på en fredsprosess og uten forbehold om en endelig fredsavtale.» Venstre, MDG, SV og Rødt varsler at de vil stemme for forslaget sekundært – det vil si etter at forslaget de opprinnelig støttet, om å anerkjenne Palestina, eventuelt har blitt nedstemt. SISTE: Stortinget har utsatt avstemmingen to dager, til torsdag.

Det Mosaiske Trossamfunn vil ikke markere krystallnatten foran Stortinget torsdag.

Det Mosaiske Trossamfunn deltar ikke i markeringen av Krystallnatten foran Stortinget torsdag, men trossamfunn skal istedet ha en egen markering ved synagogen i Oslo. – Vi er i en svært spesiell situasjon akkurat nå, og vi føler oss litt alene, sier styreleder Ronen Bahar i Det Mosaiske Trossamfunn til avisen Vårt Land som omtalte saken først. I en årrekke har markeringen i Oslo vært arrangert av Det mosaiske trossamfunn og Antirasistisk Senter. Bahar sier til avisen at han er bekymret for at markeringen i økende grad skal handle om annet enn hendelsene i Nazi-Tyskland. Bahar i Det Mosaiske Trossamfunn sier at de ønsker å ta markeringen tilbake til å omhandle jødehat, og hvordan det er å føle seg alene i fellesskap, sier han. Krystallnatten er betegnelsen på natten mellom 9. november og 10. november 1938, og markerte starten på en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsene i Tyskland. Nasjonalsosialistene innledet da omfattende pogromer i Tyskland og Østerrike. (Pogrom kommer fra russisk  og betyr generelt ødeleggelse, Man bruker vanligvis ordet om ødeleggelser rettet mot jødisk liv og eiendom, men begrepet brukes i enkelte tilfeller også om overgrep, forfølgelser og folkemord rettet mot andre etniske grupper.) Offisielt skulle pogromen fremstå som uttrykk for det tyske folkets vrede over en jødes drap på den tyske diplomaten Ernst vom Rath, men var i virkeligheten et sentralt styrt angrep på tyske jøder som resulterte i en sterk opptrapping av anti-jødisk lovgivning, og at jødene ble pålagt en enorm bot. 91 jøder ble drept,267 synagoger ble rasert eller nedbrent, og rundt 7 500 jødisk-eide butikker ble rasert. Drap på jøder ble heller ikke rettsforfulgt. De eneste overgrepene som ble straffet, var voldtekt mot jødinner, og det ble straffet som brudd på raselovene som sa at seksuelt samkvem mellom jøder og «Ariere» var forbudt. Selve voldtekten ble altså ikke straffet.Dagen etter pogromen, den 10. november 1938, var fortauene fulle av knust glass fra jødiske butikkvinduer, og dette gjorde at aksjonene ble gitt navnet krystallnatten av nazistene. Leder for Antirasistisk Senter, Hatem Ben Mansour, beklager at Det Mosaiske Trossamfunn ikke deltar på markeringen, og avviser at krigen mellom Israel og Hamas vil prege markeringen. Han mener det er viktig å markere Krystallnatten uavhengig av den situasjonen som pågår, og vise tydelig at man er mot antisemittisme. – Vi har blitt kontaktet av flere som har vært med i demonstrasjoner for Palestina som ønsker å være med på denne markeringen for å vise at de ikke er mot jøder, men staten Israel, sier han til avisen Vårt Land.   I går demonstrerte Aksjonsgruppen for Palestina på Oslo S, og lå på gulvet i avgangshallen dekket av hvite laken.Gruppen demonstrerer for umiddelbar våpenhvile mellom Israel og Hamas. «Vi klarer ikke sitte stille og se på at barn blir drept, at Israel bomber sykehus og sivile i Gaza» Talsperson for Aksjonsgruppen for Palestina Rami Samander til NRK. Over 10.000 personer, mange av de barn, har blitt drept på Gaza siden krigen brøt ut for nøyaktig én måned siden.